Versjoner av Fedora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Versjoner av Fedora
Versjoner av Fedora
Logoen til Fedora
{{{navn}}}
SkaperRed Hat
UtviklerFedora Project
Utgitt6. november 2003; 15 år siden (2003-11-06)
Nyeste versjonVersjon 30 (30. april 2019; 54 dager siden (2019-04-30))
Nyeste beta-versjonVersjon 30: Beta release (5. april 2019; 2 måneder siden (2019-04-05))
Plattformx86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, MicroSPARC, SuperSPARC, hyperSPARC, TurboSPARC, PA-RISC, MIPS, IBM System/370, IBM ESA/390, IBM System z9, IBM System z10, IBM z196, IBM zEnterprise 114, IBM zEnterprise zBC12, IBM zEC12, IBM z13, IBM z14, ARMv5, ARMv6, ARMv7, ARM v8 (AArch64), RISC-V
Skrevet iC, C++
SjangerTidsdelt operativsystem
Unix-liknende operativsystem
SkrivebordsmiljøGNOME (standard), KDE, Xfce, LXDE, LXQt, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment + vindusbehandlerne Awesome, Openbox, Ratpoison, Fluxbox
OS-familieGNU/Linux
TypeSkrivebord
KjerneMonolittisk kjerne
LisensGNU GPL og andre
Nettstedfedoraproject.org
Last ned
ForgjengerRed Hat Linux
EtterfølgerRed Hat Enterprise Linux, CentOS, Asianux, Elastix, Yellow Dog Linux, med flere

Versjoner av Fedora (IFA: /fᵻˈdɒr.ə/) er en presentasjon av ulike versjoner av operativsystemet og linuxdistribusjonen Fedora. Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat. Den er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.

De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat.[a][1] I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.

Den 23. juni 2019 var Fedora den åttende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av MX Linux, Manjaro Linux, Linux Mint, elementary OS, Ubuntu, Debian og Solus Operating System.[2] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.[3] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.[4][5]

Første versjon ble lansert den 6. november 2003. Den 30. versjon ble lansert den 30. april 2019.

Fedora i Norge[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Oslo[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Oslo (UiO) benytter Fedora og Red Hat Linux (RHEL) som standard Linuxdistribusjoner.[6]

Valget av Fedora ble kunngjort den 22. august 2012.[7] Valget av Fedora, fremfor andre distribusjoner som Debian, Ubuntu, SUSE Linux, etc., skyldtes at Universitetet hadde et eksisterende driftsmiljø for Red Hat Enterprise Linux 6, og at Fedora passet godt inn i dette.[7]

På det daværende tidspunkt tok Universitetet i bruk versjon 17. Dette har fortløpende blitt oppgradert med nyere versjoner,[8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20] og Universitetet bruker idag versjon 30.[21]

Universitetet oppgraderte til Red Hat Enterprise Linux 7 den 5. august 2014.[22]

Universitetet i Bergen[rediger | rediger kilde]

IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) har sentraldriftet Linuxklienter siden sommeren 2006. Valget av distribusjon falt da på Fedora.[23] Den 12. oktober 2011 besluttet IT-avdelingen å gå bort fra Fedora og tilpasse en sentraldrift av Ubuntu i stedet, fra og med starten av 2012.[23] Den 9. mars 2018 var Fedora fortsatt i bruk på noen av datalabene ved UiB.[24]

NTNU[rediger | rediger kilde]

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondhjem bruker idag Red Hat Enterprise Linux og Ubuntu som driftssystem.[25]

Forholdet til Red Hat Enterprise Linux[rediger | rediger kilde]

Linuxdistribusjonen Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat. Den er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.

Fedora har en relativt kort livssyklus, og oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned.[26] Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder.[26] Til gjengjeld kan man oppgradere fortløpende fra den ene versjonen til den neste.

De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene av RHEL, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linuxdistribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte for de som ønsker mer stabilitet. Distribusjoner som Debian og Linux Mint lanseres idag bare med langtidsstøtte.

Fra og med versjon 29 ble det også lansert en minimalistisk utgave av Fedora for tingenes internett.[27][28]

Grafiske brukergrensesnitt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: XFree86vindussystemet X og Wayland

Vindusbehandleren Awesome for vindussystemet X.

Den første versjonen av Fedora benyttet XFree86 4.3.0. Dette var en fri implementasjon av vindussystemet X som ble lansert i 1992. Under mesteparten av 1990-årene frem til like etter årtusenskiftet var dette prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X.

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den 18. mai 2004 ble versjon 2 av Fedora lansert med vindussystemet X, versjon 11 release 6.7 (X11R6.7). Versjon 30 av Fedora kommer sammen med versjon 11, release 7.7 (X11R7.7) av vindussystemet X.

X.Org Server er en fri og åpen vindustjener til vindussystemet X, som også inneholder klientbibliotekene og diverse verktøy. Vindustjeneren utvikles også av X.Org Foundation. Versjon 5 av Fedora benyttet X.Org Server versjon 1.0.1. Versjon 30 av Fedora benytter versjon 1.20.4 av X.Org Server.

Fire ulike vindusbehandlere for vindussystemet X har vært tilgjengelige for Fedora. Openbox ble lansert i versjon 1, og har fulgt versjonene frem til versjon 30. Også Ratpoison har fulgt Fedora siden starten. Awesome har fulgt Fedora siden versjon 8.

Siden versjon 24 har Fluxbox vært benyttet av Fedora på datamaskinarkitekturen RISC-V.[29]

I februar 2012 oppstod Wayland som etterfølgeren til vindussystemet X. Wayland er et raskere og enklere vindussystem. I versjon 22 begynte Red Hat overgangen til Wayland, med eksperimentell støtte for versjon 1.7. Wayland ble standard i versjon 25,[30][31] mens vindussystemet X ble beholdt for vindusbehandlere og skrivebordsmiljøer som fortsatt mangler støtte for Wayland. Versjon 30 leveres med Wayland versjon 1.17.

GNOME har vært standard skrivebordsmiljø siden begynnelsen. KDE har også vært med siden begynnelsen som et alternativ. I tidens løp har flere andre fulgt med distribusjonen som alternativer: Lettvektsmiljøet Xfce har vært med siden versjon 2, lettvektsmiljøet LXDE og Sugar utviklet for barn siden versjon 10, MATE og Cinnamon siden versjon 18, Enlightenment siden versjon 20, LXQt siden versjon 22 og DeepinDE og Pantheon siden versjon 30.

Arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Primære arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Fedora 13 på en Genesi Efika MX smartbok med ARM Cortex-A8 32-biter mikroprosessor
Versjonene 1-10 hadde støtte for tredje og fjerde generasjons x86, her representert av Intel 80386 og Intel 80486.
Versjon 11 hadde Intel Pentium som minste felles multiplum.

Primære datamaskinarkitekturer er de offisielle plattformene til Red Hat:[32]

I versjon 12 ble Intel Pentium Pro minste felles multiplum. Støtten for sjette og syvende generasjons 32-biter x86, her representert med Intel Pentium Pro, opphørte i versjon 27.

Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.

Sekundære arkitekturer[rediger | rediger kilde]

Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme, ettersom det forutsettes at de kan rettes av kompetente programmerere blant brukerne. Følgende plattformer støttes:

  • 64-biter IBM POWER8 ble en sekundær arkitektur fra versjon 23. Støtte for IBM POWER9 kom i versjon 4.12 av Linuxkjernen,[33] og fikk støtte i Fedora versjon 27.
  • 64-biter IBM stormaskiner med mikroprosessorene IBM zEC12 og IBM z13 (IBM z/Architecture) ble sekundære arkitekturer i versjon 25. IBM z14 ble en sekundær arkitektur i versjon 27
  • 32-biter Little Endian MIPS32 Release2 med 32-biter binærgrensesnitt (MIPS32el) og 64-biter Little Endian MIPS64 Release 2 med 64-biter binærgrensesnitt (MIPS64el) ble støttet som en sekundær arkitektur i versjon 11, 12 og 13 og i versjonene 22–24. Verken MIPS32el eller MIPS64el har blitt støttet i versjonene 25–30.
  • 64-biter RISC-V ble en sekundær arkitektur i versjon 24

Tidligere arkitekturer[rediger | rediger kilde]

  • Versjon 9 hadde 64-biter arkitekturen Intel Itanium som sekundær arkitektur.
  • Versjon 11 for Hewlett Packards Precision Architecture (HP PA-RISC) (sekundær arkitektur) kom ikke lenger enn til pre-alfa stadiet.
  • Red Hat Linux hadde flere versjoner for 32-biter SPARC (MicroSPARC, SuperSPARC, HyperSPARC og TurboSPARC); i Fedora versjon 12 var dette en sekundær arkitektur.
  • 64-biter Little Endian MIPS64 Release 2 i 32-biter modus med 32-biter binærgrensesnitt (MIPSn32el) var en sekundær arkitektur fra versjon 11 til versjon 13
  • 32-biter ARMv5 (ARM7EJ, ARM9E og ARM10E) var en sekundær arkitektur fra versjon 12 til 15 og videre fra versjon 17 til 19.
  • 32-biter ARMv6 (ARM11, ARM Cortex-M0/M0+/M1 og SecurCore SC000, little endian) var en sekundær arkitektur fra versjon 12 til 15 og videre fra versjon 17 til 19.
  • 32-biter PowerPC og IBM POWER var en primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 12 og en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 17. Mikroprosessorene som ble støttet var Apple PowerPC G3/IBM PowerPC 7xx, Apple PowerPC G4/Freescale PowerPC 74xx, så vel som IBM POWER1 og IBM POWER2.
  • 64-biter mikroprosessorene IBM POWER3 og IBM POWER4, såvel som PowerPC G5/PowerPC 970 (en klone av IBM POWER4+), ble støttet som en primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 12, og som en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 17.
  • 64-biter mikroprosessoren IBM POWER5 var primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 12, og en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 28
  • IBM POWER6 var en primær arkitektur fra versjon 6 til versjon 12, og en sekundær arkitektur fra versjon 15 til versjon 28
  • IBM POWER7 og PowerPC A2 (en klone av IBM POWER7) var en sekundær arkitektur fra versjon 15 til 28 og det ble innført flere optimaliseringer for IBM POWER7 i versjon 18
  • 32-biter IBM stormaskiner:
  • 64-biter IBM stormaskiner med datamaskinarkitekturen z/Architecture (Linux on System z):
    • IBM System z9 (s390x), IBM System z10 (basert på mikroprosessoren IBM z10) og IBM z196 var sekundære arkitekturer fra versjon 14 til versjon 24.
    • IBM zEnterprise 114 var en sekundær arkitektur fra versjon 17 til 24.
    • IBM zEnterprise zBC12 var en sekundær arkitektur fra versjon 19 til 24. Støtten omfattet både 32-biter og 64-biter modus.
    • IBM zEC12 og IBM z13 i 32-biter modus var en sekundær arkitektur i versjon 25.
  • 32-biter x86-32 var en primær arkitektur fra versjon 1 til versjon 26. Fra versjon 1 til versjon 10 var Intel 80386 minste felles multiplum, i versjon 11 ble Intel Pentium minste felles multiplum og fra versjon 12 til versjon 26 var Intel Pentium Pro minste felles multiplum.
  • Det ble foreslått å kutte støtten for i686 i versjon 23,[34] men forslaget ble ikke tatt til følge.[35][36] I stedet ble støtten for i686 og i786 i tjenere opphevet i versjon 24.[37][38] Versjon 26 støttet ikke alle i686/i786-mikroprosessorer, men krevde Intel Pentium II eller høyere, AMD K6-2 eller høyere og DM&P Vortex86.[39] I versjon 27 var det imidlertid endelig slutt på støtten for i686 og i786.[40][41][42][43][44] Fedora var blitt et 64-biter operativsystem for X86-64, men kunne fortsatt kjøre 32-biter programmer som var skrevet for i686/i786 gjennom emulering.[45]
  • En 32-biter emulator for i686/i786, som støtter multimediainstruksjonene SSE2, ble innført i versjon 29.[46][47]

Grafikkort[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grafikkort

Eksterne grafikkort[rediger | rediger kilde]

En utfordring i Linux, så vel som frie avarter av BSD, har vært kompatibilitet med visse grafikkort. Dette gjelder mange distribusjoner av Linux, og ikke Fedora alene.

Nvidia[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Nouveau og GeForce

Dette skyldes at enkelte produsenter, deriblant Nvidia i sine GeForce-modeller, har nektet å gjøre sine grafikkprosessorer tilgjengelig for åpen kildekode.[48] I stedet kan proprietære drivere med lukket kildekode for Linux, FreeBSD og Solaris lastes ned fra selskapets hjemmeside.[49]

Fedora er fri programvare. Disse driverne kan derfor ikke legges ved de offisielle versjonene av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett), men må nedlastes separat. I juni 2012 ble Nvidia kritisert for sin politikk av Linus Thorvalds.[50] Linuxkjernens brukernettverk har blitt tvunget til å lage Nvidia-drivere gjennom omvendt ingeniørkunst, et prosjekt som er kjent som nouveau.[51] Utviklingen av denne driveren ble startet i 2005 av Stephane Marchesin som en serie patcher til den tidligere 2D-driveren nv.[52] Den 24. februar 2010 ble den integrert i versjon 2.6.33 av Linuxkjernen som en eksperimentell driver,[52][53] og den 26. mars 2012 ble den definert som stabil i versjon 3.4 av Linuxkjernen.[54][55] Siste versjon av nouveau er versjon 1.0.16 som ble lansert 28. januar 2019.

I juli 2016 kunngjore Nvidia at de arbeidet med å bygge en 64-biter RISC-V-basert mikrokontroller som erstatning for mikrokontrolleren Falcon i deres grafikkort.[56][57] Samtidig ble selskapet medlem av RISC-V Foundation.[58] RISC-V er en fri datamaskinarkitektur som er uten juridiske patentproblemer.

Også for grafikkortene Snapdragon fra Qualcomm, er drivere blitt utviklet gjennom omvendt ingeniørkunst.[59]

AMD[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Radeon

Helt anderledes forholder det seg med Radeon grafikkort fra ATI Technologies og Advanced Micro Devices (AMD). AMD har hele tiden kjørt en åpen linje. Versjon 4.7.0 av Linuxkjernen, ble f.eks lansert 24. juli 2016 med mer enn 60 000 linjer med C-kode for de fremtidige grafikkortene Radeon RX460/470/480 fra AMD,[60] med sine Polaris 10/11 grafikkprosessorer.

Interne grafikkprosessorer[rediger | rediger kilde]

Fedora har full støtte for interne grafikkprosessorer i AMD's og Intels mikroprosessorer.

AMD[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: AMD Accelerated Processing Unit

AMD innledet slik støtte med lanseringen av 64-biter AMD Accelerated Processing Unit som debuterte i august 2011 med «Llano» (mikroarkitekturen AMD K10).[61] Støtte for denne ble gitt i Fedora 15. I oktober 2012 ble deretter «Trinity» lansert (mikroarkitekturen Piledriver),[62] og støtte for denne ble gitt i Fedora 18.[63] «Richland» (også basert på Piledriver) ble lansert i juni 2013,[64] og støtte for denne ble gitt i Fedora 19.[65] «Kaveri» (med mikroarkitekturen Steamroller) ble lansert i januar 2014,[66] og støtte for denne ble gitt i Fedora 21.[67] «Carrizo» (med mikroarkitekturen Excavator) ble lansert i juni 2015,[68] og støtte for denne ble gitt i Fedora 22.[69] «Bristol Ridge» (også basert på Excavator) ble lansert den 1. juni 2016,[70] og støtte for denne ble gitt i Fedora 24.[71] Den 26. oktober 2017 ble «Raven Ridge» lansert (basert på mikroarkitekturen Zen); støtte for denne kom i Linuxkjernens versjon 4.13 og ble gitt i Fedora 27. «Raven Ridge»-varianten med mikroarkitekturen Zen+ ble lansert 23. april 2018; den ble støttet av Linuxkjernens versjon 4.15[72] og av Fedora 28. Zen 2 forventes lansert i juli 2019; den blir støttet av Linuxkjernen versjon 5.2[73] og av Fedora 31.

Intel[rediger | rediger kilde]

Intel lanserte en intern grafikkprosessor i andre generasjon (Westmere)[74] av 64-biter mikroprosessorene Intel Core i3/i5/i7. Støtte for denne ble gitt i Fedora 12.[75] 6. generasjon (Sandy Bridge) benyttet grafikkprosessoren HD Graphics 2000. Støtte for dens instruksjoner ble gitt i Fedora 15.[76] Støtte for 7. generasjon (Ivy Bridge)[77] ble gitt i Fedora 17. Støtte for 7.5 generasjon (Haswell) ble gitt i Fedora 20.[78] Støtte for 8. generasjon Broadwell ble gitt i Fedora 21.[79] Støtte for 9. generasjon Skylake ble gitt i Fedora 23.[80] Støtten for 9. generasjon Kaby Lake og Amber Lake kom med versjon 4.7 av Linuxkjernen,[81] og ble støttet i Fedora 25.[82] Støtten for 9. generasjon Coffee Lake kom med versjon 4.13 av Linuxkjernen,[83] og ble gitt i Fedora 27. Støtten for 9. generasjon Cascade Lake og Whiskey Lake, 10. generasjon Canonlake og 11. generasjon Icelake kom i versjon 4.17 av Linuxkjernen,[84][85][86][87] og ble gitt i versjon 29. Støtten for 9. generasjon Comet Lake kommer i versjon 5.2.[88] Arkitekturene Icelake og Canon Lake forventes lansert i 2019. For den fremtidige 12. generasjon (Tiger Lake) er det for tidlig å si noe.

Pakkesystem[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: RPM Package Manager

Fedora benytter pakkeformatet RPM Package Manager. RPM Package Manager er et pakkeformat som er blitt utviklet av Red Hat. Det benyttes av et stort antall Linuxdistribusjoner, som for eksempel SUSE Linux og OpenMandriva Lx, og er også blitt tatt i bruk av andre operativsystemer som IBMs AIX og Novell NetWare. Nettstedet DistroWatch opererer pr 10. juni 2019 med en liste på 203 nåværende og tidligere Linuxdistribusjoner som bruker pakkesystemet RPM.[89] RPM ble skapt i 1997. Siste versjon er 4.14.2.1, som ble lansert 22. oktober 2018.

Det finnes også andre pakkeformater for Linux:

Filsystemer[rediger | rediger kilde]

Ext2[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext2

De første versjonene av Red Hat Linux benyttet filsystemet ext2 som standard. For kompatibilitet med Red Hat Linux er det mulig å reversere tilbake til ext2. Det kan gjøres ved hjelp av følgende Linuxkommandoer:[90]

/dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; verdi for utstyrsfil
umount /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; foreta en unmount av partisjonen som har filsystemet ext3/ext4
tune2fs -O ^has_journal /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; endre filsystemet til ext2
e2fsck -y /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; fsck sjekker partisjonen for feil
mount -t ext2 /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 /mount/point ; mount den nye partisjonen som ext2

Deretter endres partisjonen permanent til ext2 ved å redigere systemkonfigurasjonsfilen fstab som ligger i katalogen /etc/fstab.

Ext3[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext3

Helt fra starten av hadde Fedora støtte for det journalførende filsystemet ext3; støtten var eksperimentell i de syv første versjonene, før den ble standard i versjon 8. Filsystemet ble lansert i versjon 2.4.5 av Linuxkjernen den 23. november 2001,[91] og støttet harddisker på inntil 32 tebibyte (TiB) og filstørrelser på inntil 2 tebibyte (TiB). Ext3 ble fjernet fra Linuxkjernen i versjon 4.3 den 1. november 2015.[92] Fedora har likevel støttet ext3 frem til og med versjon 27 som ble lansert den 14. november 2017.

XFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: XFS

I tillegg har Fedora hatt støtte for XFS siden starten. XFS har aldri vært et standard filsystem i Fedora, men det har vært tilgjengelig som en opsjon. XFS er et 64-biter filsystem som ble utviklet av Silicon Graphics Inc. (SGI) i oktober 1993.[93] Det var standard filsystem i operativsystemet IRIX fra versjon 5.3 i desember 1994.[93] XFS ble standard i Red Hat Enterprise Linux 7 «Maipo».

Journaled File System (JFS)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Journaled File System

De syv første versjonene støttet Journaled File System (JFS); denne støtten ble sløyfet i versjon 8. Journaled File System (JFS) ble utviklet av IBM og lansert for operativsystemet AIX i februar 1990.[94] I september 1994 ble det også tatt i bruk i OS/2 3.0 «Warp».[95] JFS var aldri standard på Fedora, men var tilgjengelig som en valgfri opsjon.

ReiserFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ReiserFS

De syv første versjonene støttet ReiserFS; denne støtten ble sløyfet i versjon 8. ReiserFS ble utviklet av den amerikanske programmereren Hans Reiser og ble innlemmet i versjon 2.4.1 av Linuxkjernen den 30. januar 2001.[96] ReiserFS var aldri standard på Fedora, men var tilgjengelig som en valgfri opsjon.

Ext4[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext4

Versjon 10 innførte støtte for det journalførende filsystemet ext4. ext4 ble lansert i versjon av Linuxkjernen 2.6.28 den 11. oktober 2008,[97] og støtter harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[98] Det ble standard i versjon 11, som ble lansert den 9. juni 2009.[99]

Btrfs[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Btrfs

Versjon 11 innførte også eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system).[99] Btrfs ble lansert i versjon 3.10 av Linuxkjernen den 29. mars 2013,[100] og er etterfølgeren til ext4. I versjon 28 av Fedora var det imidlertid ennå ikke blitt standard.

