Versjoner av Fedora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fedora
Fedora
Logoen til Fedora
Fedora
DVD med Fedora 9 i fransk utgave
Skaper Red Hat
Utvikler Fedora Project
Utgitt 6. november 2003; 13 år siden (2003-11-06)
Nyeste versjon Versjon 26 (11. juli 2017; 2 måneder siden (2017-07-11))
Nyeste beta-versjon Versjon 27 Beta Freeze (9. september 2017; 13 dager siden (2017-09-09))
Plattform x86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, SPARC, PA-RISC, MIPS, IBM System z9, IBM System z10, IBM z196, IBM zEnterprise 114, IBM zEnterprise zBC12, IBM zEC12, IBM z13, ARMv5, ARMv6, ARMv7, ARM v8 (AArch64), RISC-V
Sjanger Tidsdelt operativsystem
Unix-liknende operativsystem
Skrivebordsmiljø GNOME (standard), KDE, Xfce, LXDE, LXQt, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment + vindusbehandlerne Awesome, Openbox, Ratpoison
OS-familie GNU/Linux
Type Skrivebord
Kjerne Monolittisk kjerne
Lisens GNU GPL og andre
Nettsted fedoraproject.org
Last ned
Forgjenger Red Hat Linux
Etterfølger Red Hat Enterprise Linux, CentOS, Asianux, Elastix, Yellow Dog Linux, med flere

Versjoner av Fedora (IPA: /fᵻˈdɒr.ə/) er en presentasjon av ulike versjoner av operativsystemet og linuxdistribusjonen Fedora. Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat. Den er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.

Fedora har en relativt kort livssyklus. Operativsystemet oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned. Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder. De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene av RHEL, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linuxdistribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte for de som ønsker mer stabilitet.

De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat.[a][1] I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.

Den 21. september 2017 var Fedora den syvende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av Linux Mint, Debian, Manjaro Linux, Ubuntu, Antergos og OpenSUSE.[2] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.[3] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.[4][5]

Første versjon ble lansert den 6. november 2003. Den 26. versjon ble lansert den 11. juli 2017.

Grafiske brukergrensesnitt[rediger | rediger kilde]

Vindusbehandleren Awesome for vindussystemet X.

Den første versjonen av Fedora benyttet distribusjonen XFree86 4.3.0. Dette var en fri implementasjon av vindussystemet X som ble lansert i 1992. Under mesteparten av 1990-årene frem til like etter årtusenskiftet var dette prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X.

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den 18. mai 2004 ble versjon 2 av Fedora lansert med vindussystemet X, versjon 11 release 6.7 (X11R6.7). Versjon 26 av Fedora kommer sammen med versjon 11, release 7.7 (X11R7.7) av vindussystemet X.

X.Org Server er en fri og åpen vindustjener til vindussystemet X, som også inneholder klientbibliotekene og diverse verktøy. Vindustjeneren utvikles også av X.Org Foundation. Versjon 5 av Fedora benyttet X.Org Server versjon 1.0.1. Versjon 26 av Fedora benytter versjon 1.19.3 av X.Org Server.

Tre ulike vindusbehandlere for vindussystemet X har vært tilgjengelige for Fedora. Openbox ble lansert i versjon 1, og har fulgt versjonene frem til versjon 26. Også Ratpoison har fulgt Fedora siden starten. Awesome har fulgt Fedora siden versjon 8.

I februar 2012 oppstod Wayland som etterfølgeren til vindussystemet X. Wayland er et raskere og enklere vindussystem. I versjon 22 begynte Red Hat overgangen til Wayland, med eksperimentell støtte for versjon 1.7. Wayland ble standard i versjon 25,[6][7] mens vindussystemet X ble beholdt for de vindusbehandlere og skrivebordsmiljøer som fortsatt mangler støtte for Wayland. Versjon 26 leveres med Wayland versjon 1.13.

GNOME har vært standard skrivebordsmiljø siden begynnelsen. KDE har også vært med siden begynnelsen som et alternativ. I tidens løp har flere andre fulgt med distribusjonen som alternativer: Lettvektsmiljøet Xfce har vært med siden versjon 2, lettvektsmiljøet LXDE og Sugar utviklet for barn siden versjon 10, MATE og Cinnamon siden versjon 18, Enlightenment siden versjon 20 og LXQt siden versjon 22.

Arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Primære arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Fedora 13 på en Genesi Efika MX smartbok med ARM Cortex-A8 32-biter mikroprosessor
Versjonene 1-10 hadde støtte for tredje og fjerde generasjons x86, her representert av Intel 80386 og Intel 80486.
Versjon 11 hadde Intel Pentium som minste felles multiplum.

Primære datamaskinarkitekturer er de offisielle plattformene til Red Hat:[8]

Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.

Sekundære arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme, ettersom det forutsettes at de kan rettes av kompetente programmerere blant brukerne. Følgende plattformer støttes:

  • 64-biter PowerPC og IBM POWER var en primær arkitektur fra versjon 3 til og med versjon 12. Fra og med versjon 15 ble det sekundære arkitekturer. Mikroprosessoren PowerPC G5/PowerPC 970 har vært støttet siden versjon 3, og PowerPC A2 siden versjon 15. Også POWER5 har vært støttet siden versjon 3, og ble minstekrav fra versjon 17. POWER6 ble støttet siden versjon 6. POWER7 ble støttet siden versjon 15 og det ble innført flere optimaliseringer for POWER7 i versjon 18. Versjon 23 innførte støtte for POWER8. Støtte for POWER9 vil komme i versjon 4.12 av Linuxkjernen,[9] og vil bli støttet i Fedora versjon 27.
  • 64-biter IBM stormaskiner med mikroprosessorene IBM zEC12 og IBM z13 (IBM z/Architecture) ble sekundære arkitekturer i versjon 25
  • MIPS ble støttet som en sekundær arkitektur i versjon 11, 12 og 13. Fra versjon 21 har det på nytt vært en sekundær arkitektur.
  • 64-biter RISC-V ble en sekundær arkitektur i versjon 24
  • 64-biter ARM AArch64 (little endian, ARM8) har vært en sekundær arkitektur siden versjon 20.

Tidligere arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Grafikkort[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Grafikkort og nouveau

Eksterne grafikkort[rediger | rediger kilde]

En utfordring i Linux, så vel som frie avarter av BSD, har vært kompatibilitet med visse grafikkort. Dette gjelder mange distribusjoner av Linux, og ikke Fedora alene.

Nvidia[rediger | rediger kilde]

Dette skyldes at enkelte produsenter, deriblant Nvidia i sine GeForce-modeller, har nektet å gjøre sine grafikkprosessorer tilgjengelig for åpen kildekode.[10] I stedet kan proprietære drivere med lukket kildekode for Linux, FreeBSD og Solaris lastes ned fra selskapets hjemmeside.[11]

Fedora er fri programvare. Disse driverne kan derfor ikke legges ved de offisielle versjonene av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett), men må nedlastes separat. I juni 2012 ble Nvidia kritisert for sin politikk av Linus Thorvalds.[12] Linuxkjernens brukernettverk har blitt tvunget til å lage Nvidia-drivere gjennom omvendt ingeniørkunst, et prosjekt som er kjent som nouveau.[13] Utviklingen av denne driveren ble startet i 2005 av Stephane Marchesin som en serie patcher til den tidligere 2D-driveren nv.[14] Den 24. februar 2010 ble den integrert i versjon 2.6.33 av Linuxkjernen som en eksperimentell driver,[14][15] og den 26. mars 2012 ble den definert som stabil i versjon 3.4 av Linuxkjernen.[16][17] Siste versjon av nouveau er versjon 1.0.15 som ble lansert 21. april 2017.

I juli 2016 kunngjore Nvidia at de arbeidet med å bygge en 64-biter RISC-V-basert mikrokontroller som erstatning for mikrokontrolleren Falcon i deres grafikkort.[18] RISC-V er en fri datamaskinarkitektur som er uten juridiske patentproblemer.

Også for grafikkortene Snapdragon fra Qualcomm, er drivere blitt utviklet gjennom omvendt ingeniørkunst.[19]

AMD[rediger | rediger kilde]

Helt anderledes forholder det seg med Radeon grafikkort fra ATI Technologies og Advanced Micro Devices (AMD). AMD har hele tiden kjørt en åpen linje. Versjon 4.7.0 av Linuxkjernen, ble f.eks lansert 24. juli 2016 med mer enn 60 000 linjer med C-kode for de fremtidige grafikkortene Radeon RX460/470/480 fra AMD,[20] med sine Polaris 10/11 grafikkprosessorer.

Interne grafikkprosessorer[rediger | rediger kilde]

Fedora har full støtte for interne grafikkprosessorer i AMD's og Intels mikroprosessorer.

AMD[rediger | rediger kilde]

AMD innledet slik støtte med lanseringen av 64-biter AMD Accelerated Processing Unit som debuterte i august 2011 med «Llano» (mikroarkitekturen AMD K10).[21] Støtte for denne ble gitt i Fedora 15. I oktober 2012 ble deretter «Trinity» lansert (mikroarkitekturen Piledriver),[22] og støtte for denne ble gitt i Fedora 18.[23] «Richland» (også basert på Piledriver) ble lansert i juni 2013,[24] og støtte for denne ble gitt i Fedora 19.[25] «Kaveri» (med mikroarkitekturen Steamroller) ble lansert i januar 2014,[26] og støtte for denne ble gitt i Fedora 21.[27] «Carrizo» (med mikroarkitekturen Excavator) ble lansert i juni 2015,[28] og støtte for denne ble gitt i Fedora 22.[29] «Bristol Ridge» (også basert på Excavator) ble lansert i juni 2016,[30] og støtte for denne ble gitt i Fedora 24.[31] I fjerde kvartal av 2017 lanseres «Raven Ridge» (basert på mikroarkitekturen Zen); støtte for denne kom i Linuxkjernens versjon 4.13 og vil bli gitt i Fedora 27.

Intel[rediger | rediger kilde]

Intel lanserte en intern grafikkprosessor i andre generasjon (Westmere)[32] av 64-biter mikroprosessorene Intel Core i3/i5/i7. Støtte for denne ble gitt i Fedora 12.[33] 3. generasjon (Sandy Bridge) benyttet grafikkprosessoren HD Graphics 2000. Støtte for dens instruksjoner ble gitt i Fedora 15.[34] Støtte for 4. generasjon (Ivy Bridge)[35] ble gitt i Fedora 17. Støtte for 5. generasjon (Haswell) ble gitt i Fedora 20.[36] Støtte for 6. generasjon (Broadwell) ble gitt i Fedora 21.[37] Støtte for 7. generasjon (Skylake) ble gitt i Fedora 23.[38] Støtten for 8. generasjon (Kaby Lake) kom med versjon 4.7 av Linuxkjernen,[39] og ble støttet i Fedora 25.[40] 9. generasjon (Coffee Lake) forventes lansert i slutten av 2017 eller i første halvdel av 2018.

Filsystemer[rediger | rediger kilde]

Ext2[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext2

De første versjonene av Red Hat Linux benyttet filsystemet ext2 som standard. For kompatibilitet med Red Hat Linux er det mulig å reversere tilbake til ext2. Det kan gjøres ved hjelp av følgende Linuxkommandoer:[41]

/dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; verdi for utstyrsfil
umount /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; foreta en unmount av partisjonen som har filsystemet ext3/ext4
tune2fs -O ^has_journal /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; endre filsystemet til ext2
e2fsck -y /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; fsck sjekker partisjonen for feil
mount -t ext2 /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 /mount/point ; mount den nye partisjonen som ext2

Deretter endres partisjonen permanent til ext2 ved å redigere systemkonfigurasjonsfilen fstab som ligger i katalogen /etc/fstab.

Ext3[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext3

Helt fra starten av hadde Fedora støtte for det journalførende filsystemet ext3; støtten var eksperimentell i de syv første versjonene, før den ble standard i versjon 8. Filsystemet ble lansert i versjon 2.4.5 av Linuxkjernen den 23. november 2001,[42] og støttet harddisker på inntil 32 tebibyte (TiB) og filstørrelser på inntil 2 tebibyte (TiB). Ext3 ble fjernet fra Linuxkjernen i versjon 4.3 den 1. november 2015;[43] følgelig ble ext3 også fjernet fra Fedora versjon 24 som ble lansert den 21. juni 2016.

XFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: XFS

I tillegg har Fedora hatt støtte for XFS siden starten. XFS har aldri vært et standard filsystem i Fedora, men det har vært tilgjengelig som en opsjon. XFS er et 64-biter filsystem som ble utviklet av Silicon Graphics Inc. (SGI) i oktober 1993.[44] Det var standard filsystem i operativsystemet IRIX fra versjon 5.3 i desember 1994.[44] XFS ble standard i Red Hat Enterprise Linux 7 «Maipo».

Journaled File System (JFS)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Journaled File System

De syv første versjonene støttet Journaled File System (JFS); denne støtten ble sløyfet i versjon 8. Journaled File System (JFS) ble utviklet av IBM og lansert for operativsystemet AIX i februar 1990.[45] I september 1994 ble det også tatt i bruk i OS/2 3.0 «Warp».[46] JFS var aldri standard på Fedora, men var tilgjengelig som en valgfri opsjon.

ReiserFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ReiserFS

De syv første versjonene støttet ReiserFS; denne støtten ble sløyfet i versjon 8. ReiserFS ble utviklet av den amerikanske programmereren Hans Reiser og ble innlemmet i versjon 2.4.1 av Linuxkjernen den 30. januar 2001.[47] ReiserFS var aldri standard på Fedora, men var tilgjengelig som en valgfri opsjon.

Ext4[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext4

Versjon 10 innførte støtte for det journalførende filsystemet ext4. ext4 ble lansert i versjon av Linuxkjernen 2.6.28 den 11. oktober 2008,[48] og støtter harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[49] Det ble standard i versjon 11, som ble lansert den 9. juni 2009.[50]

Btrfs[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Btrfs

Versjon 11 innførte også eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system).[50] Btrfs ble lansert i versjon 3.10 av Linuxkjernen den 29. mars 2013,[51] og er etterfølgeren til ext4. I versjon 26 var det imidlertid ennå ikke blitt standard.

Konvertering av et diskvolum fra ext3 eller ext4 til btrfs kan gjøres ved hjelp av følgende Linuxkommandoer:[52]

fsck.ext3 -f /dev/xxx ; kjøring av fsck
btrfs-convert /dev/xxx ; konverteringen til btrfs
mount -t btrfs /dev/xxx /btrfs ; mounting av btrfs
mount -t btrfs -o subvol=ext2_saved /dev/xxx /ext2_saved ; mounting av ext3/4 snapshot
mount -t ext3 -o loop,ro /ext2_saved/image /ext3 ; Loopback mounting av bildefilen

Tilsvarende er det mulig å konvertere tilbake fra btrfs:

umount /ext3
umount /ext2_saved
umount /btrfs
btrfs-convert -r /dev/xxx
mount -t ext3 /dev/xxx /ext3

init, upstart og systemd[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: initupstart og systemd

I Unix og Unix-lignende operativsystemer har init tradisjonelt vært den første prosessen som startes under oppstart av datamaskinen. Det er en daemon (bakgrunnsprosess) som kjører inntil systemet slås av. Den er den direkte eller indirekte foreldreprosessen til andre prosesser og adopterer automatisk alle foreldreløse prosesser. I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, arvet Fedora denne oppstartsprosessen fra UNIX System III og UNIX System V.[53] Andre Linuxdistribusjoner, deriblant Slackware[54] og Arch Linux,[55] har benyttet en litt divergerende init-prosess som stammer fra forsknings-Unix og Berkeley Software Distribution (BSD).

Atter andre distribusjoner har laget sine egne løsninger. Eksempler er OpenRC i Gentoo Linux og Unity Linux (såvel som i NetBSD og FreeBSD), BootScripts i GoboLinux, DEMONS i KahelOS og Mudur i den tyrkiske distribusjonen Pardus.

De åtte første versjonene av Fedora benyttet et init-skript, ofte kalt «SysVinit».[56] Her er et eksempel på et slikt skript for Fedora og Red Hat Enterprise Linux:[57]

#!/bin/sh
#
# <daemonname> <summary>
#
# chkconfig:   <default runlevel(s)> <start> <stop>
# description: <description, split multiple lines with \
#              a backslash>

### BEGIN INIT INFO
# Provides: 
# Required-Start: 
# Required-Stop: 
# Should-Start: 
# Should-Stop: 
# Default-Start: 
# Default-Stop: 
# Short-Description: 
# Description:      
### END INIT INFO

# Source function library.
. /etc/rc.d/init.d/functions

exec="/path/to/<daemonname>"
prog="<service name>"
config="<path to major config file>"

[ -e /etc/sysconfig/$prog ] && . /etc/sysconfig/$prog

lockfile=/var/lock/subsys/$prog

start() {
    [ -x $exec ] || exit 5
    [ -f $config ] || exit 6
    echo -n $"Starting $prog: "
    # if not running, start it up here, usually something like "daemon $exec"
    retval=$?
    echo
    [ $retval -eq 0 ] && touch $lockfile
    return $retval
}

stop() {
    echo -n $"Stopping $prog: "
    # stop it here, often "killproc $prog"
    retval=$?
    echo
    [ $retval -eq 0 ] && rm -f $lockfile
    return $retval
}

restart() {
    stop
    start
}

reload() {
    restart
}

force_reload() {
    restart
}

rh_status() {
    # run checks to determine if the service is running or use generic status
    status $prog
}

rh_status_q() {
    rh_status >/dev/null 2>&1
}

case "$1" in
    start)
        rh_status_q && exit 0
        $1
        ;;
    stop)
        rh_status_q || exit 0
        $1
        ;;
    restart)
        $1
        ;;
    reload)
        rh_status_q || exit 7
        $1
        ;;
    force-reload)
        force_reload
        ;;
    status)
        rh_status
        ;;
    condrestart|try-restart)
        rh_status_q || exit 0
        restart
        ;;
    *)
        echo $"Usage: $0 {start|stop|status|restart|condrestart|try-restart|reload|force-reload}"
        exit 2
esac
exit $?

I versjon 9 av Fedora, og i versjon 6 av Red Hat Enterprise Linux, ble Init-skriptet erstattet av Upstart,[58] en hendelses-basert daemon som ble utviklet av Canonical Ltd. og som ble lansert i Ubuntu 6.10 den 26. oktober 2006.[59] Upstart fikk en del utbredelse, men lyktes ikke i å bli en felles konfigurasjonsplattform for Linux.

Den 30. mars 2010 ble systemd lansert.[60] Systemd representerer et nytt forsøk på å samles om en felles dynamisk oppstartsprosess for Linux. Denne oppstartsprosessen ble standard i versjon 15 av Fedora,[61] og i versjon 7 av Red Hat Enterprise Linux. Versjon 26 av Fedora leveres med versjon 233 av systemd.

