Internet Protocol

Må ikke forveksles med IP-systemet eller IP-adresse.

Internet Protocol (IP) eller internettprotokollen er en protokoll som opererer på nettverkslaget i OSI-modellen. IP er en forbindelsesløs og upålitelig pakkeleveringstjeneste som er grunnsteinen i IP-protokollsettet. Alle transportlagsprotokoller som UDP og TCP blir overført som IP-pakker (som også kalles datagram). IP brukes også til å overføre kontroll-protokoller på nettverkslaget som ICMP, IGMP og ruting-protokoller.

Med upålitelig menes at det er ingen garantier for at en IP-pakke kommer frem. En årsak til at en IP-pakke ikke kommer frem kan være at en ruter går tom for bufferlager og må kaste pakker. Konfigurasjonsfeil på rutere kan også føre til pakketap, bl.a. hvis feilen forårsaker en loop.

Med forbindelsesløs menes at hver enkelt IP-pakke behandles uavhengig, IP lager ingen tilstand til strømmene av pakker. Dette fører til at pakker kan komme ut av rekkefølge til mottakeren. Hvis det er ønskelig med pålitelighet og at pakker skal bli levert til mottakerapplikasjonen i rekkefølge, benyttes en pålitelig transportlagsprotokoll som TCP.

Den mest brukte versjonen av IP er IPv4. Arbeidet med etterfølgeren IPv6 ble påbegynt i 1994 og er relativt moden, men har ikke blitt tatt i bruk i noen stor grad.

IP-adressering og ruting

Det mest kompliserte aspektet av IP er kanskje adressering og ruting. Hver enkelt vert koblet til nettverket identifiseres med en eller flere IP-adresser. IP-adresserommet deles opp i mindre biter, og bitene benyttes på ulike nettverk.

IP-ruting utføres av alle verter på nettverket, men viktigst av internettverk-rutere (rutere som knytter sammen nettverk). Disser ruterne bruker typisk enten interior gateway protocols (IGPs) eller external gateway protocols (EGPs) for å utveksle informasjon om ulike nett. Denne informasjonen må være tilgjengelig for at en ruter skal kunne avgjøre hvor en pakke skal sendes.

Se også

• DSCP

Eksterne lenker

• (en) Internet Protocol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons