FreeBSD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
FreeBSD
FreeBSD
De tre siste bokstavene av logoen til FreeBSD
FreeBSD
Skjermbilde av oppstarten av FreeBSD 6.2 Release p-4
Utvikler The FreeBSD Project
Utgitt 1. november 1993; 22 år siden (1993-11-01)[1]
Nyeste versjon 10.3 (4. april 2016; 5 måneder siden (2016-04-04))
Nyeste beta-versjon 11.0-RC2 (24. august 2016; 35 dager siden (2016-08-24))
Status Aktiv
Plattform x86, X86-64
Skrevet i C
Skrivebordsmiljø Kommandolinjebasert operativmiljø
OS-familie Unix (BSD)
Type Tidsdelte systemer
Kjerne Monolittisk
Lisens BSD-lisensen
Nettsted freebsd.org
Forgjenger 4.4BSD og 386BSD

FreeBSD er et fritt og åpent Unix-liknende operativsystem. Det nedstammer fra Forsknings-Unix via Berkeley Software Distribution (BSD), men kan av juridiske årsaker ikke bruke merkenavnet UNIX. FreeBSD er idag den mest utbredte BSD-distribusjon, og utgjør mer enn tre fjerdedeler av alle installerte BSD-derivater.[2] Første versjon ble lansert 1. november 1993.[1] Siste versjon er 10.3, som ble lansert 28. mars 2016.

FreeBSD har flere likheter med Linux, men omfang og lisensiering er forskjellig. FreeBSD er et komplett operativsystem som innbefatter operativsystemkjernen, utstyrsdrivere og programvare som kjører i brukermodus. Linux omfatter i utgangspunktet bare Linuxkjernen og utstyrsdrivere og trenger tredjeparts programvare for å skape en Linuxdistribusjon.[3] Linux er lisensiert under GNU General Public License som er copyleft. FreeBSD er lisensiert under BSD-lisensen, og er liksom Linux fri og åpen programvare. BSD-lisensen tillater imidlertid også proprietær programvare, og BSD danner basisen for flere proprietære operativsystemer såvel som annen programvare.[a]

FreeBSD-prosjektet har et sikkerhetsteam som overvåker all programvare som lanseres sammen med basisdistribusjonen. Applikasjoner fra tredjeparts leverandører kan installeres ved å benytte pakkesystemet pkg eller FreeBSD Ports, eller ved å direkte kompilere kildekoden.

FreeBSD er blitt portert til en rekke datamaskinarkitekturer: x86-32, X86-64, NEC PC-9801, 64-biter SPARC, PowerPC, ARM, Intel Itanium, MIPS, RISC-V og IBM ESA/390. Tidligere fantes det også porteringer til DEC Alpha.

Det finnes også en live versjon av FreeBSD som heter Freesbie.

Tredjeparts programmer[rediger | rediger kilde]

FreeBSD har en samling av tusenvis av programmer som utvikles av tredjepart utenfor selve prosjektet. Nettlesere som FireFox, Opera og Chromium, e-post-klienter som Mozilla Thunderbird, office-pakker som OpenOffice, etc er eksempler på dette. Generelt sett kan man si at prosjektet selv ikke utvikler disse programmene, men danner rammeverket som gjør at disse programmene kan installeres, kalt Ports Collection. Programmer kan enten installeres ved å kompilere kildekoden hvis lisensen som er tilknyttet programmet tillater dette (dette kalles «porter», eller «ports» på engelsk), eller som forhåndskompilerte, binære programmer (kalt «pakker», eller «packages» på engelsk). Ports Collection støtter de siste utgavene av STABLE og CURRENT. Eldre utgaver støttes ikke, og fungerer kanskje ikke med en oppdatert Ports Collection.

Ports Collection[rediger | rediger kilde]

Hvert program i portsamlingen installeres fra kildekoden. Hver port sin Makefile henter automatisk applikasjonskildekoden, enten fra en lokal disk, CD-ROM eller ftp, pakker disse ut på systemet, installerer "patches", kompilerer og installerer programmet. Denne metoden kan være tidkrevende, siden kompilering av store programvarer kan ta flere timer, men brukeren får da mulighet til å kunne installere brukertilpassede programmer.