Fedora Core 1 «Yarrow»[rediger | rediger kilde]

Fedora Core 1 sammen med GNOME 2.4

Dette var den første versjonen av Fedora. Den ble lansert 6. november 2003, under kodenavnet Yarrow.[62][63][64] Den var basert på Red Hat Linux versjon 9.[65][66][67]

Yarrow er det engelske ordet for ryllik, en plante i kurvplantefamilien. Ryllik brukes som et krydder under brygging av øl, og navnet henspiller på de ølbryggende områdene i det sørlige Tyskland.[68]

Testutgave 1 ble lansert 22. september 2003,[69] testutgave 2 ble lansert 29. september 2003,[70][71] og testutgave 3 ble lansert 13. oktober 2003.[72][73]

Red Hat opphevet kundestøtten for denne versjonen den 20. september 2004.[74]

Fedora Core 1 ble levert sammen med versjon 2.4.19 av Linuxkjernen.[75]

GNU Compiler Collection (GCC) versjon 3.2.3 fulgte også med, deriblant den frie C-kompilatoren GNU C og det frie C-standardbiblioteket GNU C Library (Glibc) versjon 2.3.2.[75]

Vindussystemet X (X11R6.6) var ennå ikke fri programvare, men var proprietær programvare som var eid av Open Group. Red Hat benyttet derfor klonen XFree86 4.3.0.[76]

Fedora Core 1 ble levert sammen med to skrivebordsmiljøer: GNOME 2.4 og K Desktop Environment (KDE) 3.1.4.[62]

Fedora Core 1 var beregnet på x86-arkitekturen, og kom i to utgaver: En 32-biter og en 64-biter versjon.[75] 32-biter utgaven var beregnet på Intel 80386 eller høyere. De to eneste 64-biter x86 mikroprosessorer på denne tiden var AMD Opteron og AMD Athlon 64.

Fedora Core 2 «Tettnang»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 18. mai 2004, med kodenavnet Tettnang.[77][78][79][80][81][82][83]

Tettnang er en by i Bodenseekreis i det sørlige Baden-Württemberg, i den historiske regionen Schwaben. Navnet ble valgt på grunn av humlen som vokser i byen. Humle er en plante i hampfamilien som brukes i ølbrygging, og var en tidlig erstatning for ryllik (kodenavnet på versjon 1).[68]

Testutgave 1 (Fedora Core 1.90) ble lansert 17. februar 2004,[84][85][86] [87] testutgave 2 (Fedora Core 1.91) ble lansert 29. mars 2004[88] og testutgave 3 (Fedora Core 1.92) ble lansert 27. april 2004.[89]

Kundestøtten opphørte den 11. april 2005.[90]

Fedora Core 2 med GNOME 2.6.

Det var tre store nyheter i denne versjonen. Den første var at Linux-kjernen var oppgradert fra 2.4.19 til 2.6.4.[77] Dette var en større oppgradering på flere områder; for nyhetene i versjon 2.6 henvises det til en egen artikkel. Den andre nyheten var at vindussystemet X endelig var blitt fri programvare, med etableringen av X.Org Foundation. Fedora kunne derfor gå bort fra det frie alternativet XFree86, og ble lansert med revisjon 11, release 6.7 (X11R6.7) av vindussystemet X.[77]

Den tredje store nyheten var at Core 2 ble distribuert i en egen versjon med sikkerhetsrutiner (SELinux), utviklet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).[91][92] Sikkerhetsrutinene var i utgangspunktet slått av fordi de radikalt påvirket måten operativsystemet kjørte på.[91]

Ellers ble Fedora Core 2 levert sammen med GCC versjon 3.3.3 og glibc versjon 2.3.3.[77] GNOME var oppdatert til versjon 2.6 og KDE til 3.2.2.[77] I tillegg var denne versjonen forsynt med Xfce 4.0.0, et lettvekts skrivebordsmiljø som fungerte som et alternativ.[77]

Den støttede arkitekturen var fortsatt x86, i 32-biter og 64-biter utgaver. Intel Pentium 4 («Prescott»-utgaven) var i mellomtiden blitt lansert som en 64-biter konkurrent til AMD Athlon64.

Fedora Core 3 «Heidelberg»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 8. november 2004 under kodenavnet Heidelberg.[93][94][95][96][97][98]

Heidelberg er en by i Regierungsbezirk Karlsruhe i den nordvestlige delen av Baden-Württemberg, langs elven Neckar. Byen er en distributør av ølsorten Heidelberg.[68]

Testutgave 1 ble lansert 13. juli 2004,[99] testutgave 2 ble lansert 20. september 2004[100] og testutgave 3 ble lansert 11. oktober 2004.[101]

Fedora 3 hadde kundestøtte frem til 16. januar 2006.[102]

Fedora Core 3 med GNOME 2.8

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.9.[93]

Red Hat Enterprise Linux 4, CentOS 4, Scientific Linux 4 og Oracle Linux 4 var basert på Fedora 3.[103]

GCC var oppgradert til versjon 3.4.2,[93] mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt var i versjon 2.3.3.[93]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8 (X11R6.8).[93][94] GNOME var oppdatert til versjon 2.8[93][94] og KDE til 3.3.0.[93][94] Xfce 4.0.0 ble fortsatt som et alternativ.[93]

SELinux ble også satt som standard, der brukeren selv eksplisitt måtte velge om sikkerhets-prosedyrene skulle være like strenge som i versjon 2.[93][94] Oppstartslasteren LILO (Linux Loader) var erstattet av GRUB (Grand Unified Boot Loader).[93] Andre nyheter var støtte for indisk skrift, multimedieavspilleren Helix Media Player, og nettleseren Mozilla Firefox 1.0.[93][104] Det var også den første versjon som tilbød tilleggspakken Fedora Extras.[104]

Den underliggende arkitektur var x86 i 32-biter og 64-biter utgaver, men i tillegg ble testutgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5 lansert 9. desember 2004.[105]

Fedora Core 4 «Stentz»[rediger | rediger kilde]

Fedora Core 4 ble lansert 13. juni 2005, med kodenavnet Stentz.[106][107][108][109]

Andrè Stentz har siden 1674 vært navnet på en vingård i Frankrike. Som sådan er både Heidelberg og Stentz distributører av alkoholholdige drikker.[68]

Testutgave 1 ble lansert 15. mars 2005,[110] testutgave 2 ble lansert 12. april 2005[111][112] og testutgave 3 ble lansert 10. mai 2005.[113][114]

Kundestøtten opphørte 7. august 2006.[115]

Fedora Core 4 med GNOME 2.10 og bakgrunnsbildet Clearlooks theme.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.11.[106]

GCC var oppgradert til versjon 4.0.0,[106] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.3.5.[106]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8.2 (X11R6.8.2).[106] GNOME var oppdatert til versjon 2.10[106] og KDE til 3.4.[93] Xfce var oppgradert til versjon 4.2.2, men var flyttet til Fedora Extras.[116]

Core 4 hadde bakgrunnsbildet Clearlooks theme, som var inspirert av Red Hat Bluecurve theme,[116] og ble levert sammen med versjon 2.0 av OpenOffice.org,[116] såvel som den mikrokjernebaserte virtualiserings-monitoren Xen.[116] SELinux ble også forbedret, med mer enn 80 nye sikkerhetsmekanismer.[116]

Den underliggende arkitekturen var x86, i 32-biter og 64-biter utgaver; men i tillegg ble det levert to utgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5.[116]

Fedora Core 5 «Bordeaux»[rediger | rediger kilde]

Fedora Core 5 med GNOME 2.14 og bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.
Fedora støttet 32-biter PowerPC G3 og 64-biter PowerPC G5 som primære arkitekturer fra versjon 3 til versjon 12.

Denne versjonen ble lansert 20. mars 2006, med kodenavnet Bordeaux.[117][118][119][120]

Bordeaux har siden det første århundre e.Kr. vært en vinproduserende region i Frankrike, og er kjent for vinsorten Bordeaux. Navnet henspiller også på Sasha Bordeaux, en tegneseriefigur i det fiktive tegneseriebaserte DC Universe.[68]

Testutgave 1 ble lansert 23. november 2005,[121] testutgave 2 ble lansert 16. januar 2006[122] og testutgave 3 ble lansert 20. februar 2006.[123]

Kundestøtten opphørte 2. juli 2007.[124]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.16.[117]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.0,[117] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.4.[117]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.0 (X11R7.0).[117] GNOME var oppdatert til versjon 2.14[117] og KDE til 3.5.1.[117] Xfce versjon 4.2.3.2 var tilgjengelig gjennom Fedora Extras.[117]

Dette var den første utgaven av Fedora som erstattet LinuxThreads med Native POSIX Thread Library. Det førstnevnte var en lenge avleggs Linux-implementasjon og en klone som var blitt beholdt av kompatibilitetshensyn.[125]

Det var også første utgaven av Fedora som inkluderte Mono og verktøy bygd med det slik som søkesystemet Beagle, fotohåndteringsprogrammet F-Spot og notisblokken Tomboy.[117]

Pakkesystemet Yellow dog Updater, Modified (yum) ble også introdusert, for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare fra en datamaskin.[117] Denne versjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 2.2.[117]

Core 5 introduserte bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.[120][125][126]

Slik tilfellet var i forrige versjon, kom også versjon 5 i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[125]

Fedora Core 6 «Zod»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 24. oktober 2006, og hadde kodenavnet Zod.[127][128]

Kodenavnet er hentet fra superskurken General Zod i tegneseriene om Supermann.[129][68]

Testutgave 1 ble lansert 21. juni 2006,[130] testutgave 2 ble lansert 8. august 2006,[131] og testutgave 3 ble lansert 14. september 2006.[132]

En Live-versjon på CD og DVD, som var en blanding mellom Fedora 5 og Fedora 6, ble lansert 30. august 2006,[133] og Live CD og DVD av Fedora 6 ble lansert 23. desember 2006.[134] En rekke «Live-spins» av Fedora 6 ble lansert 24. oktober 2006.[135]

Kundestøtten opphørte 7. desember 2007.[136]

Denne versjonen var svært populær. Den 8. januar 2007 hadde den passert 1 million nedlastinger,[137] og den 7. mars samme år 2 million nedlastinger.[138]

Fedora 6 med GNOME 2.16. AIGLX og Compiz er aktivert og viser en halvtransparent Nautilus.

Red Hat Enterprise Linux 5, CentOS 5, Scientific Linux 5 og Oracle Linux 5 var basert på Fedora 6.[103]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[127]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.1,[127] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.5.[127]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.1 (X11R7.1).[139] GNOME var oppdatert til versjon 2.16,[139] mens KDE var oppdatert til 3.5.4.[139] Xfce 4.3.2.2 var fortsatt tilgjengelig i Fedora Extras som et valg.[139]

Denne versjonen introduserte støtte for vindusbehandleren Compiz og AIGLX (en teknologi som muliggjør GL-akselerte effekter).[127][139] Programmet Smolt gjorde det mulig for brukere å informere utviklere om hvilken type maskinvare som brukerne benyttet.[139] Mozilla Firefox 1.5 ble standard nettleser,[139] og Openoffice.org 2.2 var standard kontorprogramvare. I denne versjonen ble bakgrunnsbildet Fedora Bubbles erstattet av Fedora DNA.

Bakgrunnsbildet var endret til Fedora DNA.[140]

Slik tilfellet var i forrige versjon, kom det fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[139]

Fedora 7 «Moonshine»[rediger | rediger kilde]

Fedora 7 med bakgrunnsbildet Flying High.
Fedora 7 innlogging.

Denne versjonen ble lansert 31. mai 2007, og hadde kodenavnet Moonshine.[141][142]

Navnet henspiller på Moonshine Music, et plateselskap for elektronisk musikk som ble grunnlagt i Los Angeles i 1992.[68]

Testutgave 1 ble lansert 1. februar 2007,[143] testutgave 2 ble lansert 1. mars 2007,[144] testutgave 3 ble lansert 29. mars 2007[145] og testutgave 4 ble lansert 26. april 2007.[146]

Kundestøtten opphørte 13. juni 2008.[147]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[141]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.2,[148] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.6.3.[148]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.2 (X11R7.2).[148] GNOME var oppdatert til versjon 2.18,[148] mens KDE var oppdatert til 3.5.6.[148] Xfce var igjen del av distribusjonen og ble levert i versjon 4.4.1.[148]

Bakgrunnsbildet Fedora DNA var erstattet av Flying High.[148] Openoffice.org 2.2 og nettleseren Mozilla Firefox 2.0 ble levert sammen med distribusjonen.[148] Rask brukersvitsjing var fullt integrert som standard.[148] Det var flere oppdateringer av SELinux, deriblant et nytt setroubleshoot verktøy for debugging av SELinux sikkerhetsvarslinger, og et nytt omfattende system-config-selinux verktøy for detaljoppsett.[148]

Den største forskjellen mellom Fedora Core 6 og Fedora 7 var at Fedora Extras var slått sammen med Fedora Core til èn programvarepakke.[141] Programmer som Pungi, Live CD Creator og Revisor sørget for at brukeren kunne inkludere programmer fra en hvilken som helst tredje part.[141]

Der var tre offisielle spins tilgjengelige for Fedora 7:[148]

  • Live, i to versjoner, en med GNOME og en med KDE. Live-versjonen kunne kjøres fra CD-ROM, uten å installeres på harddisken.
  • Fedora. En DVD som inkluderte alle større programvarepakker i denne versjonen.
  • Everything. Inkluderte og installerte alt via Yellow dog Updater, Modified (yum) over internett.

Fedora 7 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 8 «Werewolf»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 8. november 2007 under kodenavnet Werewolf.[149][150]

Werewolf er det engelske ordet for varulv. Det er også tittelen på film fra 1996 om en varulv som døde i kontakt med sølv. Filmen ble redigert av den iranskfødte filmregissøren Tony Zarindast.[151][68]

Testutgave 1 ble lansert 7. august 2007,[152] testutgave 2 ble lansert 13. september 2007,[153] og testutgave 3 ble lansert 4. oktober 2007.[154]

Kundestøtten opphørte 7. januar 2009.[155]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.23.1.[156]

Fedora 8 med GNOME 2.20 og bakgrunnsbildet Infinity
Skrivebordet i den russiske versjonen av Fedora 8.

GCC ble levert i versjon 4.1.2 liksom i Fedora 7,[156] men standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.6.90.[156]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.2 (X11R7.2) liksom i forrige versjon.[156] GNOME var oppdatert til versjon 2.20,[156] og KDE til 3.5.8.[156] Xfce ble levert i versjon 4.4.1, liksom i Fedora 7.[156][157]

Fedora 8 inkluderte bakgrunnsbildet Infinity, som kunne forandres i løpet av dagen for å reflektere dagens klokkeslett, og et nytt skrivebordstema kalt Nodoka.[156]

Noen av nyhetene i Fedora 8 var:[156]

  • PulseAudio – en lyd daemon som lar ulike programmer styre lyden. Fedora var den første Linux-distribusjonen som hadde programmet som standard.[156]
  • system-config-firewall – en nytt verktøy for konfigurering av brannmuren som erstattet system-config-securitylevel i tidligere utgaver.
  • Codeina – et verktøy som veiledet brukere til å kjøpe kodeker fra Fluendo; den kunne erstattes med GStreamer fra Livna som er gratis.
  • IcedTea – et prosjekt som hadde som mål å tilføre Fedora OpenJDK-funksjonalitet.
  • NetworkManager – raskere og sikrere nettverksforbindelser.[156]
  • Bedre sikkerhet gjennom bruk av GNOME Keyring.
  • Bedre skjermoppløsning over trådløse lokale datanett.
  • Bedre D-Bus integrasjon.
  • Bedre støtte for bærbare datamaskiner – forbedringer av kjernen for å redusere batteriers påkjenning, fjerne jobber fra bakgrunnsproprammet Cron når man kjørte med batteri, og flere drivere for trådløse nett.

Fedora 8 ble levert i tre forskjellige spins:[156]

Det integrerte utviklingsmiljøet Anjuta 2.1.1.2. Anjuta fulgte med Fedora 8 Developer spin.

Den 13. februar 2008 ble det lansert et nytt Live-CD spinn med Xfce, for 32-biter og 64-biter x86.[158]

Fedora 8 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 9 «Sulphur»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 13. mai 2008 under kodenavnet Sulphur.[159][160]

Sulphur er engelsk for svovel. Det er et element som oppløses når det kommer i kontakt med sølv, og i mytologien er det et element som brukes til å drive bort varulver. Sulphur er også en by i Louisiana, USA.[68]

Alfautgaven ble lansert 5. februar 2008,[161] og betautgaven ble lansert 25. mars 2008.[162] En preview ble lansert 18. april 2008.[163]

Kundestøtten opphørte 10. juli 2009.[164]

Fedora 9 med KDE 4 og bakgrunnsbildet Waves.
Fedora 9 med KDE 4.
Fedora 9 hadde Intel Itanium som sekundær arkitektur.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.25.[165]

GCC var oppgradert til versjon 4.3,[165] mens standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.7.[165]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.3 (X11R7.3).[165] GNOME var oppgradert til versjon 2.22.[165] Den virkelig store nyheten i denne versjonen var en ny hovedversjon av KDE; den ble levert sammen med KDE 4.0.3[165] og med dette et nytt brukergrensesnitt. Xfce var oppgradert til versjon 4.4.2.[165]

Fedora 9 introduserte bakgrunnsbildet Waves; liksom Infinity i Fedora 8 endret det utseende i løpet av dagen for å reflektere klokkeslettet.[165]

  • OpenJDK 6 hadde erstattet IcedTea.[166]
  • PackageKit var inkludert som en front-end til yum, og som standard pakkehåndteringsverktøy. Pup og Pirut var fortsatt tilgjengelige som alternativer.
  • One Second X tillot vindussystemet X å utføre en kaldstart fra kommandolinjen på omkring et sekund; en tilsvarende lukking av X kunne gjøres tilsvarende raskt.[167]
  • Upstart ble introdusert som en event-basert erstatning for /sbin/init

Mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda;[165] deriblant støtte for endring av størrelse av filsystemene ext2, ext3 og NTFS, og muligheten til å skape og installere Fedora til krypterte filsystemer.
Mozilla Firefox 3.0 beta 5 var inkludert i denne utgaven, med gratis oppdatering til 3.0
Perl 5.10 var inkludert.
Datavedvarenhet i USB images.[168]
Flere fonter for kinesiske, japanske, indiske, nepalesiske og thailandske skrifttegn ble også inkludert.

Fedora 9 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC. Linuxkjernen var oppgradert til å støtte 1. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Nehalem) mikroprosessorer.[169]

Fedora 9 for den sekundære 64- biter arkitekturen Intel Itanium ble lansert 1. juli 2008.[170]. Utviklingen for denne arkitekturen stoppet opp; det er ikke planer (per versjon 24) å komme med noen ny versjon.

I november 2008 hadde Fedora mer enn 9.5 millioner brukere.[171]

Fedora 10 «Cambridge»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 11. november 2008 under kodenavnet Cambridge.[172][173][174]

Cambridge henspiller på en by i Massachusetts, USA (16 andre byer har dette riktignok navnet). Cambrige var også kodenavnet på det som ble kalt Red Hat Linux 10 (før det ble Fedora Core 1), såvel som navnet på et skip i United States Navy.[68]

Alfautgaven ble lansert 5. august 2008,[175] og betautgaven ble lansert 30. september 2008.[176] En preview ble lansert 4. november 2008.[177]

Kundestøtten opphørte 18. desember 2009.[178]

Fedora 10 med bakgrunnsbildet Solar.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.27.[49]

GCC var oppgradert til versjon 4.3.2,[49] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.9.[49]

Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.3 (X11R7.3) liksom i Fedora 9.[49]

Skrivebordsmiljøene i Fedora 10 var:[49]

  • GNOME 2.24
  • KDE 4.1.3
  • Xfce 4.4.3
  • LXDE 0.3.2.1. Dette lettvekts skrivebordsmiljøet var en nyhet i versjon 10.
  • Sugar 0.82.9. Også dette skrivebordsmiljøet utviklet for barn, var en nyhet i Fedora 10.

