Fedora (Linux)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fedora
Fedora
Logoen til Fedora
Fedora
DVD med Fedora 9 i fransk utgave
Skaper Red Hat
Utvikler Fedora Project
Utgitt 6. november 2003; 12 år siden (2003-11-06)
Nyeste versjon Versjon 24 (21. juni 2016; 3 måneder siden (2016-06-21))
Nyeste beta-versjon Versjon 25 Alphautgave (30. august 2016; 28 dager siden (2016-08-30))
Plattform x86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, SPARC, PA-RISC, MIPS, z/Architecture, ARM AArch64
Sjanger Unix-liknende operativsystem
Skrivebordsmiljø GNOME (standard), KDE, Xfce, LXDE, LXQT, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment
OS-familie GNU/Linux
Type Skrivebord
Kjerne Monolittisk kjerne
Lisens GNU GPL og andre
Nettsted fedoraproject.org
Last ned
Forgjenger Red Hat Linux
Etterfølger Red Hat Enterprise Linux, CentOS, Asianux, Elastix, Yellow Dog Linux, med flere

Fedora (uttales /fɨˈdɔːrə/), før versjon 7 kalt Fedora Core,[a][1] er et operativsystem og en Linuxdistribusjon som blir utviklet av Fedora Project og sponset av programvareselskapet Red Hat. Fedora er etterfølgeren til Red Hat Linux, som ble lansert 3. november 1994, men som Red Hat sluttet å videreutvikle etter lanseringen av versjon 9 den 31. mars 2003.

Fedora er den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem. Fedora oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned. Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder. De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linux-distribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte (Long Time Support eller LTS) for de som ønsker mer stabilitet.

Fedora finnes i utgaver for 64-biter X86-64 og 32-biter ARM7. Dette er såkalte primære datamaskinarkitekturer, og de offisielle plattformene til Red Hat.[2] Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet. I tillegg støttes følgende sekundære arkitekturer: 64-biter PowerPC og IBM POWER, IBM z/Architecture (s390x), MIPS, RISC-V og 64-biter ARM AArch64. Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem. Tidligere ble også følge arkitekturer støttet: Intel Itanium, Hewlett Packards Precision Architecture (HP PA-RISC), SPARC, ARM5 og ARM6, 32-biter PowerPC og IBM POWER og 32-biter x86-32.


Det er et operativsystem basert på Linux-kjernen som leveres sammen med en rekke generelle programpakker. Fedora benytter seg av pakkeformatet RPM Package Manager. Fedora Project er et brukernettverk, og har som målsetning å være ledende i utviklingen av fri og åpen programvare.[3][4][5]

Utviklingen foregår via såkalt upstreaming, som betyr at en forandring foretas i selve kildekoden, i stedet for å leveres som en patch. Dette sørger for at oppdateringene alltid er tilgjengelige for alle distribusjonene av programvaren.[6]

Den raske oppdateringen av systemet, gjør at versjonene av Fedora har en relativt kort levetid. Den enkelte versjon vedlikeholdes i inntil en måned etter at neste versjon er lansert. Med et tidsrom på 6 måneder mellom nye versjoner, gir dette en vedlikeholdsperiode på 13 måneder for hver versjon.[7] Ettersom datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling, er den korte levetiden en fordel. Den gjør at Fedora stadig oppdateres med nyere programvare som tar hensyn til nyere maskinvare. Fedora er derimot uegnet i former for produktutvikling hvor det kreves stabilitet. Et eksempel er innebygde systemer hvor langvarig støtte og vedlikehold er mer viktig enn å holde tritt med de siste utgavene av programvare. Til det siste formålet har Red Hat utviklet RHEL, og de to operativsystemene utfyller på denne måten hverandre. Programmer som utvikles til Fedora blir da også etter hvert integrert i RHEL.

Den 17. juli 2008 uttalte Linus Torvalds, opphavsmannen bak Linux-kjernen, at han benyttet Fedora på grunn av dets gode støtte for Power-PC arkitekturen, som han foretrakk på denne tiden.[8]

Ifølge en rapport fra DistroWatch i juni 2011, er Fedora den tredje mest populære Linux-distribusjonen, bare overgått av Ubuntu og Linux Mint, og den mest populære RPM-baserte Linux-distribusjonen.[9]

