Hopp til innhold

Arch Linux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arch Linux
Utvikler(e)Aaron Griffin,[1] Allan McRae,[1] Anatol Pomozov,[1] Felix Yan
Utgittmars 2002[2]
Nyeste versjon2025.05.01 (1. mai 2025)[3]
Plattformx86_64, ARM, i686, RISC-V
Oppdaterings­metodePacman[4]
Avledede systemerArchBang, Arch Hurd, Manjaro Linux, Parabola GNU/Linux-libre, LinuX-gamers, Arch Linux ARM, Antergos, Arch Linux 32, ArchLabs, BlackArch Linux, Artix Linux, Chakra Linux, Hyperbola GNU/Linux-libre, SteamOS[5]
LisensGNU General Public License[6][7][8]
Nettstedarchlinux.org (en)

Arch Linux er en minimalistisk Linuxdistribusjon kjent for sin «gjør-det-selv» tilnærming og rullende utgivelsesmodell.

Den består hovedsakelig av fri og åpen programvare og leveres med et minimum av forhåndsinstallert programvare, vanligvis uten skrivebordsmiljø. Brukeren må selv sette opp ønsket systemmiljø.[9]

Arch vektlegger enkelhet og eleganse fremfor nybegynnervennlighet. Systemet er designet for å reflektere hvordan programvaren er laget av oppstrømsprosjektene, uten unødvendige modifikasjoner eller abstraksjoner.[10]

I motsetning til andre distribusjoner som tilbyr grafiske installasjonsprogrammer og ferdige systemoppsett, starter Arch-installasjonen i kommandolinjen og krever at brukeren manuelt gjennomfører hvert steg. Denne tilnærmingen gir erfarne brukere full kontroll, men krever betydelig teknisk kompetanse.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Arch Linux ble opprettet i mars 2002 av den kanadiske utvikleren Judd Vinet, inspirert av CRUX – en minimalistisk distribusjon med vekt på enkelhet og manuell konfigurasjon.[12] Første versjon ble lansert 11. mars 2002, med støtte for 32-bits x86-arkitektur. Støtte for 64-bits (x86-64) ble introdusert i 2006.[12]

Vinet ledet prosjektet frem til 2007, da Aaron Griffin overtok. Under hans ledelse ble systemd tatt i bruk som init-system i 2012, og støtte for 32-bits prosessorer ble avsluttet i 2017. Samtidig ble det opprettet et fellesskapsdrevet sideprosjekt, Arch Linux 32.[12]

I 2020 trådte Griffin tilbake, og Levente Polyak ble valgt som ny prosjektleder.[13] I 2021 ble det tekstbaserte installasjonsskriptet archinstall introdusert, og Pacman ble oppdatert med støtte for parallelle nedlastinger. Året etter ble feilsøkingspakker tilgjengelige i de offisielle arkivene.[14][15]

I 2024 kunngjorde Arch Linux et samarbeid med Valve, som bruker en tilpasset Arch-basert løsning i sitt operativsystem SteamOS 3.0 til spillkonsollen Steam Deck.[12]

Utgivelsesmodell

[rediger | rediger kilde]

Arch Linux benytter en rullende utgivelsesmodell, der system og programvare kontinuerlig oppdateres uten faste versjonsutgivelser. Nye installasjonsbilder (ISO-filer) er øyeblikksbilder av systemet, ikke separate versjoner.[16]

Systemet oppdateres med én kommando (pacman -Syu), og brukerne har alltid tilgang til nyeste programvare.[14] Modellen krever regelmessig vedlikehold, og manglende oppdatering over tid kan føre til utfordringer.[9][17]

Pakkebehandling

[rediger | rediger kilde]

Programvare i Arch Linux distribueres gjennom offisielle pakkearkiver vedlikeholdt av utviklere og fellesskapet. Systemet bruker pakkebehandleren Pacman, et kommandolinjeverktøy som håndterer installasjon, oppdatering og fjerning av pakker, med automatisk avhengighetshåndtering.[9]

Alle pakker er forhåndskompilerte for x86-64 arkitektur. Arch benytter en rullende utgivelsesmodell, der hele systemet kan oppdateres med én kommando (pacman -Syu). Det finnes ingen offisiell grafisk front-end, men uoffisielle verktøy som pamac og octopi kan brukes.[18][18]

I tillegg til de offisielle arkivene finnes Arch User Repository (AUR), et felleskapsdrevet arkiv med byggeskript for programvare utenfor de offisielle kanalene.[14] Bruk av AUR krever manuell vurdering av skriptinnhold, da arkivet ikke er kuratert.[19][14]

Filosofi og prinsipper

[rediger | rediger kilde]

Arch Linux bygger på prinsippene i «The Arch Way», som vektlegger enkelhet, korrekthet, brukersentrering, åpenhet og frihet.[9] Systemet leveres uten tilpasninger eller grafiske verktøy, og programvaren pakkes med standardinnstillinger fra oppstrømsprosjektene.[20][21] Distribusjonen gir brukeren full kontroll over konfigurasjon og vedlikehold, men forutsetter samtidig teknisk forståelse.[11][22][20] Denne tilnærmingen gjør Arch mest egnet for brukere som ønsker innsikt og tilpasningsmuligheter, fremfor et forhåndskonfigurert system.[23]