Bakgrunnsbildet var endret til Solar.[49]

Den største nyheten var det journalførende filsystemet ext4 med støtte for harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[49]

Fedora 10 introduserte nettbasert pakkeinstallasjon tilsvarende dem man finner i Linux Mint, den grafiske oppstartsfremviseren Plymouth,[49] som erstattet den tidligere Red Hat Graphical Boot. Distribusjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 3.0,[49] PERL 5.10[49] og Mozilla Firefox 3.0.[49] Den hadde også forbedret støtte for webkamera.

Fedora 10 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 11 «Leonidas»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 9. juni 2009 under kodenavnet Leonidas.[179]

Leonidas («sønn av en løve») var navnet på en konge av Sparta i det femte århundre f.Kr.; det er også navnet på et tidligere skip i United States Navy.[68]

Alfautgaven ble lansert 5. februar 2009,[180] og betautgaven ble lansert 31. mars 2009.[181] En preview ble lansert 28. april 2009.[182]

Kundestøtten opphørte 25. juni 2010.[183]

Fedora 11 med GNOME 2.26 og bakgrunnsbildet Birds.
Fedora 11-13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.
EclipseKDE 4.2.4. Skjermbilde fra Fedora 11.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.29.4.[50]

GCC var oppdatert til versjon 4.4.0,[50] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.10.1.[50]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.4 (X11R7.4) og X.Org Server 1.6.[50]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 11 var:[50]

  • GNOME 2.26
  • KDE 4.4.4
  • Xfce 4.6
  • LXDE 0.3.2.1
  • Sugar 0.84

Bakgrunnsbildet var endret til Birds.[50]

ext4 var blitt standard filsystem,[184] og det var raskere oppstart, på enkelte systemer så lite som 20 sekunder.[50]

Fedora 11 hadde eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system) – etterfølgeren til ext4. Det kunne aktiveres med kommandoen IcantbelieveitsnotBTR ved oppstart.[50] Utviklingsverktøyet Eclipse 3.4.2 fulgte med,[50] såvel som NetBeans 6.5[50] og det objektorienterte programmeringsspråket Python 2.6.[50]

Gjennom fprint fikk systemet tilgang til fingeravtrykkgjenkjenning.[50] Gjennom driveren nouveau kunne man foreta modus-setting av NVidia skjermkort.[50] OpenOffice.org 3.1 fulgte med Fedora 11.

Fedora 11 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

32-biter utgaven for x86 hadde fått en oppgradering. I stedet for at Intel 80386 var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium for å dra nytte av denne prosessorens superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner per klokkepuls).[50]

Fedora 11 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[185] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI.[186]

Den 29. februar 2009 startet arbeidet med å skape en versjon av Fedora 11 for Hewlet Packards Precision Architecture (HP PA-RISC).[187] Prosjektet kom aldri lenger enn til pre-alpha stadiet.[187]

Fedora 12 «Constantine»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 17. november 2009 under kodenavnet Constantine.[188][189][190][191][192]

Constantine er et sted i St. Joseph County i Michigan, USA. Det er også navnet på en bukt, Constantine Bay i St Merryn, Cornwall i Storbritannia.[68]

Alfautgaven ble lansert 25. august 2009[193] og betautgaven ble lansert 20. oktober 2009.[194]

Kundestøtten opphørte 2. desember 2010.[195]

Red Hat Enterprise Linux 6, CentOS 6, Scientific Linux 6 og Oracle Linux 6 er basert på Fedora 12 og Fedora 13.[103]

Fedora 12 med GNOME 2.28 og bakgrunnsbildet Mosaico
Fedora 12 hadde SPARC som sekundær arkitektur.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.31.5.[196]

GCC var oppgradert til versjon 4.4.2,[196] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.0.[196]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.5 (X11R7.5).[196]

Bakgrunnsbildet var endret til Mosaico.[197]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 12 var:[196]

  • GNOME 2.28
  • KDE 4.3.3
  • Xfce 4.6.1
  • LXDE 0.4.2
  • Sugar 0.84

ext4 var nå brukt også i bootsektoren.[196]

Det ble gjort mange forbedringer på virtualisering, med en kjernebasert virtuell maskin og verktøy som libvirt og libguestfs.[196] NetworkManager var forbedret til å håndtere bredbånd[196] og systemet hadde støtte for Blåtann.[196]

Fedora 12 hadde forbedret webkamera-støtte, gjennom programmet Cheese,[196] og forbedret video-kodek gjennom Theora versjon 1.1 for Ogg.[196] Lydstøtten var forbedret, og Fedora 12 hadde et automatisk rapportverktøy for programvarefeil (abrt).[196] Nytt var også et moblin-grensesnitt,[196] og den nye kompresjonalgoritmen xz.[196] Fedora 12 hadde også eksperimentell støtte for ATI Technologies R600/R700 skjermkort.[196]

Nytt var også skriptspråket SystemTap 1.0 med Eclipse-integrasjon,[196] NetBeans 6.7,[196] PHP 5.3[196] og Rakudo Perl 6.[196]

RAID swapping på Fedora 12.

Fedora 12 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

32-biter utgaven for x86 hadde fått enda en oppgradering. I stedet for at Intel Pentium var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium Pro (i686/P6) for å dra nytte av denne prosessorens treveis superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner og en flyttallsinstruksjon).[196]

Den 29. oktober 2009 ble Fedora 12 lansert i en betaversjon for SPARC.[198][199] Arkitekturen som var valgt ut var 64-biter SPARC versjon 9, men i 32-biter modus. Det betyr at mikroprosessoren kjørte Fedora, ved hjelp av sin bakoverkompatibilitet.[198] Fedora 12 for SPARC støttet SPARC versjon 8, og var en videre utvikling av Aurora SPARC Linux som støttet SPARC versjon 7.[198]

Utviklingen av Fedora for denne arkitekturen stoppet opp; det er ikke planer (per versjon 24) å komme med noen ny versjon.

Også Fedora 12 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[185] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI.[200]

Fedora 13 «Goddard»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 25. mai 2010 under kodenavnet Goddard.[201][202][203][204]

Konstantin Tsiolkovskij (Константи́н Эдуа́рдович Циолко́вский, 1857–1935) var en tidligere russisk rakettforsker; navnet Goddard henspiller også på Robert Hutchings Goddard (1882–1945), en amerikansk rakettforsker.[68]

Alfautgaven ble lansert 9. mars 2010[205] og betautgaven ble lansert 13. april 2010.[206]

Kundestøtten opphørte 4. juni 2011.[207]

Fedora 13 med GNOME 2.30 og bakgrunnsbildet Rocket trails.
Fedora 13 på arabisk.
Skjermbilde av QuickSynergy på Fedora 13.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.33.3.[208]

GCC var oppgradert til versjon 4.4.4,[208] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.2.[208]

Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5), liksom i Fedora 12.[208]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 13 var:[208]

  • GNOME 2.30
  • KDE 4.4.2
  • Xfce 4.6.1
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.86.

Bakgrunnsbildet var endret til Rocket trails.

Blant nyhetene var automatisk skriver-driver-installasjon,[208] automatisk språkpakke-installasjon,[208] endringer i bruker-konto verktøyet,[208] fargehåndtering for å kalibrere skjermer og scannere,[208] eksperimentell 3D støtte for NVIDIA skjermkort,[208] en ny måte å installere Fedora over internett på[208] og SSSD autentifisering for brukere.[208]

Andre nyheter var oppdateringer av Network File System (NFS),[208] inkludering av Zarafa Open Source edition,[208] Btrfs 0.19,[208] SystemTap 1.1,[208] Boost C++ Library 1.39,[208] Python 3.0,[208] Glasgow Haskell Compiler 6.21,[208] Eclipse 3.5.1,[208] støtte for hele Java EE 6 spesifikasjonen i Netbeans 6.8,[208] integrasjon av PulseAudio i KDE[208] og nytt kommandolinje-grensesnitt for NetworkManager.[208]

Fedora 13 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.

Støtten for 32-biter og 64-biter for PowerPC forsvant som primær arkitektur i denne utgaven. I versjon 15 dukket de igjen opp som sekundære arkitekturer.

Også Fedora 13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[185] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 release 2, little endian, o32 ABI.[200]

Dette var siste versjon for 32-biter MIPS.[200] Støtte for 32-biter og 64-biter MIPS mikroprosessorer ble tilføyd som en sekundær arkitektur i versjon 21.

Fedora 14 «Laughlin»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 2. november 2010 under kodenavnet Laughlin.[209][210][211][212]

Robert B. Laughlin (født 1950) er en amerikansk professor i fysikk.[68]

Alfautgaven ble lansert 24. august 2010[213][214] og betautgaven ble lansert 28. september 2010.[215][216][217][218][219]

Kundestøtten opphørte 8. desember 2011.[220]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.35.6.[221]

GCC var oppgradert til versjon 4.5.1,[221] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.12.1.[221]

Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5) liksom i forrige versjon.[221]

Fedora 14 med GNOME 2.32 og bakgrunnsbildet Final splash.

Skrivebordsmiljøene for Fedora 14 var:[221]

  • GNOME 2.32
  • KDE 4.5.2
  • Xfce 4.6.2
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.90

Bakgrunnsbildet var endret til Final splash.[222]

Blant nyhetene var for utviklere var:[221]

Siden versjon 14 har IBM z/Architecture vært en sekundær arkitektur.

Ellers inneholdt Fedora 14 systemhåndteringsverktøyet impiutil[221] og en preview av GNOME Shell i versjon 3.0 av GNOME.[221]

Fedora 14 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.

Fedora 14 var den første versjonen som hadde IBM System z9 (s390x) som sekundær arkitektur.[225] Denne stormaskinen fra IBM er basert på z/Architecture, en 64-biter arkitektur som ble lansert i slutten av 2000, og som er bakoverkompatibel med IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390.

Fedora 15 «Lovelock»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 24. mai 2011 under kodenavnet Lovelock.[226][227][228][229]

Lovelock er navnet på en by i Nevada, USA. Navnet henspiller også på den britiske futuristen James Lovelock (født 1919).[68]

Alfautgaven ble lansert 8. mars 2011,[230][231] og betautgaven ble lansert 19. april 2011.[232][233][234]

Kundestøtten opphørte 26. juni 2012.[235]

Fedora 15 med GNOME 3.0 og bakgrunnsbildet Nightingale.
Fedora 15 med KDE 4.6.2.
Xfce 4.8.2 som kjører på Fedora 16

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.38.7.[236]

GCC var oppgradert til versjon 4.6,[236] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.13.0.[236]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.6 (X11R7.6).[236]

Den største nyheten i denne versjonen var versjon 3.0 av GNOME, med sitt nye grafiske brukergrensesnitt GNOME Shell.[236][237] GNOME gikk fra den tradisjonelle skrivebordsmetaforen til en mer abstrakt visning; dette var omdiskutert, som vi skal se.

Andre skrivebordsmiljøer for Fedora 15 var:[236]

  • KDE 4.6.2
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.90

Bakgrunnsbildet var endret til Nightingale.[238]

Ansvaret for oppstart ble overtatt av systemd,[236] og erstattet Linux init – en oppstartsprosess som var arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD).[236]

Mesa ble erstattet av LLVMpipe.[236] Støtte for dynamiske brannmurer ble innført gjennom firewalld.[236] Applikasjonen BoxGrinder, for å skape instanser (grinding) under virtualisering, var vedlagt.[236] Fedora 15 hadde også programvaren PowerTOP 2.x for måling av datamaskinens elektriske forbruk.[236] Consistent Network Device Naming ble innført, og erstattet den gamle Linux standarden EthX.[236]

Fedora 15 hadde bedre støtte for krypterte hjemmekataloger.[236] Kontorpakken Openoffice.org var ikke lenger fri programvare, og skulle utvikle seg videre til Apache Openoffice; i Fedora 15 var den blitt erstattet av LibreOffice,[236] som også var en utløper av Openoffice.org.

Blant nyhetene for utviklere i Fedora 15 var:[236]

Fedora 15 kom i to utgaver: En for 32-biter P6/i686 og en for 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppgradert fra 2.12 til 2.14 og støttet grafikkprosessoren i 2. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Sandy Bridge) mikroprosessorer.

Fedora 15 ble lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[239]

Den 27. juli 2011 lanserte Red Hat Fedora 15 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[240]

Fedora 16 «Verne»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 8. november 2011 under kodenavnet Verne.[241][242]

Navnet henspiller på den franske forfatteren Jules Verne (1828–1905).[68]

Alfautgaven ble lansert 23. august 2011,[243][244] og betautgaven ble lansert 4. oktober 2011.[245][246]

Kundestøtten opphørte 12. februar 2013.[247]

Fedora 16 med GNOME 3.2.1 og bakgrunnsbildet Jules Verne
Installasjonsprogrammet Anaconda.
Teksteditoren Emacs.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.1.0.[248]

GCC var oppgradert til versjon 4.6.2,[248] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.14.0.[248]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 15.[248]

Bakgrunnsbildet var endret til Jules Verne.[249]

Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 16:[250]

  • GNOME 3.2.1
  • KDE 4.7.3
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90

ext4 driveren ble nå også brukt på ext2 og ext3 filsystemer.[248]

GRUB2 ble standard operativsystemlaster.[248] Maskinvareabstraksjonen HAL daemon ble erstattet av programmene udisks, UPower og libudev.[248] Virtualisering ble forbedret gjennom nettskyprogrammene OpenStack og Aeolus Conductor.[248] Ellers inneholdt Fedora 16 nettskyprogrammene Condor Cloud, HekaFS og Pacemaker.[248] Det ble innført et felles brukergrensesnitt for rapportering av problemer i programmer og mekanismer.[248] Unix brukeridentifaktorer og gruppeidentifikatorer ble benyttet for å identifisere opp i mot 999 systemkontoer.[248]

Ellers inneholdt distribusjonen følgende nyheter for utviklere:[248]

Fedora 16 kom i to utgaver: 32-biter for P6/i686 og 64-biter for x86.

Den 23. desember 2011 ble Fedora 16 lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[251]

Den 15. desember 2011 lanserte Red Hat Fedora 16 for den sekundære arkitekturen IBM System z9 [252]

Fedora 17 «Beefy Miracle»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 29. mai 2012 under kodenavnet Beefy Miracle.[253][254][255][256][257][258]

Beefy Miracle ble opprinnelig foreslått som kodenavn på Fedora 16. Det hentyder til en episode hvor William Woods, den daværende kurator for Fedora, oppdaget storfekjøtt og bacon.[68][259]

Alfautgaven ble lansert 28. februar 2012[260] og betautgaven ble lansert 17. april 2012.[261][262]

Kundestøtten opphørte 30. juli 2013.[263]

Fedora 17 med GNOME 3.4.1 og bakgrunnsbildet Fireworks
LXDE har lenge vært et alternativt lettvekts skrivebordsmiljø på Fedora.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.3.4.[264]

GCC var oppgradert til versjon 4.7.0,[264] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.15.0.[264]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 16.[264]

Fra versjon 1 til 14 var Openoffice.org standard kontorprogramvare.

Bakgrunnsbildet var endret til Fireworks og kunstneren var Alexander Smirnov.[265]

Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med distribusjonen:[264]

  • GNOME 3.4.1
  • KDE 4.8.3
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90

Blant nyhetene var en ny filsystem-struktur, hvor flere ting ble flyttet til /usr.[264] Mobile harddisker ble flyttet til /run/media i henhold til forandringer i udisks.[264] Tjenester ble nå liggende under private temp katalogen, for å forbedre sikkerheten.[264] systemd-logind erstattet ConsoleKit, og ga forbedringer i multisetekonfigurasjoner.[264] libvirt sandbox ble inkludert;[264] Virtual Machine Manager støttet nå USB.[264] Nytt var også integrert støtte for Unified Extensible Firmware Interface,[264] et ny firmware som Intel lanserte i 2005 for x86 og Intel Itanium og som erstattet BIOS fra den opprinnelige IBM Personal Computer og kompatible datamaskiner.

Blant nyhetene for utviklere i distribusjonen var:[264]

Fedora 17 kom i to utgaver, for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 3. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Ivy Bridge).

Den 14. juni 2012 ble Fedora 17 lansert for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[266]

Den 29. juni 2012 lanserte Red Hat Fedora 17 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[267]

Fedora 18 «Spherical Cow»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 15. januar 2013 under navnet Spherical Cow.[268][269]

En «sfærisk ku» er en humoristisk metafor for en høyst forenklet vitenskapelig modell av komplekse, virkelige fenomener.[68]

Alfautgaven ble lansert 18. september 2012,[270][271] og betautgaven ble lansert 27. november 2012.[272][273]

Kundestøtten opphørte 14. januar 2014.[274]

Fedora 18 med GNOME 3.6.1 og bakgrunnsbildet Spherical Cow
Skrivebordsmiljøet MATE versjon 1.10. Siden versjon 18 har MATE vært et alternativ til GNOME.
Siden versjon 15 har LibreOffice vært standard kontorprogramvare. Her betaversjonen av LibreOffice 5.0 Writer.

Linuxkjernen var oppgradert til 3.6.11.[268]

GCC var oppgradert til versjon 4.7.2, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.17.0.[268]

Vindussystemet X ble oppgradert til versjon 7.7 (X11R7.7).[268]

Bakgrunnsbildet var endret til Spherical Cow.[275][276]

Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med Fedora 18:[268]

  • GNOME 3.6.1
  • KDE 4.9.5
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90
  • MATE 1.4. Dette var nytt i Fedora 18
  • Cinnamon 1.6.7. Dette var også nytt i Fedora 18

Da GNOME forlot skrivebordsmetaforen i versjon 3.0, møtte dette kritikk fra mange hold. Resultatet var de nye skrivebordsmiljøene MATE og Cinnamon som var basert på GNOME 2, men som gjennomgikk sin egen utvikling ved siden av GNOME.

Fedora 16 hadde bedre offline systemoppdatering ved å bruke systemd og PackageKit.[268] Videre var det støtte for UEFI sikker oppstartsprosess (kopibeskyttelse i maskinvaren).[268] Videre fulgte det nye installasjonsverktøyet FedUp med distribusjonen.[268] Installasjonsprogrammet Anaconda var oppdatert,[268] og firewalld erstattet system-config-firewall som standard.[268] Støtten for 256 fargers dataskjermer ble standard.[268]

Fedora 18 hadde bedre støtte for Active Directory gjennom FreeIPA versjon 3.[268] NetworkManager hadde bedre støtte for HotSpot.[268] Og det var bedre støtte for nettskyen gjennom programmer som Eucalyptus,[277] Heat og OpenStack Folsom.[268][277]

Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[268]

Fedora 18 kom i to versjoner for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.

