ext3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
ext3
(third extended filesystem)
ext3(third extended filesystem)
Oppstart av Debian 3.0.0 med ext3 som standard filsystem
SkaperStephen Tweedie
UtviklerTheodore Ts'o, brukernettverk
Utgittutvikling: 1998; stabil: 23. november 2001; 16 år siden (2001-11-23), i versjon 2.4.15 av Linuxkjernen
StatusInaktiv; opphørt i versjon 4.3.1 av Linuxkjernen den 9. desember 2015; 2 år siden (2015-12-09)
OperativsystemLinuxkjernen, avarter av BSD, ReactOS, Microsoft Windows (via en API for installerbare filsystemer)
Skrevet iC
TypeFilsystem
LisensGNU General Public License versjon 2
Forgjengerext2
Etterfølgerext4

ext3 eller third extended filesystem («det tredje utvidede filsystem») er et tidligere POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem for Linuxkjernen. ext3 var etterfølgeren til ext2 eller second extended filesystem. I 1998 kunngjorde den skotske programvareutvikleren Stephen Tweedie under konferansen LinuxWorld Conference and Expo i San Jose Convention Center i San Jose, California, at han arbeidet med å utvide funksjonaliteten til ext2, slik at endringer av datafiler ble lagret i en journal før disse endringene trådte i kraft og ble foretatt av filsystemet.[1] Den 17. februar 1999 kunngjorde han det samme i en posting på mailinglisten linux-kernel.[2] Den 23. november 2001 ble ext3 offisielt en del av versjon 2.4.15 av Linuxkjernen.[3] ext3 var standard filsystem i de fleste Linuxdistribusjoner, deriblant Slackware, Debian, Ubuntu, Red Hat Linux, Fedora, Red Hat Enterprise Linux, SUSE Linux, Arch Linux, Gentoo, Mandriva Linux og de fleste derivater av disse.

ext3 skilte seg fra ext2 på tre områder. Det første var innføringen av en journal, noe som økte stabiliteten og fjernet behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersom datamaskinen skulle krasje. Det andre var at filsystemet kunne vokse i tilkoblet (online) tilstand. Det tredje var at HTrær ble benyttet som datastruktur for å indeksere større filkataloger.[4] Dette økte skalerbarheten fra en praktisk grense på noen få tusen filer i ext2 til titalls millioner av filer per filkatalog.

Avhengig av størrelsen på blokkene, hadde ext3 støtte for harddisker på maksimalt 4–32 tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext3 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen. ext3 manglet egenskaper som dynamisk inodeallokering og extents. Metadata hadde en fast størrelse, ble plassert på velkjente steder og datastrukturene hadde en viss redundans. Ved alvorlige datakrasj, var filene i ext2 og ext3 i større grad gjenopprettbare enn i et trebasert filsystem.

Ytelsen til ext3 var lavere enn hos de konkurrerende filsystemene ext4, Journaled File System, XFS og ReiserFS, som også støttes av Linuxkjernen. Fordelen med ext3 var at filsystemet kunne oppgraderes fra ext2 uten å kreve sikkerhetskopi og gjenoppretting av data. Det eneste som var behøvelig var en rekke Linuxkommandoer med etterfølgende redigering av systemkonfigurasjonsfilen fstab som ligger i katalogen /etc/fstab. Ytelsestester viser at ext3 krevde mindre mikroprosessorkraft enn ReiserFS og XFS.[5][6] Det var også tryggere enn mange andre filsystemer, på grunn av sin enkelhet og omfattende testing.[7][8]

ext3 ble gradvis erstattet av ext4 eller fourth extended system. Utviklingen av det sistnevnte begynte 10. oktober 2006, og den 21. oktober 2008 ble det en del av versjon 2.6.8 av Linuxkjernen. Den 9. desember 2015 ble ext3 fjernet fra versjon 4.3 av Linuxkjernen.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephen C. Tweedie: Journaling the Linux ext2fs Filesystem (1998), CiteSeerX, LinuxExpo’98: Proceedings of The 4th Annual Linux Expo, 1998
  2. ^ Stephen C. Tweedie: Re: fsync on large files, linux-kernel, 17. februar 1999, Kl 13:15:01
  3. ^ ChangeLog-2.4.15, Index of /pub/linux/kernel/v2.4, kernel.org, 23. november 2001
  4. ^ Theodore Yue Tak Ts'o, Badari Pulavarty, Suparna Bhattacharya: Directory indexing, State of the Art: Where we are with the Ext3 filesystem, IBM Linux Technology Center, 26. juni 2005
  5. ^ Piszcz, Justin. «Benchmarking Filesystems Part II». Linux Gazette (122). 
  6. ^ Ivers, Hans. «Filesystems (ext3, reiser, xfs, jfs) comparison on Debian Etch». 
  7. ^ Smith, Roderick W. (9. oktober 2003). «Introduction to Linux filesystems and files». Linux.com. Arkivert fra originalen 30. august 2011. 
  8. ^ Trageser, James (23. april 2010). «Which Linux filesystem to choose for your PC? Ext2, Ext3, Ext4, ReiserFS (Reiser3), Reiser4, XFS, Btrfs». 
  9. ^ Michael Larabel: EXT3 File-System Driver To Be Removed From The Linux Kernel, Phoronix, 15. juli 2015