Konvertering av et diskvolum fra ext3 eller ext4 til btrfs kan gjøres ved hjelp av følgende Linuxkommandoer:[101]

fsck.ext3 -f /dev/xxx ; kjøring av fsck
btrfs-convert /dev/xxx ; konverteringen til btrfs
mount -t btrfs /dev/xxx /btrfs ; mounting av btrfs
mount -t btrfs -o subvol=ext2_saved /dev/xxx /ext2_saved ; mounting av ext3/4 snapshot
mount -t ext3 -o loop,ro /ext2_saved/image /ext3 ; Loopback mounting av bildefilen

Tilsvarende er det mulig å konvertere tilbake fra btrfs:

umount /ext3
umount /ext2_saved
umount /btrfs
btrfs-convert -r /dev/xxx
mount -t ext3 /dev/xxx /ext3

init, upstart og systemd[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: initupstart og systemd

I Unix og Unix-lignende operativsystemer har init tradisjonelt vært den første prosessen som startes under oppstart av datamaskinen. Det er en daemon (bakgrunnsprosess) som kjører inntil systemet slås av. Den er den direkte eller indirekte foreldreprosessen til andre prosesser og adopterer automatisk alle foreldreløse prosesser. I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, arvet Fedora denne oppstartsprosessen fra UNIX System III og UNIX System V.[102] Andre Linuxdistribusjoner, deriblant Slackware[103] og Arch Linux,[104] har benyttet en litt divergerende init-prosess som stammer fra forsknings-Unix og Berkeley Software Distribution (BSD).

Atter andre distribusjoner har laget sine egne løsninger. Eksempler er OpenRC i Gentoo Linux, Manjaro Linux og Unity Linux (såvel som i NetBSD og FreeBSD), BootScripts i GoboLinux, DEMONS i KahelOS og Mudur i den tyrkiske distribusjonen Pardus.

De åtte første versjonene av Fedora benyttet et init-skript, ofte kalt «SysVinit».[105] Her er et eksempel på et slikt skript for Fedora og Red Hat Enterprise Linux:[106]

#!/bin/sh
#
# <daemonname> <summary>
#
# chkconfig:   <default runlevel(s)> <start> <stop>
# description: <description, split multiple lines with \
#              a backslash>

### BEGIN INIT INFO
# Provides: 
# Required-Start: 
# Required-Stop: 
# Should-Start: 
# Should-Stop: 
# Default-Start: 
# Default-Stop: 
# Short-Description: 
# Description:      
### END INIT INFO

# Source function library.
. /etc/rc.d/init.d/functions

exec="/path/to/<daemonname>"
prog="<service name>"
config="<path to major config file>"

[ -e /etc/sysconfig/$prog ] && . /etc/sysconfig/$prog

lockfile=/var/lock/subsys/$prog

start() {
    [ -x $exec ] || exit 5
    [ -f $config ] || exit 6
    echo -n $"Starting $prog: "
    # if not running, start it up here, usually something like "daemon $exec"
    retval=$?
    echo
    [ $retval -eq 0 ] && touch $lockfile
    return $retval
}

stop() {
    echo -n $"Stopping $prog: "
    # stop it here, often "killproc $prog"
    retval=$?
    echo
    [ $retval -eq 0 ] && rm -f $lockfile
    return $retval
}

restart() {
    stop
    start
}

reload() {
    restart
}

force_reload() {
    restart
}

rh_status() {
    # run checks to determine if the service is running or use generic status
    status $prog
}

rh_status_q() {
    rh_status >/dev/null 2>&1
}

case "$1" in
    start)
        rh_status_q && exit 0
        $1
        ;;
    stop)
        rh_status_q || exit 0
        $1
        ;;
    restart)
        $1
        ;;
    reload)
        rh_status_q || exit 7
        $1
        ;;
    force-reload)
        force_reload
        ;;
    status)
        rh_status
        ;;
    condrestart|try-restart)
        rh_status_q || exit 0
        restart
        ;;
    *)
        echo $"Usage: $0 {start|stop|status|restart|condrestart|try-restart|reload|force-reload}"
        exit 2
esac
exit $?

I versjon 9 av Fedora, og i versjon 6 av Red Hat Enterprise Linux, ble Init-skriptet erstattet av Upstart,[107] en hendelses-basert daemon som ble utviklet av Canonical Ltd. og som ble lansert i Ubuntu 6.10 den 26. oktober 2006.[108] Upstart fikk en del utbredelse, men lyktes ikke i å bli en felles konfigurasjonsplattform for Linux.

Den 30. mars 2010 ble systemd lansert.[109] Systemd representerer et nytt forsøk på å samles om en felles dynamisk oppstartsprosess for Linux. Denne oppstartsprosessen ble standard i versjon 15 av Fedora,[110] og i versjon 7 av Red Hat Enterprise Linux. Versjon 30 av Fedora benytter versjon 241 av systemd.

Fedora Core 1 «Yarrow»[rediger | rediger kilde]

Fedora Core 1 sammen med GNOME 2.4

Dette var den første versjonen av Fedora. Den ble lansert 6. november 2003, under kodenavnet Yarrow.[111][112][113] Den var basert på Red Hat Linux versjon 9.[114][115][116]

Yarrow er det engelske ordet for ryllik, en plante i kurvplantefamilien. Ryllik brukes som et krydder under brygging av øl, og navnet henspiller på de ølbryggende områdene i det sørlige Tyskland.[117]

Testutgave 1 ble lansert 22. september 2003,[118] testutgave 2 ble lansert 29. september 2003,[119][120] og testutgave 3 ble lansert 13. oktober 2003.[121][122]

Red Hat opphevet kundestøtten for denne versjonen den 20. september 2004.[123]

Fedora Core 1 ble levert sammen med versjon 2.4.19 av Linuxkjernen.[124]

GNU Compiler Collection (GCC) versjon 3.2.3 fulgte også med, deriblant den frie C-kompilatoren GNU C og det frie C-standardbiblioteket GNU C Library (Glibc) versjon 2.3.2.[124]

Vindussystemet X (X11R6.6) var ennå ikke fri programvare, men var proprietær programvare som var eid av Open Group. Red Hat benyttet derfor klonen XFree86 4.3.0.[125]

Fedora Core 1 ble levert sammen med to skrivebordsmiljøer: GNOME 2.4 og K Desktop Environment (KDE) 3.1.4.[111]

Fedora Core 1 var beregnet på x86-arkitekturen, og kom i to utgaver: En 32-biter og en 64-biter versjon.[124] 32-biter utgaven var beregnet på Intel 80386 eller høyere. De to eneste 64-biter x86 mikroprosessorer på denne tiden var AMD Opteron og AMD Athlon 64.

Fedora Core 2 «Tettnang»[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Security-Enhanced Linux

Denne versjonen ble lansert 18. mai 2004, med kodenavnet Tettnang.[126][127][128][129][130][131][132]

Tettnang er en by i Bodenseekreis i det sørlige Baden-Württemberg, i den historiske regionen Schwaben. Navnet ble valgt på grunn av humlen som vokser i byen. Humle er en plante i hampfamilien som brukes i ølbrygging, og var en tidlig erstatning for ryllik (kodenavnet på versjon 1).[117]

Testutgave 1 (Fedora Core 1.90) ble lansert 17. februar 2004,[133][134][135] [136] testutgave 2 (Fedora Core 1.91) ble lansert 29. mars 2004[137] og testutgave 3 (Fedora Core 1.92) ble lansert 27. april 2004.[138]

Kundestøtten opphørte den 11. april 2005.[139]

Fedora Core 2 med GNOME 2.6.

Det var tre store nyheter i denne versjonen. Den første var at Linux-kjernen var oppgradert fra 2.4.19 til 2.6.4.[126] Dette var en større oppgradering på flere områder; for nyhetene i versjon 2.6 henvises det til en egen artikkel. Den andre nyheten var at vindussystemet X endelig var blitt fri programvare, med etableringen av X.Org Foundation. Fedora kunne derfor gå bort fra det frie alternativet XFree86, og ble lansert med revisjon 11, release 6.7 (X11R6.7) av vindussystemet X.[126]

Den tredje store nyheten var at Core 2 ble distribuert i en egen versjon med sikkerhetsrutiner (SELinux), utviklet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).[140][141] Sikkerhetsrutinene var i utgangspunktet slått av fordi de radikalt påvirket måten operativsystemet kjørte på.[140]

Ellers ble Fedora Core 2 levert sammen med GCC versjon 3.3.3 og glibc versjon 2.3.3.[126] GNOME var oppdatert til versjon 2.6 og KDE til 3.2.2.[126] I tillegg var denne versjonen forsynt med Xfce 4.0.0, et lettvekts skrivebordsmiljø som fungerte som et alternativ.[126]

Den støttede arkitekturen var fortsatt x86, i 32-biter og 64-biter utgaver. Intel Pentium 4 («Prescott»-utgaven) var i mellomtiden blitt lansert som en 64-biter konkurrent til AMD Athlon64.

Fedora Core 3 «Heidelberg»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 8. november 2004 under kodenavnet Heidelberg.[142][143][144][145][146][147]

Heidelberg er en by i Regierungsbezirk Karlsruhe i den nordvestlige delen av Baden-Württemberg, langs elven Neckar. Byen er en distributør av ølsorten Heidelberg.[117]

Testutgave 1 ble lansert 13. juli 2004,[148] testutgave 2 ble lansert 20. september 2004[149] og testutgave 3 ble lansert 11. oktober 2004.[150]

Fedora 3 hadde kundestøtte frem til 16. januar 2006.[151]

Fedora Core 3 med GNOME 2.8

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.9.[142]

Red Hat Enterprise Linux 4, CentOS 4, Scientific Linux 4 og Oracle Linux 4 var basert på Fedora 3.[152]

GCC var oppgradert til versjon 3.4.2,[142] mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt var i versjon 2.3.3.[142]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8 (X11R6.8).[142][143] GNOME var oppdatert til versjon 2.8[142][143] og KDE til 3.3.0.[142][143] Xfce 4.0.0 ble fortsatt som et alternativ.[142]

SELinux ble også satt som standard, der brukeren selv eksplisitt måtte velge om sikkerhets-prosedyrene skulle være like strenge som i versjon 2.[142][143] Oppstartslasteren LILO (Linux Loader) var erstattet av GRUB (Grand Unified Boot Loader).[142] Andre nyheter var støtte for indisk skrift, multimedieavspilleren Helix Media Player, og nettleseren Mozilla Firefox 1.0.[142][153] Det var også den første versjon som tilbød tilleggspakken Fedora Extras.[153]

Den underliggende arkitektur var x86 i 32-biter og 64-biter utgaver, men i tillegg ble testutgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5 lansert 9. desember 2004.[154]

Fedora Core 4 «Stentz»[rediger | rediger kilde]

Fedora Core 4 ble lansert 13. juni 2005, med kodenavnet Stentz.[155][156][157][158]

Andrè Stentz har siden 1674 vært navnet på en vingård i Frankrike. Som sådan er både Heidelberg og Stentz distributører av alkoholholdige drikker.[117]

Testutgave 1 ble lansert 15. mars 2005,[159] testutgave 2 ble lansert 12. april 2005[160][161] og testutgave 3 ble lansert 10. mai 2005.[162][163]

Kundestøtten opphørte 7. august 2006.[164]

Fedora Core 4 med GNOME 2.10 og bakgrunnsbildet Clearlooks theme.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.11.[155]

GCC var oppgradert til versjon 4.0.0,[155] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.3.5.[155]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8.2 (X11R6.8.2).[155] GNOME var oppdatert til versjon 2.10[155] og KDE til 3.4.[142] Xfce var oppgradert til versjon 4.2.2, men var flyttet til Fedora Extras.[165]

Core 4 hadde bakgrunnsbildet Clearlooks theme, som var inspirert av Red Hat Bluecurve theme,[165] og ble levert sammen med versjon 2.0 av OpenOffice.org,[165] såvel som den mikrokjernebaserte virtualiserings-monitoren Xen.[165] SELinux ble også forbedret, med mer enn 80 nye sikkerhetsmekanismer.[165]

Den underliggende arkitekturen var x86, i 32-biter og 64-biter utgaver; men i tillegg ble det levert to utgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5.[165]

Fedora Core 5 «Bordeaux»[rediger | rediger kilde]

Fedora Core 5 med GNOME 2.14 og bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.
Fedora støttet 32-biter PowerPC G3 og 64-biter PowerPC G5 som primære arkitekturer fra versjon 3 til versjon 12.

Denne versjonen ble lansert 20. mars 2006, med kodenavnet Bordeaux.[166][167][168][169]

Bordeaux har siden det første århundre e.Kr. vært en vinproduserende region i Frankrike, og er kjent for vinsorten Bordeaux. Navnet henspiller også på Sasha Bordeaux, en tegneseriefigur i det fiktive tegneseriebaserte DC Universe.[117]

Testutgave 1 ble lansert 23. november 2005,[170] testutgave 2 ble lansert 16. januar 2006[171] og testutgave 3 ble lansert 20. februar 2006.[172]

Kundestøtten opphørte 2. juli 2007.[173]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.16.[166]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.0,[166] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.4.[166]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.0 (X11R7.0).[166] GNOME var oppdatert til versjon 2.14[166] og KDE til 3.5.1.[166] Xfce versjon 4.2.3.2 var tilgjengelig gjennom Fedora Extras.[166]

Dette var den første utgaven av Fedora som erstattet LinuxThreads med Native POSIX Thread Library. Det førstnevnte var en lenge avleggs Linux-implementasjon og en klone som var blitt beholdt av kompatibilitetshensyn.[174]

Det var også første utgaven av Fedora som inkluderte Mono og verktøy bygd med det slik som søkesystemet Beagle, fotohåndteringsprogrammet F-Spot og notisblokken Tomboy.[166]

Pakkesystemet Yellow dog Updater, Modified (yum) ble også introdusert, for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare fra en datamaskin.[166] Denne versjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 2.2.[166]

Core 5 introduserte bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.[169][174][175]

Slik tilfellet var i forrige versjon, kom også versjon 5 i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[174]

Fedora Core 6 «Zod»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 24. oktober 2006, og hadde kodenavnet Zod.[176][177]

Kodenavnet er hentet fra superskurken General Zod i tegneseriene om Supermann.[178][117]

Testutgave 1 ble lansert 21. juni 2006,[179] testutgave 2 ble lansert 8. august 2006,[180] og testutgave 3 ble lansert 14. september 2006.[181]

En Live-versjon på CD og DVD, som var en blanding mellom Fedora 5 og Fedora 6, ble lansert 30. august 2006.[182] Live-CD og DVD av Fedora 6 ble lansert 23. desember 2006.[183] En rekke «Live-spins» av Fedora 6 ble lansert 24. oktober 2006.[184]

Kundestøtten opphørte 7. desember 2007.[185]

Denne versjonen var svært populær. Den 8. januar 2007 hadde den passert 1 million nedlastinger,[186] og den 7. mars samme år 2 million nedlastinger.[187]

Fedora 6 med GNOME 2.16. AIGLX og Compiz er aktivert og viser en halvtransparent Nautilus.

Red Hat Enterprise Linux 5, CentOS 5, Scientific Linux 5 og Oracle Linux 5 var basert på Fedora 6.[152]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[176]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.1,[176] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.5.[176]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.1 (X11R7.1).[188] GNOME var oppdatert til versjon 2.16,[188] mens KDE var oppdatert til 3.5.4.[188] Xfce 4.3.2.2 var fortsatt tilgjengelig i Fedora Extras som et valg.[188]

Denne versjonen introduserte støtte for vindusbehandleren Compiz og AIGLX (en teknologi som muliggjør GL-akselerte effekter).[176][188] Programmet Smolt gjorde det mulig for brukere å informere utviklere om hvilken type maskinvare som brukerne benyttet.[188] Mozilla Firefox 1.5 ble standard nettleser,[188] og Openoffice.org 2.2 var standard kontorprogramvare. I denne versjonen ble bakgrunnsbildet Fedora Bubbles erstattet av Fedora DNA.

Bakgrunnsbildet var endret til Fedora DNA.[189]

Slik tilfellet var i forrige versjon, kom det fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[188]

Fedora 7 «Moonshine»[rediger | rediger kilde]

Fedora 7 med bakgrunnsbildet Flying High.
Fedora 7 innlogging.

Denne versjonen ble lansert 31. mai 2007, og hadde kodenavnet Moonshine.[190][191]

Navnet henspiller på Moonshine Music, et plateselskap for elektronisk musikk som eksisterte i Los Angeles fra 1992 til 2007.[117]

Testutgave 1 ble lansert 1. februar 2007,[192] testutgave 2 ble lansert 1. mars 2007,[193] testutgave 3 ble lansert 29. mars 2007[194] og testutgave 4 ble lansert 26. april 2007.[195]

Kundestøtten opphørte 13. juni 2008.[196]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[190]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.2,[197] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.6.3.[197]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.2 (X11R7.2).[197] GNOME var oppdatert til versjon 2.18,[197] mens KDE var oppdatert til 3.5.6.[197] Xfce var igjen del av distribusjonen og ble levert i versjon 4.4.1.[197]

Bakgrunnsbildet Fedora DNA var erstattet av Flying High.[197] Openoffice.org 2.2 og nettleseren Mozilla Firefox 2.0 ble levert sammen med distribusjonen.[197] Rask brukersvitsjing var fullt integrert som standard.[197] Det var flere oppdateringer av SELinux, deriblant et nytt setroubleshoot verktøy for debugging av SELinux sikkerhetsvarslinger, og et nytt omfattende system-config-selinux verktøy for detaljoppsett.[197]

Den største forskjellen mellom Fedora Core 6 og Fedora 7 var at Fedora Extras var slått sammen med Fedora Core til èn programvarepakke.[190] Programmer som Pungi, Live CD Creator og Revisor sørget for at brukeren kunne inkludere programmer fra en hvilken som helst tredje part.[190]

Der var tre offisielle spins tilgjengelige for Fedora 7:[197]

  • Live, i to versjoner, en med GNOME og en med KDE. Live-versjonen kunne kjøres fra CD-ROM, uten å installeres på harddisken.
  • Fedora. En DVD som inkluderte alle større programvarepakker i denne versjonen.
  • Everything. Inkluderte og installerte alt via Yellow dog Updater, Modified (yum) over internett.

Fedora 7 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 8 «Werewolf»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 8. november 2007 under kodenavnet Werewolf.[198][199]

Werewolf er det engelske ordet for varulv. Det er også tittelen på film fra 1996 om en varulv som døde i kontakt med sølv. Filmen ble redigert av den iranskfødte filmregissøren Tony Zarindast.[200][117]

Testutgave 1 ble lansert 7. august 2007,[201] testutgave 2 ble lansert 13. september 2007,[202] og testutgave 3 ble lansert 4. oktober 2007.[203]

Kundestøtten opphørte 7. januar 2009.[204]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.23.1.[205]

Fedora 8 med GNOME 2.20 og bakgrunnsbildet Infinity
Skrivebordet i den russiske versjonen av Fedora 8.

GCC ble levert i versjon 4.1.2 liksom i Fedora 7,[205] men standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.6.90.[205]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.2 (X11R7.2) liksom i forrige versjon.[205] GNOME var oppdatert til versjon 2.20,[205] og KDE til 3.5.8.[205] Xfce ble levert i versjon 4.4.1, liksom i Fedora 7.[205][206]

Fedora 8 inkluderte bakgrunnsbildet Infinity, som kunne forandres i løpet av dagen for å reflektere dagens klokkeslett, og et nytt skrivebordstema kalt Nodoka.[205]

Noen av nyhetene i Fedora 8 var:[205]

  • PulseAudio – en lyd daemon som lar ulike programmer styre lyden. Fedora var den første Linux-distribusjonen som hadde programmet som standard.[205]
  • system-config-firewall – en nytt verktøy for konfigurering av brannmuren som erstattet system-config-securitylevel i tidligere utgaver.
  • Codeina – et verktøy som veiledet brukere til å kjøpe kodeker fra Fluendo; den kunne erstattes med GStreamer fra Livna som er gratis.
  • IcedTea – et prosjekt som hadde som mål å tilføre Fedora OpenJDK-funksjonalitet.
  • NetworkManager – raskere og sikrere nettverksforbindelser.[205]
  • Bedre sikkerhet gjennom bruk av GNOME Keyring.
  • Bedre skjermoppløsning over trådløse lokale datanett.
  • Bedre D-Bus integrasjon.
  • Bedre støtte for bærbare datamaskiner – forbedringer av kjernen for å redusere batteriers påkjenning, fjerne jobber fra bakgrunnsproprammet Cron når man kjørte med batteri, og flere drivere for trådløse nett.

Fedora 8 ble levert i tre forskjellige spins:[205]

Det integrerte utviklingsmiljøet Anjuta 2.1.1.2. Anjuta fulgte med Fedora 8 Developer spin.

Den 13. februar 2008 ble det lansert et nytt Live-CD spinn med Xfce, for 32-biter og 64-biter x86.[207]

Fedora 8 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 9 «Sulphur»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 13. mai 2008 under kodenavnet Sulphur.[208][209]

Sulphur er engelsk for svovel. Det er et element som oppløses når det kommer i kontakt med sølv, og i mytologien er det et element som brukes til å drive bort varulver. Sulphur er også en by i Louisiana, USA.[117]

Alfautgaven ble lansert 5. februar 2008,[210] og betautgaven ble lansert 25. mars 2008.[211] En preview ble lansert 18. april 2008.[212]

Kundestøtten opphørte 10. juli 2009.[213]

Fedora 9 med KDE 4 og bakgrunnsbildet Waves.
Fedora 9 med KDE 4.
Fedora 9 hadde Intel Itanium som sekundær arkitektur.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.25.[214]

GCC var oppgradert til versjon 4.3,[214] mens standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.7.[214]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.3 (X11R7.3).[214] GNOME var oppgradert til versjon 2.22.[214] Den virkelig store nyheten i denne versjonen var en ny hovedversjon av KDE; den ble levert sammen med KDE 4.0.3[214] og med dette et nytt brukergrensesnitt. Xfce var oppgradert til versjon 4.4.2.[214]

Fedora 9 introduserte bakgrunnsbildet Waves; liksom Infinity i Fedora 8 endret det utseende i løpet av dagen for å reflektere klokkeslettet.[214]

  • OpenJDK 6 hadde erstattet IcedTea.[215]
  • PackageKit var inkludert som en front-end til yum, og som standard pakkehåndteringsverktøy. Pup og Pirut var fortsatt tilgjengelige som alternativer.
  • One Second X tillot vindussystemet X å utføre en kaldstart fra kommandolinjen på omkring et sekund; en tilsvarende lukking av X kunne gjøres tilsvarende raskt.[216]
  • Upstart ble introdusert som en event-basert erstatning for /sbin/init

Mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda;[214] deriblant støtte for endring av størrelse av filsystemene ext2, ext3 og NTFS, og muligheten til å skape og installere Fedora til krypterte filsystemer.
Mozilla Firefox 3.0 beta 5 var inkludert i denne utgaven, med gratis oppdatering til 3.0
Perl 5.10 var inkludert.
Datavedvarenhet i USB images.[217]
Flere fonter for kinesiske, japanske, indiske, nepalske og thailandske skrifttegn ble også inkludert.