Den 22. januar 2013 ble Fedora lansert for 64-biter PowerPC og POWER mikroprosessorer.[278] Utgaven for 32-biter PowerPC G3 og PowerPC G4, såvel som POWER1 og POWER2 opphørte i versjon 18.[278] 64-biter POWER3 og POWER4 ble heller ikke støttet lenger.[278] 64-biter utgaven krevde minimum PowerPC G5 og POWER5`og var optimalisert for POWER7.[278]

Den 23. januar 2013 ble Fedora 18 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[279]

Fedora 19 «Schrödingers Cat»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert den 2. juli 2013 under kodenavnet Schrödinger's Cat.[280][281]

Schrödingers katt er et tankeeksperiment som ble oppfunnet av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger (1887–1961).[68]

Alfautgaven ble lansert 23. april 2013,[282][283] og betautgaven ble lansert 28. mai 2013.[284][285]

Kundestøtten opphørte 6. januar 2015.[286]

Red Hat Enterprise Linux versjon 7, så vel som CentOS 7, Scientific Linux 7 og Oracle Linux 7 var basert på Fedora 19 og Fedora 20.[103]

Fedora 19 med GNOME 3.8.2 og bakgrunnsbildet Dawn.
Skrivebordsmiljøet Cinnamon har vært et alternativ til GNOME siden Fedora 18

Linuxkjernen var oppgradert til 3.9.6.[280]

GCC var oppgradert til versjon 4.8.1, mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt ble levert i versjon 2.17.0.[280]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18.[280]

Bakgrunnsbildet var endret til Dawn.[287]

Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 19:[280][288]

  • GNOME 3.8.2
  • KDE 4.10.5
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.98.7
  • MATE 1.6
  • Cinnamon 1.8
Den populære teksteditoren Vim.

Blant nyhetene var mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda,[280] og en helt ny installasjonsprosess.[280] Programvaren Checkpoint/Restore In Userspace (CRIU) ga støtte for applikasjonsdrevne sjekkpunkter.[289] RPM Package Manager var oppdatert til versjon 4.11,[280] og distribusjonen inneholdt et nytt Developers Assistant tool.[280] Det var tallrike forbedringer av firewall og systemd.[280] Fedora 19 hadde forbedret nettskystøtte, deriblant bedre kompatibilitet med Amazon Elastic Compute Cloud.[280]

I tillegg fulgte relasjonsdatabasen MariaDB med Fedora 19. Dette er et fritt alternativ til MySQL.[280][288]

Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[280]

Fedora 19 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.

Den 3. juli 2013 lanserte Red Hat Fedora versjon 19 for 64-biter PowerPC og POWER.[290]

Den 16. juli 2013 ble Fedora 19 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[291]

Fedora 20 «Heisenbug»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 17. desember 2013 under kodenavnet Heisenbug.[292][293][294]

En heisenbug er en programvarefeil som synes å forsvinne eller endre adferd når man prøver å studere den.[68] Begrepet er et ordspill knyttet til Werner Heisenberg (1901–1976), fysikeren som oppdaget observatørens effekt i kvantemekanikken, nemlig at det å observere et system uunngåelig fører til en endring av dets tilstand.

Alfautgaven ble lansert 23. september 2013,[295][296] og betautgaven 12. november 2013.[297][298]

Kundestøtten opphørte 23. juni 2015.[299]

Fedora 20 med GNOME 3.10.1
Fedora 20 med skrivebordsmiljøet Enlightenment E18 0.18.
Bourne Again Shell (bash)

Linuxkjernen var oppgrader til versjon 3.12.5.[292]

GCC var oppgradert til versjon 4.8.2,[292] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.18.0.[292]

Vindussystemet X kom i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18 og 19.[292]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 20:[292]

Ellers ble gnome-packagekit erstattet med det nye applikasjons-installasjonsprogrammet GNOME Software.

Den nettbaserte databasen Django ble levert i versjon 1.6.1.[300]

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[292]

Fedora 20 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 4. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Haswell). En ny primær arkitektur i denne versjonen var 32-biter ARM-prosessoren ARM7.[301][302]

En ny sekundær arkitektur i denne versjonen var 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[303]

Den 19. desember 2013 lanserte Red Hat Fedora 20 for 64-biter PowerPC og POWER.[304]

Den 8. januar 2014 ble Fedora 20 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[305]

Fedora 21[rediger | rediger kilde]

Fedora 21 var den første versjonen uten et kodenavn, og ble lansert 9. desember 2014.[306][307]

Alfautgaven ble lansert 23. september 2014,[308][309] og betautgaven ble lansert 5. november 2014.[310]

Kundestøtten opphørte 1. desember 2015.[311]

Fedora 21 med GNOME 3.14.2.
Fedora 21 med GNOME Shell, LibreOffice, Mozilla Firefox og en del applikasjoner.
Fedora 21 på portugisisk, med filbehandleren Nautilus.
Vindusbehandleren Openbox for vindussystemet X.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.17.6.[306]

GCC var oppgradert til 4.9.0,[306] og standardbiblioteket (glibc) til 2.20.0.[306]

Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.7 (X11R7.7).[306] Fedora 21 hadde eksperimentell støtte for Wayland 1.6.[307]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 21:[306][307]

  • GNOME 3.14.2
  • KDE 4.14.3
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.8
  • Sugar 0.102.0
  • MATE 1.8
  • Cinnamon 2.4
  • Enlightenment E19 0.19.1

Fedora 21 hadde forbedret støtte for nettskyen, blant annet gennom oppgraderinger av OpenStack til versjon 2014.2.[312] Databasedrevne nettsider, ble støttet av Django 1.7.1.

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[306]

Fedora 21 kom tre spesialiserte utgaver: Workstation, Server og Desktop.[313]

Fedora 21 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 5. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Broadwell).

Den 17. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[314]

Den 13. januar 2015 lanserte Red Hat Fedora 21 for 64-biter PowerPC og POWER.[315]

Fedora 21 kom i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release 2, little endian, n64 ABI.[185]

Den 18. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[316]

Fedora 22[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fedora 22

Fedora 22 var også uten et kodenavn og ble lansert 26. mai 2015.[317][318][319][320]

Alfautgaven ble lansert 10. mars 2015,[321] og betautgaven ble lansert 21. april 2015.[322][323][324][325]

Fedora 22 med GNOME 3.16.0 og Mozilla Firefox.
Versjon 0.9 av skrivebordsmiljøet LXQt fulgte med Fedora 22. Her et skjermbilde av LXQt 0.7.
Vindusbehandleren Ratpoison.
Advanced Linux Sound Architecture (AlsaMixer 1.0.14).

Kundestøtten opphørte 19. juli 2016.[326]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.0.4.[317]

GCC var oppgradert til versjon 5.1,[317] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.21.0.[317]

Fedora 22 ble levert sammen med systemd 219[320][327] og Mesa 10.5.4.[318]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[317] men i tillegg hadde Fedora 22 eksperimentell støtte for Wayland 1.7.[317]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 22:[317][318][319]

  • GNOME 3.16.0, med totalt 33 525 forandringer.[328]
  • KDE Plasma 5.3.0
  • Xfce 4.12.0.
  • LXDE 0.9.1.
  • Sugar 0.104.1.
  • MATE 1.8.2.
  • Cinnamon 2.4.
  • Enlightenment E19 0.19.3.
  • LXQt 0.9.0, som er en versjon av LXDE skrevet i Qt i stedet for GTK+, og som er en sammenslåing av skrivebordsmiljøene LXDE-Qt og Razor-qt.

DNF erstattet Yellow dog Updater, Modified (yum) som standard pakkeprogram.[318][329][330]

Ellers fulgte følgende programmer med: Firefox 38.0.1, LibreOffice 4.4.3.2, Shotwell 0.22.0, Rhythmbox 3.2.1, Transmission 2.84 og Empathy 3.12.10.[318]

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[317]

Fedora 22 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Desktop.

Fedora 22 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Den 26. mai 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[331]

Den 2. juni 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 i en sekundær versjon for 64-biter PowerPC og POWER.[332]

Den 30. juni 2015 kom Fedora 22 i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[185]

Den 6. juni 2015 ble Fedora 22 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[333]

Fedora 23[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fedora 23

Denne versjonen var uten kodenavn og ble lansert 3. november 2015.[334][335][336]

Alfautgaven ble lansert 11. august 2015,[337][338] og betautgaven ble lansert 22. september 2015.[339][340]

Kundestøtten opphørte 20. desember 2016.[341]

Fedora 23 med GNOME 3.18.1.
Fedora 23 Worktation, finsk utgave.
Det flerspråklige innmatningsprogrammet Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.11 fulgte med Fedora 23. Skjermbildet viser konverterting av forenklet kinesisk til hanyu pinyin.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.2.5.[342]

GCC var oppgradert til versjon 5.2,[343] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.22.0.[343]

Fedora 23 ble levert sammen med systemd 222[344] og Mesa 11.0.3.[345]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[346] men i tillegg hadde Fedora 23 eksperimentell støtte for Wayland 1.9.[347] Wayland var fortsatt ikke standard.[348]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 23:

FedUp var blitt ombygd og integrert i DNF.[355] De avleggse kryptografiske kommunikasjons-protokollene Secure Sockets Layer versjon 3 og RC4 er avslått som standard.[355]

Det flerspråklige innmatningsprogrammet Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.11 fulgte med Fedora 23.[355] Også støtte for Unicode 8.0 var innbakt. Denne oppdateringen av Unicode ble lansert 17. juni 2015, med 41 nye emoji-symboler, støtte for sutton tegnspråk, symbolet for den georgiske valutaen Lari, 5 771 nye kinesiske, koreanske (hanja, hangul) og japanske (kanji) tegn, anatoliske hieroglyfer (luvisk skrift), gammelungarsk skrift, det arameiske hatranalfabetet, støtte for ahomskriften som mellom det 13. og det 18. århundre ble brukt til å nedtegne tai-språket ahom i den nordøstlige indiske delstaten Assam, støtte for arwi (tamilsk skrevet med arabisk), støtte for multani som tidligere ble brukt til å skrive saraiki i multandistriktet i Punjab, 86 nye cherokeetegn, støtte for ikspråket i Uganda, Kulango i Elfenbenskysten og andre afrikanske språk; totalt 7 716 nye tegn. Totalt omfatter Unicode 8.0 129 skriftspråk og 120 737 skrifttegn.[355]

Ellers fulgte følgende programmer med: Nettleseren Firefox 41.0.1, e-post programmet Thunderbird 38.3.0, kontorprogramvaren LibreOffice 5.0.2,[355] og nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host.[355]

For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:

Fedora 23 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud.

Fedora 23 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Versjonen var oppdatert til å støtte de nye instruksjonene i «Skylake-utgaven» av Intel Core i7. Dette innbefattet 128-biter instruksjonssettet Intel MPX. Det innbefattet også 512-biters instruksjonssettet AVX-512, som benyttes i Intel Xeon Phi «Knights Landing». Intel Xeon Phi er en flerkjerners koprosessor som blant annet benyttes i superdatamaskiner som Tianhe-2.

Den 3. november 2015 ble Fedora 23 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[356]

Den 3. november 2015 lanserte Red Hat Fedora 23 for 64-biter PowerPC og POWER.[357] Bare big endian Power5 (og nyere) og little endian POWER8 støttes.

Den 24. november 2015 kom Fedora 23 i en versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[358]

Fedora 23 for IBM System z9 (s390x) ble lansert 10. november 2015.[359][360]

Fedora 24[rediger | rediger kilde]

Fedora 24 ble lansert 21. juni 2016.[361][362][363][364][365][366][367][368][369][370][371][372]

Alfautgaven ble lansert 29. mars 2016,[373][374] og betautgaven ble lansert 10. mai 2016.[375][376][377][378][379]

Fedora 24 med GNOME 3.20.2.
Støtten for sjette og syvende generasjons 32-biter x86, her representert med Intel Pentium Pro, opphørte i versjon 24.
Fra og med versjon 18 er det støtte for mikroprosessoren POWER5 og høyere.
Skjermbilde av Darktable 1.6.
BBCs ARM-baserte innebygde systemer Micro Bit.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.5.7[380]

GCC var oppgradert til versjon 6.1,[381][382] og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.23.0[383]

Standardbiblioteket var blitt oppdelt, slik at brukerne fikk valgfriheten til å installere kun deler av det på enkelte systemer. Versjon 2.23.0 opptar 103 Mb, i sin fullversjon.[384] Dessuten ble librtkao fjernet fra glibc. Librtkaio ble innført i juli 2003 i glibc 2.3.2-64. Det sørget for et POSIX sanntids grensesnitt til Linuxkjernens asynkrone IO-støtte (KAIO).[384]

Fedora 24 ble levert sammen med systemd 229[385] og Mesa 11.2.2.[386]

Systemd var blitt oppdelt. Systemd-container (virtuelle maskiner og kontainere) og systemd-udev (udevd og andre maskinvarerelaterte spørsmål) var skilt ut som egne programpakker, for å redusere programvare-avhengigheter.[384] Nytt var det også at systemd daemon-reload ble startet flere ganger i løpet av en RPM-sesjon.[384]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg har Fedora 24 eksperimentell støtte for Wayland 1.10.[386] Wayland er fortsatt ikke standard, på tross av mange signaler om at dette kom til å bli tilfelle.[363][387] Fedora 24 leveres med X.Org Server versjon 1.18.3.[386]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 24:

Det var nå blitt mulig å oppgradere til nyere versjoner av Fedora ved hjelp av GNOME Software.[384] Videre var det blitt mulig å oppgradere direkte fra versjon 23 til versjon 25. LiveUSBCreator, et program for generering av USB-pinner som oppstartsmedium, fikk et mer brukervennlig brukergrensesnitt og var blitt standard.[384] Språkpakkenes installasjon var blitt omstrukturert, slik at språkene til programpakkene (LibreOffice, Thunderbird, Firefox, etc.) automatisk følger språket i Fedora.[384]

En nyhet var QGnomePlatform. Dette er et program som gjør at KDE/Qt-applikasjoner blir såpass sømløst integert med GNOME som mulig.[392][393] En annen nyhet var QtWebEngine.[394] Dette er en ny internettmaskin i Qt-prosjektet som er basert på nettleseren Chromium, og som erstatter QtWebKit.[384]

Et nytt og bedre applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt for D-Bus til LVM var blitt utviklet. Dette er bedre enn tidligere kommandobaserte verktøy. Grensesnittet ble tatt i bruk av installasjonsprogrammet Anaconda.[384] Videre er ibus-fbterm blitt oppdatert slik at det kan det kan arbeide med Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.[384]

Ping, et program som utfører ICMP-kall, er blitt istand til å arbeide med IPv4- og IPv6-adresser, og eliminerer behovet for flere verktøy.[384] Det ble innført et nytt format i RPM-databasen, ved at Red Hat skiftet fra Berkeley DB til RPMs eget format.[384] Programmet Koji ble utvidet for å tillate brukere å generere yum-programlagre med signerte RPM-filer.[384] Dette åpner veien for færre verktøy, verter og tjenester som vedlikeholdes.[384]

Fedora har hatt to verktøy som kalkulerer IP-adresser: ipcalculator for administratorer og ipcalc for skript. I Fedora 23 ble ipcalc oppdatert til å kunne brukes til begge deler. ipcalculator er blitt definert som foreldet i Fedora 24, og bare ipcalc brukes til å gjøre jobben.[384] Autentiseringsprotokollen Kerberos (libkrb5) ble oppdatert for å støtte Fedoras systemomfattende kryptiseringspolitikk.[384]

Den åpne kontaineren Kubernetes sørger for lagring i Pods via volumer. Volumer støtter flere underliggende protokoller. Native GlusterFS og Ceph-klienter blir tilføyd Fedora Amotic Host for å støtte disse volumtyper.[384] Programmet sen gjorde det mulig å styre kontainere og images interaktivt, direkte fra kommandolinjen.[384]

Det ble tilføyd en utviklingsmodus i oppstartsmenyen til nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host. Dette gjør det mulig for brukere å foreta en oppstart uten å sette opp en initialisering av nettskyen.[384] Etter å logget inn på kjørende instanser av nettskyen, vil brukeren få detaljer om ventende oppdateringer (deriblant sikkerhetsoppdateringer) i form av MOTD (message of the day).[384] OpenShift Origin Architecture v3, en åpen plattform for nettskytjenester, ble aktivert til å kunne brukes av Fedora.[384]

Andre nyheter var NetworkManager 1.2,[384] fotoredigeringsprogrammet Darktable 2.0.3,[384] Livemedia Creator,[384] webapplikasjonen The Product Definition Center (PDC) som inneholder metadata om programmer,[384] settemaskinprogrammet TeX Live 2015.[384] og støtte for BBCs ARM-baserte innebygde systemer Micro Bit. Brukere av Fedora vil kunne utvikle kode, og legge den nye koden inn i deres Micro Bit systemer.[384]

For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:

  • GCC 6.1 og gclib 2.23
  • Boost C++ Library 1.60
  • Golang 1.6
  • Mono 4.2
  • Perl 5.22.2
  • Python var oppgradert fra 3.4.3 til 3.5.1
  • Deler av biblioteket til Python var utskilt i et eget bibliotek, system-Python, som kan brukes av ulike «systemverktøy»
  • Pungi refactor (Python-bibliotek)
  • Python-suds Jurko fork (en SOAP-basert Internett-tjeneste for Python-klienter)
  • Ruby 2.3
  • Node.js 4.2
  • Oppdatering til Erlang 18.3, og bedre støtte for Erlang i Fedora.
  • Opphør av unødvendige avhengigheter som moduler pakket med PECL (php-pecl-* eller PHP Extension Community Library) har til runtimebiblioteker i PHP-PEAR.
  • Shenandoah 1.0, en algoritme for avfallsinnhenting, ble tilføyd OpenJDK

Fedora 24 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud, i tillegg til et eget Astronomy Spin, med verktøy for både amatører og profesjonelle astronomer.

Fedora 24 kom i to utgaver for henholdsvis 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Støtten opphørte for 32-biter sjette generasjon x86 eller i686 (Intel Pentium Pro, Intel Pentium II, Intel Pentium III, AMD K6, AMD K6-2, AMD K6-III, Cyrix 6x86, Cyrix 6x86MX, Cyrix MII, Cyrix III) og syvende generasjon x86 eller i786 (Intel Pentium 4, AMD Athlon, AMD Athlon XP, AMD Athlon MP).

Den 11. mai 2016 ble betautgaven av Fedora 24 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[395]

Den 21. juni 2016 ble Fedora 24 lansert for IBM System z9 (s390x).[396]

Fedora 25[rediger | rediger kilde]

Fedora 25 med GNOME 3.22.
Programmeringsspråket Rust ble lansert i Fedora 25.
Eksempler på tangutskrift, som ble benyttet til å skrive det tibetoburmanske språket tangut under Xixia-riket. Fedora 25 har støtte for Unicode 9.0 med totalt 135 skriftspråk og 128 237 skrifttegn.
En Vertex 2 solid state drive (SSD). Slike harddisker er ofte funnet i bærbare og stasjonære datamaskiner. Fedora 25 er bedre tilpasset SSD i nettverk enn tidligere versjoner.

Denne versjonen ble lansert 22. november 2016.[397][398][399][400][401]

Alfautgaven ble lansert 30. august 2016,[397][402][403][404][405][406][407] og betautgaven ble lansert 11. oktober 2016.[397][408][409][410][411][412]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.8.9.

GCC var oppgradert til versjon 6.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.24.0.

Fedora 25 ble levert sammen med systemd versjon 231, og Mesa 13.0.1.

Wayland ble oppgradert fra versjon 1.10 til 1.12. Wayland ble endelig standard,[6][7][413] mens vindussystemet X beholdes for de applikasjoner som fortsatt mangler støtte for Wayland.