Pakkesystem[rediger | rediger kilde]

For de fleste portene eksisterer det også fohåndskompilerte, binære pakker. Denne metoden er meget rask, siden hele kompilasjonsprosessen er unødvendig, men brukeren kan da ikke installere brukertilpassede programmer.

Linux-kompabilitet[rediger | rediger kilde]

De aller fleste programmene som kan kjøres på Linux, kan også kjøres på FreeBSD uten behov for å installere et eget "kompabilitetslager". Likevel tilbyr FreeBSD et slikt kompabilitetslager for flere andre UNIX-liknende-operativsystemer, blant annet Linux. Dette gjør at mange Linux-programmer kan kjøres på FreeBSD i binær form. Eksempler på slike programmer er StarOffice, Linux-utgaven av Firefox (det finnes en egen "ekte" FreeBSD-utgave av Firefox), Linux-utgavene av Adobe Acrobat, RealPlayer, Oracle, Mathematica, Maple, MATLAB, WordPerfect, Skype, Wolfenstein: Enemy Territory, Doom 3 og Quake 4. Noen av disse programmene har også egne, "ekte" (engelsk: "native"), utgaver for FreeBSD. Helt problemfritt er det ikke; noen programmer fungerer bare delvis eller ikke i det hele tatt på FreeBSD, dette fordi Linux-kompabilitetslageret i FreeBSD kun støtter systemkall i den utdaterte Linux 2.4.2-kjernen. Siden versjon 7.0 har FreeBSD hatt støtte for systemkall i Linux versjon 2.6.16. 64-biters Linux-programmer støttes ikke.

Linuxkompatibilitet[rediger | rediger kilde]

Versjonshistorikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Versjoner av FreeBSD