Fedora 9 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC. Linuxkjernen var oppgradert til å støtte 1. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Nehalem) mikroprosessorer.[218]

Fedora 9 for den sekundære 64- biter arkitekturen Intel Itanium ble lansert 1. juli 2008.[219]. Utviklingen for denne arkitekturen stoppet opp; det er ikke planer (per versjon 24) å komme med noen ny versjon.

I november 2008 hadde Fedora mer enn 9.5 millioner brukere.[220]

Fedora 10 «Cambridge»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 11. november 2008 under kodenavnet Cambridge.[221][222][223]

Cambridge er en by i Massachusetts, USA (16 andre byer har dette riktignok navnet). Cambridge var også kodenavnet på Red Hat Linux 10 (før det ble Fedora Core 1), såvel som navnet på et skip i United States Navy.[117]

Alfautgaven ble lansert 5. august 2008,[224] og betautgaven ble lansert 30. september 2008.[225] En preview ble lansert 4. november 2008.[226]

Kundestøtten opphørte 18. desember 2009.[227]

Fedora 10 med bakgrunnsbildet Solar.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.27.[98]

GCC var oppgradert til versjon 4.3.2,[98] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.9.[98]

Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.3 (X11R7.3) liksom i Fedora 9.[98]

Skrivebordsmiljøene i Fedora 10 var:[98]

  • GNOME 2.24
  • KDE 4.1.3
  • Xfce 4.4.3
  • LXDE 0.3.2.1. Dette lettvekts skrivebordsmiljøet var en nyhet i versjon 10.
  • Sugar 0.82.9. Også dette skrivebordsmiljøet utviklet for barn, var en nyhet i Fedora 10.

Bakgrunnsbildet var endret til Solar.[98]

Den største nyheten var det journalførende filsystemet ext4 med støtte for harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[98]

Fedora 10 introduserte nettbasert pakkeinstallasjon tilsvarende dem man finner i Linux Mint, den grafiske oppstartsfremviseren Plymouth,[98] som erstattet den tidligere Red Hat Graphical Boot. Distribusjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 3.0,[98] PERL 5.10[98] og Mozilla Firefox 3.0.[98] Den hadde også forbedret støtte for webkamera.

Fedora 10 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 11 «Leonidas»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 9. juni 2009 under kodenavnet Leonidas.[228]

Leonidas («sønn av en løve») var en konge av Sparta i det femte århundre f.Kr.; det er også navnet på et tidligere skip i United States Navy.[117]

Alfautgaven ble lansert 5. februar 2009,[229] og betautgaven ble lansert 31. mars 2009.[230] En preview ble lansert 28. april 2009.[231]

Kundestøtten opphørte 25. juni 2010.[232]

Fedora 11 med GNOME 2.26 og bakgrunnsbildet Birds.
Fedora 11-13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.
EclipseKDE 4.2.4. Skjermbilde fra Fedora 11.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.29.4.[99]

GCC var oppdatert til versjon 4.4.0,[99] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.10.1.[99]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.4 (X11R7.4) og X.Org Server 1.6.[99]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 11 var:[99]

  • GNOME 2.26
  • KDE 4.4.4
  • Xfce 4.6
  • LXDE 0.3.2.1
  • Sugar 0.84

Bakgrunnsbildet var endret til Birds.[99]

ext4 var blitt standard filsystem,[233] og det var raskere oppstart, på enkelte systemer så lite som 20 sekunder.[99]

Fedora 11 hadde eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system) – etterfølgeren til ext4. Det kunne aktiveres med kommandoen IcantbelieveitsnotBTR ved oppstart.[99] Utviklingsverktøyet Eclipse 3.4.2 fulgte med,[99] såvel som NetBeans 6.5[99] og det objektorienterte programmeringsspråket Python 2.6.[99]

Gjennom fprint fikk systemet tilgang til fingeravtrykkgjenkjenning.[99] Gjennom driveren nouveau kunne man foreta modus-setting av Nvidia skjermkort.[99] OpenOffice.org 3.1 fulgte med Fedora 11.

Fedora 11 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

32-biter utgaven for x86 hadde fått en oppgradering. I stedet for at Intel 80386 var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium for å dra nytte av denne prosessorens superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner per klokkepuls).[99]

Fedora 11 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[234] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI.[235]

Den 29. februar 2009 startet arbeidet med å skape en versjon av Fedora 11 for Hewlet Packards Precision Architecture (HP PA-RISC).[236] Prosjektet kom aldri lenger enn til pre-alpha stadiet.[236]

Fedora 12 «Constantine»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 17. november 2009 under kodenavnet Constantine.[237][238][239][240][241]

Constantine er et sted i St. Joseph County i Michigan, USA. Det er også navnet på en bukt, Constantine Bay i St Merryn, Cornwall i Storbritannia.[117]

Alfautgaven ble lansert 25. august 2009[242] og betautgaven ble lansert 20. oktober 2009.[243]

Kundestøtten opphørte 2. desember 2010.[244]

Red Hat Enterprise Linux 6, CentOS 6, Scientific Linux 6 og Oracle Linux 6 er basert på Fedora 12 og Fedora 13.[152]

Fedora 12 med GNOME 2.28 og bakgrunnsbildet Mosaico
Fedora 12 hadde SPARC som sekundær arkitektur.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.31.5.[245]

GCC var oppgradert til versjon 4.4.2,[245] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.0.[245]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.5 (X11R7.5).[245]

Bakgrunnsbildet var endret til Mosaico.[246]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 12 var:[245]

  • GNOME 2.28
  • KDE 4.3.3
  • Xfce 4.6.1
  • LXDE 0.4.2
  • Sugar 0.84

ext4 var nå brukt også i bootsektoren.[245]

Det ble gjort mange forbedringer på virtualisering, med en kjernebasert virtuell maskin og verktøy som libvirt og libguestfs.[245] NetworkManager var forbedret til å håndtere bredbånd[245] og systemet hadde støtte for Blåtann.[245]

Fedora 12 hadde forbedret webkamera-støtte, gjennom programmet Cheese,[245] og forbedret video-kodek gjennom Theora versjon 1.1 for Ogg.[245] Lydstøtten var forbedret, og Fedora 12 hadde et automatisk rapportverktøy for programvarefeil (abrt).[245] Nytt var også et moblin-grensesnitt,[245] og den nye kompresjonalgoritmen xz.[245] Fedora 12 hadde også eksperimentell støtte for ATI Technologies R600/R700 skjermkort.[245]

Nytt var også skriptspråket SystemTap 1.0 med Eclipse-integrasjon,[245] NetBeans 6.7,[245] PHP 5.3[245] og Rakudo Perl 6.[245]

RAID swapping på Fedora 12.

Fedora 12 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

32-biter utgaven for x86 hadde fått enda en oppgradering. I stedet for at Intel Pentium var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium Pro (i686/P6) for å dra nytte av denne prosessorens treveis superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner og en flyttallsinstruksjon).[245]

Den 29. oktober 2009 ble Fedora 12 lansert i en betaversjon for SPARC.[247][248] Arkitekturen som var valgt ut var 64-biter SPARC versjon 9, men i 32-biter modus. Det betyr at mikroprosessoren kjørte Fedora, ved hjelp av sin bakoverkompatibilitet.[247] Fedora 12 for SPARC støttet SPARC versjon 8, og var en videre utvikling av Aurora SPARC Linux som støttet SPARC versjon 7.[247]

Det kom ingen flere versjoner av Fedora for denne arkitekturen.

Også Fedora 12 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[234] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI.[249]

Fedora 13 «Goddard»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 25. mai 2010 under kodenavnet Goddard.[250][251][252][253]

Konstantin Tsiolkovskij (Константи́н Эдуа́рдович Циолко́вский, 1857–1935) var en tidligere russisk rakettforsker; navnet Goddard henspiller også på Robert Hutchings Goddard (1882–1945), en amerikansk rakettforsker.[117]

Alfautgaven ble lansert 9. mars 2010[254] og betautgaven ble lansert 13. april 2010.[255]

Kundestøtten opphørte 4. juni 2011.[256]

Fedora 13 med GNOME 2.30 og bakgrunnsbildet Rocket trails.
Fedora 13 på arabisk.
Skjermbilde av QuickSynergy på Fedora 13.

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.33.3.[257]

GCC var oppgradert til versjon 4.4.4,[257] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.2.[257]

Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5), liksom i Fedora 12.[257]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 13 var:[257]

  • GNOME 2.30
  • KDE 4.4.2
  • Xfce 4.6.1
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.86.

Bakgrunnsbildet var endret til Rocket trails.

Blant nyhetene var automatisk skriver-driver-installasjon,[257] automatisk språkpakke-installasjon,[257] endringer i bruker-konto verktøyet,[257] fargehåndtering for å kalibrere skjermer og scannere,[257] eksperimentell 3D støtte for NVIDIA skjermkort,[257] en ny måte å installere Fedora over internett på[257] og SSSD autentifisering for brukere.[257]

Andre nyheter var oppdateringer av Network File System (NFS),[257] inkludering av Zarafa Open Source edition,[257] Btrfs 0.19,[257] SystemTap 1.1,[257] Boost C++ Library 1.39,[257] Python 3.0,[257] Glasgow Haskell Compiler 6.21,[257] Eclipse 3.5.1,[257] støtte for hele Java EE 6 spesifikasjonen i Netbeans 6.8,[257] integrasjon av PulseAudio i KDE[257] og nytt kommandolinje-grensesnitt for NetworkManager.[257]

Fedora 13 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.

Støtten for 32-biter og 64-biter for PowerPC forsvant som primær arkitektur i denne utgaven. I versjon 15 dukket de igjen opp som sekundære arkitekturer.

Også Fedora 13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[234] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 release 2, little endian, o32 ABI.[249]

Dette var siste versjon for 32-biter MIPS.[249] Støtte for 32-biter og 64-biter MIPS mikroprosessorer ble tilføyd som en sekundær arkitektur i versjon 21.

Fedora 14 «Laughlin»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 2. november 2010 under kodenavnet Laughlin.[258][259][260][261]

Robert B. Laughlin (født 1950) er en amerikansk professor i fysikk.[117]

Alfautgaven ble lansert 24. august 2010[262][263] og betautgaven ble lansert 28. september 2010.[264][265][266][267][268]

Kundestøtten opphørte 8. desember 2011.[269]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.35.6.[270]

GCC var oppgradert til versjon 4.5.1,[270] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.12.1.[270]

Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5) liksom i forrige versjon.[270]

Fedora 14 med GNOME 2.32 og bakgrunnsbildet Final splash.

Skrivebordsmiljøene for Fedora 14 var:[270]

  • GNOME 2.32
  • KDE 4.5.2
  • Xfce 4.6.2
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.90

Bakgrunnsbildet var endret til Final splash.[271]

Blant nyhetene var for utviklere var:[270]

Siden versjon 14 har IBM z/Architecture vært en sekundær arkitektur.

Ellers inneholdt Fedora 14 systemhåndteringsverktøyet impiutil[270] og en preview av GNOME Shell i versjon 3.0 av GNOME.[270]

Fedora 14 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.

Fedora 14 var den første versjonen som hadde IBM System z9 (s390x) som sekundær arkitektur.[274] Denne stormaskinen fra IBM er basert på z/Architecture, en 64-biter arkitektur som ble lansert i slutten av 2000, og som er bakoverkompatibel med IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390.

Fedora 15 «Lovelock»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 24. mai 2011 under kodenavnet Lovelock.[275][276][277][278]

Lovelock er navnet på en by i Nevada, USA. Navnet henspiller også på den britiske futuristen James Lovelock (født 1919).[117]

Alfautgaven ble lansert 8. mars 2011,[279][280] og betautgaven ble lansert 19. april 2011.[281][282][283]

Kundestøtten opphørte 26. juni 2012.[284]

Fedora 15 med GNOME 3.0 og bakgrunnsbildet Nightingale.
Fedora 15 med KDE 4.6.2.
Xfce 4.8.2 som kjører på Fedora 16

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.38.7.[285]

GCC var oppgradert til versjon 4.6,[285] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.13.0.[285]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.6 (X11R7.6).[285]

Den største nyheten i denne versjonen var versjon 3.0 av GNOME, med sitt nye grafiske brukergrensesnitt GNOME Shell.[285][286] GNOME gikk fra den tradisjonelle skrivebordsmetaforen til en mer abstrakt visning; dette var omdiskutert, som vi skal se.

Andre skrivebordsmiljøer for Fedora 15 var:[285]

  • KDE 4.6.2
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.90

Bakgrunnsbildet var endret til Nightingale.[287]

Ansvaret for oppstart ble overtatt av systemd,[285] og erstattet Linux init – en oppstartsprosess som var arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD).[285]

Mesa ble erstattet av LLVMpipe.[285] Støtte for dynamiske brannmurer ble innført gjennom firewalld.[285] Applikasjonen BoxGrinder, for å skape instanser (grinding) under virtualisering, var vedlagt.[285] Fedora 15 hadde også programvaren PowerTOP 2.x for måling av datamaskinens elektriske forbruk.[285] Consistent Network Device Naming ble innført, og erstattet den gamle Linux standarden EthX.[285]

Fedora 15 hadde bedre støtte for krypterte hjemmekataloger.[285] Kontorpakken Openoffice.org var ikke lenger fri programvare, og skulle utvikle seg videre til Apache Openoffice; i Fedora 15 var den blitt erstattet av LibreOffice,[285] som også var en utløper av Openoffice.org.

Blant nyhetene for utviklere i Fedora 15 var:[285]

Fedora 15 kom i to utgaver: En for 32-biter P6/i686 og en for 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppgradert fra 2.12 til 2.14 og støttet grafikkprosessoren i 2. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Sandy Bridge) mikroprosessorer.

Fedora 15 ble lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[288]

Den 27. juli 2011 lanserte Red Hat Fedora 15 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[289]

Fedora 16 «Verne»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 8. november 2011 under kodenavnet Verne.[290][291]

Navnet henspiller på den franske forfatteren Jules Verne (1828–1905).[117]

Alfautgaven ble lansert 23. august 2011,[292][293] og betautgaven ble lansert 4. oktober 2011.[294][295]

Kundestøtten opphørte 12. februar 2013.[296]

Fedora 16 med GNOME 3.2.1 og bakgrunnsbildet Jules Verne
Installasjonsprogrammet Anaconda.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.1.0.[297]

GCC var oppgradert til versjon 4.6.2,[297] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.14.0.[297]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 15.[297]

Bakgrunnsbildet var endret til Jules Verne.[298]

Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 16:[299]

  • GNOME 3.2.1
  • KDE 4.7.3
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90

ext4 driveren ble nå også brukt på ext2 og ext3 filsystemer.[297]

GRUB2 ble standard operativsystemlaster.[297] Maskinvareabstraksjonen HAL daemon ble erstattet av programmene udisks, UPower og libudev.[297] Virtualisering ble forbedret gjennom nettskyprogrammene OpenStack og Aeolus Conductor.[297] Ellers inneholdt Fedora 16 nettskyprogrammene Condor Cloud, HekaFS og Pacemaker.[297] Det ble innført et felles brukergrensesnitt for rapportering av problemer i programmer og mekanismer.[297] Unix brukeridentifaktorer og gruppeidentifikatorer ble benyttet for å identifisere opp i mot 999 systemkontoer.[297]

Ellers inneholdt distribusjonen følgende nyheter for utviklere:[297]

Fedora 16 kom i to utgaver: 32-biter for P6/i686 og 64-biter for x86.

Den 23. desember 2011 ble Fedora 16 lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[300]

Den 15. desember 2011 lanserte Red Hat Fedora 16 for den sekundære arkitekturen IBM System z9 [301]

Fedora 17 «Beefy Miracle»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 29. mai 2012 under kodenavnet Beefy Miracle.[302][303][304][305][306][307]

Beefy Miracle ble opprinnelig foreslått som kodenavn på Fedora 16. Det hentyder til en episode hvor William Woods, den daværende kurator for Fedora, oppdaget storfekjøtt og bacon.[117][308]

Alfautgaven ble lansert 28. februar 2012[309] og betautgaven ble lansert 17. april 2012.[310][311]

Kundestøtten opphørte 30. juli 2013.[312]

Fedora 17 med GNOME 3.4.1 og bakgrunnsbildet Fireworks
LXDE har lenge vært et alternativt lettvekts skrivebordsmiljø på Fedora.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.3.4.[313]

GCC var oppgradert til versjon 4.7.0,[313] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.15.0.[313]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 16.[313]

Fra versjon 1 til 14 var Openoffice.org standard kontorprogramvare.

Bakgrunnsbildet var endret til Fireworks og kunstneren var Alexander Smirnov.[314]

Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med distribusjonen:[313]

  • GNOME 3.4.1
  • KDE 4.8.3
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90

Blant nyhetene var en ny filsystem-struktur, hvor flere ting ble flyttet til /usr.[313] Mobile harddisker ble flyttet til /run/media i henhold til forandringer i udisks.[313] Tjenester ble nå liggende under private temp katalogen, for å forbedre sikkerheten.[313] systemd-logind erstattet ConsoleKit, og ga forbedringer i multisetekonfigurasjoner.[313] libvirt sandbox ble inkludert;[313] Virtual Machine Manager støttet nå USB.[313] Nytt var også integrert støtte for Unified Extensible Firmware Interface,[313] et ny firmware som Intel lanserte i 2005 for x86 og Intel Itanium og som erstattet BIOS fra den opprinnelige IBM Personal Computer og kompatible datamaskiner.

Blant nyhetene for utviklere i distribusjonen var:[313]

Fedora 17 kom i to utgaver, for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 3. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Ivy Bridge).

Den 14. juni 2012 ble Fedora 17 lansert for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[315]

Den 29. juni 2012 lanserte Red Hat Fedora 17 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[316]

Fedora 18 «Spherical Cow»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 15. januar 2013 under navnet Spherical Cow.[317][318]

En «sfærisk ku» er en humoristisk metafor for en høyst forenklet vitenskapelig modell av komplekse, virkelige fenomener.[117]

Alfautgaven ble lansert 18. september 2012,[319][320] og betautgaven ble lansert 27. november 2012.[321][322]

Kundestøtten opphørte 14. januar 2014.[323]

Fedora 18 med GNOME 3.6.1 og bakgrunnsbildet Spherical Cow
Skrivebordsmiljøet MATE versjon 1.10. Siden versjon 18 har MATE vært et alternativ til GNOME.
Siden versjon 15 har LibreOffice vært standard kontorprogramvare. Her betaversjonen av LibreOffice 5.0 Writer.

Linuxkjernen var oppgradert til 3.6.11.[317]

GCC var oppgradert til versjon 4.7.2, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.17.0.[317]

Vindussystemet X ble oppgradert til versjon 7.7 (X11R7.7).[317]

Bakgrunnsbildet var endret til Spherical Cow.[324][325]

Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med Fedora 18:[317]

  • GNOME 3.6.1
  • KDE 4.9.5
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90
  • MATE 1.4. Dette var nytt i Fedora 18
  • Cinnamon 1.6.7. Dette var også nytt i Fedora 18

Da GNOME forlot skrivebordsmetaforen i versjon 3.0, møtte dette kritikk fra mange hold. Resultatet var de nye skrivebordsmiljøene MATE og Cinnamon som var basert på GNOME 2, men som gjennomgikk sin egen utvikling ved siden av GNOME.

Fedora 16 hadde bedre offline systemoppdatering ved å bruke systemd og PackageKit.[317] Videre var det støtte for UEFI sikker oppstartsprosess (kopibeskyttelse i maskinvaren).[317] Videre fulgte det nye installasjonsverktøyet FedUp med distribusjonen.[317] Installasjonsprogrammet Anaconda var oppdatert,[317] og firewalld erstattet system-config-firewall som standard.[317] Støtten for 256 fargers dataskjermer ble standard.[317]

Fedora 18 hadde bedre støtte for Active Directory gjennom FreeIPA versjon 3.[317] NetworkManager hadde bedre støtte for HotSpot.[317] Og det var bedre støtte for nettskyen gjennom programmer som Eucalyptus,[326] Heat og OpenStack Folsom.[317][326]

Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[317]

Fedora 18 kom i to versjoner for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.

Den 22. januar 2013 ble Fedora lansert for 64-biter PowerPC og POWER mikroprosessorer.[327] Utgaven for 32-biter PowerPC G3 og PowerPC G4, såvel som POWER1 og POWER2 opphørte i versjon 18.[327] 64-biter POWER3 og POWER4 ble heller ikke støttet lenger.[327] 64-biter utgaven krevde minimum PowerPC G5 og POWER5`og var optimalisert for POWER7.[327]

Den 23. januar 2013 ble Fedora 18 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[328]

Fedora 19 «Schrödingers Cat»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert den 2. juli 2013 under kodenavnet Schrödinger's Cat.[329][330]

Schrödingers katt er et tankeeksperiment som ble oppfunnet av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger (1887–1961).[117]

Alfautgaven ble lansert 23. april 2013,[331][332] og betautgaven ble lansert 28. mai 2013.[333][334]

Kundestøtten opphørte 6. januar 2015.[335]

Red Hat Enterprise Linux versjon 7, så vel som CentOS 7, Scientific Linux 7 og Oracle Linux 7 var basert på Fedora 19 og Fedora 20.[152]

Fedora 19 med GNOME 3.8.2 og bakgrunnsbildet Dawn.
Skrivebordsmiljøet Cinnamon har vært et alternativ til GNOME siden Fedora 18

Linuxkjernen var oppgradert til 3.9.6.[329]

GCC var oppgradert til versjon 4.8.1, mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt ble levert i versjon 2.17.0.[329]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18.[329]

Bakgrunnsbildet var endret til Dawn.[336]

Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 19:[329][337]

  • GNOME 3.8.2
  • KDE 4.10.5
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.98.7
  • MATE 1.6
  • Cinnamon 1.8
Den populære teksteditoren Vim.