Følgende skrivebordsmiljøer følger med Fedora 25:

  • GNOME 3.22.2 med 22 980 forandringer, foretatt av omkring 775 bidragsytere.[414]
  • KDE Plasma 5.8.0
  • Xfce 4.12.0
  • LXDE 0.99.1
  • Sugar 0.108.0
  • MATE 1.16
  • Cinnamon 3.0.7
  • Enlighetnment E21 0.21.3
  • LXQt 0.11.0

Det var følgende nyheter i versjon 25:[415]

  • slogin, som er en symbolsk link til SSH, ble fjernet. Det samme gjelder sshd-keygen, som har vært et Fedora-spesifikt init-skript.
  • Bedre støtte for svitsjbar grafikk. Flere moderne mikroprosessorer (deriblant Intel Core i7) har en integrert grafikkprosessor. Når mer kraft er tilgjengelig i en ekstern grafikkprosessor (for eksempel GeForce og AMD Radeon), bør man kunne svitsje til denne. Linux har hatt dårlig støtte for dette, spesielt i bærbare datamaskiner.
  • Standard politikk omdannes til å avslutte prosesser når brukeren logger av. Variabelen KillUserProcesses i systemd, som er satt til «no», ble fjernet for å følge verdien «yes»
  • Fedora Media Writer erstatter LiveUSBCreator. Det nye programmet er mer brukervennlig, og er skrevet i C++. Fedora Media Writer lar brukeren laste ned et image av den nye installasjonen, og kopiere det til en USB. Programmet er tilgjengelig også for Microsoft Windows, Mac OS X, og for andre distribusjoner av Linux
  • Storaged erstatter Udisks2. Storaged gir en samlet og felles D-Bus API for alle klienter som håndterer Logical Volume Manager2 (LVM2), iSCSI, Btrfs, Bcache, Linux Security Modules (LSM) and ZRam.
  • Solid state drives leveres ofte sammen med et svært raskt hurtigminne. Bruken av dette minnet i nettverk har hittil vært deaktivert fordi det har vært i konflikt med nscd (name-server caching daemon). Denne konflikten oppheves ved at Name Service Switch (NSS) konfigureres før filene i nsswitch.conf.
  • Støtte for Unicode 9.0 ble innbakt. Denne oppdatering av Unicode ble lansert 21. juni 2016. Den er utvidet med seks nye språk og 72 nye emoji-symboler eller 7 500 nye skrifttegn og omfatter totalt 135 skriftspråk og 128 237 skrifttegn. De nye skriftspråkene er adlamalfabetet som brukes i Guinea, Nigeria og Liberia til å skrive nigerkongo-språket fulfulde; bhaiksuki, en indisk skrift som utviklet seg i det 11 og 12. århundre; marchen, en skrift som brukes til å skrive det sinotibetanske språket Zhang-Zhung som ble talt i det vestlige Tibet og det sentrale Asia fra 700-tallet til 1000-tallet e.Kr.; newa, en nepalesisk skrift og en abugida som benyttes til å skrive nepal bhasa, sanskrit og pāli; osagealfabetet som brukes til å skrive osage, et siouxspråk i Oklahoma og tangutskrift, en logografisk skrift som ble brukt mellom år 1036 og år 1502 til å skrive det tibetoburmanske språket tangut i Xixia-riket.[416]
  • Det flerspråklige innmatningsprogrammet IBus får støtte for skriving av Emoji-symboler ved hjelp av IBus XKB
  • Støtte for flere språk samtidig i en enkelt IBus-maskin
  • Nettverks-emulatoren Graphical Network Simulator-3 (GNS3) ble standard. Denne gjør det mulig å simulere nettverk med komplekse topologier.
  • HTCondor 8.6. Dette er programvare for distribuert parallellisering av ressurskrevende oppgaver.
  • Transdiff. Dette er et Python-program som ser gjennom produktinstallasjonene og genererer forskjellsrapporter mellom installerte programmer og nyere versjoner med samme språk.
  • Zend Framework 3.0
  • Oppdateringssystemet Bodhi utvides til å håndtere andre programpakker enn de RPM-baserte
  • Koji ble i stand til å generere installasjons-media for ulike arkitekturer
  • Fedora Scale-Out Docker Registry. Dette vil tillate at programvarepakker ble en offisiell del av Fedora Project, og ble lansert stort sett på samme måte som RPM-pakker var lansert tidligere
  • Release Engineering Automation Workflow Engine. En ny programvaremaskin sørger for en sentralisert utførelse av ulike former for release engineering automated workflow innenfor Fedoras infrastruktur. Dette har hittil manglet.
  • Java og OpenJDK forbedres til å sørge for systemvid kryptisering. Dette skjer for å harmonisere kryptiseringen for alle applikasjoner i Fedora. Idag skjer den utelukkende gjennom bibliotekene OpenSSL og GnuTLS. Også biblioteket Network Security Services forbedres med hensyn til systemvid kryptisering.
  • Jekyll tilføyes. Dette er et program hvor ren tekst konverteres til statiske internettsider og blogger.

For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:

  • GCC 6.2 og Gclib 2.24.0
  • Programvarepakker som inneholder debugging informasjon kan installeres slik at det er enklere å observere hva programmer gjør og debugge dem når de krasjer. Denne informasjonen er plattform-uavhengig
  • Når man kompilerer Python-programvarepakker som inneholder metadata, vil RPM automatisk oppdage programvarens standardiserte navn i kanonisk format og skape en virtuell tag med verdien pythonX.Ydist (CANONICAL_NAME), hvor X.Y. er versjonen av Python
  • Perl 5.24.0
  • Python 3.5.1, sammen med tidligere versjoner (versjon 2.6, 2.7, 3.3 og 3.4) for å teste ulike Python-konfigurasjoner
  • Reduksjon av Perl minimal build root. Når man kompilerer en programvarepakke ved hjelp av Koji, blir en forhåndsdefinert mengde med pakker og deres avhengigheter installert. Dette blir kalt en minimal build root og opptar omkring 527 Mb i Fedora 24. For å redusere størrelsen har Perl-generator avhengigheter blitt fjernet fra RPM-bygde pakker, noe som reduserer den minimale build root til omkring 20 Mb.
  • Node.js 6.5
  • Glasgow Haskell Compiler 7.10
  • Ruby on Rails 5.0
  • PHP 7.0
  • Erlang 19
  • Golang 1.7
  • Rust 1.13.[417] Dette programmeringsspråket har en C/C++ lignende syntaks og ble lansert i 2015.

Fedora 26[rediger | rediger kilde]

En brasiliansk portugisisk utgave av Fedora 26 Workstation med GNOME 3.24.2.
Synaptics sin driver xorg-x11-drv-synaptics, som har vært X.Org’s hoveddriver for styreplater i mer enn et tiår, forsvinner med versjon 26.

Denne versjonen ble lansert 11. juli 2017.[418][419][420][421][422][423]

Alfautgaven ble lansert 4. april 2017,[424][425][426][427] og betautgaven ble lansert 13. juni 2017.[418][428][429][430][431]

Følgende forandringer er aksepterte:[432]

  • GHC Haskell compiler oppdateres fra versjon 7.10 til 8.0
  • Fjerning av debugging informasjon fra statiske biblioteker
  • Boost C++ Library 1.63
  • Modifikasjoner av standardflaggene til C og C++ i programvarepakken redhat-rpm-config (flagget -mtune=atom for Intel Atom mikroprosessorer fjernet; tilføyelse av -Werror=implicit-function-declaration og -Werror=implicit-intx86-64)
  • Modifisering av verktøyene som blir brukt av Release Engineering (pungi) for å produsere en eksperimentell variant («spin») basert på moduler som er bygd i Module Build Service (MBS).
  • Innføring av Module Build Service (MBS), som er en tjeneste som bygger på Koji. Dette gjør det mulig å produsere en mer modulær oppbygning av infrastrukturen i Fedora 26.
  • Fjerning av Synaptics driver for styreplater. xorg-x11-drv-synaptics har vært X.Org’s hoveddriver for styreplater i mer enn et tiår. I Fedora 22 ble den delvis erstattet av xorg-x11-drv-libinput, som sørger for en bedre brukeropplevelse. Den gamle driveren elimineres fra installasjonsprogrammet i versjon 26
  • 48-biter virtuell adressering på Aarch64 erstatter den nåværende 42-biter adressering på Aarch64. Dette er 1 bit mer enn 47-biters adresseringen i 64-biter x86.
  • Blivet-gui blir et alternativ for konfigurasjon av lagring i installasjonsprogrammet Anaconda. Blivet-gui er et grafisk verktøy som benytter biblioteket Blivet. Det sørger for en enkel måte å skape, modifisere eller slette ulike lagringsmedia. Nåværende egenskaper inkluderer LVM lagringsstyring, Btrfs, MD-RAID og kryptisert utstyr som benytter LUKS, og støtte for å håndtere standard diskpartisjoner og filsystemer. Blivet-gui har vært tilgjengelig siden Fedora 21.
  • Zend Framework 3
  • Python 3.6
  • DNF 2.0
  • PHP 7.1
  • OpenSSL 1.1.0
  • OpenSSH kryptiseringspolitikk
  • BIND 9.11
  • NetworkManager 1.8.0, med forbedret IPv6-støtte, personvern i det laveste nivået av MAC-adresser og enklere administrasjon av broer i datanett ved at de virtuelle grensesnittene team-slave, bond-slave og bridge-slave erstattes av det virtuelle grensesnittet master[433]

Fedora 27[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen er forventet lansert 7. november 2017.[434]

Dette vil bli den første versjonen som er uten en alfautgave.[435][436][437] I stedet vil Fedora Rawhide oppdateres daglig.[435][436][437] Betautgaven er forventet lansert 3. oktober 2017.

Følgende forandringer er aksepterte:[438]

  • Oppdateringssystemet Bodhi blir istand til å håndtere flere typer programvarepakker enn de som er lagret i pakkesystemet RPM Package Manager.
  • Erlang programvarepakker er for øyeblikket innstallert i %{_libdir}/erlang/lib, selv om de fleste av dem er Noarch-pakker. Erlang modifiseres for å søke i katalogen %{_datadir}/erlang/lib, i tillegg til %{_libdir}/erlang/li når det søkes etter avhengigheter

Utvalgt programvare[rediger | rediger kilde]

Nedenfor vises versjonsnumrene til et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med ulike versjoner av Fedora.

Nr. Systemd GRUB Bash BIND CUPS DHCP ALSA e2fsprogs Mesa Python Perl OpenSSL
1 0.93 2.05b 9.2.2-P3 1.1.19 3.0pl2 1.34 2.2.3 5.8.1 0.9.7a
2 0.94 2.05b 9.2.3 1.1.20 3.0.1rc12 1.0.3a 1.35 2.3.3 5.8.3 0.9.7a
3 0.95 3.0 9.2.4 1.1.22 3.0.1 1.0.6 1.35 2.3.4 5.8.5 0.9.7a
4 0.95 3.0 9.3.1 1.1.23 3.0.2 1.0.9rc4 1.37 2.4.1 5.8.6 0.9.7f
5 0.97 3.1 9.3.2 1.1.23 3.0.3 1.0.11rc2 1.38 6.4.2 2.4.2 5.8.8 0.9.8a
6 0.97 3.1 9.3.2 1.2.4 3.0.4 1.0.12 1.39 6.5.1 2.4.3 5.8.8 0.9.8b
7 0.97 3.2 9.4.0 1.2.10 3.0.5 1.0.14rc3 1.39 6.5.2 2.5 5.8.8 0.9.8b
8 0.97 3.2 9.5.0a6 1.3.3 3.0.6 1.0.15 1.40.2 7.0.1 2.5.1 5.8.8 0.9.8b
9 0.97 3.2 9.5.0b2 1.3.7 4.0.0 1.0.16 1.40.8 7.1 2.5.1 5.10.0 0.9.8g
10 0.97 3.2 9.5.1b2 1.3.9 4.0.0 1.0.18 1.41.3 7.2 2.5.2 5.10.0 0.9.8g
11 0.97 4.0 9.6.1b1 1.4.0b2 4.1.0 1.0.20 1.41.4 7.5 2.6 5.10.0 0.9.8k
12 0.97 4.0 9.6.1-P1 1.4.1 4.1.0p1 1.0.21 1.41.9 7.6 2.6.2 5.10.0 1.0.0b3
13 0.97 4.1 9.7.0-P1 1.4.3 4.1.1 1.0.23 1.41.10 7.8.1 2.6.4 5.10.1 1.0.0
14 10 0.97 4.1 9.7.2-P2 1.4.4 4.2.0 1.0.23 1.41.12 7.9 2.7 5.12.2 1.0.0a
15 26 0.97 4.2 9.8.0-P1 1.4.6 4.2.1-P1 1.0.24 1.41.14 7.11 2.7.1 5.12.3 1.0.0d
16 36 1.99 4.2 9.8.1 1.5.0 4.2.3 1.0.24 1.41.14 7.11 2.7.2 5.14.1 1.0.0e
17 44 2.0b4 4.2 9.9.0 1.5.2 4.2.4rc1 1.0.25 1.42 8.0.2 2.7.3 5.14.2 1.0.0i
18 195 2.00 4.2 9.9.2-P1 1.5.4 4.2.4-P2 1.0.26 1.42.5 9.0.1 2.7.3 5.16.2 1.0.1c
19 204 2.00 4.2 9.9.3-15.P2 1.6.2 4.2.5 1.0.27.1 1.42.7 9.2 2.7.5 5.16.3 1.0.1e
20 208 2.00 4.2 9.9.4-18.P2 1.7.0 4.2.5 1.0.27.2 1.42.8 9.2.3 2.7.5 5.18.1 1.0.1e
21 216 2.02beta 4.3 9.9.6 1.7.5 4.3.1 1.0.28 1.42.11 10.3.3 2.7.8 5.18.4 1.0.1j
22 219 2.02beta 4.3 9.10.2-5.P4 2.0.2beta 4.3.2 1.0.29 1.42.12 10.5.4 2.7.9 5.20.2 1.0.1k
23 222 2.02beta 4.3 9.10.3 2.1.2 4.3.3 1.0.29 1.42.13 11.0.3 3.4.3 5.22.0 1.0.2
24 229 2.02beta 4.3 9.10.4-P1 2.1.3 4.3.4 1.1.1 1.42.13 11.2.1 3.5.1 5.22.2 1.0.2h
25 231 2.02beta 4.3 9.10.4-P3 2.2.0 4.3.5 1.1.1 1.42.13 12.0.3 3.5.2 5.24.0 1.0.2j
26 233 2.02 4.4 9.11.1 2.2.2 4.3.5 1.1.4.1 1.43.4 17.1.3 3.6.1 5.24.1 1.1.0f
27
28
Nr. FreeType GIMP Httpd Openbox Ratpoison PHP Postfix Vim VLC X.Org Server NetworkManager
1 2.1.4 1.2.5 2.0.47 3.1.1 1.2.0 4.3.3 2.0.11 6.2 0.7.0
2 2.1.7 2.0.1 2.0.49 3.1.1 1.2.0 4.3.4 2.0.18 6.2 0.7.1
3 2.1.9 2.0.5 2.0.52 3.2 1.3.0 4.3.9 2.1.5 6.3 0.8.1
4 2.1.9 2.2.7 2.0.54 3.3.1 1.4.0b4 5.0.4 2.2.2 6.3 0.8.5
5 2.1.10 2.2.10 2.2.0 3.3.1 1.4.0b4 5.1.2 2.2.8 6.4 0.8.5 1.0.1
6 2.2.1 2.2.13 2.2.3 3.3.1 1.4.0 5.1.6 2.3.3 7.0 0.8.6.1 1.1.1
7 2.3.4 2.2.14 2.2.4 3.4.4 1.4.1 5.2.2 2.3.6 7.0 0.8.6c 1.3.0.0
8 2.3.5 2.4.0rc3 2.2.6 3.4.4 1.4.2 5.2.4 2.4.5 7.1 0.8.6e 1.3.0.0 0.6.5
9 2.3.5 2.4.5 2.2.8 3.4.6.1 1.4.3 5.2.5 2.5.1 7.1 0.9.5.1 1.4.99.901 0.6.6
10 2.3.7 2.6.2 2.2.10 3.4.7.2 1.4.3 5.2.6 2.5.5 7.2 0.9.6 1.5.3 0.7.0
11 2.3.9 2.6.6 2.2.11 3.4.7.2 1.4.5 5.2.9 2.5.6 7.2 1.0.0.0.0.11 1.6.1.901 0.7.1
12 2.3.9 2.6.7 2.2.13 3.4.7.2 1.4.5 5.3.0 2.6.5 7.2 1.0.2 1.7.1 0.7.996
13 2.3.11 2.6.8 2.2.15 3.4.11.2 1.4.5 5.3.1 2.7.0 7.2 1.0.6 1.8.0 0.8.1
14 2.4.2 2.6.11 2.2.16 3.4.11.2 1.4.5 5.3.3 2.7.6 7.2 1.1.9 1.9.0 0.8.1
15 2.4.4 2.6.11 2.2.17 3.4.11.2 1.4.5 5.3.6 2.8.7 7.3 1.1.13.3 1.10.1 0.8.999
16 2.4.6 2.6.11 2.2.21 3.5.0 1.4.5 5.3.8 2.8.7 7.3 2.0.0 1.11.1 0.9.1.90
17 2.4.8 2.8.0rc1 2.2.22 3.5.0 1.4.5 5.4.1 2.9.6.2 7.3 2.0.4.5 1.12.0 0.9.4
18 2.4.10 2.8.2 2.4.3 3.5.0 1.4.5 5.4.9 2.9.6.3 7.3 2.0.5.1 1.13.0 0.9.7
19 2.4.11 2.8.4 2.4.4 3.5.0 1.4.6 5.5.0 2.10.3.1 7.3 2.0.10.1 1.14.1 0.9.8.2
20 2.5.0 2.8.8 2.4.6 3.5.2 1.4.6 5.5.6 2.10.5 7.4 2.1.2.1 1.14.4 0.9.9.0
21 2.5.3 2.8.14 2.4.10 3.5.2 1.4.8 5.6.2 2.11.3 7.4 2.1.4.5 1.16.1 0.9.10.0
22 2.5.5 2.8.14 2.4.12 3.6.1 1.4.8 5.6.9 3.0.2 7.4 2.2.1.6 1.17.1 1.0.2
23 2.6.0 2.8.14 2.4.16 3.6.1 1.4.8 5.6.15 3.0.4 7.4 2.2.2.0.1 1.18.0 1.0.6
24 2.6.3 2.8.16 2.4.18 3.6.1 1.4.8 5.6.19 3.0.4 7.4 2.2.4 1.18.3 1.2.2
25 2.6.5 2.8.18 2.4.23 3.6.1 1.4.8 7.0.13 3.1.3 7.4 2.2.4 1.19.0 1.4.2
26 2.7.1 2.8.22 2.4.25 3.6.1 1.4.9 7.1.6 3.2.2 8.0 2.2.6 1.19.3 1.8.0
27
28
Nr. OpenSSH OpenJDK Samba postgreSQL MySQL MariaDB Thunderbird Firefox Openoffice.org LibreOffice
1 3.6.1p2 3.0.0 7.3.4 3.23.58 1.1.0 1)
2 3.6.1p2 3.0.3 7.4.2 3.23.58 1.1.1 1) 2)
3 3.9p1 3.0.8p1 7.4.6 3.23.58 0.8 0.10.1 1.1.2 1) 2)
4 4.0p1 3.0.14a 8.0.3 4.1.11 1.0.2 1.0.4 1.9.104
5 4.3p2 3.0.21b 8.1.3 5.0.18 1.5 1.5.0.1 2.0.2
6 4.3p2 3.0.23c 8.1.4 5.0.22 1.5.0.7 1.5.0.7 2.0.4
7 4.5p1 3.0.25 8.2.3 5.0.37 2.0.0.9 2.0.0.3 2.2.0
8 4.7p1 3.0.26a 8.2.5 5.0.45 2.0.0.11 2.0.0.8 2.3.0
9 5.0p1 6b09 3.2.0pre3 8.3.1 5.0.51a 2.0.0.14 3.0b5 2.4.0
10 5.1p1 6b12 3.2.4 8.3.4 5.0.67 2.0.0.17 3.0.4 3.0.0
11 5.2p1 6b14 3.3.2 8.3.7 5.1.32 3.0b2 3.54 3.1.0
12 5.2p1 6b16 3.4.2 8.4.1 5.1.39 3.0b4 3.5.4 3.1.1
13 5.4p1 6b17 3.5.2 8.4.3 5.1.45 3.0.4 3.6.3 3.2.0
14 5.5p1 1.6.0 3.5.5 8.4.5 5.1.51 3.1.4 3.6.10 3.3.0
15 5.6p1 1.6.0 3.5.8 9.0.4 5.5.10 3.1.10 4.0.1 3.3.2
16 5.8p2 1.6.0 3.6.0 9.1.1 5.5.14 7.0.1 7.0.1 3.4.3
17 5.9p1 1.7.0 3.6.5 9.1.3 5.5.23 12.0.1 12.0 3.5.2 2)
18 6.1p1 1.7.0 4.0.0 9.2.1 5.5.28 17.0.1 17.0.1 3.6.3 2) 3)
19 6.2p2 1.7.0 4.0.6 9.2.4 5.5.31 17.0.6 21.0 4.1.0b2 2) 3)
20 6.3p1 1.7.0 4.1.1 9.3.1 5.5.33a 24.1.0 25.0 4.1.3 2) 3)
21 6.6.1p1 8u25 4.1.12 9.3.5 10.0.14 31.7.0 33.1 4.3.2
22 6.8p1 8u45 4.2.1 9.4.2 10.0.20 38.1.0 38.0.1 4.4.3
23 7.1p1 8u60 4.3.1 9.4.5 10.1.8 38.3.0 41.0.1 5.0.2
24 7.1p2 8u91 4.4.3 9.5.3 10.1.14 38.6.0 47.0 5.1.3
25 7.3p1 8u111 4.5.0 9.6.1 10.1.19 45.4.0 49.0 5.2.3
26 7.5p1 8u131 4.6.5 9.6.3 10.2.6 52.2.1 54.0 5.3.4
27
28

1) I disse versjonene fulgte også KOffice med for skrivebordsmiljøet KDE.
2) I disse versjonene fulgte også GOffice med.
3) I disse versjonene fulgte også Calligra Suite med for skrivebordsmiljøet KDE.