Installasjon

[rediger | rediger kilde]

Arch Linux distribueres som en ISO-avbildning med et kommandolinjebasert live-miljø. Distribusjonen har ikke et grafisk installasjonsprogram, og installasjon skjer manuelt ved hjelp av kommandolinjeverktøy.[9] Et skript kalt archinstall ble introdusert i 2021 og gir et menybasert alternativ.[14] Etter installasjon består systemet av et grunnleggende miljø uten skrivebord, som brukeren selv konfigurerer videre.[24] Dokumentasjonen på Arch Wiki er sentral i installasjons- og konfigurasjonsprosessen.[14]

Skrivebordsmiljøer og brukergrensesnitt

[rediger | rediger kilde]

Arch Linux leveres uten forhåndsinstallert skrivebordsmiljø og starter med et kommandolinjebasert basissystem. Brukeren installerer selv ønsket grafisk grensesnitt, med støtte for både tunge miljøer som GNOME og KDE Plasma og lette vindusbehandlere som i3 og Openbox.[14] Denne tilnærmingen gir fleksibilitet, men krever teknisk innsats, i motsetning til ferdigkonfigurerte distribusjoner som Ubuntu og Fedora.[9]

Målgruppe og bruksområder

[rediger | rediger kilde]

Arch Linux er en Linux-distribusjon rettet mot erfarne brukere som ønsker full kontroll over systemet. Den kjennetegnes av manuell installasjon, rullende utgivelser og et minimalistisk design. Distribusjonen brukes ofte som et pedagogisk verktøy for å lære hvordan Linux fungerer. For enklere oppstart finnes Arch-baserte alternativer som Manjaro og EndeavourOS. Arch benyttes hovedsakelig av entusiaster og utviklere, og er mindre egnet for stabile produksjonsmiljøer.[9] Et kjent bruksområde er Valves spillkonsoll Steam Deck, som bruker en tilpasset Arch-basert versjon, SteamOS 3.0.[14][trenger bedre kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Arch Linux Developers». Besøkt 22. mai 2020. 
  2. ^ Judd Vinet (11. mars 2002). «Arch Linux 0.1 (Homer) released». Besøkt 22. mai 2020. 
  3. ^ «2025.05.01». 1. mai 2025. Besøkt 2. mai 2025. 
  4. ^ https://wiki.archlinux.org/title/pacman.
  5. ^ "Steam Deck™"; verkets språk: engelsk; avsnitt, vers eller paragraf: Tech Specs; besøksdato: 5. oktober 2024.
  6. ^ "Copyright"; besøksdato: 30. juli 2020; tittel for videre verk: Pacman Home Page.
  7. ^ «COPYING». 
  8. ^ «About mkinitcpio». Besøkt 30. juli 2020. 
  9. ^ a b c d e f g Arch Linux. Independently Published. 2019. ISBN 1709418036. 
  10. ^ Arch Linux 2019.
  11. ^ a b Ridge, Sarah T. (2016). «The Effect of an 8-week Arch Muscle Strengthening Protocol on Arch Height Index». Medicine & Science in Sports & Exercise. doi:10.1249/01.mss.0000487181.07038.9f. 
  12. ^ a b c d Amy Brown & Greg Wilson (2011). The architecture of open source applications. Creative Commons. ISBN 9781105571817. 
  13. ^ Weiss, Aaron (2008). «Linux ready for the desktop?». netWorker. doi:10.1145/1377016.1377026. 
  14. ^ a b c d e f g h Arch Linux Handbook 3.0. CreateSpace Independent Publishing Platform. 2012. ISBN 1477634940. 
  15. ^ Brampton, John (1984). «Logical answers to software debugging». Electronics and Power. doi:10.1049/ep.1984.0077. 
  16. ^ Kim, Doe Sik (2019). «The Role of Philosophy in Philosophical Counseling». The Journal of the Humanities for Unification. doi:10.21185/jhu.2019.3.77.137. 
  17. ^ Doe, Vivian (2021). «Trigger Finger Release (Cadaver)». Journal of Medical Insight. doi:10.24296/jomi/206.2. 
  18. ^ a b Brody, Aaron L. (1985). «Package Forms». Principles of Package Development. doi:10.1007/978-94-011-7382-7_4. 
  19. ^ DOE (2012). «Analysis Repository». doi:10.2172/1219583. 
  20. ^ a b Raymond 2003, s. 27.
  21. ^ The Art of UNIX Programming (Addison-Wesley Professional Computing Series). Addison-Wesley Professional. 2003. ISBN 9780132465885. 
  22. ^ The Laws of Simplicity (Simplicity: Design, Technology, Business, Life). The MIT Press. 2006. ISBN 9780262134729. 
  23. ^ Vinet, Jean-Yves (2013). «Some basic principles of a “LISA”». Comptes Rendus. Physique. doi:10.1016/j.crhy.2013.02.002. 
  24. ^ by Brian Ward. (2004). How Linux works. No Starch Press. ISBN 9781593270353. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Moser, Josef (2019). Arch Linux: Quick Guide for Beginners (på engelsk). Independently Published. ISBN 978-1709418037. 
  • Arch Linux Team (2012). Arch Linux Handbook 3.0 (på engelsk). CreateSpace Independent Publishing Platform. ISBN 1477634940. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arch_Linux&oldid=25137858»