Fedora (Linux)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fedora
Fedora
Logoen til Fedora
Fedora
DVD med Fedora 9 i fransk utgave
Skaper Red Hat
Utvikler Fedora Project
Utgitt 6. november 2003; 13 år siden (2003-11-06)
Nyeste versjon Versjon 24 (21. juni 2016; 5 måneder siden (2016-06-21))
Nyeste beta-versjon Versjon 25 Alphautgave (30. august 2016; 3 måneder siden (2016-08-30))
Plattform x86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, SPARC, PA-RISC, MIPS, z/Architecture, ARM AArch64
Sjanger Unix-liknende operativsystem
Skrivebordsmiljø GNOME (standard), KDE, Xfce, LXDE, LXQT, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment
OS-familie GNU/Linux
Type Skrivebord
Kjerne Monolittisk kjerne
Lisens GNU GPL og andre
Nettsted fedoraproject.org
Last ned
Forgjenger Red Hat Linux
Etterfølger Red Hat Enterprise Linux, CentOS, Asianux, Elastix, Yellow Dog Linux, med flere

Fedora (uttales /fɨˈdɔːrə/), før versjon 7 kalt Fedora Core,[a][1] er et operativsystem og en Linuxdistribusjon. Den blir utviklet av brukernettverket Fedora Project og blir sponset av programvareselskapet Red Hat. Fedora Project har som målsetning å være ledende i utviklingen av fri og åpen programvare.[2][3][4]

Fedora er etterfølgeren til Red Hat Linux.[b] Operativsystemet er basert på Linuxkjernen og leveres sammen med en rekke generelle programvarepakker. Fedora benytter seg av pakkeformatet RPM Package Manager.[c] Utviklingen foregår via såkalt upstreaming, som betyr at en forandring foretas i selve kildekoden, i stedet for å leveres som en patch. Dette sørger for at oppdateringene alltid er tilgjengelige for alle distribusjonene av programvaren.[5]

Fedora er den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem. Fedora oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned. Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder. De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linux-distribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte (Long Time Support eller LTS) for de som ønsker mer stabilitet.

Den 5. desember 2016 var Fedora den syvende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av Linux Mint, Debian, Ubuntu, OpenSUSE, Manjaro Linux og elementary OS.[6] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.[7] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.[8][9]

Første versjon ble lansert 6. november 2003. Den 24. versjon ble lansert 21. juni 2016.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Plattformer[rediger | rediger kilde]

Fedora finnes i utgaver for 64-biter X86-64 og 32-biter ARMv7. Dette er såkalte primære datamaskinarkitekturer, og de offisielle plattformene til Red Hat.[10] Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.

I tillegg støttes følgende sekundære arkitekturer:

Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem.

Tidligere ble også følgende arkitekturer støttet:

Brukergrensesnitt[rediger | rediger kilde]

Standard vindussystem er Wayland; tidligere ble XFree86 og vindussystemet X benyttet. De tre vindusbehandlerne Openbox, Ratpoison og Awesome er også tilgjengelige for Fedora.

Fedora 24 med skrivebordsmiljøet GNOME 3.20.2

Standard skrivebordsmiljø er GNOME, men det finnes også egne utgaver som benytter andre skrivebordsmiljøer:

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er selskapet Red Hat som står bak distribusjonen Fedora Core. Opprinnelig het Red Hats distribusjon «Red Hat Linux». Sommeren 2002 lanserte de en ny kommersiell variant som heter «Red Hat Enterprise Linux». Dette var ingen stor suksess, blant annet fordi den kommersielle og frie (gratis) utgaven var for lik. Begge distribusjon ble utgitt av Red Hat. Sommeren 2004 bestemte de seg for å legge ned «Red Hat Linux» og lage en ny distribusjon som var mer åpen for påvirkning utenfra, og som hadde mye raskere oppdateringsfrekvens enn de tidligere distribusjonene. Det var en del og fram og tilbake om navn, samarbeidspartnere og hvordan man skulle «åpne opp» distribusjonen. Det endte med at man slo sammen gamle «Red Hat Linux» og Fedora Linux Project, som fikk navnet Fedora Project, som gir ut distribusjonen Fedora Core. I realiteten er imidlertid Fedora Core ganske lik «Red Hat Linux», da det meste av utvikling og avgjørelser fremdeles gjøres av Red Hat. Fedora Core danner også grunnlaget for «Red Hat Enterprise Linux», f.eks. er versjon 4 av «Red Hat Enterprise Linux» basert på «Fedora Core 3».

Fedora Core, Fedora Extras og Fedora[rediger | rediger kilde]

Første versjon ble lansert den 5. november 2003 under navnet Fedora Core.[12] Den bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat.[12] Under lanseringen av tredje versjon den 8. november 2004[13][14] ble det også lansert en programpakke kalt Fedora Extras. Den bestod av fri programvare som ikke nødvendigvis var blitt utviklet av Red Hat.