Farge Mening
Rød Gammel utgave; ikke støttet lenger
Gul Gammel utgave; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende utgave
Blå Fremtidig utgave
Versjon[11] Lansert[12] Støttet inntil[13] Signifikante endringer
1.0 1. november 1993[1]
1.1 6. mai 1994[14]
1.1.5 29. juni 1994[16]
1.1.5.1 5. juli 1994[18] Oppretting av programvarefeil.[18]
2.0 22. november 1994[19]
2.0.5 10. juni 1995[21]
2.1 19. november 1995[23]
  • Tilføyd støtte for flere disk-kontrollere
  • Støtte for flere Ethernet-kontrollere
  • Tilføyd støtte for annen maskinvare[23]
2.1.5 10. juli 1996[24]
  • PCI-buss verifisering
  • Tilføyelse av nye utstyrsdrivere[25]
2.1.6 16. november 1996[26] Forbedringer av installasjonen.[27]
2.1.6.1 27. november 1996[28] Oppretting av programvarefeil.[28]
2.1.7 20. februar 1997[29] Installering av flere utstyrsdrivere.[30]
2.1.7.1 20. mars 1997[31]
  • Forbedring av installasjon
  • Intel Etherexpress Pro/100B.[31]
2.2 16. mars 1997[32]
2.2.1 25. mars 1997[34]
  • Oppdaterte driverne for Adaptec 2940 og Intel EtherExpress Pro
  • Forbedring av installasjonsprogrammet for programvarepakker i CD-ROM-baserte utgaven.[35]
2.2.2 16. mai 1997[36]
2.2.5 22. oktober 1997[38]
2.2.6 25. mars 1998[40]
  • Støtte for ATAPI diskettstasjoner
  • Forbedret Linuxemulering
  • Nye drivere for lydkort
  • Støtte for den nye standarden Plug and play (PnP), som sørget for selvkonfigurerende maskinvare[41]
2.2.7 22. juli 1998[42]
2.2.8 29. november 1998[44]
3.0 16. oktober 1998[46]
3.1 15. februar 1999[48]
3.2 17. mai 1999[50]
3.3 17. september 1999[52]
3.4 20. desember 1999[53]
3.5 24. juni 2000[54]
  • Betydelig oppdatering av RAID-støtte
  • Oppdateringer av miksebordet
  • Installasjon av protokollen HTTP (Hypertext Transfer Protocol) som opsjon[54]
4.0 14. mars 2000[55]
  • Støtte for IPv6
  • Støtte for IPsec med KAME (applikasjoner som også var oppdatert til å støtte IPv6)
  • OpenSSH integrert i systemet
  • Ny ATA/ATAPI-driver (for alle ATA-disker og ATAPI CDROM, CD-R, CD-RW, DVD-ROM, DVD-RAM, LS120, ZIP og båndstasjoner)
  • Emulator for UNIX System VR4 binærfiler
  • burncd
  • Støtte for USB ethernet adapter
  • accept() filtere
  • telnet kryptisering[55]
4.1 27. juli 2000[56]
  • Kqueue
  • Forbedret IPsec
  • Utvidet støtte for DEC Alpha
  • Støtte for USB-utstyr i standard-installasjonen[56]
4.1.1 27. september 2000[57]
  • Virtuell Ethernet-driver for nettverksbro-konfigurasjoner
  • Støtte for ATA100 kontroller[57]
4.2 21. november 2000[58]
4.3 20. april 2001[59]
  • Flere lydkortdrivere
  • Kqueue utvidet til utstyrslaget[59]
4.4 20. september 2001[60]
4.5 29. januar 2002[61] 31. desember 2002
4.6 15. juni 2002[62] Mai 2003
  • Tilføyelse av kjerneopsjonen CPU_ATHLON_SSE_HACK, som setter SSE-bitet aktivt på AMD Atlhon i tilfeller der datamaskinens BIOS ikke gjør det aktivt
  • Tilføyelse av ufm-driveren som støtter D-Link DSB-R100 USB Radio
  • Lydkortdriveren via82c686 utvidet til å støtte VIA VT8233
  • Lydkortdriveren ich utvidet til å støtte brikkesettet SiS 7012
  • IPFilter oppdatert til versjon 3.4.27
  • ifpi2(4) driveren (isdn4bsd) utvidet til å støtte AVM Fritz!Card PCI versjon 2
  • Oppdatering av XFree86 til versjon 4.2.0
  • Tilføyelse av drivere[62]
4.6.2 15. august 2002[63] Mai 2003
  • BIND oppdatert til versjon 8.3.3.
  • OpenSSH oppdatert til versjon 3.4p1[63]
4.7 10. oktober 2002[64] Desember 2003
  • Oppdatering av XFree86 til versjon 4.3.0
  • Oppdatering av GNOME til versjon 2.2.
  • Oppdatering av KDE til versjon 3.1.
  • Støtte for flere USB-periferienheter
  • Støtte for flere disk-kontrollere
  • Ipfirewall (IPFW) versjon 2[64]
4.8 3. april 2003[65] 31. mars 2004
4.9 28. oktober 2003[66] 31. oktober 2004
4.10 27. mai 2004[67] Mai 2006
4.11 25. januar 2005[68] 31. januar 2007
  • XFree86 oppdatert til versjon 4.4.0
  • implementasjon av polling per-grensesnitt for nettverksgrensesnitt[68]
5.0 14. januar 2003[69] 30. juni 2003
5.1 9. juni 2003[70] Februar 2004
  • Eksperimentell støtte for arkitekturen AMD64
  • Eksperimentelle 1:1 og M:N biblioteker for multitråder
