SIMD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
SIMD
Flynns taksonomi
  Single
Instruction
Multiple
Instruction
Single
Data
SISD MISD
Multiple
Data
SIMD MIMD

SIMD (Single Instructions, Multiple Data) er en av fire former for datamaskin-arkitekturer, i en klassifisering som ble foreslått av Michael J. Flynn i 1966.[1][2]

Den opprinnelige Von Neumann-modellen bestod av én enkelt mikroprosessor, med ett enkelt instruksjonssett, som utførte én instruksjon av gangen. Denne modellen tilhører SISD i Flynns taksonomi.

I SIMD-modellen har mikroprosessoren også ett instruksjonssett, men utfører flere instruksjoner samtidig.

SIMD ble realisert i 1982 i superdatamaskinen Cray X-MP kalt «vektor-prosessor». Cray X-MP arbeidet med to lange vektorer, hvor hver vektor adderte 100 tall samtidig.

I 1989 ble SIMD implementert i den grafiske enheten av RISC-prosessoren Intel i860. Arkitekturen i Intel i860 ble senere tatt i bruk i form av MMX i Intel Pentium MMX, som var den første SIMD-arkitekturen for hjemme-datamaskiner. Andre eksempler på bruken av SIMD i X86-arkitekturen er 3DNow!, SSE, SSE2, SSE3 og SSE4. Både Intel Pentium-II, Intel Pentium-III, Intel Pentium 4, så vel som AMD K6-2, AMD K6-III og AMD Athlon, AMD Athlon-XP og AMD K8 har benyttet SIMD til å akselerere utføringen av multimedia-beregninger.

SIMD ble også brukt for å akselerere utførelsen av grafikk i form av instruksjons-settet AltiVec i PowerPC (G4 i 1999, G5 i 2002 og POWER6 (8. juni 2007)).

Moderne superdatamaskiner består som regel av MIMD-mikroprosessorer, som hver enkelt utfører SIMD-instruksjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael J. Flynn: Some Computer Organizations and Their Effectiveness, IEEE Trans. Comput., Vol. C-21, s. 948, 1972
  2. ^ Ralph Duncan: A Survey of Parallel Computer Architectures, IEEE Computer. februar 1990, s. 5-16.