Standard skrivebordsmiljø i Fedora er GNOME med grensesnittet GNOME Shell. Alternative skrivebordsmiljø som KDE, Xfce, LXDE, MATE og Cinnamon, er tilgjengelig som såkalte «spins» av Fedora.[10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er selskapet Red Hat som står bak distribusjonen Fedora Core. Opprinnelig het Red Hats distribusjon «Red Hat Linux». Sommeren 2002 lanserte de en ny kommersiell variant som heter «Red Hat Enterprise Linux». Dette var ingen stor suksess, blant annet fordi den kommersielle og frie (gratis) utgaven var for lik. Begge distribusjon ble utgitt av Red Hat. Sommeren 2004 bestemte de seg for å legge ned «Red Hat Linux» og lage en ny distribusjon som var mer åpen for påvirkning utenfra, og som hadde mye raskere oppdateringsfrekvens enn de tidligere distribusjonene. Det var en del og fram og tilbake om navn, samarbeidspartnere og hvordan man skulle «åpne opp» distribusjonen. Det endte med at man slo sammen gamle «Red Hat Linux» og Fedora Linux Project, som fikk navnet Fedora Project, som gir ut distribusjonen Fedora Core. I realiteten er imidlertid Fedora Core ganske lik «Red Hat Linux», da det meste av utvikling og avgjørelser fremdeles gjøres av Red Hat. Fedora Core danner også grunnlaget for «Red Hat Enterprise Linux», f.eks. er versjon 4 av «Red Hat Enterprise Linux» basert på «Fedora Core 3».

Fedora Core, Fedora Extras og Fedora[rediger | rediger kilde]

Første versjon ble lansert den 5. november 2003 under navnet Fedora Core.[11] Den bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat.[11] Under lanseringen av tredje versjon den 8. november 2004[12][13] ble det også lansert en programpakke kalt Fedora Extras. Den bestod av fri programvare som ikke nødvendigvis var blitt utviklet av Red Hat.

Ved lanseringen av versjon 7 den 31. mai 2007, ble Fedora Core og Fedora Extras slått sammen til én programvarepakke med navnet Fedora.[14]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre store Linux-distribusjoner, finnes Fedora i versjoner for 32-bit x86 og 64-bit x86 prosessorer. Fedora finnes også i en versjon som kjører på PowerPC.

Installasjon[rediger | rediger kilde]

Fedora kan lastes ned som en Live-CD eller en installasjons-DVD. Fedora er veldig enkel å installere og kan fint installeres på en separat partisjon ved siden av andre operativsystemer, for eksempel Windows XP. En full installasjon med alle pakkene på cdene eller dvden kan bruke over 8 GB.

Pakkehåndtering[rediger | rediger kilde]

Linux-distribusjonen benytter seg av pakkesystemet DNF, (Dandified Yum) for å installere og oppdatere pakkene sine.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fedora er et nybegynnervennlig Linux-operativsystem. For noen er det en ulempe at mye hjelp og bruksanvisninger bare finnes på engelsk.

Versjonene av Fedora har kort levetid. Dette er en ulempe for brukere som ønsker en «varig» distribusjon som vedlikeholdes med jevne mellomrom.

Den korte levetiden er også en fordel. Datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling – nye prosessorer, nye minnetyper, nye skjermkort, og nye former for periferiutstyr. På grunn av sin korte levetid har versjonene av Fedora nyere programvare, og er bedre tilpasset nyere maskinvare enn distribusjoner som satser på stabilitet (f.eks Debian).