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Farge Mening
Rød Gammel versjon; ikke støttet lenger
Gul Gammel versjon; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende versjon
Blå Fremtidig versjon
Nr. Kodenavn Lansert Støttet inntil Linuxkjerne GCC Glibc X/
Wayland
GNOME KDE1) Xfce
1 «Yarrow» 6. november 2003 20. september 2004 2.4.19 3.2.3 2.3.2 XFree86 4.3.0 2.4.0 3.1.4
2 «Tettnang» 18. mai 2004 11. april 2005 2.6.4 3.3.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 2.6.1 3.2.2 4.0.0
3 «Heidelberg» 8. november 2004 16. januar 2006 2.6.9 3.4.2 2.3.3 X.Org 6.8.0 2.8.1 3.3.0 4.0.0
4 «Stentz» 13. juni 2005 7. august 2006 2.6.11 4.0.0 2.3.5 X.Org 6.8.2 2.10.1 3.4.1 4.2.2
5 «Bordeaux» 20. mars 2006 2. juli 2007 2.6.16 4.1.0 2.4 X.Org 7.0 2.14.1 3.5.1 4.2.3.2
6 «Zod» 24. oktober 2006 7. desember 2007 2.6.18 4.1.1 2.5 X.Org 7.1 2.16.1 3.5.4 4.3.2.2
7 «Moonshine» 31. mai 2007 13. juni 2008 2.6.21 4.1.2 2.6.3 X.Org 7.2 2.18.2 3.5.6 4.4.1
8 «Werewolf» 8. november 2007 7. januar 2009 2.6.23.1 4.1.2 2.6.90 X.Org 7.2 2.20.1 3.5.8 4.4.1
9 «Sulphur» 13. mai 2008 10. juli 2009 2.6.25 4.3 2.7 X.Org 7.3 2.22.1 4.0.3 4.4.2
10 «Cambridge» 11. november 2008 18. desember 2009 2.6.27 4.3.2 2.9 X.Org 7.3 2.24.1 4.1.3 4.4.4
11 «Leonidas» 9. juni 2009 25. juni 2010 2.6.29.4 4.4.0 2.10.1 X.Org 7.4 2.26.2 4.2.4 4.6.0
12 «Constantine» 17. november 2009 2. desember 2010 2.6.31.5 4.4.2 2.11.0 X.Org 7.5 2.28.1 4.3.3 4.6.1
13 «Goddard» 25. mai 2010 4. juni 2011 2.6.33.3 4.4.4 2.11.2 X.Org 7.5 2.30.1 4.4.2 4.6.1
14 «Laughlin» 2. november 2010 8. desember 2011 2.6.35.6 4.5.1 2.12.1 X.Org 7.5 2.32.0 4.5.2 4.6.2
15 «Lovelock» 24. mai 2011 26. juni 2012 2.6.38.7 4.6 2.13 X.Org 7.6 3.0.1 4.6.2 4.8.0
16 «Verne» 8. november 2011 12. februar 2013 3.1.0 4.6.2 2.14 X.Org 7.6 3.2.1 4.7.3 4.8.0
17 «Beefy Miracle» 29. mai 2012 30. juli 2013 3.3.4 4.7.0 2.15 X.Org 7.6 3.4.1 4.8.3 4.8.0
18 «Spherical Cow» 15. januar 2013 14. januar 2014 3.6.11 4.7.2 2.17 X.Org 7.7 3.6.1 4.9.5 4.10.0
19 «Schrödinger's Cat» 2. juli 2013 6. januar 2015 3.9.6 4.8.1 2.17 X.Org 7.7 3.8.2 4.10.5 4.10.0
20 «Heisenbug» 17. desember 2013 23. juni 2015 3.12.5 4.8.2 2.18 X.Org 7.7 3.10.1 4.11.0 4.10.0
21 9. desember 2014 1. desember 2015 3.17.6 4.9.0 2.20 X.Org 7.7 3.14.2 4.14.3 4.10.0
22 26. mai 2015 19. juli 2016 4.0.4 5.1 2.21 X.Org 7.7/
1.7
3.16.2 5.3.1 4.12.0
23 3. november 2015 20. desember 2016 4.2.5 5.2 2.22 X.Org 7.7/
1.9
3.18.1 5.4.2 4.12.0
24 21. juni 2016 8. august 2017 4.5.7 6.1 2.23 X.Org 7.7/
1.10
3.20.2 5.6.4 4.12.0
25 22. november 2016 4.8.10 6.2 2.24 X.Org 7.7/
1.12
3.22.2 5.8.2 4.12.0
26 11. juli 2017 4.11.8 7.1 2.25 X.Org 7.7/
1.13
3.24.2 5.10.1 4.12.0
27 7. november 2017 7.2 2.26 X.Org 7.7/
1.14
3.26.1 5.10.5?
28 1. mai 2018

1) De 21 første versjonene av Fedora benyttet forskjellige versjoner av KDE Software Compilation. Versjon 4.14.3 (november 2014) var siste versjon av denne. KDE ble i desember 2014 splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5. For versjon 22 av Fedora og utover følger denne tabellen versjonsnumrene til KDE Plasma.

Nr. LXDE Sugar MATE Cinnamon Enlightenment LXQt
10 0.3.2.1 0.82.9
11 0.3.2.1 0.84
12 0.4.2 0.84
13 0.5.0 0.86
14 0.5.0 0.90
15 0.5.0 0.90
16 0.5.5 0.90
17 0.5.5 0.90
18 0.5.5 0.90 1.4 1.6.7
19 0.5.5 0.98.7 1.6 1.8
20 0.5.5 0.100.2 1.6 2.0 E18 0.18
21 0.8 0.102.0 1.8 2.4 E19 0.19.1
22 0.9.1 0.104.1 1.8.2 2.4 E19 0.19.3 0.9.0
23 0.99.0 0.106.1 1.10.0 2.6.13 E19 0.19.11 0.10.0
24 0.99.0 0.108 1.14.1 3.0.4 E20 0.20.1 0.10.0
25 0.99.1 0.108 1.16 3.2.1 E21 0.21.3 0.11.0
26 0.99.1 0.110 1.18 3.4.4 E21 0.21.8 0.11.1
27
28


Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
  2. ^ DistroWatch, 21. september 2017
  3. ^ Chris Hoffman:Fedora project leader Matthew Miller reveals what's in store for Fedora in 2016, PC World, International Data Group, 26. februar 2016
  4. ^ TuxRadar: Interview with Linus Torvalds from Linux Format 163, 29. november 2015
  5. ^ Linus Thorvalds: The merge window being over, and things being calm made me think I should try upgrading to F21, Google+, 30. desember 2014
  6. ^ a b Michael Larabel: Fedora 25 To Run Wayland By Default, phoronix, 19. august 2016
  7. ^ a b Michael Larabel: Fedora 25 Alpha Released With Wayland By Default, phoronix, 30. august 2016
  8. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
  9. ^ Michael Larabel: PowerPC 64-bit To Support Up To 512TB Virtual Address Space On Linux 4.12, phoronix.com, 6. mai 2017
  10. ^ Chris Hoffman: Why Nvidia graphics cards are the worst for open-source, but the best for Linux gaming, PCWorld, 17. april 2015
  11. ^ Linux Display Driver Archive, NVIDIA, 15. juni 2016
  12. ^ Michael Larabel: Linus Torvalds Calls NVIDIA The Worst Company Ever, Phoronix, 12. juni 2012
  13. ^ nouveau, Phoronix, 20. april 2016
  14. ^ a b Peres, Martin; Stach, Lucas (4. februar 1012). «Nouveau Recap, on-going and future work» (PDF). Besøkt 27. oktober 2016. 
  15. ^ «Nouveau To Go Into Linux 2.6.33 Kernel!». Phoronix. 11. desember 2009. 
  16. ^ Jonathan Corbet (23. mars 2012). «The Nouveau driver graduates from staging». LWN.net. 
  17. ^ Peres, Martin. «Nouveau XDC 2013 slides» (PDF). Besøkt 1. september 2014. 
  18. ^ Michael Larabel: NVIDIA Is Building Its Next-Gen Falcon Controller Using RISC-V, phoronix.com, 26. juli 2016
  19. ^ Michael Larabel: An Open-Source Graphics Driver For Snapdragon, Phoronix, 14. april 2012.
  20. ^ Marius Nestor: Linux Kernel 4.7 Officially Released, Introduces Support for Radeon RX480 GPUs, Softpedia, 24. juli 2016
  21. ^ Scott Wasson: AMD's A8-3800 Fusion APU. Llano slides into a smaller power envelope, Techreport, 2. oktober 2011
  22. ^ Matt Bach: Optimizing AMD Trinity for Budget Gaming, Puget systems, 11. desember 2012
  23. ^ Steven Rosenberg: After six or so months with Fedora, I’m looking for something new, Click, 23. oktober 2013
  24. ^ Scott Wasson: AMD's A10-6800K and A10-6700 'Richland' APUs reviewed. Desktop quad-core takes a modest step forward, Techreport, 17. juni 2013
  25. ^ Michael Larabel: AMD HD 7000 "RadeonSI" Runs Well With Fedora 19, phoronix, 27. juni 2013
  26. ^ Joel Hruska: AMD’s Kaveri onslaught: New A10 & A8 APUs, better pricing, lower power consumption, Extremetech, 31. juli 2014
  27. ^ Brystal Boid: AMD Innovations Move Upstream in the Linux 3.19 Kernel, AMD Business, 12. mai 2015
  28. ^ Till Schönborn: Carrizo in Review: How does AMD's A10-8700P Perform?, notebookcheckn.net, 8. juli 2015
  29. ^ Jeremy Hellstrom: Iris Pro on Linux, pcper.com, 31. juli 2015
  30. ^ Mark Walton: AMD Bristol Ridge APUs: Same Carrizo design, 20 percent more performance, arstechnica.com, 1. juni 2016
  31. ^ Say hello to Fedora 24, a Linux OS for a containerized world Arkivert 29 august 2016 hos Wayback Machine., NewsCentral, 21. juni 2016
  32. ^ Traian Teglet: Intel Reportedly Planning to Put Westmere in Servers, Softpedia, 4. september 2009
  33. ^ Oprofile, sourceforge.net, 6. juni 2011
  34. ^ Michael Larabel: Intel Sandy Bridge On Fedora 15 Is Decent, Phoronix, 28. mai 2011
  35. ^ Loyd Case: Ivy Bridge Graphics: Entry-Level Cards are Dead, PCWorld, 23. april 2012
  36. ^ Michael Larabel: Running Fedora 20 On Intel's Core i7 Haswell-E Platform, Phoronix, 22. september 2014
  37. ^ Michael Larabel: Ubuntu vs. Fedora vs. openSUSE With An Intel Broadwell Ultrabook, phoronix, 2. februar 2015
  38. ^ Michael Larabel: Ubuntu 15.10 vs. Fedora 23 With The Intel Xeon E3 v5 Skylake, phoronix, 15. desember 2015
  39. ^ Linux 4.7, kernelnewbies.org, 24. juli 2016
  40. ^ adamw: XPS 13 Developer Edition Kaby Lake (9360): working great with Fedora 25, www.happyassassin.net, 17. november 2016
  41. ^ Installation Guide. Installing Fedora 14 on x86, AMD64, and Intel 64 architectures Edition 1.0: 6.3. Reverting to an Ext2 File System Arkivert 7 mars 2016 hos Wayback Machine., Fedora Project, 2010
  42. ^ Rob Radez: 2.4.15-final, Linux kernel mailing list, 23. november 2001
  43. ^ Linux 4.3, kernelnewbies.org, 1. november 2015
  44. ^ a b "xFS: the extension of EFS - "x" for to-be-determined (but the name stuck)", xfs.org, XFS User Guide. A guide for XFS filesystem users and administrators. Edition 0, 2006
  45. ^ JFS, wiki.archlinux.org, 30. august 2016
  46. ^ OS/2 Warp Installation and Update Manual, IBM
  47. ^ ReiserFS, Data Recovery Glossary, DiskInternals, ltd., 2016
  48. ^ ext4: Rename ext4dev to ext4[død lenke], Linus' kernel tree, 20. oktober 2008
  49. ^ a b c d e f g h i j k l «Fedora 10 Feature List». Fedora Project. 11. november 2008. Besøkt 27. juli 2015. 
  50. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Release Notes for Fedora 11». Fedora Project. Arkivert fra originalen 2009-06-12. Besøkt 15. juni 2009. 
  51. ^ Kernel Newbies: Linux 3.10, 30. juni 2013
  52. ^ Conversion from Ext3, wiki.kernel.org, 11. juni 2016
  53. ^ Vivek Gite: Linux: How to write a System V init script to start, stop, and restart my own application or service, nixCraft, 19. september 2006
  54. ^ Alan Hicks, Chris Lumens, David Cantrell, Logan Johnson: Slackware Linux Essentials, Slackware Linux, Inc., 1999, 8. utgave 2005, 1-57176-338-4
  55. ^ Arch Linux wiki: Arch boot process, 13. april 2016
  56. ^ Fedora Project: Fedora New Init System, 5. juni 2008
  57. ^ Fedora SysV Initscripts, Fedora Project, 26. november 2013
  58. ^ Fedora Project: Fedora 9 Accepted Features Upstart, 28. mai 2008
  59. ^ Canonical Ltd.: Ubuntu 6.10 released, 26. oktober 2006
  60. ^ Spencer Baugh: System Management with systemd, 22. oktober 2010
  61. ^ Ryan Lerch: What is an init system?, Fedora Magazine, 21. oktober 2015
  62. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 3 mars 2016 hos Wayback Machine., 5. november 2003
  63. ^ Red Hat (6. november 2003). «Announcing Fedora Core 1». Besøkt 18. oktober 2007. 
  64. ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSnews. 7. november 2003
  65. ^ Joe 'Zonker' Brockmeier: A look at Fedora Core 1, LWN.net, 29. oktober 2003
  66. ^ Distribution Release: Fedora Core 1, DistroWatch, 5. november 2003
  67. ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSNews, 7. november 2003
  68. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Fedora release names, Fedora Project
  69. ^ Red Hat Launches Fedora Project, DistroWatch, 22. september 2003
  70. ^ Development Release: Fedora Core 0.94 (Severn), DistroWatch, 29. september 2003
  71. ^ Fedora Core Linux 0.94 Getting Started, DistroWatch, 10. oktober 2003
  72. ^ Development Release: Fedora Core 1, Test 3, DistroWatch, 13. oktober 2003
  73. ^ Fedora Test 3 Review, DistroWatch, 18. oktober 2003
  74. ^ Fedora Core 1 (Yarrow), Endadget, 2015
  75. ^ a b c Fedora Documentation: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 30 desember 2015 hos Wayback Machine., Red Hat, 2003
  76. ^ Youssef Makki: TV-out with ATI Radeon Video Cards, FedoraNEWS.org, 26. februar 2004
  77. ^ a b c d e f Red Hat (18. mai 2004). «Presenting Fedora Core 2». Besøkt 18. oktober 2007. 
  78. ^ Ladislav Bodnar: An Early Look at Fedora Core 2, LWN.net, 18. februar 2004
  79. ^ Fedora Core 2 Release Notes, DistroWatch, 17. mai 2004
  80. ^ Distribution Release: Fedora Core 2, DistroWatch, 18. mai 2004
  81. ^ A Roundup of Fedora Reviews, DistroWatch, 29. mai 2004
  82. ^ Mad Penguin Reviews Fedora Core 2, DistroWatch, 31. mai 2004
  83. ^ Fedora Core 2 Review, DistroWatch, 6. august 2004
  84. ^ Development Release: Fedora Core 1.90 (FC2-test1), DistroWatch, 12. februar 2004
  85. ^ Review of Fedora Core 2 Test 1, DistroWatch, 17. februar 2004
  86. ^ Fedora Core 2 Shows 2.6 Kernel's Stuff, DistroWatch, 10. mars 2004
  87. ^ Fedora: Road to the Desktop, DistroWatch, 17. mars 2004
  88. ^ Development Release: Fedora Core 1.91, DistroWatch, 29. mars 2004
  89. ^ Development Release: Fedora Core 2 Test3, DistroWatch, 27. april 2004
  90. ^ Fedora Core 2 (Tettnang), engadget.com, 2015
  91. ^ a b Red Hat (18. mai 2004). «Fedora Core 2 Release Notes». Arkivert fra originalen 2007-10-25. Besøkt 19. oktober 2007. 
  92. ^ Ladislav Bodnar: Security-Enhanced Fedora Core 2, LWN.net, 14. januar 2004
  93. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (8. november 2004). «Announcing the release of Fedora Core 3». Besøkt 11. juni 2017. 
  94. ^ a b c d e Joe 'Zonker' Brockmeier: What's coming in Fedora Core 3, LWN.net, 22. september 2004
  95. ^ Annelie Gullberg: Windows girl goes Fedora, august 2005
  96. ^ Distribution Release: Fedora Core 3, DistroWatch, 8. november 2004
  97. ^ Distribution Review: Fedora Core 3, DistroWatch, 10. april 2005
  98. ^ Fedora Core 3: A Whole New Level, DistroWatch, 6. desember 2004
  99. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test 1, DistroWatch, 13. juli 2004
  100. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test 2, DistroWatch, 20. september 2004
  101. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test3, DistroWatch, 11. oktober 2004
  102. ^ Fedora Core 3 (Heidelberg), engadget.com, 2015
  103. ^ a b c d Fedora Project: Red Hat Enterprise Linux, 30. desember 2014
  104. ^ a b Red Hat (8. november 2004). «Fedora Core 3 Release Notes». Arkivert fra originalen 2007-10-25. Besøkt 19. oktober 2007. 
  105. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test (PPC Edition), DistroWatch, 9. desember 2004
  106. ^ a b c d e f Red Hat (13. juni 2005). «The Amazing Fedora Core 4!». Besøkt 18. november 2007. 
  107. ^ Thom Holwerda: REVIEW: A Cold Look at Fedora Core 4, TuxTops, 1. juli 2005
  108. ^ Distribution Release: Fedora Core 4, DistroWatch, 13. juni 2005
  109. ^ Reviews: Meet Fedora Core 4, DistroWatch, 16. juni 2005
  110. ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 1, DistroWatch, 15. mars 2005
  111. ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 2, DistroWatch, 12. april 2005
  112. ^ Reviews: Plenty to Look Forward to in Fedora Core 4, DistroWatch, 26. april 2005
  113. ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 3, DistroWatch, 10. mai 2005
  114. ^ Reviews: Quick Look at Fedora's Progress toward Core 4, DistroWatch, 16. mai 2005
  115. ^ Fedora Core 4 (Stentz), engadget.com, 2015
  116. ^ a b c d e f «Fedora Core 4 Release Notes». Red Hat. 13. juni 2005. Arkivert fra originalen 2007-10-28. Besøkt 18. november 2007. 
  117. ^ a b c d e f g h i j k Red Hat (20. mars 2006). «Announcing the release of Fedora Core 5». Besøkt 18. oktober 2007. 
  118. ^ Fedora Project: Announcing the release of Fedora Core 5, 20. mars 2006
  119. ^ Distribution Release: Fedora Core 5, DistroWatch.com, 20. mars 2006
  120. ^ a b Fedora Core 5, free-bees.co.uk, 12. april 2006
  121. ^ Development Release: Fedora Core 5 Test1, DistroWatch, 23. november 2005
  122. ^ Development Release: Fedora Core 5 Test2, DistroWatch, 16. januar 2006
  123. ^ Development Release: Fedora Core 5 Test3, DistroWatch, 20. februar 2006
  124. ^ Fedora Core 5 (Bordeaux), engadget.com, 2015
  125. ^ a b c Red Hat (20. mars 2006). «Fedora Core 5 Release Notes». Arkivert fra originalen 2007-10-11. Besøkt 18. oktober 2007. 
  126. ^ Fedora Core 5 - Images, free-bees.co.uk, 12. april 2006
  127. ^ a b c d e Fedora Project (24. oktober 2006). «Announcing Fedora Core 6 (Zod)». Besøkt 14. juli 2015. 
  128. ^ Fedora Core 6, free-bees.co.uk, 21. november 2006
  129. ^ Red Hat (24. oktober 2006). «Fedora status report: Announcing Zod». Arkivert fra originalen 2007-11-20. Besøkt 18. oktober 2007. 
  130. ^ Development Release: Fedora Core 6 Test1, 21. juni 2006
  131. ^ Development Release: Fedora Core 6 Test2, 8. august 2006
  132. ^ Development Release: Fedora Core 6 Test 3,14. september 2006
  133. ^ Distribution Releases: Fedora Core 5/6 Live CD/DVD, DistroWatch, 30. august 2006
  134. ^ Distribution Release: Fedora Core 6 Live CD, DistroWatch, 23. desember 2006
  135. ^ Distribution Release: Fedora Core 6 "Live-Spin", DistroWatch, 24. oktober 2006
  136. ^ Fedora Core 6 (Zod, engadget.com, 2015
  137. ^ Sean Michael Kerner: Fedora 6 Crosses Million Mark, InternetNews.com, 8. januar 2007
  138. ^ Sean Michael Kerner: Fedora Core 6 Linux Eclipses 2M User Mark, 7. mars 2007
  139. ^ a b c d e f g h Fedora Project (24. oktober 2006). «Fedora Core 6 Release Notes». Arkivert fra originalen 2007-10-20. Besøkt 18. oktober 2007. 
  140. ^ Fedora Core 6 Default Wallpapers, ruturajv.wordpress.com, 12. august 2007
  141. ^ a b c d Fedora Project (31. mai 2007). «Announcing Fedora 7 (Moonshine)». Besøkt 7. november 2007. 
  142. ^ Red Hat launches Fedora 7 Linux, UKFast, 1. juni 2007
  143. ^ Development Release: Fedora Desktop 7 Test 1, DistroWatch, 1. februar 2007
  144. ^ Development Release: Fedora 7 Test 2, DistroWatch, 1. mars 2007
  145. ^ Development Release: Fedora 7 Test 3, DistroWatch, 29. mars 2007
  146. ^ Development Release: Fedora 7 Test 4, DistroWatch, 26. april 2007
  147. ^ Fedora 7 (Moonshine), engadget.com, 2015
  148. ^ a b c d e f g h i j k Fedora Project (31. mai 2007). «Fedora 7 Release Highlights». Arkivert fra originalen 2007-10-30. Besøkt 18. november 2007. 
  149. ^ Red Hat (8. november 2007). «Fedora Project Release Schedule». Besøkt 16. juli 2015. 
  150. ^ Ashlee Vance: Fedora 8 spins into action. For the Electronic Labs buff in you, The Register, 10. november 2007
  151. ^ Werewolf (1995), idmb.com, 2016
  152. ^ Development Release: Fedora 8 Test 1, DistroWatch, 7. august 2007
  153. ^ Development Release: Fedora 8 Test 2, DistroWatch, 13. september 2007
  154. ^ Development Release: Fedora 8 Test 3, DistroWatch, 4. oktober 2007
  155. ^ Fedora 8 (Werewolf), engadget.com, 2015
  156. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (7. november 2007). «Fedora 8 Release Summary». Besøkt 16. juli 2015. 
  157. ^ Rahul Sundaram: Announcing Fedora 8 Xfce Spin, 13. februar 2008
  158. ^ Rahul Sundaram (13. februar 2008). «Announcing Fedora 8 Xfce Spin». Fedora Project. Besøkt 16. juli 2015. 
  159. ^ Jesse Keating (13. mai 2008). «The Prophecy of the 9 comes true (Fedora 9 walks the earth!)». Fedora Project. Besøkt 17. juli 2015. 
  160. ^ Scott Gilbertson :Fedora 9 - an OS that even the Linux challenged can love. Plenty of muscle for hardcore nerds too, The Register, 12. mai 2008
  161. ^ Development Release: Fedora 9 Alpha, DistroWatch, 5. februar 2008
  162. ^ Development Release: Fedora 9 Beta, DistroWatch, 25. mars 2008
  163. ^ Development Release: Fedora 9 Preview, DistroWatch, 18. april 2008
  164. ^ Fedora 9 (Sulphur), engadget.com, 2015
  165. ^ a b c d e f g h i «Fedora 9 Release Notes». Fedora Project. 13. mai 2008. Arkivert fra originalen 2009-01-15. Besøkt 17. juli 2015. 
  166. ^ Wade, Karsten (13. mars 2008). «OpenJDK in Fedora 9!». redhatmagazine.com. Besøkt 27. juli 2015. «Thomas Fitzsimmons updated the Fedora 9 release notes source pages to reflect that Fedora 9 would ship with OpenJDK 6 instead of the IcedTea implementation of OpenJDK 7. Fedora 9 (Sulphur) is due to release in May 2008.» 
  167. ^ «One Second X». Fedora Project. 24. mai 2008. 
  168. ^ «How to create and use Live USB—FedoraProject». Fedoraproject.org. Besøkt 27. juli 2015. 
  169. ^ Vivek Gite: Linux Support For Intel Core i7 (Nehalem) Processors, 3. oktober 2008
  170. ^ Red Hat: Release notes for F9 on ia64, 1. juli 2008
  171. ^ Sean Michael Kerner: Red Hat Fedora Claims It's the Leader in Linux, InternetNews.com, 21. november 2008
  172. ^ «Fedora 10 Release Schedule». Fedora Project. 24. september 2008. Besøkt 27. juli 2015. 
  173. ^ John Oates: Fedora 10 alpha code is go. Calling all testers, The Register, 6. august 2011
  174. ^ Scott Gilbertson: Rock-solid Fedora 10 brings salvation to Ubuntu weary. Next RHEL looking good, The Register, 25. november 2008
  175. ^ Development Release: Fedora 10 Alpha, DistroWatch, 5. august 2008
  176. ^ Development Release: Fedora 10 Beta, DistroWatch, 30. september 2008
  177. ^ http://distrowatch.com/?newsid=05172, DistroWatch, 4. november 2008
  178. ^ Fedora 10 (Cambridge), engadget.com, 2015
  179. ^ «Red Hat Fedora 11 Focuses on the Linux Desktop». internetnews.com. 28. april 2009. Besøkt 27. juni 2015. 
  180. ^ Development Release: Fedora 11 Alpha, DistroWatch, 5. februar 2009
  181. ^ http://distrowatch.com/?newsid=05402, DistroWatch, 31. mars 2009
  182. ^ Development Release: Fedora 11 Preview, DistroWatch, 28. april 2009
  183. ^ Fedora 11 (Leonidas), engadget.com, 2015
  184. ^ Scott Gilbertson: Fedora 11 leaps into filesystem unknown. Data vanishes along the way, The Register, 9. juni 2009
  185. ^ a b c d e Red Hat: Fedora MIPS, 14. juli 2015
  186. ^ Red Hat: Test Release: Fedora 11 (Obsoleted), 5. mai 2010
  187. ^ a b Red Hat: Fedora Parisc, 25. februar 2011
  188. ^ «Announcing Fedora 12». Red Hat. 17. november 2009. Besøkt 27. juli 2015. 
  189. ^ Fedora 12 debuts after Halloween slippage, The Register, 17. november 2009
  190. ^ Fedora 12 polishes Linux for netbooks. RHEL power management, The Register, 20 oktober 2009
  191. ^ Scott Gilbertson: Fedora 12 - it's a horse, not a camel. Design by committee makes good, The Register, 19. november 2009
  192. ^ Dan Goodin: Users howl as Fedora 12 gives root to unwashed masses. Breaks Unix 'zero-assumption' trust model, The Register, 19.november 2009
  193. ^ Development Release: Fedora 12 Alpha, DistroWatch, 25. august 2009
  194. ^ Development Release: Fedora 12 Beta, DistroWatch, 20. oktober 2009
  195. ^ Fedora 12 (Constantine), engadget.com, 2015
  196. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Red Hat: Release Notes for Fedora 12 Arkivert 21 juli 2015 hos Wayback Machine., 17. november 2009
  197. ^ F12 Artwork, Fedora Project, 28. oktober 2009
  198. ^ a b c Red Hat: Fedora SPARC, 13. juni 2015
  199. ^ Linux for SPARC 1.0. Release Notes, oss.oracle.com, 29. oktober 2009
  200. ^ a b c Red Hat: Test Release: Fedora MIPS Repositories, 14. juli 2015
  201. ^ Fedora 13 Is Set To Premiere Today Phoronix, 25. mai, 2010
  202. ^ Timothy Prickett Morgan: Fedora tempts fate with Apollo 13 beta. Houston, we have no problem, The Register, 13. april 2010
  203. ^ Scott Gilbertson: Fedora 13 – Linux for Applephobes. Polish without the Ubuntu, The Register, 25. mai 2010
  204. ^ Fedora Project: F13 release events, 12. august 2010
  205. ^ Development Release: Fedora 13 Alpha, DistroWatch, 9. mars 2010
  206. ^ Development Release: Fedora 13 Beta, DistroWatch, 13. april 2010
  207. ^ Fedora 13 (Goddard), engadget.com, 2015
  208. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w Fedora Project: Fedora 13 Release Notes Arkivert 1 mai 2011 hos Wayback Machine. Fedora Project, 25. mai 2010
  209. ^ Fedora 14 Officially Released With New Features Phoronix, 2. november, 2010
  210. ^ Fedora gets nips and tucks with 14 release, The Register, 2. november 2010 (artikkel av Timothy Prickett Morgan)
  211. ^ Fedora 14 FeatureList Fedora Project, 2. november 2010
  212. ^ Timothy Prickett Morgan: New project leader wears the Fedora. Taking over for 'Laughlin' 14 release, The Register, 29. juni 2010
  213. ^ Development Release: Fedora 14 Alpha, DistroWatch, 24. august 2010
  214. ^ Fedora Project: F14 Alpha release announcement, 28. august 2010
  215. ^ Development Release: Fedora 14 Beta, DistroWatch, 28. september 2010
  216. ^ Fedora Project: F14 Beta announcement, 29. september 2010
  217. ^ Lucian Parfeni: Fedora 14 Beta Is Now Available, Softpedia, 28. september 2010
  218. ^ Ben Woods: Fedora 14 beta released, adds MeeGo experience, ZDNet, 29. september 2010
  219. ^ Fahmida Y. Rashid: Fedora 14 Beta Available for Download, Eweek, 28. september 2010
  220. ^ Fedora 14 (Laughlin), engadget.com, 2015
  221. ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 14 Arkivert 8 juli 2015 hos Wayback Machine., 2. november 2010
  222. ^ Red Hat: F14 Artwork, 22. oktober 2010
  223. ^ Scott Dowdle: Taking SPICE for a Spin Arkivert 24 juli 2015 hos Wayback Machine., Montana Linux, 17. november 2010
