Solaris (operativsystem)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Solaris
Solaris
Solaris
Common Dekstop Environment 1.6 på Solaris 10 for x86
Skaper Sun Microsystems
Utvikler Sun Microsystems og Oracle Corporation (fra versjon 11.0)
Utgitt Mars 1990
Nyeste versjon 11.3 (25. oktober 2015)
Plattform SPARC, PowerPC x86-32, x86-64
OS-familie UNIX (System V Release 4)
Kjerne Monolittisk kjerne med dynamisk lastbare moduler
Lisens Proprietær
Nettsted www.oracle.com/solaris
Forgjenger SunOS

Solaris er en proprietær avart av operativsystemet UNIX. Frem til 2010 ble det utviklet av Sun Microsystems; idag utvikles det av Oracle Corporation. Solaris er etterfølgeren til SunOS, et operativsystem som var basert på Berkeley Software Distribution (BSD). Første versjon av Solaris ble lansert i mars 1990, og var en implementasjon av UNIX System V Release 4 (SVR4). Det ble også kalt SunOS 4.1. Siste versjon er Solaris 11.3, som ble lansert 25. oktober 2015. Den blir også kalt SunOS 5.11.3.

Støttet arkitektur var i begynnelsen 32-biter SPARC. Senere ble kodebasen utvidet med x86-32. Solaris hadde også en kortvarig støtte for PowerPC. En versjon for Intel Itanium ble kunngjort i 2007, men ble aldri lansert. Idag kjører Solaris på 64-biter SPARC og x86-64.

I juni 2005 ble de mest sentrale delene av operativsystemet lisensiert som fri og åpen programvare under navnet OpenSolaris. Prosjektet opphørte i januar 2010, og var opprinnelsen til operativsystemkjernen Illumos.

Solaris er kjent for skalerbarhet, særlig på datamaskiner basert på SPARC. Det er også kjent for å være et innovativt operativsystem. Det har gitt opphav til viktige nyvinninger som filsystemet ZFS, sporingsverktøyer DTrace, interprosess kommunikasjons rammeverket Doors, Solariskontainere og widgetprogrammet Time Slider. Solaris er sertifisert etter Single UNIX Specification, og følger standardene POSIX 2008 og UNIX 03.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 18. oktober 1988 kunngjorde AT&T og Sun Microsystems et samarbeid for å forene datidens mest populære UNIX-varianter: 4.3BSD, UNIX System V Release 3 (SVR3) og Xenix. Dette resulterte i lanseringen av Unix System V Release 4 (SVR4) i 1989.[1]

4. september 1991 annonserte Sun at de ville erstatte det eksisterende BSD-baserte UNIX-operativsystemet SunOS 4 med et nytt produkt basert på SVR 4. Det interne navnet på dette operativsystemet var SunOS 5, men i markedsføringsøyemed fikk det navnet Solaris 2.4. Påfølgende vedlikeholdsversjoner av SunOS 4.1.x ble kalt Solaris 1, men navnet Solaris brukes nå i all hovedsak som betegnelse på SVR4-baserte SunOS-versjoner fra 5.0 og oppover.

Bakgrunnen for skiftet av navn var at den nye versjonen i tillegg til komponenten SunOS også inneholdt det grafiske brukergrensesnittet OpenWindows, ONC+, nettverksstøtte og andre tillegg. Versjonsbetegnelsen til Solaris inneholder versjonsnummeret til SunOS, f.eks. inneholder Solaris 2.4 SunOS 5.4. Etter Solaris 2.6 opphørte bruken av hovedversjonsnummeret «2», slik at den versjonen av Solaris som inneholder SunOS 5.7 fikk versjonsnummer 7.

Solaris ble opprinnelig utviklet som et proprietært produkt med lukket kildekode, men i juni 2005 ble de mest sentrale delene av operativsystemet (kjernen og nettverksdelen) relisensiert som fri programvare under prosjektnavnet OpenSolaris. Siden har flere og flere komponenter fulgt etter, slik at Solaris nå i all hovedsak består av fri programvare som utvikles som del av OpenSolaris-prosjektet

Støttede arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Utfra en felles kodebase kjører Solaris på arkitekturene SPARC, x86 og x86-64.

Det ble lansert en PowerPC-versjon av Solaris 2.5.1 i 1996, men støtten for denne arkitekturen ble utelatt fra den påfølgende Solaris 2.6. I januar 2006 begynte en gruppe utviklere fra miljøet rundt nettstedet Blastwave arebidet med en PowerPC-versjon av Solaris. Denne versjonen fikk navnet Polaris. Samme år ble det opprettet et OpenSolaris-prosjekt med utgangspunkt i Polaris samt et Sun Labs-prosjekt med navnet Pulsar; dette prosjektet er fortsatt aktivt per mai 2009.

En Intel Itanium-versjon av Solaris ble annonsert i 1997, men denne versjonen kom aldri på markedet.

I november 2007 demonstrerte IBM, Sun og Sine Nomine Associates en tidlig versjon av OpenSolaris på System z på en IBM System z stormaskin under virtualiseringssystemet z/VM. Dette varianten fikk navnet Sirius. I oktober 2008 var en prototype ferdig, og i november samme år autoriserte IBM sine IFL-prosessorer for kjøring av Sirius på System z.

Plattformstrategi og leverandørstøtte[rediger | rediger kilde]

Solaris støtter kjøring på et stort antall prosessorer, og er derfor kjent for å være velegnet for symmetrisk flerprosessering. Historisk har integrasjonen med Suns SPARC-maskinvare vært tett, og kombinasjonen Solaris og SPARC markedsføres gjerne som en integrert pakke. Dette har gitt robuste systemer, men med et betydelig prispåslag i forhold til systemer basert på x86 og x86-64.

Solaris har støttet x86-baserte systemer siden versjon 2.1, med unntak av en periode rundt 2002 der Sun stoppet utviklingen av x86-versjonen. Den så langt siste versjonen, Solaris 10, støtter 64-bits x86-applikasjoner. Dette har muliggjort en større strategisk satsing fra Suns side på systemer basert på den etter hvert svært utbredte x86-64-plattformen. Sun har de siste årene satset tungt på markedsføring av Solaris sammen med sine egne x86-64-arbeidstasjoner og -servere.

En rekke andre store leverandører, slik som IBM, Dell, Hewlett Packard, Intel og Fujitsu Siemens, leverer Solaris som fullt støttet operativsystem på sine systemer.

Skrivebordsmiljø[rediger | rediger kilde]

Tidlige utgaver av Solaris ble levert med OpenWindows. Dette ble fulgt av Common Desktop Environment (CDE) i Solaris 2.6, og Suns GNOME-baserte Java Desktop System som benyttes i Solaris 10.

Lisens[rediger | rediger kilde]

Lisensen som er brukt for de åpne delene av Solaris (OpenSolaris) er Common Development and Distribution License (CDDL). Opphavet til OpenSolaris er de delene av Solaris som siden 14. juni 2005 har blitt relisensiert under CDDL. Framtidige versjoner av Solaris er planlagt basert på OpenSolaris.