Blant nyhetene var mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda,[329] og en helt ny installasjonsprosess.[329] Programvaren Checkpoint/Restore In Userspace (CRIU) ga støtte for applikasjonsdrevne sjekkpunkter.[338] RPM Package Manager var oppdatert til versjon 4.11,[329] og distribusjonen inneholdt et nytt Developers Assistant tool.[329] Det var tallrike forbedringer av firewall og systemd.[329] Fedora 19 hadde forbedret nettskystøtte, deriblant bedre kompatibilitet med Amazon Elastic Compute Cloud.[329]

I tillegg fulgte relasjonsdatabasen MariaDB med Fedora 19. Dette er et fritt alternativ til MySQL.[329][337]

Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[329]

Fedora 19 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.

Den 3. juli 2013 lanserte Red Hat Fedora versjon 19 for 64-biter PowerPC og POWER.[339]

Den 16. juli 2013 ble Fedora 19 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[340]

Fedora 20 «Heisenbug»[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 17. desember 2013 under kodenavnet Heisenbug.[341][342][343]

En heisenbug er en programvarefeil som synes å forsvinne eller endre adferd når man prøver å studere den.[117] Begrepet er et ordspill knyttet til Werner Heisenberg (1901–1976), fysikeren som oppdaget observatørens effekt i kvantemekanikken, nemlig at det å observere et system uunngåelig fører til en endring av dets tilstand.

Alfautgaven ble lansert 23. september 2013,[344][345] og betautgaven 12. november 2013.[346][347]

Kundestøtten opphørte 23. juni 2015.[348]

Fedora 20 med GNOME 3.10.1
Fedora 20 med skrivebordsmiljøet Enlightenment E18 0.18.
Bourne Again Shell (bash)

Linuxkjernen var oppgrader til versjon 3.12.5.[341]

GCC var oppgradert til versjon 4.8.2,[341] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.18.0.[341]

Vindussystemet X kom i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18 og 19.[341]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 20:[341]

Ellers ble gnome-packagekit erstattet med det nye applikasjons-installasjonsprogrammet GNOME Software.

Den nettbaserte databasen Django ble levert i versjon 1.6.1.[349]

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[341]

Fedora 20 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 4. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Haswell). En ny primær arkitektur i denne versjonen var 32-biter ARM-prosessoren ARM7.[350][351]

En ny sekundær arkitektur i denne versjonen var 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[352]

Den 19. desember 2013 lanserte Red Hat Fedora 20 for 64-biter PowerPC og POWER.[353]

Den 8. januar 2014 ble Fedora 20 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[354]

Fedora 21[rediger | rediger kilde]

Fedora 21 var den første versjonen uten et kodenavn, og ble lansert 9. desember 2014.[355][356]

Alfautgaven ble lansert 23. september 2014,[357][358] og betautgaven ble lansert 5. november 2014.[359]

Kundestøtten opphørte 1. desember 2015.[360]

Fedora 21 med GNOME 3.14.2.
Fedora 21 med GNOME Shell, LibreOffice, Mozilla Firefox og en del applikasjoner.
Fedora 21 på portugisisk, med filbehandleren Nautilus.
Vindusbehandleren Openbox for vindussystemet X.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.17.6.[355]

GCC var oppgradert til 4.9.0,[355] og standardbiblioteket (glibc) til 2.20.0.[355]

Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.7 (X11R7.7).[355] Fedora 21 hadde eksperimentell støtte for Wayland 1.6.[356]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 21:[355][356]

  • GNOME 3.14.2
  • KDE 4.14.3
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.8
  • Sugar 0.102.0
  • MATE 1.8
  • Cinnamon 2.4
  • Enlightenment E19 0.19.1

Fedora 21 hadde forbedret støtte for nettskyen, blant annet gennom oppgraderinger av OpenStack til versjon 2014.2.[361] Databasedrevne nettsider, ble støttet av Django 1.7.1.

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[355]

Fedora 21 kom tre spesialiserte utgaver: Workstation, Server og Desktop.[362]

Fedora 21 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 5. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Broadwell).

Den 17. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[363]

Den 13. januar 2015 lanserte Red Hat Fedora 21 for 64-biter PowerPC og POWER.[364]

Fedora 21 kom i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release 2, little endian, n64 ABI.[234]

Den 18. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[365]

Fedora 22[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fedora 22

Fedora 22 var også uten et kodenavn og ble lansert 26. mai 2015.[366][367][368][369]

Alfautgaven ble lansert 10. mars 2015,[370] og betautgaven ble lansert 21. april 2015.[371][372][373][374]

Fedora 22 med GNOME 3.16.0 og Mozilla Firefox.
Versjon 0.9 av skrivebordsmiljøet LXQt fulgte med Fedora 22. Her et skjermbilde av LXQt 0.7.
Vindusbehandleren Ratpoison.
Advanced Linux Sound Architecture (AlsaMixer 1.0.14).

Kundestøtten opphørte 19. juli 2016.[375]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.0.4.[366]

GCC var oppgradert til versjon 5.1,[366] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.21.0.[366]

Fedora 22 ble levert sammen med systemd 219[369][376] og Mesa 10.5.4.[367]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[366] men i tillegg hadde Fedora 22 eksperimentell støtte for Wayland 1.7.[366]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 22:[366][367][368]

  • GNOME 3.16.0, med totalt 33 525 forandringer.[377]
  • KDE Plasma 5.3.0
  • Xfce 4.12.0.
  • LXDE 0.9.1.
  • Sugar 0.104.1.
  • MATE 1.8.2.
  • Cinnamon 2.4.
  • Enlightenment E19 0.19.3.
  • LXQt 0.9.0, som er en versjon av LXDE skrevet i Qt i stedet for GTK+, og som er en sammenslåing av skrivebordsmiljøene LXDE-Qt og Razor-qt.

DNF erstattet Yellow dog Updater, Modified (yum) som standard pakkeprogram.[367][378][379]

Ellers fulgte følgende programmer med: Firefox 38.0.1, LibreOffice 4.4.3.2, Shotwell 0.22.0, Rhythmbox 3.2.1, Transmission 2.84 og Empathy 3.12.10.[367]

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[366]

Fedora 22 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Desktop.

Fedora 22 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Den 26. mai 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[380]

Den 2. juni 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 i en sekundær versjon for 64-biter PowerPC og POWER.[381]

Den 30. juni 2015 kom Fedora 22 i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[234]

Den 6. juni 2015 ble Fedora 22 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[382]

Fedora 23[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fedora 23

Denne versjonen var uten kodenavn og ble lansert 3. november 2015.[383][384][385]

Alfautgaven ble lansert 11. august 2015,[386][387] og betautgaven ble lansert 22. september 2015.[388][389]

Kundestøtten opphørte 20. desember 2016.[390]

Fedora 23 med GNOME 3.18.1.
Fedora 23 Worktation, finsk utgave.
Det flerspråklige innmatningsprogrammet Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.11 fulgte med Fedora 23. Skjermbildet viser konverterting av forenklet kinesisk til hanyu pinyin.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.2.5.[391]

GCC var oppgradert til versjon 5.2,[392] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.22.0.[392]

Fedora 23 ble levert sammen med systemd 222[393] og Mesa 11.0.3.[394]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[395] men i tillegg hadde Fedora 23 eksperimentell støtte for Wayland 1.9.[396] Wayland var fortsatt ikke standard.[397]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 23:

FedUp var blitt ombygd og integrert i DNF.[404] De avleggse kryptografiske kommunikasjons-protokollene Secure Sockets Layer versjon 3 og RC4 er avslått som standard.[404]

Det flerspråklige innmatningsprogrammet Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.11 fulgte med Fedora 23.[404] Også støtte for Unicode 8.0 var innbakt. Denne oppdateringen av Unicode ble lansert 17. juni 2015, med 41 nye emoji-symboler, støtte for sutton tegnspråk, symbolet for den georgiske valutaen Lari, 5 771 nye kinesiske, koreanske (hanja, hangul) og japanske (kanji) tegn, anatoliske hieroglyfer (luvisk skrift), gammelungarsk skrift, det arameiske hatranalfabetet, støtte for ahomskriften som mellom det 13. og det 18. århundre ble brukt til å nedtegne tai-språket ahom i den nordøstlige indiske delstaten Assam, støtte for arwi (tamilsk skrevet med arabisk), støtte for multani som tidligere ble brukt til å skrive saraiki i multandistriktet i Punjab, 86 nye cherokeetegn, støtte for ikspråket i Uganda, Kulango i Elfenbenskysten og andre afrikanske språk; totalt 7 716 nye tegn. Totalt omfatter Unicode 8.0 129 skriftspråk og 120 737 skrifttegn.[404]

Ellers fulgte følgende programmer med: Nettleseren Firefox 41.0.1, e-post programmet Thunderbird 38.3.0, kontorprogramvaren LibreOffice 5.0.2,[404] og nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host.[404]

For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:

Fedora 23 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud.

Fedora 23 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Versjonen var oppdatert til å støtte de nye instruksjonene i «Skylake-utgaven» av Intel Core i7. Dette innbefattet 128-biter instruksjonssettet Intel MPX. Det innbefattet også 512-biters instruksjonssettet AVX-512, som benyttes i Intel Xeon Phi «Knights Landing». Intel Xeon Phi er en flerkjerners koprosessor som blant annet benyttes i superdatamaskiner som Tianhe-2.

Den 3. november 2015 ble Fedora 23 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[405]

Den 3. november 2015 lanserte Red Hat Fedora 23 for 64-biter PowerPC og POWER.[406] Bare big endian Power5 (og nyere) og little endian POWER8 støttes.

Den 24. november 2015 kom Fedora 23 i en versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[407]

Fedora 23 for IBM System z9 (s390x) ble lansert 10. november 2015.[408][409]

Fedora 24[rediger | rediger kilde]

Fedora 24 ble lansert 21. juni 2016.[410][411][412][413][414][415][416][417][418][419][420][421]

Alfautgaven ble lansert 29. mars 2016,[422][423] og betautgaven ble lansert 10. mai 2016.[424][425][426][427][428]

Fedora 24 med GNOME 3.20.2.
Fra og med versjon 18 er det støtte for mikroprosessoren POWER5 og høyere.
Skjermbilde av Darktable 1.6.
BBCs ARM-baserte innebygde systemer Micro Bit.

Kundestøtten opphørte 8. august 2017.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.5.7[429]

GCC var oppgradert til versjon 6.1,[430][431] og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.23.0[432]

Standardbiblioteket var blitt oppdelt, slik at brukerne fikk valgfriheten til å installere kun deler av det på enkelte systemer. Versjon 2.23.0 opptar 103 Mb, i sin fullversjon.[433] Dessuten ble librtkao fjernet fra glibc. Librtkaio ble innført i juli 2003 i glibc 2.3.2-64. Det sørget for et POSIX sanntids grensesnitt til Linuxkjernens asynkrone IO-støtte (KAIO).[433]

Fedora 24 ble levert sammen med systemd 229[434] og Mesa 11.2.2.[435]

Systemd var blitt oppdelt. Systemd-container (virtuelle maskiner og kontainere) og systemd-udev (udevd og andre maskinvarerelaterte spørsmål) var skilt ut som egne programpakker, for å redusere programvare-avhengigheter.[433] Nytt var det også at systemd daemon-reload ble startet flere ganger i løpet av en RPM-sesjon.[433]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg har Fedora 24 eksperimentell støtte for Wayland 1.10.[435] Wayland er fortsatt ikke standard, på tross av mange signaler om at dette kom til å bli tilfelle.[412][436] Fedora 24 leveres med X.Org Server versjon 1.18.3.[435]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 24:

Det var nå blitt mulig å oppgradere til nyere versjoner av Fedora ved hjelp av GNOME Software.[433] Videre var det blitt mulig å oppgradere direkte fra versjon 23 til versjon 25. LiveUSBCreator, et program for generering av USB-pinner som oppstartsmedium, fikk et mer brukervennlig brukergrensesnitt og var blitt standard.[433] Språkpakkenes installasjon var blitt omstrukturert, slik at språkene til programpakkene (LibreOffice, Thunderbird, Firefox, etc.) automatisk følger språket i Fedora.[433]

En nyhet var QGnomePlatform. Dette er et program som gjør at KDE/Qt-applikasjoner blir såpass sømløst integert med GNOME som mulig.[441][442] En annen nyhet var QtWebEngine.[443] Dette er en ny internettmaskin i Qt-prosjektet som er basert på nettleseren Chromium, og som erstatter QtWebKit.[433]

Et nytt og bedre applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt for D-Bus til LVM var blitt utviklet. Dette er bedre enn tidligere kommandobaserte verktøy. Grensesnittet ble tatt i bruk av installasjonsprogrammet Anaconda.[433] Videre er ibus-fbterm blitt oppdatert slik at det kan det kan arbeide med Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.[433]

Ping, et program som utfører ICMP-kall, er blitt istand til å arbeide med IPv4- og IPv6-adresser, og eliminerer behovet for flere verktøy.[433] Det ble innført et nytt format i RPM-databasen, ved at Red Hat skiftet fra Berkeley DB til RPMs eget format.[433] Programmet Koji ble utvidet for å tillate brukere å generere yum-programlagre med signerte RPM-filer.[433] Dette åpner veien for færre verktøy, verter og tjenester som vedlikeholdes.[433]

Fedora har hatt to verktøy som kalkulerer IP-adresser: ipcalculator for administratorer og ipcalc for skript. I Fedora 23 ble ipcalc oppdatert til å kunne brukes til begge deler. ipcalculator er blitt definert som foreldet i Fedora 24, og bare ipcalc brukes til å gjøre jobben.[433] Autentiseringsprotokollen Kerberos (libkrb5) ble oppdatert for å støtte Fedoras systemomfattende kryptiseringspolitikk.[433]

Den åpne kontaineren Kubernetes sørger for lagring i Pods via volumer. Volumer støtter flere underliggende protokoller. Native GlusterFS og Ceph-klienter blir tilføyd Fedora Amotic Host for å støtte disse volumtyper.[433] Programmet sen gjorde det mulig å styre kontainere og images interaktivt, direkte fra kommandolinjen.[433]

Det ble tilføyd en utviklingsmodus i oppstartsmenyen til nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host. Dette gjør det mulig for brukere å foreta en oppstart uten å sette opp en initialisering av nettskyen.[433] Etter å logget inn på kjørende instanser av nettskyen, vil brukeren få detaljer om ventende oppdateringer (deriblant sikkerhetsoppdateringer) i form av MOTD (message of the day).[433] OpenShift Origin Architecture v3, en åpen plattform for nettskytjenester, ble aktivert til å kunne brukes av Fedora.[433]

Andre nyheter var NetworkManager 1.2,[433] fotoredigeringsprogrammet Darktable 2.0.3,[433] Livemedia Creator,[433] webapplikasjonen The Product Definition Center (PDC) som inneholder metadata om programmer,[433] settemaskinprogrammet TeX Live 2015.[433] og støtte for BBCs ARM-baserte innebygde systemer Micro Bit. Brukere av Fedora vil kunne utvikle kode, og legge den nye koden inn i deres Micro Bit systemer.[433]

For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:

  • GCC 6.1 og gclib 2.23
  • Boost C++ Library 1.60
  • Golang 1.6
  • Mono 4.2
  • Perl 5.22.2
  • Python var oppgradert fra 3.4.3 til 3.5.1
  • Deler av biblioteket til Python var utskilt i et eget bibliotek, system-Python, som kan brukes av ulike «systemverktøy»
  • Pungi refactor (Python-bibliotek)
  • Python-suds Jurko fork (en SOAP-basert Internett-tjeneste for Python-klienter)
  • Ruby 2.3
  • Node.js 4.2
  • Oppdatering til Erlang 18.3, og bedre støtte for Erlang i Fedora.
  • Opphør av unødvendige avhengigheter som moduler pakket med PECL (php-pecl-* eller PHP Extension Community Library) har til runtimebiblioteker i PHP-PEAR.
  • Shenandoah 1.0, en algoritme for avfallsinnhenting, ble tilføyd OpenJDK

Fedora 24 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud, i tillegg til et eget Astronomy Spin, med verktøy for både amatører og profesjonelle astronomer.

Fedora 24 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Den 11. mai 2016 ble betautgaven av Fedora 24 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[444]

Den 21. juni 2016 ble Fedora 24 lansert for IBM System z9 (s390x).[445]

Fedora 25[rediger | rediger kilde]

Fedora 25 med GNOME 3.22.
Programmeringsspråket Rust ble lansert i Fedora 25.
Eksempler på tangutskrift, som ble benyttet til å skrive det tibetoburmanske språket tangut under Xixia-riket. Fedora 25 har støtte for Unicode 9.0 med totalt 135 skriftspråk og 128 237 skrifttegn.
En Vertex 2 solid state drive (SSD). Slike harddisker er ofte funnet i bærbare og stasjonære datamaskiner. Fedora 25 er bedre tilpasset SSD i nettverk enn tidligere versjoner.

Denne versjonen ble lansert 22. november 2016.[446][447][448][449][450]

Alfautgaven ble lansert 30. august 2016,[446][451][452][453][454][455][456] og betautgaven ble lansert 11. oktober 2016.[446][457][458][459][460][461] Kundestøtten opphørte 12. desember 2017.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.8.10.

GCC var oppgradert til versjon 6.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.24.0.

Fedora 25 ble levert sammen med systemd versjon 231, og Mesa 13.0.1.

Wayland ble oppgradert fra versjon 1.10 til 1.12. Wayland ble endelig standard,[30][31][462] mens vindussystemet X beholdes for de applikasjoner som fortsatt mangler støtte for Wayland.

Følgende skrivebordsmiljøer følger med Fedora 25:

  • GNOME 3.22.2 med 22 980 forandringer, foretatt av omkring 775 bidragsytere.[463]
  • KDE Plasma 5.8.2
  • Xfce 4.12.0
  • LXDE 0.99.1
  • Sugar 0.108.0
  • MATE 1.16
  • Cinnamon 3.0.7
  • Enlighetnment E21 0.21.3
  • LXQt 0.11.0

Det var følgende nyheter i versjon 25:[464]

  • slogin, som er en symbolsk link til SSH, ble fjernet. Det samme gjelder sshd-keygen, som har vært et Fedora-spesifikt init-skript.
  • Bedre støtte for svitsjbar grafikk. Flere moderne mikroprosessorer (deriblant Intel Core i7) har en integrert grafikkprosessor. Når mer kraft er tilgjengelig i en ekstern grafikkprosessor (for eksempel GeForce og AMD Radeon), bør man kunne svitsje til denne. Linux har hatt dårlig støtte for dette, spesielt i bærbare datamaskiner.
  • Standard politikk omdannes til å avslutte prosesser når brukeren logger av. Variabelen KillUserProcesses i systemd, som er satt til «no», ble fjernet for å følge verdien «yes»
  • Fedora Media Writer erstatter LiveUSBCreator. Det nye programmet er mer brukervennlig, og er skrevet i C++. Fedora Media Writer lar brukeren laste ned et ISO-bilde av den nye installasjonen, og kopiere det til en USB. Programmet er tilgjengelig også for Microsoft Windows, Mac OS X, og for andre distribusjoner av Linux
  • Storaged erstatter Udisks2. Storaged gir en samlet og felles D-Bus API for alle klienter som håndterer Logical Volume Manager2 (LVM2), iSCSI, Btrfs, Bcache, Linux Security Modules (LSM) and ZRam.
  • Solid state drives leveres ofte sammen med et svært raskt hurtigminne. Bruken av dette minnet i nettverk har hittil vært deaktivert fordi det har vært i konflikt med nscd (name-server caching daemon). Denne konflikten oppheves ved at Name Service Switch (NSS) konfigureres før filene i nsswitch.conf.
  • Støtte for Unicode 9.0 ble innbakt. Denne oppdatering av Unicode ble lansert 21. juni 2016. Den er utvidet med seks nye språk og 72 nye emoji-symboler eller 7 500 nye skrifttegn og omfatter totalt 135 skriftspråk og 128 237 skrifttegn. De nye skriftspråkene er adlamalfabetet som brukes i Guinea, Nigeria og Liberia til å skrive nigerkongo-språket fulfulde; bhaiksuki, en indisk skrift som utviklet seg i det 11 og 12. århundre; marchen, en skrift som brukes til å skrive det sinotibetanske språket Zhang-Zhung som ble talt i det vestlige Tibet og det sentrale Asia fra 700-tallet til 1000-tallet e.Kr.; newa, en nepalsk skrift og en abugida som benyttes til å skrive nepal bhasa, sanskrit og pāli; osagealfabetet som brukes til å skrive osage, et siouxspråk i Oklahoma og tangutskrift, en logografisk skrift som ble brukt mellom år 1036 og år 1502 til å skrive det tibetoburmanske språket tangut i Xixia-riket.[465]
  • Det flerspråklige innmatningsprogrammet IBus får støtte for skriving av Emoji-symboler ved hjelp av IBus XKB
  • Støtte for flere språk samtidig i en enkelt IBus-maskin
  • Nettverks-emulatoren Graphical Network Simulator-3 (GNS3) ble standard. Denne gjør det mulig å simulere nettverk med komplekse topologier.
  • HTCondor 8.6. Dette er programvare for distribuert parallellisering av ressurskrevende oppgaver.
  • Transdiff. Dette er et Python-program som ser gjennom produktinstallasjonene og genererer forskjellsrapporter mellom installerte programmer og nyere versjoner med samme språk.
  • Zend Framework 3.0
  • Oppdateringssystemet Bodhi utvides til å håndtere andre programpakker enn de RPM-baserte
  • Koji ble i stand til å generere installasjons-media for ulike arkitekturer
  • Fedora Scale-Out Docker Registry. Dette vil tillate at programvarepakker ble en offisiell del av Fedora Project, og ble lansert stort sett på samme måte som RPM-pakker var lansert tidligere
  • Release Engineering Automation Workflow Engine. En ny programvaremaskin sørger for en sentralisert utførelse av ulike former for release engineering automated workflow innenfor Fedoras infrastruktur. Dette har hittil manglet.
  • Java og OpenJDK forbedres til å sørge for systemvid kryptisering. Dette skjer for å harmonisere kryptiseringen for alle applikasjoner i Fedora. Idag skjer den utelukkende gjennom bibliotekene OpenSSL og GnuTLS. Også biblioteket Network Security Services forbedres med hensyn til systemvid kryptisering.
  • Jekyll tilføyes. Dette er et program hvor ren tekst konverteres til statiske internettsider og blogger.