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Versjoner av Fedora

Farge Mening
Rød Gammel utgave; ikke støttet lenger
Gul Gammel utgave; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende utgave
Blå Fremtidig utgave
Nr. Kodenavn Lansert Støttet inntil Linux-kjerne GCC Glibc X/
Wayland
GNOME KDE1) Xfce
1 «Yarrow» 6. november 2003 20. september 2004 2.4.19 3.2.3 2.3.2 XFree86 4.3.0 2.4 3.1.4
2 «Tettnang» 18. mai 2004 11. april 2005 2.6.4 3.3.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 2.6 3.2.2 4.0.0
3 «Heidelberg» 8. november 2004 16. januar 2006 2.6.9 3.4.2 2.3.3 X.Org 6.8.0 2.8 3.3.0 4.0.0
4 «Stentz» 13. juni 2005 7. august 2006 2.6.11 4.0.0 2.3.5 X.Org 6.8.2 2.10 3.4 4.2.2
5 «Bordeaux» 20. mars 2006 2. juli 2007 2.6.16 4.1.0 2.4 X.Org 7.0 2.14 3.5.1 4.2.3.2
6 «Zod» 24. oktober 2006 7. desember 2007 2.6.18 4.1.1 2.5 X.Org 7.1 2.16 3.5.4 4.3.2.2
7 «Moonshine» 31. mai 2007 13. juni 2008 2.6.21 4.1.2 2.6.3 X.Org 7.2 2.18 3.5.6 4.4.1
8 «Werewolf» 8. november 2007 7. januar 2009 2.6.23.1 4.1.2 2.6.90 X.Org 7.2 2.20 3.5.8 4.4.1
9 «Sulphur» 13. mai 2008 10. juli 2009 2.6.25 4.3 2.7 X.Org 7.3 2.22 4.0.3 4.4.2
10 «Cambridge» 11. november 2008 18. desember 2009 2.6.27 4.3.2 2.9 X.Org 7.3 2.24 4.1.3 4.4.4
11 «Leonidas» 9. juni 2009 25. juni 2010 2.6.29.4 4.4.0 2.10.1 X.Org 7.4 2.26 4.2.4 4.6
12 «Constantine» 17. november 2009 2. desember 2010 2.6.31.5 4.4.2 2.11.0 X.Org 7.5 2.28 4.3.3 4.6.1
13 «Goddard» 25. mai 2010 4. juni 2011 2.6.33.3 4.4.4 2.11.2 X.Org 7.5 2.30 4.4.2 4.6.1
14 «Laughlin» 2. november 2010 8. desember 2011 2.6.35.6 4.5.1 2.12.1 X.Org 7.5 2.32 4.5.2 4.6.2
15 «Lovelock» 24. mai 2011 26. juni 2012 2.6.38.7 4.6 2.13.0 X.Org 7.6 3.0 4.6.2 4.8.0
16 «Verne» 8. november 2011 12. februar 2013 3.1.0 4.6.2 2.14.0 X.Org 7.6 3.2.1 4.7.3 4.8.0
17 «Beefy Miracle» 29. mai 2012 30. juli 2013 3.3.4 4.7.0 2.15.0 X.Org 7.6 3.4.1 4.8.3 4.8.0
18 «Spherical Cow» 15. januar 2013 14. januar 2014 3.6.11 4.7.2 2.17.0 X.Org 7.7 3.6.1 4.9.5 4.10.0
19 «Schrödinger's Cat» 2. juli 2013 6. januar 2015 3.9.6 4.8.1 2.17.0 X.Org 7.7 3.8.2 4.10.5 4.10.0
20 «Heisenbug» 17. desember 2013 23. juni 2015 3.12.5 4.8.2 2.18.0 X.Org 7.7 3.10.1 4.11.0 4.10.0
21 9. desember 2014 1. desember 2015 3.17.6 4.9.0 2.20.0 X.Org 7.7 3.14.2 4.14.3 4.10.0
22 26. mai 2015 19. juli 2016 4.0.4 5.1.0 2.21.0 X.Org 7.7/
1.7
3.16.2 5.3.1 4.12.0
23 3. november 2015 4.2.5 5.2.0 2.22.0 X.Org 7.7/
1.9
3.18.1 5.4.2 4.12.0
24 21. juni 2016 4.5.7 6.1.0 2.23.0 X.Org 7.7/
1.10
3.20.2 5.6.4 4.12.0
25 15. november 2016 4.8.0 6.2.0 2.24.0 X.Org 7.7/
1.12
3.22.1 5.7.4 4.12.0
26 6. juni 2017

1) De 21 første versjonene av Fedora benyttet forskjellige versjoner av KDE Software Compilation. Versjon 4.14.3 (november 2014) var siste versjon av denne. KDE ble i desember 2014 splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5. For versjon 22 av Fedora og utover følger denne tabellen versjonsnumrene til KDE Plasma.

Nr. LXDE Sugar MATE Cinnamon Enlightenment LXQt
10 0.3.2.1 0.82.9
11 0.3.2.1 0.84
12 0.4.2 0.84
13 0.5.0 0.86
14 0.5.0 0.90
15 0.5.0 0.90
16 0.5.5 0.90
17 0.5.5 0.90
18 0.5.5 0.90 1.4 1.6.7
19 0.5.5 0.98.7 1.6 1.8
20 0.5.5 0.100.2 1.6 2.0 E18 0.18
21 0.8 0.102.0 1.8 2.4 E19 0.19.1
22 0.9.1 0.104.1 1.8.2 2.4 E19 0.19.3 0.9.0
23 0.99.0 0.106.1 1.10.0 2.6.13 E19 0.19.11 0.10.0
24 0.99.0 0.108 1.14.1 3.0.4 E20 0.20.8 0.10.0
25
26

Galleri[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9. De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat. I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
  2. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
  3. ^ Red Hat, Inc.:What is the Fedora Project?, 23. juni 2011
  4. ^ Slashdot: Fedora Project Leader Max Spevack Responds, 18. august 2006
  5. ^ Red Hat, Inc.: Objectives, 22. desember 2010
  6. ^ Paul W. Frields: Fedora 9, fedora-announce-list.redhat.com (fedora-announce-list), 12. mai 2008
  7. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Release Life Cycle, 7. september 2011
  8. ^ Richard Morris: Linus Torvalds, Geek of the Week, simple-talk, 17. juli 2008
  9. ^ [1]
  10. ^ Fedora Spins
  11. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes, 5. november 2003
  12. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86 Release Notes, 8. november 2004
  13. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86_64 Release Notes, 8. november 2004
  14. ^ Red Hat, Inc.: Fedora 7 Release Notes, 31. mai 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]