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Solaris versjon SunOS versjon Lansert Støttet inntil[2] Merknader
SPARC x86
1.1.1 4.1.1 Mars 1990 September 2003 SunOS 4 omdøpt til Solaris 1. Se artikkelen om SunOS.
1.1.2 4.1.2 Desember 1991
1.1.A 4.1.A August 1992
1.1.C 4.1.C November 1993
1.1.3 4.1.3_U1 Desember 1993
1.1.4 4.1.4 November 1994
2.0 5.0 Juni 1992 Januar 1999 Versjon kun tilgjengelig for utviklere. Støtte for bare sun4c-arkitekturen. Første utgave av NIS+.[3]
2.1 5.1 Desember 1992 Mai 1993 April 1999 Støtte for sun4 og sun4m tilføyd; første Solaris-utgave for x86. Første versjon av Solaris som støttet symmetrisk flerprosessering.
2.2 5.2 Mai 1993 Mai 1999 Versjon bare for SPARC. Første versjon som støttet arkitekturen sun4d. Første til å støtte biblioteker for multitråder (Unix International-tråder i libthread).[4]
2.3 5.3 November 1993 Juni 2002 Utgave bare for SPARC. OpenWindows 3.3 bytter fra NeWS til Display PostScript og dropper støtten for SunView. Støtte tilføyd for filsystemene autofs og CacheFS.
2.4 5.4 November 1994 September 2003 Den første forente utgaven for SPARC og x86. Inkluderte støtte for OSF/Motif.
2.5 5.5 November 1995 Desember 2003 Første versjonen som støttet UltraSPARC. Den inkluderte CDE, Network File System versjon 3 og NFS/TCP. Støtten for sun4 (VMEbus) opphørte. POSIX.1c-1995 POSIX Threads (pthreads). Doors tilføyd, men udokumentert.[5]
2.5.1 5.5.1 Mai 1996 September 2005 Den eneste utgaven av Solaris som støttet PowerPC;[6] støtte for Ultra Enterprise tilføyd; bruker- og gruppe-ID'er (uid_t, gid_t) utvidet til 32-biter,[7] inkluderte også setting av prosessor[8] og teknologi for ressurshåndtering.
2.6 5.6 Juli 1997 Juli 2006 Inkluderte Kerberos 5, Pluggable Authentication Modules, TrueType fonter, WebNFS, stor filstøtte, og en forbedring av procfs. Støtten for SPARCserver 600MP kuttet ut.[9]
7 5.7 November 1998 August 2008 Den første 64-biter utgave for UltraSPARC. Tilføyde støtte for meta-data logging av filsystemet (Unix File System logging). Støtten for Micro Channel architecture kuttet ut på x86 plattformen. Sun fjernet prefikset "2." i versjonsnummeret av Solaris. Siste oppdatering var Solaris 7 11/99.[10]
8 5.8 26. januar 2000 Mars 2012 Inkluderte Solaris Multiplexed I/O, Solstice DiskSuite,[11] IP network multipathing, første med støtte for IPv6 og IPsec, mdb Modular Debugger. Introduserte Rollebasert Aksesskontroll (RBAC); støtten for sun4c fjernet. Siste oppdatering var Solaris 8 2/04.[12]
9 5.9 28. mai 2002 10. januar 2003 Oktober 2014 iPlanet Directory Server, Resource Manager, utvidede filattributter, Internet key exchange, IPsec keying og Linux kompatibilitet tilføyd; OpenWindows kuttet ut, støtten for sun4d opphørt. Siste oppdatering var Solaris 9 9/05 HW.[13]
10 5.10 31. januar 2005 Januar 2021 Støtte for x86-64 (AMD64/Intel 64), DTrace (Dynamic Tracing), Solaris Containers, Service Management Facility erstattet init.d skript, NFSv4. Least privilege security model. støtten for sun4m og UltraSPARC I opphørt. Støtten for EISA-baserte PC'er fjernet. Tilføyde Java Desktop System (basert på GNOME) som standard skrivebord.[14]
  • Solaris 10 1/06 (kjent internt som "U1") tilføyde GRand Unified Bootloader for x86-systemer, iSCSI Initiator støtte og fcinfo kommando-linje verktøy.
  • Solaris 10 6/06 ("U2") tilføyde ZFS-filsystemet.
  • Solaris 10 11/06 ("U3") tilføyde Solaris Trusted Extensions og Logical Domains (sun4v).
  • Solaris 10 8/07 ("U4") tilføyde støtte for Samba Active Directory,[15] IP Instances (del av OpenSolaris Network Virtualization and Resource Control prosjektet), iSCSI Target support og Solaris Containers for Linux Applications (basert på branded zones), forbedret versjon av Resource Capping Daemon (rcapd).
  • Solaris 10 5/08 ("U5") tilføyde støtte for Solaris Containers, ytelsesforbedringer, SpeedStep støtte for Intel prosessorer og PowerNow! støtte AMD prosessorer.[16][17]
  • Solaris 10 10/08 ("U6") tilføyde boot fra ZFS og kan bruke ZFS som filsystem i roten. Solaris 10 10/08 inkluderer også virtualiserings-forbedringer, inkludert evnen til en Solaris Container til å automatisk oppdatere dets miljø når det flyttes fra et system til et annet, Logical Domains støtte for dynamisk rekonfigurerbare disker og nettverks-I/O, og paravirtualisering når Solaris 10 blir brukt som et gjeste-OS i Xen-baserte miljø slik som Sun xVM Server.[18]
  • Solaris 10 5/09 ("U7") tilføyde ytelses- og power styring for Intel Nehalem prosessorer, kontainer kloning ved å bruke ZFS klonede filsystemer, og ytelses-forbedringer for ZFS on solid-state drive.
  • Solaris 10 10/09 ("U8") tilføyde bruker og gruppenivå ZFS quotas, ZFS hurtigminneutstyr og nss_ldap shadowAccount Support, forbedring av ytelsen ved patching.[19]
  • Solaris 10 9/10 ("U9") tilføyde fysisk til sone-migrering, ZFS trippel paritet RAID-Z og Oracle Solaris Auto Registration.[20]
  • Solaris 10 8/11 ("U10") tilføyde raskere ZFS og nye egenskaper, Oracle Database optimalisering, raskere omstart på SPARC systemer.[21][22]
  • Solaris 10 1/13 ("U11") se utgivelses-annonse.[23][24]
11 Express 2010.11 5.11 15. november 2010 November 2024 Tilføyde et nytt pakkesystem (IPS – Image Packaging System) og assosierte verktøy, ZFS (bare) for oppstart, 1 GB RAM min., x86, Solaris 10 Containers, nettverksvirtualisering og QoS, virtuelle konsoller, ZFS kryptisering og deduplisering, rask omstart,[25] updated GNOME. fjernet Xsun, CDE,[26] og /usr/ucb BSD-kompatible kommandoer.
Versjon Lansert
Solaris 11.2 31. juli 2014