For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:

  • GCC 6.2 og Gclib 2.24.0
  • Programvarepakker som inneholder debugging informasjon kan installeres slik at det er enklere å observere hva programmer gjør og debugge dem når de krasjer. Denne informasjonen er plattform-uavhengig
  • Når man kompilerer Python-programvarepakker som inneholder metadata, vil RPM automatisk oppdage programvarens standardiserte navn i kanonisk format og skape en virtuell tag med verdien pythonX.Ydist (CANONICAL_NAME), hvor X.Y. er versjonen av Python
  • Perl 5.24.0
  • Python 3.5.1, sammen med tidligere versjoner (versjon 2.6, 2.7, 3.3 og 3.4) for å teste ulike Python-konfigurasjoner
  • Reduksjon av Perl minimal build root. Når man kompilerer en programvarepakke ved hjelp av Koji, blir en forhåndsdefinert mengde med pakker og deres avhengigheter installert. Dette blir kalt en minimal build root og opptar omkring 527 Mb i Fedora 24. For å redusere størrelsen har Perl-generator avhengigheter blitt fjernet fra RPM-bygde pakker, noe som reduserer den minimale build root til omkring 20 Mb.
  • Node.js 6.5
  • Glasgow Haskell Compiler 7.10
  • Ruby on Rails 5.0
  • PHP 7.0
  • Erlang 19
  • Golang 1.7
  • Rust 1.13.[466] Dette programmeringsspråket har en C/C++ lignende syntaks og ble lansert i 2015.

Fedora 25 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Fedora 26[rediger | rediger kilde]

En brasiliansk portugisisk utgave av Fedora 26 Workstation med GNOME 3.24.2.
Synaptics sin driver xorg-x11-drv-synaptics, som har vært X.Org’s hoveddriver for styreplater i mer enn et tiår, forsvant i versjon 26.

Denne versjonen ble lansert 11. juli 2017.[467][468][469][470][471][472]

Alfautgaven ble lansert 4. april 2017,[473][474][475][476] og betautgaven ble lansert 13. juni 2017.[467][477][478][479][480]

Kundestøtten opphørte 1. juni 2018.

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.11.8.

GCC var oppgradert til versjon 7.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.25.0.

Fedora 26 ble levert sammen med systemd versjon 233, og Mesa 17.1.3.

Følgende skrivebordsmiljøer følger med Fedora 26:

  • GNOME 3.24.2 med 28 459 forandringer, foretatt av 773 bidragsytere.[481]
  • KDE Plasma 5.10.0
  • Xfce 4.12.3
  • LXDE 0.99.2
  • Sugar 0.110
  • MATE 1.18
  • Cinnamon 3.4.4
  • Enlighetnment E21 0.21.8
  • LXQt 0.11.0

Det var følgende nyheter i Fedora 26:[482]

  • DNF 2.0: en ny versjon av pakkeprogrammet DNF[483]
  • systemd: systemd-coredump ble gjort aktivt som standard. Dette hadde betydning for utviklere som var kjent med og hadde benyttet coredumpctl på andre Linuxdistribusjoner.[484]
  • pkgconf: En ny implementasjon av pkg-config som gir bedre støtte for håndtering av .pc-filer og et stabilt ABI/API-bibliotek for integrering med applikasjoner[485]
  • En modulær tjenerutgave av Fedora ble lansert som en preview-utgave[486]
  • SSSD hurtigminne gjort tilgjengelig for lokale brukere[487]
  • Java / OpenJDK ble forbedret for å støtte den systemvide politikk for kryptisering som er definert av bibliotekene OpenSSL, GnuTLS og NSS TLS[488]
  • GHC Haskell compiler oppdateres fra versjon 7.10 til 8.0
  • Fjerning av debugging informasjon fra statiske biblioteker
  • Boost C++ Library 1.63
  • Modifikasjoner av standardflaggene til C og C++ i programvarepakken redhat-rpm-config (flagget -mtune=atom for Intel Atom mikroprosessorer fjernet; tilføyelse av -Werror=implicit-function-declaration og -Werror=implicit-intx86-64)
  • Innføring av Module Build Service (MBS), som er en tjeneste som bygger på Koji. Dette gjør det mulig å produsere en mer modulær oppbygning av infrastrukturen i Fedora 26.
  • Modular Compose: Modifisering av verktøyene som blir brukt av Release Engineering (pungi) for å produsere en eksperimentell variant («spin») basert på moduler som er bygd i Module Build Service (MBS). Målet er å produsere en Modular Server – en fjerde variant av Fedora i tillegg til Workstation, Server og Cloud.[489]
  • Fjerning av Synaptics driver for styreplater. xorg-x11-drv-synaptics har vært X.Org’s hoveddriver for styreplater i mer enn et tiår. I Fedora 22 ble den delvis erstattet av xorg-x11-drv-libinput, som sørger for en bedre brukeropplevelse. Den gamle driveren elimineres fra installasjonsprogrammet i versjon 26
  • 48-biter virtuell adressering på Aarch64 erstatter den nåværende 42-biter adressering på Aarch64. Dette er 1 bit mer enn 47-biters adresseringen i 64-biter x86.
  • Blivet-gui blir et alternativ for konfigurasjon av lagring i installasjonsprogrammet Anaconda. Blivet-gui er et grafisk verktøy som benytter biblioteket Blivet. Det sørger for en enkel måte å skape, modifisere eller slette ulike lagringsmedia. Nåværende egenskaper inkluderer LVM lagringsstyring, Btrfs, MD-RAID og kryptisert utstyr som benytter LUKS, og støtte for å håndtere standard diskpartisjoner og filsystemer. Blivet-gui har vært tilgjengelig siden Fedora 21.
  • Zend Framework 3
  • Python 3.6
  • Et nytt Python klasserom-spin: Dette er nyttig for lærere og workshop-instruktører, som underviser i Python,[490] og inngår i prosjektet Fedora Loves Python.[491]
  • PHP 7.1
  • OpenSSL 1.1.0
  • OpenSSH-klienten følger kryptiseringspolitikken som allerede blir fulgt av andre kryptografiske biblioteker og verktøy[492]
  • BIND 9.11
  • Ruby 2.4
  • Golang 1.8
  • NetworkManager 1.8.0, med forbedret IPv6-støtte, personvern i det laveste nivået av MAC-adresser og enklere administrasjon av broer i datanett ved at de virtuelle grensesnittene team-slave, bond-slave og bridge-slave erstattes av det virtuelle grensesnittet master[493]

Fedora 26 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Fedora 27[rediger | rediger kilde]

Russisk versjon av Fedora 27 med GNOME 3.26.2

Denne versjonen ble lansert 14. november 2017.[494]

Dette ble den første versjonen som er uten en alfautgave.[495][496][497] I stedet ble Fedora Rawhide oppdatert daglig.[495][496][497] Betautgaven ble lansert 3. oktober 2017.[498][499][500][501]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.13.9.

Følgende forandringer er aksepterte:[502]

  • Oppdateringssystemet Bodhi blir istand til å håndtere flere typer programvarepakker enn de som er lagret i pakkesystemet RPM Package Manager.
  • Erlang programvarepakker er for øyeblikket innstallert i %{_libdir}/erlang/lib, selv om de fleste av dem er Noarch-pakker. Erlang modifiseres for å søke i katalogen %{_datadir}/erlang/lib, i tillegg til %{_libdir}/erlang/li når det søkes etter avhengigheter

Fedora 27 kom i to utgaver for henholdsvis 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.

Støtten opphørte for 32-biter sjette generasjon x86 eller i686 (Intel Pentium Pro, Intel Pentium II, Intel Pentium III, AMD K6, AMD K6-2, AMD K6-III, Cyrix 6x86, Cyrix 6x86MX, Cyrix MII, Cyrix III) og syvende generasjon x86 eller i786 (Intel Pentium 4, AMD Athlon, AMD Athlon XP, AMD Athlon MP).

Fedora 28[rediger | rediger kilde]

Russisk versjon av Fedora 28 med GNOME 3.28.1

Denne versjonen ble lansert den 1. mai 2018.[503]

Betautgaven ble lansert 4. april 2018.

Fedora 29[rediger | rediger kilde]

Fedora versjon 29
Fra versjon 29 støttes IBM POWER8 eller høyere. Bildet viser en IBM Power E870 som kan konfigureres med opp til 80 stk POWER8 kjerner og 8 TB RAM.

Denne versjonen ble lansert den 30. oktober 2018.

Betautgaven ble lansert den 25. september 2018.[504][505]

I versjon 29 opphørte støtten for IBM POWER5, IBM POWER6, IBM POWER 7 og PowerPC A2 (en klone av IBM POWER7).[506] Støtten fortsetter for IBM POWER8 og IBM POWER9. Dette var også et opphør av støtten for big endian ppc64le, mens Fedora fortsatt støtter little endian ppc64.[507]

Fedora 30[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert 30. april 2019.

Utvalgt programvare[rediger | rediger kilde]

Nedenfor vises versjonsnumrene til et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med ulike versjoner av Fedora.

Nr. Systemd GRUB Bash BIND CUPS DHCP ALSA e2fsprogs Mesa Python Perl OpenSSL
1 0.93 2.05b 9.2.2-P3 1.1.19 3.0pl2 1.34 2.2.3 5.8.1 0.9.7a
2 0.94 2.05b 9.2.3 1.1.20 3.0.1rc12 1.0.3a 1.35 2.3.3 5.8.3 0.9.7a
3 0.95 3.0 9.2.4 1.1.22 3.0.1 1.0.6 1.35 2.3.4 5.8.5 0.9.7a
4 0.95 3.0 9.3.1 1.1.23 3.0.2 1.0.9rc4 1.37 2.4.1 5.8.6 0.9.7f
5 0.97 3.1 9.3.2 1.1.23 3.0.3 1.0.11rc2 1.38 6.4.2 2.4.2 5.8.8 0.9.8a
6 0.97 3.1 9.3.2 1.2.4 3.0.4 1.0.12 1.39 6.5.1 2.4.3 5.8.8 0.9.8b
7 0.97 3.2 9.4.0 1.2.10 3.0.5 1.0.14rc3 1.39 6.5.2 2.5 5.8.8 0.9.8b
8 0.97 3.2 9.5.0a6 1.3.3 3.0.6 1.0.15 1.40.2 7.0.1 2.5.1 5.8.8 0.9.8b
9 0.97 3.2 9.5.0b2 1.3.7 4.0.0 1.0.16 1.40.8 7.1 2.5.1 5.10.0 0.9.8g
10 0.97 3.2 9.5.1b2 1.3.9 4.0.0 1.0.18 1.41.3 7.2 2.5.2 5.10.0 0.9.8g
11 0.97 4.0 9.6.1b1 1.4.0b2 4.1.0 1.0.20 1.41.4 7.5 2.6 5.10.0 0.9.8k
12 0.97 4.0 9.6.1-P1 1.4.1 4.1.0p1 1.0.21 1.41.9 7.6 2.6.2 5.10.0 1.0.0b3
13 0.97 4.1 9.7.0-P1 1.4.3 4.1.1 1.0.23 1.41.10 7.8.1 2.6.4 5.10.1 1.0.0
14 10 0.97 4.1 9.7.2-P2 1.4.4 4.2.0 1.0.23 1.41.12 7.9 2.7 5.12.2 1.0.0a
15 26 0.97 4.2 9.8.0-P1 1.4.6 4.2.1-P1 1.0.24 1.41.14 7.11 2.7.1 5.12.3 1.0.0d
16 36 1.99 4.2 9.8.1 1.5.0 4.2.3 1.0.24 1.41.14 7.11 2.7.2 5.14.1 1.0.0e
17 44 2.0b4 4.2 9.9.0 1.5.2 4.2.4rc1 1.0.25 1.42 8.0.2 2.7.3 5.14.2 1.0.0i
18 195 2.00 4.2 9.9.2-P1 1.5.4 4.2.4-P2 1.0.26 1.42.5 9.0.1 2.7.3 5.16.2 1.0.1c
19 204 2.00 4.2 9.9.3-15.P2 1.6.2 4.2.5 1.0.27.1 1.42.7 9.2 2.7.5 5.16.3 1.0.1e
20 208 2.00 4.2 9.9.4-18.P2 1.7.0 4.2.5 1.0.27.2 1.42.8 9.2.3 2.7.5 5.18.1 1.0.1e
21 216 2.02beta 4.3 9.9.6 1.7.5 4.3.1 1.0.28 1.42.11 10.3.3 2.7.8 5.18.4 1.0.1j
22 219 2.02beta 4.3 9.10.2-5.P4 2.0.2beta 4.3.2 1.0.29 1.42.12 10.5.4 2.7.9 5.20.2 1.0.1k
23 222 2.02beta 4.3 9.10.3 2.1.2 4.3.3 1.0.29 1.42.13 11.0.3 3.4.3 5.22.0 1.0.2
24 229 2.02beta 4.3 9.10.4-P1 2.1.3 4.3.4 1.1.1 1.42.13 11.2.1 3.5.1 5.22.2 1.0.2h
25 231 2.02beta 4.3 9.10.4-P3 2.2.0 4.3.5 1.1.1 1.42.13 12.0.3 3.5.2 5.24.0 1.0.2j
26 233 2.02 4.4 9.11.1 2.2.2 4.3.5 1.1.4.1 1.43.4 17.1.3 3.6.1
2.7.13 1)
5.24.1 1.1.0f
27 234 2.02 4.4.12 9.11.1 2.2.4 4.3.6 1.1.4.1 1.43.5 17.2.2 3.6.3
2.7.13 1)
5.26.1 1.1.0f
28 238 2.02 4.4.18 9.11.3 2.2.6 4.3.6 1.1.6 1.43.8 18.0.1 3.6.5
2.7.14 1)
5.26.1 1.1.0h
29 239 2.02 4.4.18 9.11.4 2.2.8 4.3.6 1.1.6 1.44.3 18.2.2 3.7.1 5.28.0 1.1.1
30 241 2.02 5.0 9.14.1 2.2.11 4.3.6 1.1.8 1.44.6 19.0.2 3.7.3 5.28.1 1.1.1b
31
Nr. FreeType GIMP Httpd Openbox Ratpoison PHP Postfix Vim VLC X.Org Server NetworkManager
1 2.1.4 1.2.5 2.0.47 3.1.1 1.2.0 4.3.3 2.0.11 6.2 0.7.0
2 2.1.7 2.0.1 2.0.49 3.1.1 1.2.0 4.3.4 2.0.18 6.2 0.7.1
3 2.1.9 2.0.5 2.0.52 3.2 1.3.0 4.3.9 2.1.5 6.3 0.8.1
4 2.1.9 2.2.7 2.0.54 3.3.1 1.4.0b4 5.0.4 2.2.2 6.3 0.8.5
5 2.1.10 2.2.10 2.2.0 3.3.1 1.4.0b4 5.1.2 2.2.8 6.4 0.8.5 1.0.1
6 2.2.1 2.2.13 2.2.3 3.3.1 1.4.0 5.1.6 2.3.3 7.0 0.8.6.1 1.1.1
7 2.3.4 2.2.14 2.2.4 3.4.4 1.4.1 5.2.2 2.3.6 7.0 0.8.6c 1.3.0.0
8 2.3.5 2.4.0rc3 2.2.6 3.4.4 1.4.2 5.2.4 2.4.5 7.1 0.8.6e 1.3.0.0 0.6.5
9 2.3.5 2.4.5 2.2.8 3.4.6.1 1.4.3 5.2.5 2.5.1 7.1 0.9.5.1 1.4.99.901 0.6.6
10 2.3.7 2.6.2 2.2.10 3.4.7.2 1.4.3 5.2.6 2.5.5 7.2 0.9.6 1.5.3 0.7.0
11 2.3.9 2.6.6 2.2.11 3.4.7.2 1.4.5 5.2.9 2.5.6 7.2 1.0.0.0.0.11 1.6.1.901 0.7.1
12 2.3.9 2.6.7 2.2.13 3.4.7.2 1.4.5 5.3.0 2.6.5 7.2 1.0.2 1.7.1 0.7.996
13 2.3.11 2.6.8 2.2.15 3.4.11.2 1.4.5 5.3.1 2.7.0 7.2 1.0.6 1.8.0 0.8.1
14 2.4.2 2.6.11 2.2.16 3.4.11.2 1.4.5 5.3.3 2.7.6 7.2 1.1.9 1.9.0 0.8.1
15 2.4.4 2.6.11 2.2.17 3.4.11.2 1.4.5 5.3.6 2.8.7 7.3 1.1.13.3 1.10.1 0.8.999
16 2.4.6 2.6.11 2.2.21 3.5.0 1.4.5 5.3.8 2.8.7 7.3 2.0.0 1.11.1 0.9.1.90
17 2.4.8 2.8.0rc1 2.2.22 3.5.0 1.4.5 5.4.1 2.9.6.2 7.3 2.0.4.5 1.12.0 0.9.4
18 2.4.10 2.8.2 2.4.3 3.5.0 1.4.5 5.4.9 2.9.6.3 7.3 2.0.5.1 1.13.0 0.9.7
19 2.4.11 2.8.4 2.4.4 3.5.0 1.4.6 5.5.0 2.10.3.1 7.3 2.0.10.1 1.14.1 0.9.8.2
20 2.5.0 2.8.8 2.4.6 3.5.2 1.4.6 5.5.6 2.10.5 7.4 2.1.2.1 1.14.4 0.9.9.0
21 2.5.3 2.8.14 2.4.10 3.5.2 1.4.8 5.6.2 2.11.3 7.4 2.1.4.5 1.16.1 0.9.10.0
22 2.5.5 2.8.14 2.4.12 3.6.1 1.4.8 5.6.9 3.0.2 7.4 2.2.1.6 1.17.1 1.0.2
23 2.6.0 2.8.14 2.4.16 3.6.1 1.4.8 5.6.15 3.0.4 7.4 2.2.2.0.1 1.18.0 1.0.6
24 2.6.3 2.8.16 2.4.18 3.6.1 1.4.8 5.6.19 3.0.4 7.4 2.2.4 1.18.3 1.2.2
25 2.6.5 2.8.18 2.4.23 3.6.1 1.4.8 7.0.13 3.1.3 7.4 2.2.4 1.19.0 1.4.2
26 2.7.1 2.8.22 2.4.25 3.6.1 1.4.9 7.1.6 3.2.2 8.0 2.2.6 1.19.3 1.8.0
27 2.8.0 2.8.22 2.4.28 3.6.1 1.4.9 7.1.11 3.2.4 8.0 2.2.6 1.19.5 1.8.0
28 2.8.0 2.10.0 2.4.33 3.6.1 1.4.9 7.2.5 3.3.1 8.0 3.0.2 1.19.6 1.10.4
29 2.9.1 2.10.6 2.4.34 3.6.1 1.4.9 7.3.0rc4 3.3.1 8.1 3.0.4 1.20.1 1.14
30 2.9.1 2.10.10 2.4.39 3.6.1 1.4.9 7.3.5rc1 3.4.4 8.1 3.0.6 1.20.4 1.16.0
31
Nr. OpenSSH OpenJDK Samba postgreSQL MySQL MariaDB Thunderbird Firefox Openoffice.org LibreOffice
1 3.6.1p2 3.0.0 7.3.4 3.23.58 1.1.0 2)
2 3.6.1p2 3.0.3 7.4.2 3.23.58 1.1.1 2) 3)
3 3.9p1 3.0.8p1 7.4.6 3.23.58 0.8 0.10.1 1.1.2 2) 3)
4 4.0p1 3.0.14a 8.0.3 4.1.11 1.0.2 1.0.4 1.9.104
5 4.3p2 3.0.21b 8.1.3 5.0.18 1.5 1.5.0.1 2.0.2
6 4.3p2 3.0.23c 8.1.4 5.0.22 1.5.0.7 1.5.0.7 2.0.4
7 4.5p1 3.0.25 8.2.3 5.0.37 2.0.0.9 2.0.0.3 2.2.0
8 4.7p1 3.0.26a 8.2.5 5.0.45 2.0.0.11 2.0.0.8 2.3.0
9 5.0p1 6b09 3.2.0pre3 8.3.1 5.0.51a 2.0.0.14 3.0b5 2.4.0
10 5.1p1 6b12 3.2.4 8.3.4 5.0.67 2.0.0.17 3.0.4 3.0.0
11 5.2p1 6b14 3.3.2 8.3.7 5.1.32 3.0b2 3.54 3.1.0
12 5.2p1 6b16 3.4.2 8.4.1 5.1.39 3.0b4 3.5.4 3.1.1
13 5.4p1 6b17 3.5.2 8.4.3 5.1.45 3.0.4 3.6.3 3.2.0
14 5.5p1 1.6.0 3.5.5 8.4.5 5.1.51 3.1.4 3.6.10 3.3.0
15 5.6p1 1.6.0 3.5.8 9.0.4 5.5.10 3.1.10 4.0.1 3.3.2
16 5.8p2 1.6.0 3.6.0 9.1.1 5.5.14 7.0.1 7.0.1 3.4.3
17 5.9p1 1.7.0 3.6.5 9.1.3 5.5.23 12.0.1 12.0 3.5.2 3)
18 6.1p1 1.7.0 4.0.0 9.2.1 5.5.28 17.0.1 17.0.1 3.6.3 3) 4)
19 6.2p2 1.7.0 4.0.6 9.2.4 5.5.31 17.0.6 21.0 4.1.0b2 3) 4)
20 6.3p1 1.7.0 4.1.1 9.3.1 5.5.33a 24.1.0 25.0 4.1.3 3) 4)
21 6.6.1p1 8u25 4.1.12 9.3.5 10.0.14 31.7.0 33.1 4.3.2
22 6.8p1 8u45 4.2.1 9.4.2 10.0.20 38.1.0 38.0.1 4.4.3
23 7.1p1 8u60 4.3.1 9.4.5 10.1.8 38.3.0 41.0.1 5.0.2
24 7.1p2 8u91 4.4.3 9.5.3 10.1.14 38.6.0 47.0 5.1.3
25 7.3p1 8u111 4.5.0 9.6.1 10.1.19 45.4.0 49.0 5.2.3
26 7.5p1 8u131 4.6.5 9.6.3 10.2.6 52.2.1 54.0 5.3.4
27 7.5p1 8u144 4.7.0 10.1.0 10.2.9 52.4.0 57.0 5.4.3
28 7.7.p1 8u162 4.7.0 10.3 10.2.14 52.7.0 59.0.3 6.0.3
29 7.8p1 11.0 4.9.1 11.0 10.3.10 60.2.1 62.0.3 6.1.1
30 7.9p1 8u201 4.10.2 11.2 10.3.12 60.6.1 66.0.2 6.2.2
31

1) Disse versjonene har to versjoner av programmeringsspråket Python
2) I disse versjonene fulgte også KOffice med for skrivebordsmiljøet KDE.
3) I disse versjonene fulgte også GOffice med.
4) I disse versjonene fulgte også Calligra Suite med for skrivebordsmiljøet KDE.

