Personlig datamaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De viktigste komponentene i en stasjonær PC fra rundt 1995 og senere: 1: Skjerm, 2: hovedkort, 3: prosessor, 4: minne, 5: tilleggskort, 6: strømforsyning, 7: optisk lagringsmedium, 8: platelager, 9: mus, 10: tastatur.

En personlig datamaskin (forkortet PC, fra engelsk personal computer) er en datamaskin for personlig bruk. Begrepet personal computer ble opprinnelig brukt om datamaskiner fra IBM som kjørte operativsystemet MS-DOS. Senere ble alle personlige datamaskiner kalt PC, og i dag (2012) er det opprinnelige begrepet nesten ukjent. Norsk språkråd prøvde i en periode å få betegnelsen PD inn i det norske språket, uten å lykkes.

Det finnes tre forskjellige kategorier PC-er: stasjonær PC, bærbar PC og PDA.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fram til slutten av 1970-årene ble de fleste datamaskiner brukt av flere brukere av gangen. Disse ble kalt minimaskiner og stormaskiner, og brukeren fikk kontakt med dem via en tynnklient. Ofte var selve datamaskinen på størrelse med et rom, og krevde kjøleutstyr og vedlikehold. Utviklingen av mikroprosessoren gjorde at man kunne gjøre datamaskiner mye mindre enn tidligere, og samtidig mye kraftigere.

Ordet PC har blitt dagligtale for enhver datamaskin som er liten nok til å ha på et skrivebord, men de het først mikrodatamaskiner. Da disse kom så lavt i pris at privatpersoner kunne ha råd til dem, så kom begrepet hjemmedatamaskin. Disse var først byggesett for entusiaster, men ble senere solgt ferdig montert. Ofte kunne hjemmedatamaskinen kobles på et vanlig TV-apparat, og lagringsmediet var alminnelige musikkassetter.

Fra midten av 1980-årene gikk begrepene hjemmedatamaskin og mikrodatamaskin ut av alminnelig bruk, og ordet PC tok over. Begrepet kom for fullt da IBM PC ble lansert, den første datamaskinen som brukte operativsystemet MS-DOS. En periode ble andre datamaskiner som nyttet MS-DOS gruppert under navnet IBM-kompatible PC-er. Den dag i dag så nytter de fleste PC-er operativsystemet Microsoft Windows, en etterkommer av MS-DOS.

Det var lanseringen av regnearket VisiCalc, først for Apple II-datamaskiner, som virkelig satte fart på salget av mikrodatamaskiner som forretningsverktøy. I august 1981 kom IBM PC, og denne fikk også en versjon av VisiCalc. Senere kom Lotus 1-2-3, en integrert løsning med tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogramvare og database, en svært populær pakke som drev salget av IBM PC i været.

Personlige datamaskiner tok fra tidlig av 1980-årene over som de mest solgte datamaskinene, og fra begynnelsen av 1990-årene forsvant det skarpe skillet mellom personlige datamaskiner på den ene siden og stormaskiner og servere på den andre siden. De samme komponentene ble ofte brukt i begge kategorier maskiner, og det eneste skillet i 2006 er ofte at dedikerte servere har komponenter som er valgt ut for å være spesielt pålitelige eller gjøre det lettere å kjøre flere oppgaver på samme maskin. Ren prosessorkraft er ikke lenger et kriterium.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

datastubbDenne datarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.