Notes:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Appendix C THE HISTORY OF SOLARIS. MILESTONES IN THE DEVELOPMENT OF SOLARIS, side 900, Calkins 2003
  2. ^ «Lifetime Support Policies, see Oracle and Sun System Software and Operating Systems (PDF)». Oracle Corporation. Besøkt 18. april 2013. 
  3. ^ Demetrios Stellas (3. september 1992). «SUMMARY: Solaris 2.0 vs 2.1». Sun Managers mailing list. Besøkt 10. september 2006. 
  4. ^ «Multithreading in the Solaris Operating Environment» (PDF). Sun Microsystems. 17. mai 2002. Besøkt 19. august 2012. 
  5. ^ «Solaris 2.5». OCF Solaris History. 
  6. ^ Der var en senere porterting til PowerPC med hjelp fra Sun Microsystems, basert på OpenSolaris, som ble trukket tilbake fordi den relaterte maskinvaren ikke kunne produseres i en variant som var kompatibel med RoHS.
  7. ^ «Solaris 2.5.1». OCF Solaris History. 
  8. ^ Matthias Laux (juni 2001). «Solaris Processor Sets Made Easy». Sun Microsystems Inc. Besøkt 10. mars 2007. 
  9. ^ «Solaris 2.6». OCF Solaris History. 
  10. ^ «Solaris 7». OCF Solaris History. 
  11. ^ «Solaris 8 Operating Environment Data Sheet». Sun Microsystems. Arkivert fra originalen 3. august 2009. Besøkt 24. november 2014. 
  12. ^ «Solaris 8». SunOS & Solaris Version History (OCF Solaris History). UC Berkeley Open Computing Facility. Arkivert fra originalen 7. september 2006. Besøkt 10. september 2006. 
  13. ^ «Solairis Operating System - Releases». Oracle. Besøkt 4. februar 2015. 
  14. ^ «Solaris 10 What's New». Sun Microsystems. 
  15. ^ «SAMBA and SWAT in Solaris 10 Update 4 (Solaris 10 8/07)». As Good A Place As Any: Tim Thomas' Blog. Besøkt 1. desember 2007. 
  16. ^ «Introducing Enhanced Intel SpeedStep to Solaris». Besøkt 6. mai 2008. 
  17. ^ «AMD PowerNow! for Solaris». Sun Microsystems. Besøkt 6. mai 2008. 
  18. ^ «General FAQs for Solaris 10». Sun Microsystems. Besøkt 23. oktober 2008. 
  19. ^ «Solaris 10 10/09 What's New». Sun Microsystems. Besøkt 9. oktober 2009. 
  20. ^ «Oracle Solaris 10 9/10 What's New». Oracle Corporation. Besøkt 8. september 2010. 
  21. ^ «Oracle Solaris 10 8/11 What's New». Oracle Corporation. Besøkt 12. august 2011. 
  22. ^ «Oracle Solaris 10 8/11 Released». Oracle Corporation. Besøkt 28. september 2012. 
  23. ^ «Oracle Solaris 10 1/13 What's New». Besøkt 10. februar 2013. 
  24. ^ «Introducing Oracle Solaris 10 1/13». Oracle Corporation. Besøkt 10. februar 2013. 
  25. ^ Sun Microsystems. «x86: Introducing Fast Reboot». Besøkt 20. august 2011. 
  26. ^ «Transitioning From Oracle® Solaris 10 to Oracle Solaris 11». Oracle Corporation. mars 2012. Besøkt 19. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Solaris 2.6[rediger | rediger kilde]