Ved lanseringen av versjon 7 den 31. mai 2007, ble Fedora Core og Fedora Extras slått sammen til én programvarepakke med navnet Fedora.[15]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre store Linux-distribusjoner, finnes Fedora i versjoner for 32-bit x86 og 64-bit x86 prosessorer.

Installasjon[rediger | rediger kilde]

Fedora kan lastes ned som en Live-CD eller en installasjons-DVD. Fedora er veldig enkel å installere og kan fint installeres på en separat partisjon ved siden av andre operativsystemer, for eksempel Windows XP. En full installasjon med alle pakkene på cdene eller dvden kan bruke over 8 GB.

Pakkehåndtering[rediger | rediger kilde]

Linux-distribusjonen benytter seg av pakkesystemet DNF, (Dandified Yum) for å installere og oppdatere pakkene sine.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fedora er et nybegynnervennlig Linux-operativsystem. For noen er det en ulempe at mye hjelp og bruksanvisninger bare finnes på engelsk.

Versjonene av Fedora har kort levetid. Dette er en ulempe for brukere som ønsker en «varig» distribusjon som vedlikeholdes med jevne mellomrom.

Den korte levetiden er også en fordel. Datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling – nye prosessorer, nye minnetyper, nye skjermkort, og nye former for periferiutstyr. På grunn av sin korte levetid har versjonene av Fedora nyere programvare, og er bedre tilpasset nyere maskinvare enn distribusjoner som satser på stabilitet (f.eks Debian).

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Versjoner av Fedora

Farge Mening
Rød Gammel utgave; ikke støttet lenger
Gul Gammel utgave; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende utgave
Blå Fremtidig utgave
Nr. Kodenavn Lansert Støttet inntil Linuxkjerne GCC Glibc X/
Wayland
GNOME KDE1) Xfce
1 «Yarrow» 6. november 2003 20. september 2004 2.4.19 3.2.3 2.3.2 XFree86 4.3.0 2.4.0 3.1.4
2 «Tettnang» 18. mai 2004 11. april 2005 2.6.4 3.3.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 2.6.1 3.2.2 4.0.0
3 «Heidelberg» 8. november 2004 16. januar 2006 2.6.9 3.4.2 2.3.3 X.Org 6.8.0 2.8.1 3.3.0 4.0.0
4 «Stentz» 13. juni 2005 7. august 2006 2.6.11 4.0.0 2.3.5 X.Org 6.8.2 2.10.1 3.4.1 4.2.2
5 «Bordeaux» 20. mars 2006 2. juli 2007 2.6.16 4.1.0 2.4 X.Org 7.0 2.14.1 3.5.1 4.2.3.2
6 «Zod» 24. oktober 2006 7. desember 2007 2.6.18 4.1.1 2.5 X.Org 7.1 2.16.1 3.5.4 4.3.2.2
7 «Moonshine» 31. mai 2007 13. juni 2008 2.6.21 4.1.2 2.6.3 X.Org 7.2 2.18.2 3.5.6 4.4.1
8 «Werewolf» 8. november 2007 7. januar 2009 2.6.23.1 4.1.2 2.6.90 X.Org 7.2 2.20.1 3.5.8 4.4.1
9 «Sulphur» 13. mai 2008 10. juli 2009 2.6.25 4.3 2.7 X.Org 7.3 2.22.1 4.0.3 4.4.2
10 «Cambridge» 11. november 2008 18. desember 2009 2.6.27 4.3.2 2.9 X.Org 7.3 2.24.1 4.1.3 4.4.4
11 «Leonidas» 9. juni 2009 25. juni 2010 2.6.29.4 4.4.0 2.10.1 X.Org 7.4 2.26.2 4.2.4 4.6.0
12 «Constantine» 17. november 2009 2. desember 2010 2.6.31.5 4.4.2 2.11.0 X.Org 7.5 2.28.1 4.3.3 4.6.1
13 «Goddard» 25. mai 2010 4. juni 2011 2.6.33.3 4.4.4 2.11.2 X.Org 7.5 2.30.1 4.4.2 4.6.1
14 «Laughlin» 2. november 2010 8. desember 2011 2.6.35.6 4.5.1 2.12.1 X.Org 7.5 2.32.0 4.5.2 4.6.2
15 «Lovelock» 24. mai 2011 26. juni 2012 2.6.38.7 4.6 2.13.0 X.Org 7.6 3.0.1 4.6.2 4.8.0
16 «Verne» 8. november 2011 12. februar 2013 3.1.0 4.6.2 2.14.0 X.Org 7.6 3.2.1 4.7.3 4.8.0
17 «Beefy Miracle» 29. mai 2012 30. juli 2013 3.3.4 4.7.0 2.15.0 X.Org 7.6 3.4.1 4.8.3 4.8.0
18 «Spherical Cow» 15. januar 2013 14. januar 2014 3.6.11 4.7.2 2.17.0 X.Org 7.7 3.6.1 4.9.5 4.10.0
19 «Schrödinger's Cat» 2. juli 2013 6. januar 2015 3.9.6 4.8.1 2.17.0 X.Org 7.7 3.8.2 4.10.5 4.10.0
20 «Heisenbug» 17. desember 2013 23. juni 2015 3.12.5 4.8.2 2.18.0 X.Org 7.7 3.10.1 4.11.0 4.10.0
21 9. desember 2014 1. desember 2015 3.17.6 4.9.0 2.20.0 X.Org 7.7 3.14.2 4.14.3 4.10.0
22 26. mai 2015 19. juli 2016 4.0.4 5.1.0 2.21.0 X.Org 7.7/
1.7
3.16.2 5.3.1 4.12.0
23 3. november 2015 20. desember 2016 4.2.5 5.2.0 2.22.0 X.Org 7.7/
1.9
3.18.1 5.4.2 4.12.0
24 21. juni 2016 4.5.7 6.1.0 2.23.0 X.Org 7.7/
1.10
3.20.2 5.6.4 4.12.0
25 22. november 2016 4.8.10 6.2.0 2.24.0 X.Org 7.7/
1.12
3.22.2 5.8.0 4.12.0
26 6. juni 2017 2.25.0 3.24.2
27 4. kvartal 2017

