Amiga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amiga 500

Amiga er en personlig datamaskin som opprinnelig ble markedsført av Commodore International. Maskinen var tiltenkt som avløser for den populære Commodore 64. Selve ordet «Amiga» er spansk og betyr «venninne». Amigaen bemerket seg spesielt som en multimediemaskin. Amigaen var lenge en foretrukket maskin innen lyd og videoredigering, og var de facto standard for de fleste lokal-tv-selskap tidlig på 90-tallet.

Amigaen vakte oppsikt da den i 1985 muliggjorde såkalt «pre-emptive multitasking» i sitt operativsystem. Dette ga Amigaen mulighet til å kjøre flere programmer samtidig uten at hverken brukeren eller programmereren var nødt til å tenke noe særlig over dette. De fleste andre operativsystemer som var i stand til å multitaske, benyttet seg av mer primitive former for multitasking, som f.eks co-operative multitasking der programmer måtte være skrevet spesielt for dette. Pre-emptive multitasking ble ikke vanlig på Windows før på midten av 90-tallet.

De opprinnelige Amiga-modellene fra Commodore hadde prosessorer fra 68000-serien til Motorola. (De som går under navnet Amiga One har en PowerPC-prosessor.)

Historie[rediger | rediger kilde]

Amiga ble opprinnelig bygget av et lite California-firma kalt Amiga Corporation som den ultimate videospillmaskin. Før maskinen ble gitt ut, ble firmaet kjøpt opp av Commodore, og Amiga ble i stedet utarbeidet som en vanlig arbeidsmaskin. Den første modellen, Amiga 1000, ble gitt ut i 1985 som en etterfølger til Commodore 64 og som en rival til Atari ST.

Amiga ble for mange synonymt med dataspill, til tross for at maskinen også hadde en god base pro-brukere. Grunnen til at Amiga ble misforstått som en spillemaskin var ofte begrunnet med designet for de enklere hjemmemodellene hvor selve tastatur og datamaskin var ett. Siden mange hjemmedatamaskiner på den tiden hadde tilsvarende design var dette en av grunnene til at modeller hvor tastaturet var løst ble antatt av folk flest for å være beregnet for profesjonelt bruk.

Commodore ga senere ut flere nye Amiga-modeller, både maskiner for spillmarkedet og maskiner for profesjonell bruk på høyt nivå. På 80-tallet ga Amigas kombinasjon av avansert maskinvare og operativsystemer mer kraft enn konkurrentene, men på 90-tallet ble Amigas ledelse redusert eller eliminert av de fleste.

Popularitet[rediger | rediger kilde]

Da Amigaen kom var den langt foran konkurrerende datamaskiner i både ytelse og tekniske egenskaper. Samtidig ble maskinen ofte sett på av brukere av andre datamaskiner som et leketøy, til tross for at maskinen på den tiden hadde løsninger både hardware- og softwaremessig som først ble vanlig på datamaskiner mange år etter Amigaens inntog.

Dette førte til en lang rekke av tilhengere som ofte følte at maskinen deres var misforstått. Ofte møtte disse brukerne kun forståelse hos andre Amiga-brukere, og samholdet mellom Amiga-brukerne ble sterkere og sterkere.

Mange Amiga-brukere hadde et nærmest religiøst forhold til denne datamaskinen. Det ble viktig for folk å «forkynne» om maskinens egenskaper, og mange prøvde å få brukere av andre maskiner til å «vende om» til det Amiga-brukerne så på som en bedre løsning. (En radioreklame så sent som i 2004 proklamerte at «Amiga va i si ti beire enn Windows». Uttrykket ble raskt plukket opp av ikke-Amiga-brukere, og lever videre i en del nettmiljøer.)

I dag, over 20 år etter at Amigaen ble introdusert for markedet, er det fremdeles en hard kjerne med entusiaster som sørger for et aktivt Amiga-miljø over store deler av verden.

Modeller[rediger | rediger kilde]

De forskjellige Amiga-modellene:

Se også[rediger | rediger kilde]

Feilmeldingen Guru Meditation på Amiga-maskiner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]