Solaris 7[rediger | rediger kilde]

Solaris 8[rediger | rediger kilde]

Solaris 9[rediger | rediger kilde]

Solaris 10[rediger | rediger kilde]

  • Calkins, Bill (2008). Solaris 10 System Administration Exam Prep: CX-310-200, Part I. Pearson IT Certification, 2. utgave, 2. oktober, 2008. ISBN 978-0-78973-790-8. ISBN 0-78973-790-6. 
  • Calkins, Bill (2009). Solaris 10 System Administration Exam Prep: CX-310-200, Part II. Pearson IT Certification, 16. mai, 2009. ISBN 978-0-78973-817-2. ISBN 0-78973-817-1. 
  • Cromar, Scott (2008). Solaris® Troubleshooting Handbook: Troubleshooting and Performance Tuning Hints for Solaris® 10 and OpenSolaris®. CreateSpace Independent Publishing Platform, 11. oktober, 2008. ISBN 978-1-46351-241-5. ISBN 1-46351-241-4. 
  • Gove, Darryl (2008). Solaris Application Programming. Prentice Hall, 6. januar, 2008. ISBN 978-0-13813-455-6. ISBN 0-13813-455-3. 
  • McDougall, Richard; Mauro, Jim; Glegg, Brendan (2006). Solaris Performance and Tools: DTrace and MDB Techniques for Solaris 10 and OpenSolaris. Prentice Hall, 2. utgave, 30. juli, 2006. ISBN 978-0-13156-819-8. ISBN 0-13156-819-1. 
  • McDougall, Richard; Mauro, Jim (2006). Solaris Internals: Solaris 10 and OpenSolaris Kernel Architecture (2nd Edition). Prentice Hall, 2. utgave, 20. juli, 2006. ISBN 978-0-13148-209-8. ISBN 0-13148-209-2. 
  • Read, Tim (2010). Oracle Solaris Cluster Essentials (Oracle Solaris System Administration Series). Prentice Hall, 23. desember, 2010. ISBN 978-0-13248-622-4. ISBN 0-13248-622-9. 
  • Sanghera, Paul (2005). Sun (R) Certified System Administrator for Solaris (TM) 10 Study Guide (Exams 310-200 & 310-202). McGraw-Hill Education; 31. januar, 2005. ISBN 978-0-07222-959-2. 
  • Solaris System Engineers (2009). Solaris 10 System Administration Essentials. Prentice Hall, 3. desember, 2009. ISBN 978-0-13700-009-8. ISBN 0-13700-009-X. 
  • Sun Microsystems Security Engineers (2009). Solaris 10 Security Essentials. Prentice Hall, 19. november, 2009. ISBN 978-0-13701-233-6. ISBN 0-13701-233-0. 
  • Victor, Jeff; Savit, Jeff; Combs, Gary; Netherton, Bob; Dickson, Brian Scott (2010). Oracle Solaris 10 System Virtualization Essentials (Oracle Solaris System Administration Series). Prentice Hall; 11. september, 2010. ISBN 978-0-13708-188-2. ISBN 01-3708-188-X. 
  • Walters, Paul (2005). Solaris 10 The Complete Reference (Osborne Complete Reference Series). McGraw-Hill Education; 9. februar, 2005. ISBN 978-0-07222-998-1. ISBN 0-07222-998-5. 
  • Watanabe, Scott (2010). Solaris 10 ZFS Essentials. Prentice Hall, 3. januar, 2010. ISBN 978-0-13700-010-4. ISBN 0-13700-010-3. 

Solaris 11[rediger | rediger kilde]