1) De 21 første versjonene av Fedora benyttet forskjellige versjoner av KDE Software Compilation. Versjon 4.14.3 (november 2014) var siste versjon av denne. KDE ble i desember 2014 splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5. For versjon 22 av Fedora og utover følger denne tabellen versjonsnumrene til KDE Plasma.

Nr. LXDE Sugar MATE Cinnamon Enlightenment LXQt
10 0.3.2.1 0.82.9
11 0.3.2.1 0.84
12 0.4.2 0.84
13 0.5.0 0.86
14 0.5.0 0.90
15 0.5.0 0.90
16 0.5.5 0.90
17 0.5.5 0.90
18 0.5.5 0.90 1.4 1.6.7
19 0.5.5 0.98.7 1.6 1.8
20 0.5.5 0.100.2 1.6 2.0 E18 0.18
21 0.8 0.102.0 1.8 2.4 E19 0.19.1
22 0.9.1 0.104.1 1.8.2 2.4 E19 0.19.3 0.9.0
23 0.99.0 0.106.1 1.10.0 2.6.13 E19 0.19.11 0.10.0
24 0.99.0 0.108 1.14.1 3.0.4 E20 0.20.1 0.10.0
25 0.99.1 0.108 1.16 3.0.7 E21 0.21.3 0.11.0
26
27

Galleri[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9. De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat. I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.
  2. ^ Red Hat Linux var en Linuxdistribusjon som ble lansert 3. november 1994. Red Hat sluttet å videreutvikle denne etter lanseringen av versjon 9 den 31. mars 2003. Fedora og Red Hat Enterprise Linux er etterfølgere til Red Hat Linux.
  3. ^ RPM Package Manager er et pakkeformat som er blitt utviklet av Red Hat. Det benyttes av et stort antall Linuxdistribusjoner, som for eksempel SUSE Linux og OpenMandriva Lx, og er også blitt tatt i bruk av andre operativsystemer som IBMs AIX og Novell NetWare. Det finnes også andre pakkeformater for Linux. Distribusjonen Debian og dens derivater (Ubuntu, Knoppix, Linux Mint, etc.) benytter pakkesystemet Dpkg. Arch Linux og dets derivater, så vel som Frugalware Linux benytter seg av Pacman. Foresight Linux og den tidligere distribusjonen rPath Linux benytter seg av pakkesystemet Conary, mens Linux from Scratch er en type installasjon som kan bygges fra bunnen av. De har sine egne pakkesystemer; eksempler på distribusjoner som bruker dette er Gentoo, Lunar Linux og CRUX. Slackware, som er en av de mest konservative og «Unix-like» distribusjonene, benytter pakkeformatet pkgsrc som ble utviklet for NetBSD, men som også er tatt i bruk av Solaris, Mac OS X, FreeBSD, OpenBSD, IRIX, AIX, HP-UX, QNX, MINIX 3 med flere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
  2. ^ Red Hat, Inc.:What is the Fedora Project?, 23. juni 2011
  3. ^ Slashdot: Fedora Project Leader Max Spevack Responds, 18. august 2006
  4. ^ Red Hat, Inc.: Objectives, 22. desember 2010
  5. ^ Paul W. Frields: Fedora 9, fedora-announce-list.redhat.com (fedora-announce-list), 12. mai 2008
  6. ^ DistroWatch, 5. desember 2016
  7. ^ Chris Hoffman:Fedora project leader Matthew Miller reveals what's in store for Fedora in 2016, PC World, International Data Group, 26. februar 2016
  8. ^ TuxRadar: Interview with Linus Torvalds from Linux Format 163, 29. november 2015
  9. ^ Linus Thorvalds: The merge window being over, and things being calm made me think I should try upgrading to F21, Google+, 30. desember 2014
  10. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
  11. ^ Fedora Spins
  12. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes, 5. november 2003
  13. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86 Release Notes, 8. november 2004
  14. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86_64 Release Notes, 8. november 2004
  15. ^ Red Hat, Inc.: Fedora 7 Release Notes, 31. mai 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]