  • Eksperimentell Name Service Switch
  • Physical Address Extensions, GEOM og devfs blir standard
  • IPv6-støtte i Linuxemulator
  • Eksperimentell ULE scheduler
  • Fjernet støtten for Xerox Network Systems
  • CAM-tabell støtte for utstyr med mer enn 232 blokker
  • Fjernet historiske BSD oppstartskript
  • XFree86 oppdatert til versjon 4.3.0
  • Dokumentasjonens oversettelse til dansk påbegynt[70]
5.2 9. januar 2004[71] 31. desember 2004
  • AMD64 blir en støttet arkitektur (Tier1)
  • oppdatert sideveksling
  • Protocol Independent Multicast
  • Oppdateringer av IPv6, IPSec og Blåtann
  • Store endringer i ATA-driveren (fjernet fra kjernelås)
  • Klient-støtte for NFS Version 4
  • Det ble påbegynt en oversettelse av dokumentasjonen til tyrkisk[72]
  • Opphør av støtte for flytetallemulering for i386[73]
  • Nye og forbedrede drivere for IDE, SATA, og 802.11a/b/g
  • Eksperimentell støtte for filtrering med multitråder og packet forwarding av IP-trafikk[71]
5.2.1 25. februar 2004[74] 31. desember 2004
  • Forbedret håndtering av ATA/IDE og SATA[74]
5.3 6. november 2004[75] 31. oktober 2006
5.4 9. mai 2005[76] 31. oktober 2006
5.5 25. mai 2006[77] 31. mai 2008
6.0 4. november 2005[78] 31. januar 2007
6.1 8. mai 2006 31. mai 2008 keyboard multiplexer, filesystem stability fixes, automatic configuration for many Bluetooth devices, drivers for ethernet, SAS and SATA RAID controllers[79]
6.2 15. januar 2007 31. mai 2008 support for Xbox architecture, OpenBSM, security event auditing, IPFW packet tagging, freebsd-update (binary updates for security fixes and errata patches), OpenIPMI (see Intelligent Platform Management Interface)[80]
6.3 18. januar 2008 31. januar 2010 X.org updated to version 7.3, reimplementation of UnionFS, addition of upgrade command to freebsd-update[81]
6.4 28. november 2008 30. november 2010 support for Camellia cipher, boot loader changes (enabling booting from USB devices, and GPT-labeled devices with GPT-enabled BIOSes), malloc buffer corruption protection, DVD install ISO images for AMD64 and i386[82]
7.0 27. februar 2008 30. april 2009 ZFS and GPT, reference implementation of SCTP, add support for ARM architecture, support for Intel High Definition Audio (HDA), replacing phkmalloc with jemalloc,[83] drop support for DEC Alpha[84]
7.1 4. januar 2009 28. februar 2011 DTrace, ULE scheduler made default scheduler for i386 and AMD64 platforms[85]
7.2 4. mai 2009 30. juni 2010 support for UltraSPARC III processors, transparent use of superpages in virtual memory subsystem, improvements to jail[86]
7.3 23. mars 2010 31. mars 2012 new boot loader gptzfsboot (support for GPT and ZFS), ZFS updated to version 13, Perl updated to version 5.10, support for VIA Nano processors[87][88]
7.4 24. februar 2011 28. februar 2013 add support for UltraSPARC IV, IV+, and SPARC64 V processors, IEEE 802.3 full duplex flow control (in miibus).[89] This is the final release in the 7-STABLE branch.
8.0 25. november 2009 30. november 2010 new USB stack, update FreeBSD jails to support modern features, ULE 3.0 scheduler, superpages, NFSv4 support[90]
8.1 23. juli 2010 31. juli 2012 High Availability Storage, IPFW and dummynet improvements, SMP in PowerPC G5 systems, MP-safe MS-DOS filesystem, zfsloader, NFSv4 ACL for UFS and ZFS[91]
8.2 24. februar 2011 31. juli 2012 import V4L into Linux emulator[92]
8.3 18. april 2012 30. april 2014 graid replaces ataraid; update ZFS to version 28; DTrace ability on Linux emulated binaries; mod_cc pluggable congestion control framework for TCP/IP stack[93]
8.4 7. juni 2013 1. august 2015 [94][95]
9.0 12. januar 2012 31. mars 2013 Userland DTrace, substitute GCC with Clang and LLVM for base system, USB 3.0 support, UFS SoftUpdates+Journal, moving ATA disk drivers to the CAM system, update ZFS to version 28, replaced sysinstall with bsdinstall.[96]
9.1 30. desember 2012 31. desember 2014 Update of sound drivers; improved performance of IPv6 stack; new C++ stack; jail support for devfs, nullfs, and ZFS; sched_ule SMT load balancing improvements[97]