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Farge Mening
Rød Gammel versjon; ikke støttet lenger
Gul Gammel versjon; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende versjon
Blå Fremtidig versjon
Nr. Kodenavn Lansert Støttet inntil Linuxkjerne GCC Glibc X/
Wayland
GNOME KDE1) Xfce
1 «Yarrow» 6. november 2003 20. september 2004 2.4.19 3.2.3 2.3.2 XFree86 4.3.0 2.4.0 3.1.4
2 «Tettnang» 18. mai 2004 11. april 2005 2.6.4 3.3.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 2.6.1 3.2.2 4.0.0
3 «Heidelberg» 8. november 2004 16. januar 2006 2.6.9 3.4.2 2.3.3 X.Org 6.8.0 2.8.1 3.3.0 4.0.0
4 «Stentz» 13. juni 2005 7. august 2006 2.6.11 4.0.0 2.3.5 X.Org 6.8.2 2.10.1 3.4.1 4.2.2
5 «Bordeaux» 20. mars 2006 2. juli 2007 2.6.16 4.1.0 2.4 X.Org 7.0 2.14.1 3.5.1 4.2.3.2
6 «Zod» 24. oktober 2006 7. desember 2007 2.6.18 4.1.1 2.5 X.Org 7.1 2.16.1 3.5.4 4.3.2.2
7 «Moonshine» 31. mai 2007 13. juni 2008 2.6.21 4.1.2 2.6.3 X.Org 7.2 2.18.2 3.5.6 4.4.1
8 «Werewolf» 8. november 2007 7. januar 2009 2.6.23.1 4.1.2 2.6.90 X.Org 7.2 2.20.1 3.5.8 4.4.1
9 «Sulphur» 13. mai 2008 10. juli 2009 2.6.25 4.3 2.7 X.Org 7.3 2.22.1 4.0.3 4.4.2
10 «Cambridge» 11. november 2008 18. desember 2009 2.6.27 4.3.2 2.9 X.Org 7.3 2.24.1 4.1.3 4.4.4
11 «Leonidas» 9. juni 2009 25. juni 2010 2.6.29.4 4.4.0 2.10.1 X.Org 7.4 2.26.2 4.2.4 4.6.0
12 «Constantine» 17. november 2009 2. desember 2010 2.6.31.5 4.4.2 2.11.0 X.Org 7.5 2.28.1 4.3.3 4.6.1
13 «Goddard» 25. mai 2010 4. juni 2011 2.6.33.3 4.4.4 2.11.2 X.Org 7.5 2.30.1 4.4.2 4.6.1
14 «Laughlin» 2. november 2010 8. desember 2011 2.6.35.6 4.5.1 2.12.90 X.Org 7.5 2.32.0 4.5.2 4.6.2
15 «Lovelock» 24. mai 2011 26. juni 2012 2.6.38.7 4.6 2.13.90 X.Org 7.6 3.0.1 4.6.2 4.8.2
16 «Verne» 8. november 2011 12. februar 2013 3.1.0 4.6.2 2.14.90 X.Org 7.6 3.2.1 4.7.3 4.8.3
17 «Beefy Miracle» 29. mai 2012 30. juli 2013 3.3.4 4.7.0 2.15 X.Org 7.6 3.4.1 4.8.3 4.8.3
18 «Spherical Cow» 15. januar 2013 14. januar 2014 3.6.11 4.7.2 2.17 X.Org 7.7 3.6.1 4.9.5 4.10.0
19 «Schrödinger's Cat» 2. juli 2013 6. januar 2015 3.9.6 4.8.1 2.17 X.Org 7.7 3.8.2 4.10.5 4.10.2
20 «Heisenbug» 17. desember 2013 23. juni 2015 3.12.5 4.8.2 2.18 X.Org 7.7 3.10.1 4.11.0 4.10.2
21 9. desember 2014 1. desember 2015 3.17.6 4.9.0 2.20 X.Org 7.7 3.14.2 4.14.3 4.10.3
22 26. mai 2015 19. juli 2016 4.0.4 5.1 2.21 X.Org 7.7/
1.7
3.16.2 5.3.1 4.12.1
23 3. november 2015 20. desember 2016 4.2.5 5.2 2.22 X.Org 7.7/
1.9
3.18.1 5.4.2 4.12.2
24 21. juni 2016 8. august 2017 4.5.7 6.1 2.23.1 X.Org 7.7/
1.10
3.20.2 5.6.4 4.12.2
25 22. november 2016 12. desember 2017 4.8.10 6.2 2.24 X.Org 7.7/
1.12
3.22.2 5.8.2 4.12.2
26 11. juli 2017 1. juni 2018 4.11.8 7.1 2.25 X.Org 7.7/
1.13
3.24.2 5.10.1 4.12.2
27 14. november 2017 27. november 2018 4.13.9 7.2 2.26 X.Org 7.7/
1.14
3.26.2 5.11.3 4.12.2
28 1. mai 2018 28. mai 2019 4.16.3 8.1 2.27 X.Org 7.7/
1.15
3.28.1 5.12.3 4.12.3
29 30. oktober 2018 4.18.16 8.2 2.28 X.Org 7.7/
1.16
3.30.1 5.14.0 4.13.2
30 30. april 2019 5.0.9 9.1 2.29 X.Org 7.7/
1.17
3.32.1 5.15.4 4.13.3
31 22. oktober 2019

1) De 21 første versjonene av Fedora benyttet forskjellige versjoner av KDE Software Compilation. Versjon 4.14.3 (november 2014) var siste versjon av denne. KDE ble i desember 2014 splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5. For versjon 22 av Fedora og utover følger denne tabellen versjonsnumrene til KDE Plasma 5.

Nr. LXDE Sugar MATE Cinnamon Enlightenment LXQt Fluxbox DeepinDE Pantheon
10 0.3.2.1 0.82.9
11 0.3.2.1 0.84
12 0.4.2 0.84
13 0.5.0 0.86
14 0.5.0 0.90
15 0.5.0 0.90
16 0.5.5 0.90
17 0.5.5 0.90
18 0.5.5 0.90 1.4 1.6.7
19 0.5.5 0.98.7 1.6 1.8
20 0.5.5 0.100.2 1.6 2.0 E18 0.18
21 0.8 0.102.0 1.8 2.4 E19 0.19.1
22 0.9.1 0.104.1 1.8.2 2.4 E19 0.19.3 0.9.0
23 0.99.0 0.106.1 1.10.0 2.6.13 E19 0.19.11 0.10.0
24 0.99.0 0.108 1.14.1 3.0.4 E20 0.20.1 0.10.0 1.3.7
25 0.99.1 0.108 1.16 3.2.1 E21 0.21.3 0.11.0 1.3.7
26 0.99.1 0.110 1.18 3.4.4 E21 0.21.8 0.11.1 1.3.7
27 0.99.2 0.110 1.19.1 3.4.6 E21 0.21.11 0.12.0 1.3.7
28 0.99.2 0.112 1.20 3.6.7 E22 0.22.2 0.12.0 1.3.7
29 0.99.2 0.112 1.20.1 3.8.9 E22 0.22.2 0.13.0 1.3.7
30 0.99.2 0.112 1.22.1 4.0.11 E22 0.22.2 0.14.1 1.3.7 3.0
31



Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
  2. ^ DistroWatch, 23. juni 2019
  3. ^ Chris Hoffman:Fedora project leader Matthew Miller reveals what's in store for Fedora in 2016, PC World, International Data Group, 26. februar 2016
  4. ^ TuxRadar: Interview with Linus Torvalds from Linux Format 163 Arkivert 19. januar 2014 hos Wayback Machine., 29. november 2015
  5. ^ Linus Thorvalds: The merge window being over, and things being calm made me think I should try upgrading to F21, Google+, 30. desember 2014
  6. ^ Trond H. Amundsen: Mer om Linux ved UiO, Universitetet i Oslo, 5. mai 2010, sist endret 13. september 2012
  7. ^ a b Nytt desktop-OS ved UiO: Fedora Linux
  8. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 18, Universitetet i Oslo, 18. januar 2013, sist endret 13, november 2015
  9. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 19, Universitetet i Oslo, 3. juli 2013, sist endret 13. november 2015
  10. ^ Trond H. Amunsen: Fedora 20, Universitetet i Oslo, 2. januar 2014, sist endret 13. november 2015
  11. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 21, Universitetet i Oslo, 23. desember 2014, sist endret 13. november 2015
  12. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 22, Universitetet i Oslo, 16. juni 2015
  13. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 23, Universitetet i Oslo, 10. november 2015
  14. ^ Trond H. Amundsen:Fedora 24, Universitetet i Oslo, 27. juni 2016
  15. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 25, Universitetet i Oslo, 2. desember 2016
  16. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 26, Universitetet i Oslo, 7. august 2017
  17. ^ Trond H. Amundsen: Fedora 27, Universitetet i Oslo, 27. november 2017
  18. ^ Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 28 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 18. mai 2018
  19. ^ Trond Hasle Amundsen: Oppgradering til Fedora 28 Arkivert 7. juli 2018 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo, 7. mai 2018
  20. ^ Trond Hasle Amundsen: Installasjon av Fedora 29, Universitetet i Oslo, 6. november 2018
  21. ^ Trond Hasle Amundsen: Oppgradering til Fedora 30, uio.no, 8. mai 2019, oppdatert 15. mai 2019
  22. ^ Trond Hasle Amundsen, Øystein Larsen: Red Hat Enterprise Linux 7, uio.no, 5. august 2014
  23. ^ a b Endringer i Linux klientdrift ved UiB, 12. oktober 2011, Universitetet i Bergen, IT-avdelingen, referanse 2011/11845-JAJO, 12. oktober 2011
  24. ^ Privat maskin med Linux, Universitetet i Bergen, 9. mars 2018
  25. ^ Christine Anne Sæthre: Bruke Linux på NTNU, innsida.ntnu.no, besøkt 23. juni 2019
  26. ^ a b End of life, Fedora wiki, 17. januar 2019
  27. ^ Michael Larabel: Fedora Will Get An IoT Edition, Phoronix, 9. mars 2018
  28. ^ Objective: Fedora Internet of Things, fedoraproject.org, besøkt 6. april 2018
  29. ^ Architectures/RISC-V/Installing, Fedora wiki, 10. mars 2019
  30. ^ a b Michael Larabel: Fedora 25 To Run Wayland By Default, phoronix, 19. august 2016
  31. ^ a b Michael Larabel: Fedora 25 Alpha Released With Wayland By Default, phoronix, 30. august 2016
  32. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
  33. ^ Michael Larabel: PowerPC 64-bit To Support Up To 512TB Virtual Address Space On Linux 4.12, phoronix.com, 6. mai 2017
  34. ^ Michael Larabel:A Proposal To Go 64-bit Only With Fedora 23, phoronix, 19. januar 2015
  35. ^ Michael Larabel: Fedora Linux May Further Demote i686 Support, phoronix, 5. august 2015
  36. ^ Michael Larabel: Fedora Linux Moves Ahead With Effectively Demoting 32-bit x86 Support, phoronix, 29. august 2015
  37. ^ Paul Hill: Fedora 24 release date confirmed, neowin.net, 17. juni 2016
  38. ^ Michael Larabel: Fedora 24 Server Plans To Drop i686 Support, phoronix, 19. august 2015
  39. ^ Fedora x86 (Intel/AMD/VIA 32 bit), 10. september 2017, besøkt 6. april 2018
  40. ^ Michael Larabel: Fedora 27 Might Do Away With 32-Bit Kernel Builds, phoronix, 12. juli 2017
  41. ^ Michael Larabel: Fedora Will Soon Decide The Fate Of Its i686 Kernel, phoronix, 8. august 2017
  42. ^ Fedora 27 Release Might Drop Support For 32-bit Machines, Fossbytes, 14. juli 2017
  43. ^ Fulalas: Fedora 27 might drop 32-Bit builds, Porteus, Portable Linux Community, 12. juli 2017
  44. ^ Changes/Stop Building i686 Kernels, Fedora Project, 1. august 2017
  45. ^ Michael Larabel: Fedora 27 Approves More Features: Flatpaks, NSS, RPM 4.14, Installer, phoronix, 22. juli 2017
  46. ^ Michael Larabel: [1], phoronix.com, 16. juni 2018
  47. ^ Michael Larabel: Fedora 29 Proposal "i686 Is For x86-64" Would Allow More Optimizations, Require SSE2, phoronix, 4. juni 2018
  48. ^ Chris Hoffman: Why Nvidia graphics cards are the worst for open-source, but the best for Linux gaming, PCWorld, 17. april 2015
  49. ^ Linux Display Driver Archive, NVIDIA, 15. juni 2016
  50. ^ Michael Larabel: Linus Torvalds Calls NVIDIA The Worst Company Ever, Phoronix, 12. juni 2012
  51. ^ nouveau, Phoronix, 20. april 2016
  52. ^ a b Peres, Martin; Stach, Lucas (4. februar 1012). «Nouveau Recap, on-going and future work» (PDF). Besøkt 27. oktober 2016. 
  53. ^ «Nouveau To Go Into Linux 2.6.33 Kernel!». Phoronix. 11. desember 2009. 
  54. ^ Jonathan Corbet (23. mars 2012). «The Nouveau driver graduates from staging». LWN.net. 
  55. ^ Peres, Martin. «Nouveau XDC 2013 slides» (PDF). Besøkt 1. september 2014. 
  56. ^ Michael Larabel: NVIDIA Is Building Its Next-Gen Falcon Controller Using RISC-V, phoronix.com, 26. juli 2016
  57. ^ NVIDIA RISC-V Story, riscv.org, besøkt 26. mai 2019
  58. ^ RISC V Member Directory, besøkt 6. april 2018
  59. ^ Michael Larabel: An Open-Source Graphics Driver For Snapdragon, Phoronix, 14. april 2012.
  60. ^ Marius Nestor: Linux Kernel 4.7 Officially Released, Introduces Support for Radeon RX480 GPUs, Softpedia, 24. juli 2016
  61. ^ Scott Wasson: AMD's A8-3800 Fusion APU. Llano slides into a smaller power envelope, Techreport, 2. oktober 2011
  62. ^ Matt Bach: Optimizing AMD Trinity for Budget Gaming, Puget systems, 11. desember 2012
  63. ^ Steven Rosenberg: After six or so months with Fedora, I’m looking for something new, Click, 23. oktober 2013
  64. ^ Scott Wasson: AMD's A10-6800K and A10-6700 'Richland' APUs reviewed. Desktop quad-core takes a modest step forward, Techreport, 17. juni 2013
  65. ^ Michael Larabel: AMD HD 7000 "RadeonSI" Runs Well With Fedora 19, phoronix, 27. juni 2013
  66. ^ Joel Hruska: AMD’s Kaveri onslaught: New A10 & A8 APUs, better pricing, lower power consumption, Extremetech, 31. juli 2014
  67. ^ Brystal Boid: AMD Innovations Move Upstream in the Linux 3.19 Kernel, AMD Business, 12. mai 2015
  68. ^ Till Schönborn: Carrizo in Review: How does AMD's A10-8700P Perform?, notebookcheckn.net, 8. juli 2015
  69. ^ Jeremy Hellstrom: Iris Pro on Linux, pcper.com, 31. juli 2015
  70. ^ Mark Walton: AMD Bristol Ridge APUs: Same Carrizo design, 20 percent more performance, arstechnica.com, 1. juni 2016
  71. ^ Say hello to Fedora 24, a Linux OS for a containerized world Arkivert 29. august 2016 hos Wayback Machine., NewsCentral, 21. juni 2016
  72. ^ Michael Larabel: Linux 4.15 Is Shaping Up To be An Exciting Kernel, Especially For AMD Users, Phoronix, 15. oktober 2017
  73. ^ Michael Larabel: Next-Gen AMD EPYC Changes To EDAC Driver Sent In For Linux 5.2 Kernel, phoronix.com, 8. mai 2019
  74. ^ Traian Teglet: Intel Reportedly Planning to Put Westmere in Servers, Softpedia, 4. september 2009
  75. ^ Oprofile, sourceforge.net, 6. juni 2011
  76. ^ Michael Larabel: Intel Sandy Bridge On Fedora 15 Is Decent, Phoronix, 28. mai 2011
  77. ^ Loyd Case: Ivy Bridge Graphics: Entry-Level Cards are Dead, PCWorld, 23. april 2012
  78. ^ Michael Larabel: Running Fedora 20 On Intel's Core i7 Haswell-E Platform, Phoronix, 22. september 2014
  79. ^ Michael Larabel: Ubuntu vs. Fedora vs. openSUSE With An Intel Broadwell Ultrabook, phoronix, 2. februar 2015
  80. ^ Michael Larabel: Ubuntu 15.10 vs. Fedora 23 With The Intel Xeon E3 v5 Skylake, phoronix, 15. desember 2015
  81. ^ Linux 4.7, kernelnewbies.org, 24. juli 2016
  82. ^ adamw: XPS 13 Developer Edition Kaby Lake (9360): working great with Fedora 25, www.happyassassin.net, 17. november 2016
  83. ^ Marius Nestor: Linux Kernel 4.13 Debuts Officially with Intel Cannon Lake & Coffee Lake Support. AMD Raven Ridge support was implemented as well in AMDGPU, Softpedia, 5. september 2017
  84. ^ Michale Larabel: Intel Developers Prepare More Cannonlake/Icelake Graphics Code For Linux 4.17, Phoronix, 9. mars 2018
  85. ^ Michael Larabel: Intel Cannonlake Graphics Should Be In Good Shape With Linux 4.17, Phoronix, 22. februar 2018
  86. ^ Michael Larabel: Linux 4.17 Will Be Another Exciting Kernel Cycle, Phoronix, 12. mars 2018
  87. ^ Michael Larabel: Initial Icelake Support Heading To Linux 4.17, Many Bug Fixes Thanks To CI Testing, Phoronix, 14. februar 2018
  88. ^ Michael Larabel: Intel Comet Lake Support Appears To Be In Good Shape With Linux 5.2, phoronix, 14. mai 2019
  89. ^ Search Distributions RPM, DistroWatch, 10. juni 2019
  90. ^ Installation Guide. Installing Fedora 14 on x86, AMD64, and Intel 64 architectures Edition 1.0: 6.3. Reverting to an Ext2 File System Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine., Fedora Project, 2010
  91. ^ Rob Radez: 2.4.15-final, Linux kernel mailing list, 23. november 2001
  92. ^ Linux 4.3, kernelnewbies.org, 1. november 2015
  93. ^ a b "xFS: the extension of EFS - "x" for to-be-determined (but the name stuck)", xfs.org, XFS User Guide. A guide for XFS filesystem users and administrators. Edition 0, 2006
  94. ^ JFS, wiki.archlinux.org, 30. august 2016
  95. ^ OS/2 Warp Installation and Update Manual, IBM
  96. ^ ReiserFS, Data Recovery Glossary, DiskInternals, ltd., 2016
  97. ^ ext4: Rename ext4dev to ext4[død lenke], Linus' kernel tree, 20. oktober 2008
  98. ^ a b c d e f g h i j k l «Fedora 10 Feature List». Fedora Project. 11. november 2008. Besøkt 27. juli 2015. 
  99. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Release Notes for Fedora 11». Fedora Project. Arkivert fra originalen 12. juni 2009. Besøkt 15. juni 2009. 
  100. ^ Kernel Newbies: Linux 3.10, 30. juni 2013
  101. ^ Conversion from Ext3, wiki.kernel.org, 11. juni 2016
  102. ^ Vivek Gite: Linux: How to write a System V init script to start, stop, and restart my own application or service, nixCraft, 19. september 2006
  103. ^ Alan Hicks, Chris Lumens, David Cantrell, Logan Johnson: Slackware Linux Essentials, Slackware Linux, Inc., 1999, 8. utgave 2005, 1-57176-338-4
  104. ^ Arch Linux wiki: Arch boot process, 13. april 2016
  105. ^ Fedora Project: Fedora New Init System, 5. juni 2008
  106. ^ Fedora SysV Initscripts, Fedora Project, 26. november 2013
  107. ^ Fedora Project: Fedora 9 Accepted Features Upstart, 28. mai 2008
  108. ^ Canonical Ltd.: Ubuntu 6.10 released, 26. oktober 2006
  109. ^ Spencer Baugh: System Management with systemd, 22. oktober 2010
  110. ^ Ryan Lerch: What is an init system?, Fedora Magazine, 21. oktober 2015
  111. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., 5. november 2003
  112. ^ Red Hat (6. november 2003). «Announcing Fedora Core 1». Besøkt 18. oktober 2007. 
  113. ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSnews. 7. november 2003
  114. ^ Joe 'Zonker' Brockmeier: A look at Fedora Core 1, LWN.net, 29. oktober 2003
  115. ^ Distribution Release: Fedora Core 1, DistroWatch, 5. november 2003
  116. ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSNews, 7. november 2003
  117. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Fedora release names, Fedora Project
  118. ^ Red Hat Launches Fedora Project, DistroWatch, 22. september 2003
  119. ^ Development Release: Fedora Core 0.94 (Severn), DistroWatch, 29. september 2003
  120. ^ Fedora Core Linux 0.94 Getting Started, DistroWatch, 10. oktober 2003
  121. ^ Development Release: Fedora Core 1, Test 3, DistroWatch, 13. oktober 2003
  122. ^ Fedora Test 3 Review, DistroWatch, 18. oktober 2003
  123. ^ Fedora Core 1 (Yarrow), Endadget, 2015
  124. ^ a b c Fedora Documentation: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 30. desember 2015 hos Wayback Machine., Red Hat, 2003
  125. ^ Youssef Makki: TV-out with ATI Radeon Video Cards, FedoraNEWS.org, 26. februar 2004
  126. ^ a b c d e f Red Hat (18. mai 2004). «Presenting Fedora Core 2». Besøkt 18. oktober 2007. 
  127. ^ Ladislav Bodnar: An Early Look at Fedora Core 2, LWN.net, 18. februar 2004
  128. ^ Fedora Core 2 Release Notes, DistroWatch, 17. mai 2004
  129. ^ Distribution Release: Fedora Core 2, DistroWatch, 18. mai 2004
  130. ^ A Roundup of Fedora Reviews, DistroWatch, 29. mai 2004
  131. ^ Mad Penguin Reviews Fedora Core 2, DistroWatch, 31. mai 2004
  132. ^ Fedora Core 2 Review, DistroWatch, 6. august 2004
  133. ^ Development Release: Fedora Core 1.90 (FC2-test1), DistroWatch, 12. februar 2004
  134. ^ Review of Fedora Core 2 Test 1, DistroWatch, 17. februar 2004
  135. ^ Fedora Core 2 Shows 2.6 Kernel's Stuff, DistroWatch, 10. mars 2004
  136. ^ Fedora: Road to the Desktop, DistroWatch, 17. mars 2004
  137. ^ Development Release: Fedora Core 1.91, DistroWatch, 29. mars 2004
  138. ^ Development Release: Fedora Core 2 Test3, DistroWatch, 27. april 2004
  139. ^ Fedora Core 2 (Tettnang), engadget.com, 2015
  140. ^ a b Red Hat (18. mai 2004). «Fedora Core 2 Release Notes». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2007. 
  141. ^ Ladislav Bodnar: Security-Enhanced Fedora Core 2, LWN.net, 14. januar 2004
  142. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (8. november 2004). «Announcing the release of Fedora Core 3». Besøkt 11. juni 2017. 
  143. ^ a b c d e Joe 'Zonker' Brockmeier: What's coming in Fedora Core 3, LWN.net, 22. september 2004
  144. ^ Annelie Gullberg: Windows girl goes Fedora, august 2005
  145. ^ Distribution Release: Fedora Core 3, DistroWatch, 8. november 2004
  146. ^ Distribution Review: Fedora Core 3, DistroWatch, 10. april 2005
  147. ^ Fedora Core 3: A Whole New Level, DistroWatch, 6. desember 2004
  148. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test 1, DistroWatch, 13. juli 2004
  149. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test 2, DistroWatch, 20. september 2004
  150. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test3, DistroWatch, 11. oktober 2004
  151. ^ Fedora Core 3 (Heidelberg), engadget.com, 2015
  152. ^ a b c d Fedora Project: Red Hat Enterprise Linux, 30. desember 2014
  153. ^ a b Red Hat (8. november 2004). «Fedora Core 3 Release Notes». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2007. 
  154. ^ Development Release: Fedora Core 3 Test (PPC Edition), DistroWatch, 9. desember 2004
  155. ^ a b c d e f Red Hat (13. juni 2005). «The Amazing Fedora Core 4!». Besøkt 18. november 2007. 
  156. ^ Thom Holwerda: REVIEW: A Cold Look at Fedora Core 4, TuxTops, 1. juli 2005
  157. ^ Distribution Release: Fedora Core 4, DistroWatch, 13. juni 2005
  158. ^ Reviews: Meet Fedora Core 4, DistroWatch, 16. juni 2005
  159. ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 1, DistroWatch, 15. mars 2005
  160. ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 2, DistroWatch, 12. april 2005
  161. ^ Reviews: Plenty to Look Forward to in Fedora Core 4, DistroWatch, 26. april 2005
  162. ^ Development Release: Fedora Core 4 Test 3, DistroWatch, 10. mai 2005
  163. ^ Reviews: Quick Look at Fedora's Progress toward Core 4, DistroWatch, 16. mai 2005
  164. ^ Fedora Core 4 (Stentz), engadget.com, 2015
  165. ^ a b c d e f «Fedora Core 4 Release Notes». Red Hat. 13. juni 2005. Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 18. november 2007. 
  166. ^ a b c d e f g h i j k Red Hat (20. mars 2006). «Announcing the release of Fedora Core 5». Besøkt 18. oktober 2007. 
  167. ^ Fedora Project: Announcing the release of Fedora Core 5, 20. mars 2006
  168. ^ Distribution Release: Fedora Core 5, DistroWatch.com, 20. mars 2006
  169. ^ a b Fedora Core 5, free-bees.co.uk, 12. april 2006
  170. ^ Development Release: Fedora Core 5 Test1, DistroWatch, 23. november 2005
  171. ^ Development Release: Fedora Core 5 Test2, DistroWatch, 16. januar 2006
  172. ^ Development Release: Fedora Core 5 Test3, DistroWatch, 20. februar 2006
  173. ^ Fedora Core 5 (Bordeaux), engadget.com, 2015
  174. ^ a b c Red Hat (20. mars 2006). «Fedora Core 5 Release Notes». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 18. oktober 2007. 
  175. ^ Fedora Core 5 - Images, free-bees.co.uk, 12. april 2006
  176. ^ a b c d e Fedora Project (24. oktober 2006). «Announcing Fedora Core 6 (Zod)». Besøkt 14. juli 2015. 
  177. ^ Fedora Core 6, free-bees.co.uk, 21. november 2006
  178. ^ Red Hat (24. oktober 2006). «Fedora status report: Announcing Zod». Arkivert fra originalen 20. november 2007. Besøkt 18. oktober 2007. 
  179. ^ Development Release: Fedora Core 6 Test1, 21. juni 2006
  180. ^ Development Release: Fedora Core 6 Test2, 8. august 2006
  181. ^ Development Release: Fedora Core 6 Test 3,14. september 2006
  182. ^ Distribution Releases: Fedora Core 5/6 Live CD/DVD, DistroWatch, 30. august 2006
  183. ^ Distribution Release: Fedora Core 6 Live CD, DistroWatch, 23. desember 2006
  184. ^ Distribution Release: Fedora Core 6 "Live-Spin", DistroWatch, 24. oktober 2006
  185. ^ Fedora Core 6 (Zod, engadget.com, 2015
  186. ^ Sean Michael Kerner: Fedora 6 Crosses Million Mark, InternetNews.com, 8. januar 2007
  187. ^ Sean Michael Kerner: Fedora Core 6 Linux Eclipses 2M User Mark, 7. mars 2007
  188. ^ a b c d e f g h Fedora Project (24. oktober 2006). «Fedora Core 6 Release Notes». Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 18. oktober 2007. 
  189. ^ Fedora Core 6 Default Wallpapers, ruturajv.wordpress.com, 12. august 2007
  190. ^ a b c d Fedora Project (31. mai 2007). «Announcing Fedora 7 (Moonshine)». Besøkt 7. november 2007. 
  191. ^ Red Hat launches Fedora 7 Linux, UKFast, 1. juni 2007
  192. ^ Development Release: Fedora Desktop 7 Test 1, DistroWatch, 1. februar 2007
  193. ^ Development Release: Fedora 7 Test 2, DistroWatch, 1. mars 2007
  194. ^ Development Release: Fedora 7 Test 3, DistroWatch, 29. mars 2007
  195. ^ Development Release: Fedora 7 Test 4, DistroWatch, 26. april 2007
  196. ^ Fedora 7 (Moonshine), engadget.com, 2015
  197. ^ a b c d e f g h i j k Fedora Project (31. mai 2007). «Fedora 7 Release Highlights». Arkivert fra originalen 30. oktober 2007. Besøkt 18. november 2007. 
  198. ^ Red Hat (8. november 2007). «Fedora Project Release Schedule». Besøkt 16. juli 2015. 
  199. ^ Ashlee Vance: Fedora 8 spins into action. For the Electronic Labs buff in you, The Register, 10. november 2007
  200. ^ Werewolf (1995), idmb.com, 2016
  201. ^ Development Release: Fedora 8 Test 1, DistroWatch, 7. august 2007
  202. ^ Development Release: Fedora 8 Test 2, DistroWatch, 13. september 2007
  203. ^ Development Release: Fedora 8 Test 3, DistroWatch, 4. oktober 2007
  204. ^ Fedora 8 (Werewolf), engadget.com, 2015
  205. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (7. november 2007). «Fedora 8 Release Summary». Besøkt 16. juli 2015. 
  206. ^ Rahul Sundaram: Announcing Fedora 8 Xfce Spin, 13. februar 2008
  207. ^ Rahul Sundaram (13. februar 2008). «Announcing Fedora 8 Xfce Spin». Fedora Project. Besøkt 16. juli 2015. 
  208. ^ Jesse Keating (13. mai 2008). «The Prophecy of the 9 comes true (Fedora 9 walks the earth!)». Fedora Project. Besøkt 17. juli 2015. 
  209. ^ Scott Gilbertson :Fedora 9 - an OS that even the Linux challenged can love. Plenty of muscle for hardcore nerds too, The Register, 12. mai 2008
  210. ^ Development Release: Fedora 9 Alpha, DistroWatch, 5. februar 2008
  211. ^ Development Release: Fedora 9 Beta, DistroWatch, 25. mars 2008
  212. ^ Development Release: Fedora 9 Preview, DistroWatch, 18. april 2008
  213. ^ Fedora 9 (Sulphur), engadget.com, 2015
  214. ^ a b c d e f g h i «Fedora 9 Release Notes». Fedora Project. 13. mai 2008. Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 17. juli 2015. 
  215. ^ Wade, Karsten (13. mars 2008). «OpenJDK in Fedora 9!». redhatmagazine.com. Besøkt 27. juli 2015. «Thomas Fitzsimmons updated the Fedora 9 release notes source pages to reflect that Fedora 9 would ship with OpenJDK 6 instead of the IcedTea implementation of OpenJDK 7. Fedora 9 (Sulphur) is due to release in May 2008.» 
  216. ^ «One Second X». Fedora Project. 24. mai 2008. 
  217. ^ «How to create and use Live USB—FedoraProject». Fedoraproject.org. Besøkt 27. juli 2015. 
  218. ^ Vivek Gite: Linux Support For Intel Core i7 (Nehalem) Processors, 3. oktober 2008
  219. ^ Red Hat: Release notes for F9 on ia64, 1. juli 2008
  220. ^ Sean Michael Kerner: Red Hat Fedora Claims It's the Leader in Linux, InternetNews.com, 21. november 2008
  221. ^ «Fedora 10 Release Schedule». Fedora Project. 24. september 2008. Besøkt 27. juli 2015. 
  222. ^ John Oates: Fedora 10 alpha code is go. Calling all testers, The Register, 6. august 2011
  223. ^ Scott Gilbertson: Rock-solid Fedora 10 brings salvation to Ubuntu weary. Next RHEL looking good, The Register, 25. november 2008
  224. ^ Development Release: Fedora 10 Alpha, DistroWatch, 5. august 2008
  225. ^ Development Release: Fedora 10 Beta, DistroWatch, 30. september 2008
  226. ^ http://distrowatch.com/?newsid=05172, DistroWatch, 4. november 2008
  227. ^ Fedora 10 (Cambridge), engadget.com, 2015
  228. ^ «Red Hat Fedora 11 Focuses on the Linux Desktop». internetnews.com. 28. april 2009. Besøkt 27. juni 2015. 
  229. ^ Development Release: Fedora 11 Alpha, DistroWatch, 5. februar 2009
  230. ^ http://distrowatch.com/?newsid=05402, DistroWatch, 31. mars 2009
  231. ^ Development Release: Fedora 11 Preview, DistroWatch, 28. april 2009
  232. ^ Fedora 11 (Leonidas), engadget.com, 2015
  233. ^ Scott Gilbertson: Fedora 11 leaps into filesystem unknown. Data vanishes along the way, The Register, 9. juni 2009
  234. ^ a b c d e Red Hat: Fedora MIPS, 14. juli 2015
  235. ^ Red Hat: Test Release: Fedora 11 (Obsoleted), 5. mai 2010
  236. ^ a b Red Hat: Fedora Parisc, 25. februar 2011
  237. ^ «Announcing Fedora 12». Red Hat. 17. november 2009. Besøkt 27. juli 2015. 
  238. ^ Fedora 12 debuts after Halloween slippage, The Register, 17. november 2009
  239. ^ Fedora 12 polishes Linux for netbooks. RHEL power management, The Register, 20 oktober 2009
  240. ^ Scott Gilbertson: Fedora 12 - it's a horse, not a camel. Design by committee makes good, The Register, 19. november 2009
  241. ^ Dan Goodin: Users howl as Fedora 12 gives root to unwashed masses. Breaks Unix 'zero-assumption' trust model, The Register, 19.november 2009
  242. ^ Development Release: Fedora 12 Alpha, DistroWatch, 25. august 2009
  243. ^ Development Release: Fedora 12 Beta, DistroWatch, 20. oktober 2009
  244. ^ Fedora 12 (Constantine), engadget.com, 2015
  245. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Red Hat: Release Notes for Fedora 12 Arkivert 21. juli 2015 hos Wayback Machine., 17. november 2009
  246. ^ F12 Artwork, Fedora Project, 28. oktober 2009
  247. ^ a b c Red Hat: Fedora SPARC, 13. juni 2015
  248. ^ Linux for SPARC 1.0. Release Notes, oss.oracle.com, 29. oktober 2009
  249. ^ a b c Red Hat: Test Release: Fedora MIPS Repositories, 14. juli 2015
  250. ^ Fedora 13 Is Set To Premiere Today Phoronix, 25. mai 2010
  251. ^ Timothy Prickett Morgan: Fedora tempts fate with Apollo 13 beta. Houston, we have no problem, The Register, 13. april 2010
  252. ^ Scott Gilbertson: Fedora 13 – Linux for Applephobes. Polish without the Ubuntu, The Register, 25. mai 2010
  253. ^ Fedora Project: F13 release events, 12. august 2010
  254. ^ Development Release: Fedora 13 Alpha, DistroWatch, 9. mars 2010