  224. ^ Red Hat: Fedora 14 talking points, 1. november 2010
  225. ^ Red Hat: Fedora s390x, 5. juni 2015
  226. ^ «Alpha version of Fedora 15 released - The H Open: News and Features». H-online.com. 8. mars 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  227. ^ «Fedora 15 Released – Includes Dynamic Firewall, GNOME 3 Among Other Features». Digitizor.com. 24. mai 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  228. ^ LLVMpipe Gallium3D Is Used In Fedora 15 Phoronix, 10. mars 2011 (artikkel av Michael Larabel)
  229. ^ «Fedora 15 Boosts Linux Security». eSecurity Planet. 20. mai 2011. Arkivert fra originalen 2013-01-22. Besøkt 30. april 2013. 
  230. ^ Development Release: Fedora 15 Alpha, DistroWatch, 8. mars 2011
  231. ^ F15 Alpha release announcement, 8. mars 2011
  232. ^ Development Release: Fedora 15 Beta, DistroWatch, 19. april 2011
  233. ^ Fedora Project: F15 Beta announcement, 19. april 2011
  234. ^ Marius Nestor: Fedora 15 Beta Has GNOME 3, Softpedia, 20. april 2011
  235. ^ Fedora 15 (Lovelock), engadget.com, 2015
  236. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Red Hat: Release Notes for Fedora 15 Arkivert 7 mai 2015 hos Wayback Machine., 24. mai 2011
  237. ^ Scott Gilbertson: Fedora 15: More than just a pretty interface. GNOME emerges from last century, The Register, 24. mai 2011
  238. ^ Red Hat: F15 Artwork, 20. mai 2011
  239. ^ Sharkz: Installing Fedora 15 for PPC on an IBM Power machine, 9. mai 2011
  240. ^ Dan Horák: Fedora 15 for IBM System z 64bit official release, 27. juli 2011
  241. ^ Phoronix (8. november 2011). «Red Hat Releases Fedora 16 "Verne"». 
  242. ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: Linux home for lost Ubuntu GNOMEs. What lies beneath the Jules Verne submarine art?, The Register, 4 otober 2011
  243. ^ Development Release: Fedora 16 Alpha, DistroWatch.com, 23. august 2011
  244. ^ Marius Nestor: Fedora 16 Alpha Has Been Released, Screenshot Tour, Softpedia, 23. august 2011
  245. ^ Development Release: Fedora 16 Beta, DistroWatch.com, 4. oktober 2011
  246. ^ Marius Nestor: Fedora 16 Beta Has GNOME 3.2 and Linux Kernel 3.1, Softpedia, 5. oktober 2011
  247. ^ Fedora 16 (Verne), engadget.com, 2015
  248. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat: Release Notes for Fedora 16 Arkivert 26 januar 2016 hos Wayback Machine., 8. november 2011
  249. ^ Red Hat: F16 Artwork, 11. april 2012
  250. ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: A GNOME lover's paradise. Verne triumphs over rough edges, The Register, 17. november 2011
  251. ^ Red Hat: Previous Fedora for Power Releases, 11. juni 2015
  252. ^ Dan Horák: Fedora 16 for IBM System z 64bit official release, 15. desember 2011
  253. ^ Phoronix. «Fedora 17 Released With Its Quirky Announcement». Besøkt 29. mai 2012. 
  254. ^ Matthew Garret (2. mai 2012). «Anatomy of a Fedora 17 ISO image». 
  255. ^ «Fedora 17 on Macbook Air Native EFI Boot». 3. mai 2012. 
  256. ^ Red Hat: F17 release announcement, 18. september 2012
  257. ^ Iain Thomson: Users decide Fedora 17 will be 'Beefy Miracle' Beta of Fedora 16 gives faster booting and better GNOME, The Register, 12. oktober 2011
  258. ^ Distribution Release: Fedora 17, DistroWatch.com, 29. mai 2012
  259. ^ History, Red Hat, 2012
  260. ^ Development Release: Fedora 17 Alpha, DistroWatch.com, 29. mai 2012
  261. ^ Development Release: Fedora 17 Beta, DistroWatch.com, 17. april 2012
  262. ^ Fedora Project: Releases/17/Schedule, 18. mai 2012
  263. ^ Dennis Gilmore: Fedora 17 End of Life, LWNnet.com, 31. juli 2013
  264. ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 17 Arkivert 26 august 2015 hos Wayback Machine., 8. november 2011
  265. ^ F17 Artwork/Development, Fedora Project, 15. mai 2012
  266. ^ Red Hat: Fedora 17 PPC release notes, 27. juni 2012
  267. ^ Dan Horák: Fedora 17 for IBM System z 64bit official release, 29. juni 2012
  268. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Red Hat: Release Notes for Fedora 18 Arkivert 13 august 2015 hos Wayback Machine., 15. januar 2012
  269. ^ Katherine Noyes: Five notable new features in Fedora Linux 18 'Spherical Cow', PCWorld, 15. januar 2013
  270. ^ Alok Yadav: Fedora 18 alfa is available now (new release), ComputersnYou, 20. september 2012
  271. ^ Distro Watch: Development Release: Fedora 18 Alpha, 18. september 2012
  272. ^ Distro Watch: Development Release: Fedora 18 Beta, 27. november 2012
  273. ^ The Fedora Project Team: Fedora Beta Release for Version 18, "Spherical Cow", Now Available, 27. november 2012
  274. ^ Marius Nestor: Fedora 18 Reached End of Life, Upgrade to Fedora 20, Softpedia, 14. januar 2014
  275. ^ Fedora 18 Pre-Alpha Wallpaper, Martin's Chronicle, 11. august 2012
  276. ^ F18 Artwork, Fedora Project, 22. januar 2013
  277. ^ a b Timothy Prickett Morgan: Cloud-building Fedora 18 goes into beta OpenStack and Eucalyptus included, OpenShift on the way, The Register, 27. november 2012
  278. ^ a b c d Red Hat: Fedora 18 for PPC64 Release Announcement, 25. januar 2013
  279. ^ Dan Horák : Fedora 18 for IBM System z 64bit official release, 23. januar 2013
  280. ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 19 Arkivert 27 august 2015 hos Wayback Machine., 2. juli 2013
  281. ^ Distribution Release: Fedora 19, DistroWatch, 2. juli 2013
  282. ^ Fedora Project: F19 Alpha release announcement, 23. april 2013
  283. ^ Development Release: Fedora 19 Alpha, DistroWatch, 23. april 2013
  284. ^ Fedora 19 Beta Released: Alive, Dead, or Neither?, Slashdot blog, 28. mai 2013
  285. ^ Kevin Parrish: Fedora 19 Schrödinger's Cat Now in Beta Release, Toms hardware, 29. mai 2013
  286. ^ Chris Roberts: Fedora 19 End of Life: January 6th, 2015, Fedoramagazine, 15. desember 2014
  287. ^ F19 Artwork, Fedora Project, 2. juli 2013
  288. ^ a b c Neil McAllister: Fedora 19 lands in beta with updates for devs, cloud OpenShift Origin stack now bundled by default, The Register, 28. mai 2013
  289. ^ Red Hat (15. februar 2013). «Fedora 19 features: checkpoint restore». 
  290. ^ Red Hat: Fedora 19 for PPC64 Release Announcement, 3. juli 2013
  291. ^ Dan Horák :Fedora 19 for IBM System z 64bit official release, 16. juli 2013
  292. ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 20 Arkivert 23 august 2015 hos Wayback Machine., 17. desember 2013
  293. ^ Josh Boyer: Release Name process ended, 2. oktober 2013
  294. ^ Robyn Bergeron: Results of Fedora 20 Release Name Voting, 3. september 2013
  295. ^ Development Release: Fedora 20 Alpha, DistroWatch, 23. september 2013
  296. ^ Fedora Project: F20 Alpha release announcement, 23. september 2013
  297. ^ Dennis Gilmore: Announcing the release of Fedora 20 Beta!, 12. november 2013, ausil.us
  298. ^ Red Hat: Fedora 20, "Heisenbug," Now Available in Beta Release, 12. november 2013
  299. ^ Marius Nestor: Fedora 20 "Heisenbug" Reached End of Life, Please Upgrade to Fedora 22 Linux, Softpedia, 23. juni 2015
  300. ^ Scott Gilbertson: DJANGO UNCHAINED: Don't let 'preview' apps put you off Fedora 20 Dear Fedora peeps: Why, oh why, oh why?, The Register, 23. desember 2013
  301. ^ Jack Clark: Fedora 20 Heisenbug makes ARM chips 'a primary architecture', The Register, 18. desember 2013
  302. ^ Eric Brown: Fedora 20 ARMs For the Future, Linux.com, 13. november 2013
  303. ^ Jon Masters: Fedora running on 64-bit ARM (AArch64) - Applied Micro X-Gene, youtube.com, 16. juni 2013
  304. ^ Red Hat: PowerPC/F20 PPC release announcement, 19. desember 2013
  305. ^ Dan Horák :Fedora 20 for IBM System z 64bit official release, 8. januar 2013
  306. ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 21 Arkivert 6 september 2015 hos Wayback Machine., 9. desember 2014
  307. ^ a b c Gavin Clarke: Old hat: Fedora 21 beta late than never... and could be best ever. An alternative to mobile-obsessed Ubuntu, The Register, 6. november 2011
  308. ^ F21 Alpha release announcement, Fedora Project, 23. september 2014
  309. ^ Paul W. Frields: Fedora 21 Alpha released, Fedora Magazine, 23. september 2014
  310. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 21 beta finally arrives, ZDNet, 5. november 2014
  311. ^ Decause: Fedora 21 End Of Life on December 1st, Fedora Magazine, 18. november 2015
  312. ^ Jason Baker: 6 new things Fedora 21 brings to the open source cloud, The Register, 9. januar 2015
  313. ^ Scott Gilbertson: Fedora 21: Linux fans will LOVE it - after the install woes. Purrs like a beauty once you get her running, The Register, 18. desember 2014
  314. ^ Paul Whalen: Announcing Fedora 21 for AArch64!, redhat.com, 17. desember 2014
  315. ^ Red Hat: PowerPC/F21 PPC release announcement, 13. januar 2015
  316. ^ Dan Horák :Fedora 21 for IBM System z release, 18. desember 2014
  317. ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 22 Arkivert 24 september 2015 hos Wayback Machine., 26. mai 2015
  318. ^ a b c d e Andrew: Fedora 22 Released, See What`s New [Workstation], webuptd8.org, 25. mai 2015
  319. ^ a b Matthew Miller: Fedora 22 is here!, 26. mai 2015
  320. ^ a b Fedora, DistroWatch, 24. september 2015
  321. ^ Marius Nestor: Fedora 22 Alpha Officially Released, Includes Xfce 4.12 and Linux Kernel 4.0 - Screenshot Tour, Softpedia, 10. mars 2015
  322. ^ Fedora Project: Releases/22/Schedule, 9. april 2015
  323. ^ Joe Brockmeier: Fedora 22 Beta is Released!, 21. april 2015
  324. ^ Fedora Project: F22 Beta release announcement, 21. april 2015
  325. ^ The Fedora Project Team: Fedora 22 Beta Now Available, 21. april 2015
  326. ^ Dennis Gilmore: Reminder: Fedora 22 end of life 2016-07-19, Fedora List Archives, 22. juni 2016
  327. ^ 6 big changes coming to Fedora 22. Systemd, Python 3, and Docker deployments are a few changes under consideration for Fedora 22, InfoWorld, 26. januar 2015
  328. ^ GNOME 2.16 Release Notes, gnome.org, 22. mars 2015
  329. ^ Scott Gilbertson: Fedora 22: Don't be glum about the demise of Yum – this is a welcome update, The Register 31. mai 2015
  330. ^ Giles: Yum vs DNF (changed in Fedora 22), StackEnchange.com, Unix & Linux, 22. juni 2015
  331. ^ Peter Robinson: Fedora 22 for aarch64 is here!, 26. mai 2015
  332. ^ Red Hat: Fedora 22 for Power, 2. juni 2015
  333. ^ Dan Horák :Fedora 22 for IBM z Systems is here!, 6. juni 2015
  334. ^ Red Hat: Fedora 23 Schedule, 23. oktober 2015
  335. ^ Silviu Stahie: Fedora 23 Reaches Gold, Launches on November 3, Softpedia News, 31. oktober 2015
  336. ^ J.A. Watson: Fedora 23: A walk through my favorite Linux installer - Anaconda, ZDNet.com, 2. november 2015
  337. ^ Paul W. Frields: Fedora 23 Alpha released!, Fedora magazine, 11. august 2015
  338. ^ Marius Nestor: Fedora 23 Alpha Approved for August 11, Final Version to Arrive on October 27, softpedia.com, 11. august 2015
  339. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 23 beta ready for testing. The next version of Red Hat's community Linux, Fedora, is now in beta., Linux and Open Source, 23. september 2015
  340. ^ Development Release: Fedora 23 Beta, DistroWatch, 22. september 2015
  341. ^ Reminder: Fedora 23 End Of Life on 2016-Dec-20, lists.fedoraproject.org, 28. november 2016
  342. ^ Brian Fagioli: Fedora 23 is here -- download the free Linux-based operating system now, Betanews, 3. november 2015
  343. ^ a b c d Fedora Project: Fdora 23 Release Notes Arkivert 4 oktober 2015 hos Wayback Machine., 3. november 2015
  344. ^ Subject: Fedora 23 Update: systemd-222-7.fc23, OSdir.com, 9. oktober 2015
  345. ^ Michael Larabel: Fresh Fedora 23 GNOME Shell Wayland Tests, Phoronix, 24. oktober 2015
  346. ^ Information for build xorg-x11-xkb-utils-7.7-14.fc23, Fedora, ARM Buildsystem, 20. mai 2015
  347. ^ a b Michael Larabel: GNOME 3.18 On Fedora 23: X.Org vs. Wayland Performance, Phoronix, 24. september 2015
  348. ^ Chris Hoffman: Fedora 23 lands with GNOME 3.18, Wayland progress, and a new upgrade system, PCWorld, 3. november 2015
  349. ^ GNOME 3.18 Released: Brings Big Improvements, gnome.org, 23. september 2015
  350. ^ Andrew: GNOME 3.18 Released, See What`s New, Web UPD8, 23. September 2015
  351. ^ a b c d Michael Larabel: Fedora 23: KDE vs. Xfce vs. GNOME vs. LXDE vs. MATE, Phoronix, 25. oktober 2015
  352. ^ Fedora 23 Cinnamon preview, LinuxBSDos.com, 24. september 2015
  353. ^ Fedora 23 Update: enlightenment-0.19.11-1.fc23, .spinics.net, 1. november 2015
  354. ^ Thorsten Leemhuis: Was Fedora 23 Neues bringt, Heise Open Source, 3. november 2015
  355. ^ a b c d e f g h i j k Red Hat: Fedora 23 Accepted System Wide Changes Proposals, 6. august 2015
  356. ^ Fedora 23 for aarch64 is here!, redhat.com, 3. november 2014.
  357. ^ Red Hat: PowerPC/POWER Special Interest Group, 3. februar 2016
  358. ^ Index of /development/23/mipsel/stage4
  359. ^ Fedora Project:Architectures/s390x, 25. januar 2016
  360. ^ Dan Horák: [1], Fedora Project, 10. november 2015
  361. ^ Releases/24/Schedule, Fedora Project, 10. juni 2015
  362. ^ W00den D3sk: Fedora 24 Workstation - overview, Youtube, 21. juni 2016
  363. ^ a b Matthew Miller: Fedora 24 released!, Fedora Magazine, 21. juni 2016
  364. ^ Fedora 24 is here. Go ahead – dive in. The complete package?, The Register, 22. juni 2016
  365. ^ James Sanders: Fedora 24: The 4 biggest improvements from the latest Workstation release, Techrepublic, 21. juni 2016
  366. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 24 shows off new visions of the Linux desktop, cloud, and containers, ZDNet, 21. juni 2016
  367. ^ Brian Fagioli: Fedora 24 is here with GNOME 3.20 -- download the open source Linux distro now, Betanews, 22. juni 2016
  368. ^ Jim Lynch: Fedora 24 released with Gnome 3.20 and Flatpak, Infoworld, 22. juni 2016
  369. ^ Chris Hoffman: Fedora 24 arrives with GNOME 3.20 and under-the-hood improvements. Wayland isn't yet the default display server, but it may be by the next release., PCWorld, 21. juni 2016
  370. ^ Fedora 24 Featuring GNOME 3.20, Tons Of Improvements Released, Slashdot, 1. juni 2016
  371. ^ Nick Congleton: Fedora 24 Workstation Review: All Work and Very Little Play, linuxconfig.org, 22. juni 2016
  372. ^ Munif Tanjim: Fedora 24 released!, It's F.O.S.S., 22. juni 2016
  373. ^ Development Release: Fedora 24 Alpha, DistroWatch, 29. mars 2016
  374. ^ Marius Nestor: Fedora 24 Alpha Workstation Ships with GNOME 3.20 and Linux Kernel 4.5 - Screenshot, Softpedia, 30. mars 2016
  375. ^ Development Release: Fedora 24 Beta, DistroWatch, 10. mai 2016
  376. ^ Paul W. Frields: Fedora 24 Beta released!, Fedora Magazine, 10. mai 2016
  377. ^ Brian Fagioli: Fedora 24 Beta is here -- Linux fans, download it now, betanews, 10. mai 2016
  378. ^ Michael Larabel: Fedora 24 Beta Released, phoronix, 10. mai 2016
  379. ^ manish: Fedora Project Releases Fedora 24 Beta; Stable Version Comes Next Month, Slashdot.org, 10. mai 2016
  380. ^ Marius Nestor: Fedora 24 to Ship with Linux Kernel 4.5.7, Be Rebased Later on Linux 4.6, Softpedia, 11. juni 2016
  381. ^ Michael Larabel: GCC 6 Is Being Planned For Fedora 24, phoronix, 22. desember 2015
  382. ^ GCC6, Fedora Project, 12. januar 2016
  383. ^ RPM resource libc.so.6(GLIBC_2.14)(64bit), besøkt 22. juni 2016
  384. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø Releases/24/ChangeSet, Fedora Project, 12. november 2015
  385. ^ Subject: Fedora 24 Update: systemd-229-8.fc24, OSDir.com, 1. juni 2016
  386. ^ a b c Eric Griffith: A Brief Look At Fedora 24, phoronix, 16. juni 2016
  387. ^ Michael Larabel: Wayland Will Not Be The Default Of Fedora 24, Phoronix, 4. mars 2016
  388. ^ Introducing GNOME 3.20: Delhi, gnome.org, 23. mars 2016
  389. ^ a b c d J. A. Watson: Fedora 24: Comparing Gnome, KDE Plasma, Cinnamon, MATE, Xfce, LXDE, ZDNet.com, 20. juni 2016
  390. ^ Fedora 24 Update: cinnamon-3.0.4-1.fc24, fedoraproject.org, 28. mai 2016
  391. ^ Fedora 24 Update: enlightenment-0.20.8-1.fc24, fedoraproject. org, 23. mai 2016
  392. ^ Paul W. Frields: What’s new in Fedora 24 Workstation, Fedora Magazine, 21. juni 2016
  393. ^ QGnomePlatform, Martin Bříza, 2016
  394. ^ Fedora 24 Update: qt5-qtwebengine-5.6.0-5.fc24, spinics,net, 7. mai 2016
  395. ^ Marius Nestor: Fedora 24 Beta Officially Released for AArch64 and POWER Hardware Architectures, Softpedia, 11. mai 2016
  396. ^ Dan Horák :Fwd: Fedora 24 is here!, 21. juni 2016
  397. ^ a b c Fedora Project: Releases/25/Schedule, 11. november 2016
  398. ^ Brian Fagioli: Fedora 25 now available -- makes it easier to switch from Windows 10 or macOS to Linux, betanews, 22. november 2016
  399. ^ Michael Larabel:Fedora 25 Turned Out Great, Definitely My Most Favorite Fedora Release, phoronix, 22. november 2016
  400. ^ Matthew Miller: Fedora 25 released!, Fedora Magazine, 22. november 2016
  401. ^ Paul Hill: Fedora 25 released features Wayland support, Neowin, 22. november 2016
  402. ^ Fedora 25 Alpha Released, DSLreports, 30. august 2016
  403. ^ Dennis Gilmore: Announcing the release of Fedora 25 Alpha!, The Fedora Project, 30. august 2016
  404. ^ Michael Larabel: Fedora 25 to run Wayland by default, phoronix, 30. august 2016
  405. ^ Development Release: Fedora 25 Alpha, DistroWatch, 30. august 2016
  406. ^ Brian Fagioli: Fedora 25 Alpha Linux distro now available, betanews, 30. august 2016
  407. ^ Marius Nestor: Fedora 25 Alpha Officially Released with Linux Kernel 4.8, Wayland & GNOME 3.22, softpedia, 30. august 2016
  408. ^ Brian Fagioli: Fedora 25 Beta open source Linux distribution now available for download, Betanews, 11. oktober 2016
  409. ^ Sean Michael Kerner: Fedora 25 Linux Enters Beta Release, ServerWatch, 11. oktober 2016
  410. ^ Development Release: Fedora 25 Beta, DistroWatch, 11. oktober 2016
  411. ^ Brian Proffitt: Announcing the Release of Fedora 25 Beta, Fedora Magazine, 11. oktober 2016
  412. ^ Michael Larabel: Fedora 25 Beta Released, phoronix, 11. oktober 2016
  413. ^ Michael Larabel: Trying Out Fedora 25 With Wayland, Early Benchmarks Included, phoronix, 22. august 2016
  414. ^ Introducing GNOME 3.22: Karlsruhe, Gnome help, 21. september 2016
  415. ^ Fedora project: Fedora 25 Accepted System Wide Changes Proposals, 10. oktober 2016
  416. ^ What's new in Unicode 9.0 ?, BabelStone, 1. januar 2016
  417. ^ Serdar Yegulalp: The first public alpha of Fedora 25 rolls in Mozilla's Rust language as a standard-issue component, InfoWorld, 31. august 2016
  418. ^ a b Releases/26/Schedule, Fedora Project, 2. juni 2017
  419. ^ Marius Nestor: Fedora 26 Linux Officially Released, Ships with GNOME 3.24 and Linux Kernel 4.11. Multiple Fedora 26 spins are available for download, Softpedia, 11. juli 2017
  420. ^ Matthew Miller: Fedora 26 is here!, Fedora Magazine, 11. juli 2017
  421. ^ J.A. Watson for Jamie's Mostly Linux Stuff: Fedora 26 is coming: Here's what you need to know, ZDnet.com, 11. juli 2017
  422. ^ Marius Nestor: Fedora 26 Linux Operating System Is Now Available for Download, Softpedia, 11. juli 2017
  423. ^ Fedora 26, DistroWatch, 11. juli 2017
  424. ^ Fedora Project: F26 Alpha release announcement, 4. april 2017
  425. ^ Adarsh Verma: Fedora 26 Alpha Released With New Features — Download ISO File Here, Fossbytes, 4. april 2017
  426. ^ Michael Larabel: Fedora 26 Alpha Released, phoronix, 4. april 2017
  427. ^ Brian Fagioli: Fedora 26 Alpha Linux distribution with GNOME 3.24 now available for download, 4. april 2017
  428. ^ Brian Fagioli: Fedora 26 Beta Linux distro is finally here with GNOME 3.24 and updated LibreOffice, betanews,com, 13. juni 2016
  429. ^ Michael Larabel: Fedora 26 Beta Released, phoronix.com, 13. juni 2017
  430. ^ Fedora 26 Beta Released, fedoraforum.org, 13. juni 2017
  431. ^ Development Release: Fedora 26 Beta, DistroWatch, 13. juni 2017
  432. ^ Releases/26/ChangeSet, Fedora Project, 25. oktober 2016
  433. ^ James Hogarth: NetworkManager changes and improvements, fedoramagazine.org, 17. mai 2017
  434. ^ Fedora Project: Releases/27/Schedule, 22. september 2017
  435. ^ a b Michael Larabel: Fedora 27 Aiming To Drop Out Alpha Releases, phoronix.com, 20. februar 2017
  436. ^ a b Michael Larabel: Fedora 27 Will Indeed Eliminate Alpha Releases, phoronix.com, 10. mars 2017
  437. ^ a b Fedora Project: Changes/NoMoreAlpha, 9. mars 2017
  438. ^ Fedora Project: Releases/27/ChangeSet, 21. mars 2017

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]