9.2 30. september 2013 31. desember 2014 ZFS support for LZ4 compression and TRIM; removal of Firewire drivers from GENERIC kernel[98]
9.3 16. juli 2014 31. desember 2016 ZFS support for bookmarks[99]
10.0 20. januar 2014 31. januar 2015 Virtualization improvements (bhyve, virtio); USB upgrades; use clang and LLVM by default; capsicum; pkgng; remove BIND; add LDNS and Unbound to base system; update ipfilter to 5.1.2; add support for Raspberry Pi, IEEE 802.11s, and FUSE; ZFS on root filesystem; replaced GNU tools with BSD-licensed versions[100]
10.1 14. november 2014 31. desember 2016 Secure boot;[101] UDP-Lite support for IPv4 and IPv6; new filesystem automounting utility; bhyve booting from ZFS; new console driver[102]
10.2 13. august 2015 31. desember 2016
10.3 28. mars 2016 1. april 2018 improvements to UEFI boot loader and Linux compatibility; ZFS boot support and root on ZFS for UEFI; CAM Target Layer support for high availability services[103]
11.0 9. september 2016 (forventet)[104] New version of NetMap[105]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berkeley Software Distribution (BSD) har dannet basisen for proprietære operativsystemer som SCO OpenServer (fra versjon 10), Apples Mac OS X,[4] iOS,[4] NeXTSTEP,[5] Sonys Playstation 3[6] og Playstation 4[7] og Junos OS fra Juniper Networks,[8] for å nevne noen. Kildekoden til nettverksprotokollen TCP/IP i Windows NT 3.1 var hentet direkte fra BSD.[9] Dette var også tilfelle med etterfølgende versjoner av Windows NT, til og med Windows 2000.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Jordan K. Hubbard: FreeBSD 1.0 Announcement, comp.os.386bsd.announce, FreeBSD.no, 1. november 1993
  2. ^ BSD Certification Group BSD Usage Survey, oktober 2005
  3. ^ David Chisnall: BSD: The Other Free UNIX Family, www.informit.com, 20. januar 2006
  4. ^ a b Klint Finley: Apple's Operating System Guru goes back to his roots, wired.com, 8. august 2013
  5. ^ NeXTStep 4.x, WinWorld PC, 2016
  6. ^ Sony Interactive Entertainment Inc.: Open Source Software used in PlayStation®3, 2016
  7. ^ Sony Interactive Entertainment Inc.:Open Source Software used in PlayStation®4, 2016
  8. ^ Migration, Upgrade, and Downgrade Instructions, Juniper Networks, 16. august 2016
  9. ^ Anti-Myths: Actually, Windows DOES use some BSD code, LWN.net, 16. august 2007
  10. ^ Microsoft: We Use FreeBSD, betanews, 18. juni 2001
  11. ^ Engineering Information, The FreeBSD Project, besøkt 26. august 2016
  12. ^ Information, The FreeBSD Project, besøkt 26. august 2016
  13. ^ FreeBSD Security Information, The FreeBSD Project, besøkt 26. august 2016
  14. ^ Announcing FreeBSD 1.1 RELEASE, comp.os.386bsd.announce, Walnut Creek CD-ROM, 6. mai 1994
  15. ^ RELEASE NOTES - FreeBSD - Release 1.1, The FreeBSD Project, 6. mai 1994
  16. ^ a b FreeBSD 1.1.5 RELEASE is now available, comp.os.386bsd.announce, Digital Equipment Corporation, Galway Ireland, 29. juni 1994
  17. ^ RELEASE NOTES. FreeBSD. Release 1.1.5, FreeBSD.org
  18. ^ a b (FreeBSD) FreeBSD 1.1.5.1 is now available on gatekeeper.dec.com, comp.os.386bsd.announce, 5. juli 1994
  19. ^ FreeBSD 2.0 RELEASE now on ftp.freebsd.org, comp.os.386bsd.announce,comp.unix.bsd, 23. november 1994
  20. ^ «FreeBSD 2.0 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  21. ^ Announcing FreeBSD 2.0.5 RELEASE!, comp.unix.bsd.freebsd.announce, 10. juni 1995
  22. ^ «FreeBSD 2.0.5 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  23. ^ a b FreeBSD 2.1.0-RELEASE now available, comp.unix.bsd.freebsd.announce, 19. november 1995, besøkt 29. august 2016
  24. ^ FreeBSD 2.1.5 CD now in stock and shipping from Walnut Creek CDROM, comp.unix.bsd.freebsd.announce, 8. august 1996
  25. ^ «FreeBSD 2.1.5 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  26. ^ (FreeBSD-users-jp 6409) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.1.6 is now available, freebsd-users-jp@jp.freebsd.org, 17. november 1996, besøkt 29. august 2016
  27. ^ «FreeBSD 2.1.6 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  28. ^ a b (FreeBSD-users-jp 6832) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.1.6 replaced with point release (2.1.6.1), freebsd-users-jp@jp.freebsd.org, 27. november 1996, besøkt 29. august 2016
