Nettverkskort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nettverkskort (eng. Network Interface Card, NIC) er innen datateknologi en enhet som benyttes for å koble sammen og utveksle informasjon med andre maskiner på et nettverk.[1][2] Nettverket kan være lokalt eller tilkoblet til et bredbåndsnett. Kortet kan enten være et tilleggskort, som en USB-enhet eller integrert i hovedkortet.

Det finnes to typer nettverkskort, trådløse og kabelbaserte. Det trådløse tar mer og mer over markedet men har sin begrensning i hastighet, rekkevidde og sikkerhet. Idag har trådløse nettverk normalt opptil 300 Mbps i båndbredde og omtrent 100 meters rekkevidde. Kabelbaserte nettverk er idag de mest brukte, der hastighetene vanligvis varierer mellom 10, 100 og 1000 Mbps (1 Gbps).

Noen leverandører av nettverkskort[rediger | rediger kilde]

Les også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Physical Network Interface» (engelsk). Microsoft. 7. januar 2009. Besøkt 25 February 2016. 
  2. ^ Posey, Brien M. (2006). «Networking Basics: Part 1 - Networking Hardware». Windowsnetworking.com. TechGenix Ltd. Besøkt 25. februar 2016. 
informasjonsteknologistubbDenne informasjonsteknologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.