Mikroprosessor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mikroprosessor fra Toshiba

En mikroprosessor eller prosessor er en CPU som er bygd inn i en enkelt integrert krets. Den utgjør den sentrale enheten i moderne datamaskiner (blant annet PCer) og annet elektronisk utstyr. Den gjør det meste av utregninger og avansert databehandling. Dataprogrammet har enkeltkommandoer som behandles en etter en i prosessorens programteller. Prosessoren styrer informasjonen både i dataprogrammet og informasjonen som skal databehandles. Den styrer hvor informasjon skal hentes fra og sendes til innen prosessoren, og til og fra alle enhetene som er koblet til databussen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Verdens første mikroprosessor var 4-bit-prosessoren Intel 4004, som ble lansert 15. november 1971. Det tok imidlertid flere år før det ble vanlig å bruke mikroprosessor som sentralenheten i datamaskiner. I stedet ble de i begynnelsen kun tatt i bruk i spesialutstyr som f.eks. avanserte måleinstrumenter, og i periferiutstyr til større datamaskiner, som skjerm-/tastaturterminaler. Midt på 70-tallet kom imidlertid enkle hobby-datamaskiner og videospillkonsoller med 8-bits mikroprosessore, og siden gikk det slag i slag med hjemmedatamaskiner, PC-er og etterhvert tjenermaskiner.

I dag finnes det 32 bits prosessorer Atom prosessor men ellers er det vanlig med 64 bits prosessorer som har en eller opp til 16 kjerner.

Hastighet[rediger | rediger kilde]

Hvor raskt en prosessor arbeider, avhenger av klokkefrekvens, hvor mange bits som behandles av gangen, og hvor mange klokkesykluser hver instruksjon tar.

En mikroprosessor har egentlig to frekvenser, en intern og en ekstern. Ofte oppgis bare mikroprosessorens interne frekvens som ofte er høyere enn den eksterne. Mens den interne frekvensen angir hastigheten som prosessoren jobber med, bestemmer den eksterne frekvensen hvor raskt den kommuniserer med andre enheter, som f.eks. minnet.

Mikroprosessor i PC[rediger | rediger kilde]

Mikroprosessoren er den mest avanserte brikken i en moderne PC, med høyest tetthet av transistorer, og dermed også det største strømforbruket med påfølgende varmeutvikling. Du finner vanligvis prosessoren under den største kjøleribbenhovedkortet. Ofte er kjøleribben supplert med en vifte.

Gamle IBM-PC'er har prosessorer fra Intel, av typene 286, 386 og 486. Disse regnes i dag som utdaterte. De mest utbredte prosessorene fra Intel er i 2010 Core2Duo/Core2Quad serien de mest bruke, med Core i5/Core i7 på vei inn. Fra AMD er det Athlon og Phenom som er i bruk. Intel valgte å kalle oppfølgeren til 486 for Pentium, fordi de ikke kunne få tallet 586 registrert som varemerke. Dagens prosessorer i PC-er bruker en fastsatt standard på instruksjoner. Så lenge prosessorprodusenten forholder seg til disse standardene så kan man kjøre et hvilket som helst x86 (32-bit) kompatibelt program på den (der for eksempel valget mellom Intel eller AMD sine prosessorer ikke har noe å si på kompatibilliteten med programvaren.)

Flere kjerner[rediger | rediger kilde]

Dagens prosessorer har flere kjerner. De fleste har enten to eller fire kjerner. Det selges også noen prosessorer med tre kjerner, disse er egentlig produsert med fire kjerner, men hvor en kjerne er deaktivert.

Noen produsenter av prosessorer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Microprocessors – bilder, video eller lyd
elektrostubbDenne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.