L4

L4 er en familie av andre generasjons mikrokjerner. L4 har primært blitt brukt i Unix-lignende operativsystemer, men har også vært brukt i forskjellige andre operativsystemer.

Liksom sin forgjenger L3 ble den skapt av den tyske informatikeren Jochen Liedtke (1953–2001) som en respons på den dårlige ytelsen til tidligere mikrokjerner. Liedtke mente at en mikrokjerne som var konstruert fra starten av for høy ytelse, snarere enn andre målsetninger, ville produsere en mikrokjerne i praktisk bruk. Hans opprinnelige implementasjon i håndkodet Intel 80386 assemblerkode i 1993 skapte stor interesse i dataindustrien. Siden den gangen har L4 blitt plattformuavhengig og har fått forbedringer i datasikkerhet, isolasjon og robusthet.

Det har vært ulike nyimplementasjoner av den opprinnelige L4, deriblant L4Ka::Pistachio (det tekniske universitetet i Karlsruhe), L4/MIPS (University of New South Wales) og Fiasco (Technische Universität Dresden). Navnet L4 refererer derfor ikke lenger bare til den første implementasjonen, men til en familie av mikrokjerner.

En variant, OKL4 fra Open Kernel Labs, har blitt levert i milliarder av eksemplarer av mobilt utstyr.