  29. ^ (FreeBSD-users-jp 9974) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.1.7 is now available., freebsd-users-jp@jp.freebsd.org, 20. februar 1997
  30. ^ «FreeBSD 2.1.7 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  31. ^ a b (FreeBSD-users-jp 10913) 2.1.7.1-RELEASE ( forwarded message from Jordan K. Hubbard ), FreeBSD-users-jp@jp.freebsd.org, 20. mars 1997
  32. ^ (FreeBSD-users-jp 10781) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.2-RELEASE is now available from ftp.freebsd.org, FreeBSD-users-jp@jp.freebsd.org, 17. mars 1997
  33. ^ «FreeBSD 2.2 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. «The Linux emulation is now fully functional» 
  34. ^ ANNOUNCE: FreeBSD 2.2.1 CDs are now shipping from Walnut Creek CDROM, announce@FreeBSD.ORG, 15. april 1997
  35. ^ «FreeBSD 2.2.1 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  36. ^ ANNOUNCE: Announcing FreeBSD 2.2.2 - "The stealth release", owner-announce-jp@jp.freebsd.org, 17. mai 1997
  37. ^ «FreeBSD 2.2.2 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  38. ^ ANNOUNCE: 2.2.5 RELEASE now available from ftp.freebsd.org (and some mirrors), owner-announce-jp@jp.freebsd.org, 22. oktober 1997
  39. ^ «FreeBSD 2.2.5 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  40. ^ (ftp-admin 386) Forward: 2.2.6 RELEASE now available from ftp.freebsd.org (and some mirrors), freebsd-mirror@sol.cs.ritsumei.ac.jp, 25. mars 1998
  41. ^ «FreeBSD 2.2.6 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  42. ^ ANNOUNCE: FreeBSD 2.2.7 is now released!, owner-announce-jp@jp.freebsd.org, 22. juli 1998
  43. ^ «FreeBSD 2.2.7 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  44. ^ ANNOUNCE: Advance announcement for 2.2.8 and some changes, owner-announce-jp@jp.freebsd.org, 28. juli 1998
  45. ^ «FreeBSD 2.2.8 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  46. ^ ANNOUNCE: 3.0-RELEASE is now available from ftp://ftp.freebsd.org/pub/FreeBSD, owner-announce-jp@jp.freebsd.org, 16. oktober 1998
  47. ^ «FreeBSD 3.0 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 27. april 2011. 
  48. ^ ANNOUNCE: FreeBSD 3.1-RELEASE is now available, owner-announce-jp@jp.freebsd.org, 15. februar 2016
  49. ^ «FreeBSD 3.1 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  50. ^ RELEASE NOTES FreeBSD Release 3.2-RELEASE, 17. mai 1999
  51. ^ «FreeBSD 3.2 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  52. ^ a b «FreeBSD 3.3 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  53. ^ a b FreeBSD 3.4 Release Notes, FreeBSD.org, 20. desember 1999
  54. ^ a b The FreeBSD 3.5 Release Notes, The FreeBSD Project, 24. juni 2016
  55. ^ a b «FreeBSD 4.0 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  56. ^ a b «FreeBSD 4.1 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  57. ^ a b «FreeBSD 4.1.1 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  58. ^ a b «FreeBSD 4.2 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  59. ^ a b «FreeBSD 4.3 Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 28. april 2011. 
  60. ^ a b «FreeBSD/i386 4.4-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  61. ^ a b «FreeBSD/i386 4.5-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  62. ^ a b «FreeBSD/i386 4.6-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  63. ^ a b «FreeBSD/i386 4.6.2-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  64. ^ a b «FreeBSD/i386 4.7-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  65. ^ a b «FreeBSD/i386 4.8-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  66. ^ a b «FreeBSD/i386 4.9-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  67. ^ a b «FreeBSD/i386 4.10-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  68. ^ a b «FreeBSD/i386 4.11-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. Besøkt 29. april 2011. 
  69. ^ a b «FreeBSD/i386 5.0-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 14. januar 2003. Besøkt 29. april 2011. 