  255. ^ Development Release: Fedora 13 Beta, DistroWatch, 13. april 2010
  256. ^ Fedora 13 (Goddard), engadget.com, 2015
  257. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w Fedora Project: Fedora 13 Release Notes Arkivert 1. mai 2011 hos Wayback Machine. Fedora Project, 25. mai 2010
  258. ^ Fedora 14 Officially Released With New Features Phoronix, 2. november 2010
  259. ^ Fedora gets nips and tucks with 14 release, The Register, 2. november 2010 (artikkel av Timothy Prickett Morgan)
  260. ^ Fedora 14 FeatureList Fedora Project, 2. november 2010
  261. ^ Timothy Prickett Morgan: New project leader wears the Fedora. Taking over for 'Laughlin' 14 release, The Register, 29. juni 2010
  262. ^ Development Release: Fedora 14 Alpha, DistroWatch, 24. august 2010
  263. ^ Fedora Project: F14 Alpha release announcement, 28. august 2010
  264. ^ Development Release: Fedora 14 Beta, DistroWatch, 28. september 2010
  265. ^ Fedora Project: F14 Beta announcement, 29. september 2010
  266. ^ Lucian Parfeni: Fedora 14 Beta Is Now Available, Softpedia, 28. september 2010
  267. ^ Ben Woods: Fedora 14 beta released, adds MeeGo experience, ZDNet, 29. september 2010
  268. ^ Fahmida Y. Rashid: Fedora 14 Beta Available for Download, Eweek, 28. september 2010
  269. ^ Fedora 14 (Laughlin), engadget.com, 2015
  270. ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 14 Arkivert 8. juli 2015 hos Wayback Machine., 2. november 2010
  271. ^ Red Hat: F14 Artwork, 22. oktober 2010
  272. ^ Scott Dowdle: Taking SPICE for a Spin Arkivert 24. juli 2015 hos Wayback Machine., Montana Linux, 17. november 2010
  273. ^ Red Hat: Fedora 14 talking points, 1. november 2010
  274. ^ Red Hat: Fedora s390x, 5. juni 2015
  275. ^ «Alpha version of Fedora 15 released - The H Open: News and Features». H-online.com. 8. mars 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  276. ^ «Fedora 15 Released – Includes Dynamic Firewall, GNOME 3 Among Other Features». Digitizor.com. 24. mai 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  277. ^ LLVMpipe Gallium3D Is Used In Fedora 15 Phoronix, 10. mars 2011 (artikkel av Michael Larabel)
  278. ^ «Fedora 15 Boosts Linux Security». eSecurity Planet. 20. mai 2011. Arkivert fra originalen 22. januar 2013. Besøkt 30. april 2013. 
  279. ^ Development Release: Fedora 15 Alpha, DistroWatch, 8. mars 2011
  280. ^ F15 Alpha release announcement, 8. mars 2011
  281. ^ Development Release: Fedora 15 Beta, DistroWatch, 19. april 2011
  282. ^ Fedora Project: F15 Beta announcement, 19. april 2011
  283. ^ Marius Nestor: Fedora 15 Beta Has GNOME 3, Softpedia, 20. april 2011
  284. ^ Fedora 15 (Lovelock), engadget.com, 2015
  285. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Red Hat: Release Notes for Fedora 15 Arkivert 7. mai 2015 hos Wayback Machine., 24. mai 2011
  286. ^ Scott Gilbertson: Fedora 15: More than just a pretty interface. GNOME emerges from last century, The Register, 24. mai 2011
  287. ^ Red Hat: F15 Artwork, 20. mai 2011
  288. ^ Sharkz: Installing Fedora 15 for PPC on an IBM Power machine, 9. mai 2011
  289. ^ Dan Horák: Fedora 15 for IBM System z 64bit official release, 27. juli 2011
  290. ^ Phoronix (8. november 2011). «Red Hat Releases Fedora 16 "Verne"». 
  291. ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: Linux home for lost Ubuntu GNOMEs. What lies beneath the Jules Verne submarine art?, The Register, 4 oktober 2011
  292. ^ Development Release: Fedora 16 Alpha, DistroWatch.com, 23. august 2011
  293. ^ Marius Nestor: Fedora 16 Alpha Has Been Released, Screenshot Tour, Softpedia, 23. august 2011
  294. ^ Development Release: Fedora 16 Beta, DistroWatch.com, 4. oktober 2011
  295. ^ Marius Nestor: Fedora 16 Beta Has GNOME 3.2 and Linux Kernel 3.1, Softpedia, 5. oktober 2011
  296. ^ Fedora 16 (Verne), engadget.com, 2015
  297. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat: Release Notes for Fedora 16 Arkivert 26. januar 2016 hos Wayback Machine., 8. november 2011
  298. ^ Red Hat: F16 Artwork, 11. april 2012
  299. ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: A GNOME lover's paradise. Verne triumphs over rough edges, The Register, 17. november 2011
  300. ^ Red Hat: Previous Fedora for Power Releases, 11. juni 2015
  301. ^ Dan Horák: Fedora 16 for IBM System z 64bit official release, 15. desember 2011
  302. ^ Phoronix. «Fedora 17 Released With Its Quirky Announcement». Besøkt 29. mai 2012. 
  303. ^ Matthew Garret (2. mai 2012). «Anatomy of a Fedora 17 ISO image». 
  304. ^ «Fedora 17 on Macbook Air Native EFI Boot». 3. mai 2012. 
  305. ^ Red Hat: F17 release announcement, 18. september 2012
  306. ^ Iain Thomson: Users decide Fedora 17 will be 'Beefy Miracle' Beta of Fedora 16 gives faster booting and better GNOME, The Register, 12. oktober 2011
  307. ^ Distribution Release: Fedora 17, DistroWatch.com, 29. mai 2012
  308. ^ History, Red Hat, 2012
  309. ^ Development Release: Fedora 17 Alpha, DistroWatch.com, 29. mai 2012
  310. ^ Development Release: Fedora 17 Beta, DistroWatch.com, 17. april 2012
  311. ^ Fedora Project: Releases/17/Schedule, 18. mai 2012
  312. ^ Dennis Gilmore: Fedora 17 End of Life, LWNnet.com, 31. juli 2013
  313. ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 17 Arkivert 26. august 2015 hos Wayback Machine., 8. november 2011
  314. ^ F17 Artwork/Development, Fedora Project, 15. mai 2012
  315. ^ Red Hat: Fedora 17 PPC release notes, 27. juni 2012
  316. ^ Dan Horák: Fedora 17 for IBM System z 64bit official release, 29. juni 2012
  317. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Red Hat: Release Notes for Fedora 18 Arkivert 13. august 2015 hos Wayback Machine., 15. januar 2012
  318. ^ Katherine Noyes: Five notable new features in Fedora Linux 18 'Spherical Cow', PCWorld, 15. januar 2013
  319. ^ Alok Yadav: Fedora 18 alfa is available now (new release), ComputersnYou, 20. september 2012
  320. ^ Distro Watch: Development Release: Fedora 18 Alpha, 18. september 2012
  321. ^ Distro Watch: Development Release: Fedora 18 Beta, 27. november 2012
  322. ^ The Fedora Project Team: Fedora Beta Release for Version 18, "Spherical Cow", Now Available, 27. november 2012
  323. ^ Marius Nestor: Fedora 18 Reached End of Life, Upgrade to Fedora 20, Softpedia, 14. januar 2014
  324. ^ Fedora 18 Pre-Alpha Wallpaper, Martin's Chronicle, 11. august 2012
  325. ^ F18 Artwork, Fedora Project, 22. januar 2013
  326. ^ a b Timothy Prickett Morgan: Cloud-building Fedora 18 goes into beta OpenStack and Eucalyptus included, OpenShift on the way, The Register, 27. november 2012
  327. ^ a b c d Red Hat: Fedora 18 for PPC64 Release Announcement, 25. januar 2013
  328. ^ Dan Horák : Fedora 18 for IBM System z 64bit official release, 23. januar 2013
  329. ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 19 Arkivert 27. august 2015 hos Wayback Machine., 2. juli 2013
  330. ^ Distribution Release: Fedora 19, DistroWatch, 2. juli 2013
  331. ^ Fedora Project: F19 Alpha release announcement, 23. april 2013
  332. ^ Development Release: Fedora 19 Alpha, DistroWatch, 23. april 2013
  333. ^ Fedora 19 Beta Released: Alive, Dead, or Neither?, Slashdot blog, 28. mai 2013
  334. ^ Kevin Parrish: Fedora 19 Schrödinger's Cat Now in Beta Release, Toms hardware, 29. mai 2013
  335. ^ Chris Roberts: Fedora 19 End of Life: January 6th, 2015, Fedoramagazine, 15. desember 2014
  336. ^ F19 Artwork, Fedora Project, 2. juli 2013
  337. ^ a b c Neil McAllister: Fedora 19 lands in beta with updates for devs, cloud OpenShift Origin stack now bundled by default, The Register, 28. mai 2013
  338. ^ Red Hat (15. februar 2013). «Fedora 19 features: checkpoint restore». 
  339. ^ Red Hat: Fedora 19 for PPC64 Release Announcement, 3. juli 2013
  340. ^ Dan Horák :Fedora 19 for IBM System z 64bit official release, 16. juli 2013
  341. ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 20 Arkivert 23. august 2015 hos Wayback Machine., 17. desember 2013
  342. ^ Josh Boyer: Release Name process ended, 2. oktober 2013
  343. ^ Robyn Bergeron: Results of Fedora 20 Release Name Voting, 3. september 2013
  344. ^ Development Release: Fedora 20 Alpha, DistroWatch, 23. september 2013
  345. ^ Fedora Project: F20 Alpha release announcement, 23. september 2013
  346. ^ Dennis Gilmore: Announcing the release of Fedora 20 Beta!, 12. november 2013, ausil.us
  347. ^ Red Hat: Fedora 20, "Heisenbug," Now Available in Beta Release, 12. november 2013
  348. ^ Marius Nestor: Fedora 20 "Heisenbug" Reached End of Life, Please Upgrade to Fedora 22 Linux, Softpedia, 23. juni 2015
  349. ^ Scott Gilbertson: DJANGO UNCHAINED: Don't let 'preview' apps put you off Fedora 20 Dear Fedora peeps: Why, oh why, oh why?, The Register, 23. desember 2013
  350. ^ Jack Clark: Fedora 20 Heisenbug makes ARM chips 'a primary architecture', The Register, 18. desember 2013
  351. ^ Eric Brown: Fedora 20 ARMs For the Future, Linux.com, 13. november 2013
  352. ^ Jon Masters: Fedora running on 64-bit ARM (AArch64) - Applied Micro X-Gene, youtube.com, 16. juni 2013
  353. ^ Red Hat: PowerPC/F20 PPC release announcement, 19. desember 2013
  354. ^ Dan Horák :Fedora 20 for IBM System z 64bit official release, 8. januar 2013
  355. ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 21 Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine., 9. desember 2014
  356. ^ a b c Gavin Clarke: Old hat: Fedora 21 beta late than never... and could be best ever. An alternative to mobile-obsessed Ubuntu, The Register, 6. november 2011
  357. ^ F21 Alpha release announcement, Fedora Project, 23. september 2014
  358. ^ Paul W. Frields: Fedora 21 Alpha released, Fedora Magazine, 23. september 2014
  359. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 21 beta finally arrives, ZDNet, 5. november 2014
  360. ^ Decause: Fedora 21 End Of Life on December 1st, Fedora Magazine, 18. november 2015
  361. ^ Jason Baker: 6 new things Fedora 21 brings to the open source cloud, The Register, 9. januar 2015
  362. ^ Scott Gilbertson: Fedora 21: Linux fans will LOVE it - after the install woes. Purrs like a beauty once you get her running, The Register, 18. desember 2014
  363. ^ Paul Whalen: Announcing Fedora 21 for AArch64!, redhat.com, 17. desember 2014
  364. ^ Red Hat: PowerPC/F21 PPC release announcement, 13. januar 2015
  365. ^ Dan Horák :Fedora 21 for IBM System z release, 18. desember 2014
  366. ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 22 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., 26. mai 2015
  367. ^ a b c d e Andrew: Fedora 22 Released, See What`s New [Workstation], webuptd8.org, 25. mai 2015
  368. ^ a b Matthew Miller: Fedora 22 is here!, 26. mai 2015
  369. ^ a b Fedora, DistroWatch, 24. september 2015
  370. ^ Marius Nestor: Fedora 22 Alpha Officially Released, Includes Xfce 4.12 and Linux Kernel 4.0 - Screenshot Tour, Softpedia, 10. mars 2015
  371. ^ Fedora Project: Releases/22/Schedule, 9. april 2015
  372. ^ Joe Brockmeier: Fedora 22 Beta is Released!, 21. april 2015
  373. ^ Fedora Project: F22 Beta release announcement, 21. april 2015
  374. ^ The Fedora Project Team: Fedora 22 Beta Now Available, 21. april 2015
  375. ^ Dennis Gilmore: Reminder: Fedora 22 end of life 2016-07-19, Fedora List Archives, 22. juni 2016
  376. ^ 6 big changes coming to Fedora 22. Systemd, Python 3, and Docker deployments are a few changes under consideration for Fedora 22, InfoWorld, 26. januar 2015
  377. ^ GNOME 2.16 Release Notes, gnome.org, 22. mars 2015
  378. ^ Scott Gilbertson: Fedora 22: Don't be glum about the demise of Yum – this is a welcome update, The Register 31. mai 2015
  379. ^ Giles: Yum vs DNF (changed in Fedora 22), StackEnchange.com, Unix & Linux, 22. juni 2015
  380. ^ Peter Robinson: Fedora 22 for aarch64 is here!, 26. mai 2015
  381. ^ Red Hat: Fedora 22 for Power, 2. juni 2015
  382. ^ Dan Horák :Fedora 22 for IBM z Systems is here!, 6. juni 2015
  383. ^ Red Hat: Fedora 23 Schedule, 23. oktober 2015
  384. ^ Silviu Stahie: Fedora 23 Reaches Gold, Launches on November 3, Softpedia News, 31. oktober 2015
  385. ^ J.A. Watson: Fedora 23: A walk through my favorite Linux installer - Anaconda, ZDNet.com, 2. november 2015
  386. ^ Paul W. Frields: Fedora 23 Alpha released!, Fedora magazine, 11. august 2015
  387. ^ Marius Nestor: Fedora 23 Alpha Approved for August 11, Final Version to Arrive on October 27, softpedia.com, 11. august 2015
  388. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 23 beta ready for testing. The next version of Red Hat's community Linux, Fedora, is now in beta., Linux and Open Source, 23. september 2015
  389. ^ Development Release: Fedora 23 Beta, DistroWatch, 22. september 2015
  390. ^ Reminder: Fedora 23 End Of Life on 2016-Dec-20, lists.fedoraproject.org, 28. november 2016
  391. ^ Brian Fagioli: Fedora 23 is here -- download the free Linux-based operating system now, Betanews, 3. november 2015
  392. ^ a b c d Fedora Project: Fdora 23 Release Notes Arkivert 4. oktober 2015 hos Wayback Machine., 3. november 2015
  393. ^ Subject: Fedora 23 Update: systemd-222-7.fc23 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., OSdir.com, 9. oktober 2015
  394. ^ Michael Larabel: Fresh Fedora 23 GNOME Shell Wayland Tests, Phoronix, 24. oktober 2015
  395. ^ Information for build xorg-x11-xkb-utils-7.7-14.fc23, Fedora, ARM Buildsystem, 20. mai 2015
  396. ^ a b Michael Larabel: GNOME 3.18 On Fedora 23: X.Org vs. Wayland Performance, Phoronix, 24. september 2015
  397. ^ Chris Hoffman: Fedora 23 lands with GNOME 3.18, Wayland progress, and a new upgrade system, PCWorld, 3. november 2015
  398. ^ GNOME 3.18 Released: Brings Big Improvements, gnome.org, 23. september 2015
  399. ^ Andrew: GNOME 3.18 Released, See What`s New, Web UPD8, 23. September 2015
  400. ^ a b c d Michael Larabel: Fedora 23: KDE vs. Xfce vs. GNOME vs. LXDE vs. MATE, Phoronix, 25. oktober 2015
  401. ^ Fedora 23 Cinnamon preview, LinuxBSDos.com, 24. september 2015
  402. ^ Fedora 23 Update: enlightenment-0.19.11-1.fc23, .spinics.net, 1. november 2015
  403. ^ Thorsten Leemhuis: Was Fedora 23 Neues bringt, Heise Open Source, 3. november 2015
  404. ^ a b c d e f g h i j k Red Hat: Fedora 23 Accepted System Wide Changes Proposals, 6. august 2015
  405. ^ Fedora 23 for aarch64 is here!, redhat.com, 3. november 2014.
  406. ^ Red Hat: PowerPC/POWER Special Interest Group, 3. februar 2016
  407. ^ Index of /development/23/mipsel/stage4 Arkivert 13. mars 2016 hos Wayback Machine.
  408. ^ Fedora Project:Architectures/s390x, 25. januar 2016
  409. ^ Dan Horák: [2], Fedora Project, 10. november 2015
  410. ^ Releases/24/Schedule, Fedora Project, 10. juni 2015
  411. ^ W00den D3sk: Fedora 24 Workstation - overview, Youtube, 21. juni 2016
  412. ^ a b Matthew Miller: Fedora 24 released!, Fedora Magazine, 21. juni 2016
  413. ^ Fedora 24 is here. Go ahead – dive in. The complete package?, The Register, 22. juni 2016
  414. ^ James Sanders: Fedora 24: The 4 biggest improvements from the latest Workstation release, Techrepublic, 21. juni 2016
  415. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 24 shows off new visions of the Linux desktop, cloud, and containers, ZDNet, 21. juni 2016
  416. ^ Brian Fagioli: Fedora 24 is here with GNOME 3.20 -- download the open source Linux distro now, Betanews, 22. juni 2016
  417. ^ Jim Lynch: Fedora 24 released with Gnome 3.20 and Flatpak, Infoworld, 22. juni 2016
  418. ^ Chris Hoffman: Fedora 24 arrives with GNOME 3.20 and under-the-hood improvements. Wayland isn't yet the default display server, but it may be by the next release., PCWorld, 21. juni 2016
  419. ^ Fedora 24 Featuring GNOME 3.20, Tons Of Improvements Released, Slashdot, 1. juni 2016
  420. ^ Nick Congleton: Fedora 24 Workstation Review: All Work and Very Little Play, linuxconfig.org, 22. juni 2016
  421. ^ Munif Tanjim: Fedora 24 released!, It's F.O.S.S., 22. juni 2016
  422. ^ Development Release: Fedora 24 Alpha, DistroWatch, 29. mars 2016
  423. ^ Marius Nestor: Fedora 24 Alpha Workstation Ships with GNOME 3.20 and Linux Kernel 4.5 - Screenshot, Softpedia, 30. mars 2016
  424. ^ Development Release: Fedora 24 Beta, DistroWatch, 10. mai 2016
  425. ^ Paul W. Frields: Fedora 24 Beta released!, Fedora Magazine, 10. mai 2016
  426. ^ Brian Fagioli: Fedora 24 Beta is here -- Linux fans, download it now, betanews, 10. mai 2016
  427. ^ Michael Larabel: Fedora 24 Beta Released, phoronix, 10. mai 2016
  428. ^ manish: Fedora Project Releases Fedora 24 Beta; Stable Version Comes Next Month, Slashdot.org, 10. mai 2016
  429. ^ Marius Nestor: Fedora 24 to Ship with Linux Kernel 4.5.7, Be Rebased Later on Linux 4.6, Softpedia, 11. juni 2016
  430. ^ Michael Larabel: GCC 6 Is Being Planned For Fedora 24, phoronix, 22. desember 2015
  431. ^ GCC6, Fedora Project, 12. januar 2016
  432. ^ RPM resource libc.so.6(GLIBC_2.14)(64bit), besøkt 22. juni 2016
  433. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø Releases/24/ChangeSet, Fedora Project, 12. november 2015
  434. ^ Subject: Fedora 24 Update: systemd-229-8.fc24 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine., OSDir.com, 1. juni 2016
  435. ^ a b c Eric Griffith: A Brief Look At Fedora 24, phoronix, 16. juni 2016
  436. ^ Michael Larabel: Wayland Will Not Be The Default Of Fedora 24, Phoronix, 4. mars 2016
  437. ^ Introducing GNOME 3.20: Delhi, gnome.org, 23. mars 2016
  438. ^ a b c d J. A. Watson: Fedora 24: Comparing Gnome, KDE Plasma, Cinnamon, MATE, Xfce, LXDE, ZDNet.com, 20. juni 2016
  439. ^ Fedora 24 Update: cinnamon-3.0.4-1.fc24, fedoraproject.org, 28. mai 2016
  440. ^ Fedora 24 Update: enlightenment-0.20.8-1.fc24, fedoraproject. org, 23. mai 2016
  441. ^ Paul W. Frields: What’s new in Fedora 24 Workstation, Fedora Magazine, 21. juni 2016
  442. ^ QGnomePlatform, Martin Bříza, 2016
  443. ^ Fedora 24 Update: qt5-qtwebengine-5.6.0-5.fc24, spinics,net, 7. mai 2016
  444. ^ Marius Nestor: Fedora 24 Beta Officially Released for AArch64 and POWER Hardware Architectures, Softpedia, 11. mai 2016
  445. ^ Dan Horák :Fwd: Fedora 24 is here!, 21. juni 2016
  446. ^ a b c Fedora Project: Releases/25/Schedule, 11. november 2016
  447. ^ Brian Fagioli: Fedora 25 now available -- makes it easier to switch from Windows 10 or macOS to Linux, betanews, 22. november 2016
  448. ^ Michael Larabel:Fedora 25 Turned Out Great, Definitely My Most Favorite Fedora Release, phoronix, 22. november 2016
  449. ^ Matthew Miller: Fedora 25 released!, Fedora Magazine, 22. november 2016
  450. ^ Paul Hill: Fedora 25 released features Wayland support, Neowin, 22. november 2016
  451. ^ Fedora 25 Alpha Released, DSLreports, 30. august 2016
  452. ^ Dennis Gilmore: Announcing the release of Fedora 25 Alpha!, The Fedora Project, 30. august 2016
  453. ^ Michael Larabel: Fedora 25 to run Wayland by default, phoronix, 30. august 2016
  454. ^ Development Release: Fedora 25 Alpha, DistroWatch, 30. august 2016
  455. ^ Brian Fagioli: Fedora 25 Alpha Linux distro now available, betanews, 30. august 2016
  456. ^ Marius Nestor: Fedora 25 Alpha Officially Released with Linux Kernel 4.8, Wayland & GNOME 3.22, softpedia, 30. august 2016
  457. ^ Brian Fagioli: Fedora 25 Beta open source Linux distribution now available for download, Betanews, 11. oktober 2016
  458. ^ Sean Michael Kerner: Fedora 25 Linux Enters Beta Release, ServerWatch, 11. oktober 2016
  459. ^ Development Release: Fedora 25 Beta, DistroWatch, 11. oktober 2016
  460. ^ Brian Proffitt: Announcing the Release of Fedora 25 Beta, Fedora Magazine, 11. oktober 2016
  461. ^ Michael Larabel: Fedora 25 Beta Released, phoronix, 11. oktober 2016
  462. ^ Michael Larabel: Trying Out Fedora 25 With Wayland, Early Benchmarks Included, phoronix, 22. august 2016
  463. ^ Introducing GNOME 3.22: Karlsruhe, Gnome help, 21. september 2016
  464. ^ Fedora project: Fedora 25 Accepted System Wide Changes Proposals, 10. oktober 2016
  465. ^ What's new in Unicode 9.0 ?, BabelStone, 1. januar 2016
  466. ^ Serdar Yegulalp: The first public alpha of Fedora 25 rolls in Mozilla's Rust language as a standard-issue component, InfoWorld, 31. august 2016
  467. ^ a b Releases/26/Schedule, Fedora Project, 2. juni 2017
  468. ^ Marius Nestor: Fedora 26 Linux Officially Released, Ships with GNOME 3.24 and Linux Kernel 4.11. Multiple Fedora 26 spins are available for download, Softpedia, 11. juli 2017
  469. ^ Matthew Miller: Fedora 26 is here!, Fedora Magazine, 11. juli 2017
  470. ^ J.A. Watson for Jamie's Mostly Linux Stuff: Fedora 26 is coming: Here's what you need to know, ZDnet.com, 11. juli 2017
  471. ^ Marius Nestor: Fedora 26 Linux Operating System Is Now Available for Download, Softpedia, 11. juli 2017
  472. ^ Fedora 26, DistroWatch, 11. juli 2017
  473. ^ Fedora Project: F26 Alpha release announcement, 4. april 2017
  474. ^ Adarsh Verma: Fedora 26 Alpha Released With New Features — Download ISO File Here, Fossbytes, 4. april 2017
  475. ^ Michael Larabel: Fedora 26 Alpha Released, phoronix, 4. april 2017
  476. ^ Brian Fagioli: Fedora 26 Alpha Linux distribution with GNOME 3.24 now available for download, 4. april 2017
  477. ^ Brian Fagioli: Fedora 26 Beta Linux distro is finally here with GNOME 3.24 and updated LibreOffice, betanews,com, 13. juni 2016
  478. ^ Michael Larabel: Fedora 26 Beta Released, phoronix.com, 13. juni 2017
  479. ^ Fedora 26 Beta Released, fedoraforum.org, 13. juni 2017
  480. ^ Development Release: Fedora 26 Beta, DistroWatch, 13. juni 2017
  481. ^ Introducing GNOME 3.24: Portland, gnome.org, 24. september 2008
  482. ^ Releases/26/ChangeSet, Fedora Project, 25. oktober 2016
  483. ^ Changes/DNF-2.0, Fedora Project, 22. november 2016
  484. ^ Changes/coredumpctl, Fedora Project, 24. oktober 2017
  485. ^ pkgconf as system pkg-config implementation, Fedora Project, 30. juni 2017
  486. ^ Modular Server Preview (Codename: Boltron!), Fedora Project, 4. juli 2017
  487. ^ SSSD fast cache for local users, Fedora Project, 14. august 2017
  488. ^ Java/OpenJDK enforces the system-wide crypto policy, Fedora Project, 12. desember 2016
  489. ^ Modular Compose, Fedora Project, 12. desember 2016
  490. ^ Python Classroom Lab, Fedora Project, 11. juli 2017
  491. ^ Fedora Loves Python, fedoralovespython.org, 2016
  492. ^ OpenSSH Crypto Policy (Client), Fedora Project, 17. oktober 2016
  493. ^ James Hogarth: NetworkManager changes and improvements, fedoramagazine.org, 17. mai 2017
  494. ^ Fedora Project: Releases/27/Schedule, 7. september 2017
  495. ^ a b Michael Larabel: Fedora 27 Aiming To Drop Out Alpha Releases, phoronix.com, 20. februar 2017
  496. ^ a b Michael Larabel: Fedora 27 Will Indeed Eliminate Alpha Releases, phoronix.com, 10. mars 2017
  497. ^ a b Fedora Project: Changes/NoMoreAlpha, 9. mars 2017
  498. ^ Gabriele Trombini, Paul W. Frields og Matthew Miller: Announcing the release of Fedora 27 Beta, Fedora Magazine, 3. oktober 2017
  499. ^ Michael Larabel: Fedora 27 Beta Released, Phoronix, 3. oktober 2017
  500. ^ Michael Larabel: The New Features Of Fedora 27, Phoronix, 3. oktober 2017
  501. ^ Brian Fagioli: Fedora 27 Beta Linux distribution now available with GNOME 3.26, Betanews, 3. oktober 2017
  502. ^ Fedora Project: Releases/27/ChangeSet, 21. mars 2017
  503. ^ Fedora Project: Releases/28/Schedule, 7. september 2017
  504. ^ Development Release: Fedora 29 Beta, Distrowatch, 25. september 2018
  505. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora Linux 29 beta rolls out. The latest version of Fedora Linux is coming out., ZDNet, 25. september 2019
  506. ^ Michael Larabel: PPC64 To Be Discontinued In Fedora 29, Favoring PPC64LE For POWER, phoronix, 2. juli 2018
  507. ^ Fedora Architectures, Fedora wiki, 29. mars 2018

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]