  70. ^ a b «FreeBSD/i386 5.1-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 28. mai 2003. Besøkt 29. april 2011. 
  71. ^ a b «FreeBSD 5.2-RELEASE Announcement». The FreeBSD Project. 1. januar 2004. Besøkt 29. april 2011. 
  72. ^ «FreeBSD/amd64 5.2-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 1. januar 2004. Besøkt 29. april 2011. 
  73. ^ «FreeBSD/i386 5.2-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 1. januar 2004. Besøkt 29. april 2011. 
  74. ^ a b «FreeBSD 5.2.1-RELEASE Announcement». The FreeBSD Project. 1. januar 2004. Besøkt 29. april 2011. 
  75. ^ a b «FreeBSD/amd64 5.3-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 11. mars 2004. Besøkt 29. april 2011. 
  76. ^ a b «FreeBSD/amd64 5.4-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 5. mai 2005. Besøkt 29. april 2011. 
  77. ^ a b «FreeBSD/amd64 5.5-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 22. mai 2006. Besøkt 29. april 2011. 
  78. ^ a b «FreeBSD/amd64 6.0-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 21. oktober 2005. Besøkt 29. april 2011. 
  79. ^ «FreeBSD/amd64 6.1-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 5. mai 2006. Besøkt 29. april 2011. 
  80. ^ «FreeBSD/amd64 6.2-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 11. januar 2007. Besøkt 29. april 2011. 
  81. ^ «FreeBSD/amd64 6.3-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 15. januar 2008. Besøkt 29. april 2011. 
  82. ^ «FreeBSD/amd64 6.4-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 25. november 2008. Besøkt 29. april 2011. 
  83. ^ Voras, Ivan. «What's cooking for FreeBSD 7?». Besøkt 27. april 2011. 
  84. ^ «FreeBSD 7.0-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 16. februar 2008. Besøkt 27. april 2011. 
  85. ^ «FreeBSD 7.1-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 31. desember 2008. Besøkt 27. april 2011. 
  86. ^ «FreeBSD 7.2-RELEASE Release Notes: Release Highlights». The FreeBSD Project. 30. april 2009. Besøkt 29. april 2011. 
  87. ^ «FreeBSD 7.3-RELEASE Release Notes: Release Highlights». The FreeBSD Project. 30. mars 2010. Besøkt 29. april 2011. 
  88. ^ «FreeBSD 7.3-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 30. mars 2010. Besøkt 29. april 2011. 
  89. ^ «FreeBSD 7.4-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 24. februar 2011. Besøkt 27. april 2011. 
  90. ^ Voras, Ivan. «What's cooking for FreeBSD 8?». Besøkt 27. april 2011. 
  91. ^ «FreeBSD 8.1-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 24. februar 2011. Besøkt 29. april 2011. 
  92. ^ «FreeBSD 8.2-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 24. februar 2011. Besøkt 27. april 2011. 
  93. ^ «FreeBSD 8.3-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 9. april 2012. Besøkt 8. mai 2012. 
  94. ^ «FreeBSD 8.4-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 7. juni 2013. Besøkt 7. juni 2013. 
  95. ^ «FreeBSD 8.4-RELEASE Announcement». 9. juni 2013. Besøkt 16. september 2013. 
  96. ^ «FreeBSD 9.0-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 12. januar 2012. Besøkt 12. januar 2012. 
  97. ^ «FreeBSD 9.1-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 30. desember 2012. Besøkt 12. januar 2013. 
  98. ^ «FreeBSD 9.2-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 30. september 2013. Besøkt 2. oktober 2013. 
  99. ^ «FreeBSD 9.3-RELEASE Announcement». The FreeBSD Project. 16. juli 2014. Besøkt 18. juli 2014. 
  100. ^ «FreeBSD 10.0-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 20. januar 2014. Besøkt 20. januar 2014. 
  101. ^ Varghese, Sam (20. januar 2014). «FreeBSD to support secure boot by mid-year». ITWire. Besøkt 22. mars 2014. 
  102. ^ «FreeBSD 10.1-RELEASE Release Notes». The FreeBSD Project. 14. november 2014. Besøkt 15. november 2014. 
  103. ^ «FreeBSD 10.0-RELEASE Release Announcement». The FreeBSD Project. 4. april 2016. Besøkt 7. april 2014. 
  104. ^ «FreeBSD 11.0 Release Process». The FreeBSD Project. Besøkt 7. april 2015. 
  105. ^ «What's new for FreeBSD 11». The FreeBSD Project. Besøkt 24. mars 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]