Ubuntu (operativsystem)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ubuntu
Ubuntu
Ubuntu
Ubuntu 16.10 «Yakkety Yak».
Skaper Mark Shuttleworth
Utvikler Canonical Ltd., Ubuntu brukernettverk
Utgitt 20. oktober 2004; 12 år siden (2004-10-20)
Nyeste versjon 17.04 «Zesty Zapus»[1] (13. april 2017; 4 måneder siden (2017-04-13))
Plattform i386, AMD64, ARM[2], PowerPC,[3] PlayStation 3[4], UltraSPARC[5]
Type Operativsystem
Lisens Fri programvare
Nettsted www.ubuntu.com
Last ned

Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en Linuxdistribusjon, som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.[6]

GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010.[7] Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte.[7] De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME.[8] Canonical Ltd har varslet at de fra versjon 17.10 vil gå tilbake til GNOME som standard,[9] og at Ubuntu GNOME opphører å eksistere som en separat distribusjon.[10]

Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».[11]

I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu har gitt opphav til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.

Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. To versjoner har langtidsstøtte: Ubuntu 14.04 «Trusty Tahr» (støttes frem til april 2019) og Ubuntu 16.04 «Xenial Xerus» (støttes frem til april 2021). Den siste versjonen av Ubuntu er 17.04 «Zesty Zapus», som ble lansert 13. april 2017.

Historie[rediger | rediger kilde]

20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fra Debian GNU/Linux.[12] Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av GNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som MEPIS, Xandros, Linspire, Progeny og Libranet, som baserte seg på lukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter fri programvare for det aller meste.[13]

Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra Debian unstable. Begge distribusjonene bruker Debians dpkg pakkeformat og APT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes,[12] selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er binært kompatible med hverandre.[14] Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har Ian Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna Debian Sarge for å fortsatt være kompatibel.[15]

Ubuntustiftelsen[rediger | rediger kilde]

Ubuntustiftelsen ble opprettet av Mark Shuttleworth 8. juli 2005 med en grunnfinansiering på 10 millioner USD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.[16]

Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representerer brukernettverkets struktur i prosjektet.[16] Hensikten er å skille Canonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av brukernettverket.

Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets distribusjon for fri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.[16]

Canonical[rediger | rediger kilde]

Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter Canonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelle Canonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.[16]

Den 1. mai 2007 annonserte Dell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg.[17] De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler.

Grafisk brukergrensesnitt[rediger | rediger kilde]

Vindussystem[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Vindussystemet XMir og Wayland

I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre Unix-lignende operativsystemer og de fleste avarter av UNIX, benyttet Ubuntu i utgangspunktet vindussystemet X som vindussystem. Av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen XFree86, som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med Fedora Core 1 «Yarrow» og versjonene av Debian som gikk forut for Debian 3.1 «Sarge».

Skjermbilde av Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander». Dette var den første versjonen som tok i bruk vindustjeneren Mir.
Skjermbilde av Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med vindusbehandleren Unity versjon 3.2.14.

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.

Linuxkjernen og frie derivater av Berkeley Software Distribution (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder minnehåndtering, prioritering av kommandoer og modus-setting. Andre funksjoner er overtatt av programvarebiblioteker for skrifttyper og 2D-grafikk. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot operativsystemkjernen utføre dem direkte. Mange skrivebordsmiljøer ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende prosess utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.

I februar 2012 oppstod det frie og åpne vindussystemet Wayland som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av FreeBSD, DragonFly BSD og av ledende Linuxdistribusjoner som Slackware, Debian, Gentoo, openSUSE og Fedora. Wayland er implementert i programmeringsspråket C. Canonical Ltd., som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende vindustjener Mir, som var utviklet i C++. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.

Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.[18]

GNOME og Unity[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: GNOME og Unity

Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det grafiske brukergrensesnittet Unity. Unity er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en vindusbehandler og et grafisk skall for GNOME. Det er en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte enn vanlig.[7] Unity debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010,[7] og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.

GNOME har hele tiden riktignok vært standard skrivebordsmiljø i Ubuntu. De som foretrekker ordinær GNOME, blir imidlertid henvist til å velge Ubuntu GNOME.[19] Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.

Canonical Ltd har blitt kritisert for at de på denne måten har bidratt til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner så vel som mange avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.

Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard.[20] Ubuntu GNOME opphører samtidig å eksistere som en separat distribusjon.[21]

Andre skrivebordsmiljøer[rediger | rediger kilde]

Det finnes også utgaver av Ubuntu med andre skrivebordsmiljøer. Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie.

Skjermbilde av bash (Bourne Again Shell) i Arch Linux.

Ubuntu Server[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ubuntu-Server

Ubuntu-Server er en utgave for tjenere.[22] Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som en LiveDistro. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux, og kan bruke Unix-skallet og kommandospråket bash (Bourne Again Shell). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning for Bourne shell.[23][24]

Utgaven mangler de programvarepakkene som man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin: kontorprogramvare (med innebygd tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaseprogrammer), bilderedigeringsprogrammer, etc. I stedet lanseres Ubuntu-Server sammen med LAMP, en samling fri programvare som ofte blir brukt av tjenere til å drive nettsider. LAMP er et akronym, og består av Linuxkjernen, en webserver (Apache), et databasehåndteringssystem (MariaDB og MySQL) og et skriptspråk (Perl, PHP, og/eller Python).

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Versjoner av Ubuntu

Hvert halvår lanseres det en ny versjon av Ubuntu. Hver fjerde versjon har langtidsstøtte (LTS), og legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet.[25] De tre første LTS-versjonene mottok støtte for ny maskinvare og sikkerhetsoppdateringer i 3 år for skrivebord og 5 år for tjenere.[26] Fra versjon 12.04 LTS «Precise Pangoline» ble også støtten for skrivebord forlenget til å gjelde i 5 år.[27]

De øvrige versjonene har en betraktelig kortere levetid. Opprinnelig var den 18 måneder, men i versjon 13.04 «Raring Ringtail» ble den redusert til 9 måneder.

Skjermbilde av Ubuntu 5.04 «Hoary Hedgehog»

Oppgraderinger kan gjøres fra en LTS-versjon til neste LTS-versjon, eksempelvis fra 14.04 LTS til 16.04 LTS. Ordinære versjoner kan oppgraderes til nærmeste nyere versjon, og det kan gjøres uavhengig av LTS status (eksempelvis fra 15.10 til 16.04 LTS).[25]

Enhver versjon har et kodenavn og et versjonsnummer. Kodenavnene er alliterative og består av et adjektiv og et dyrenavn,[28] for eksempel «Trusty Tahr» og «Precise Pangoline». Fra og med tredje versjon (5.10 «Breezy Badger»), ble kodenavn tildelt i alfabetisk rekkefølge for lettere å fastslå hvilken versjon som er av nyere dato. I Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus» hadde kodenavnene nådd slutten av alfabetet, og i versjon 17.10 «Artful Aardvark» begynner den alfabetiske rekkefølgen på nytt. Versjonene omtales ofte med henvisning kun til adjektivet i kodenavnet, for eksempel omtales gjerne «14.04 LTS Trusty Tahr» kun som «Trusty».

Versjonsnummeret angir det året og måneden versjonen ble lansert.[29] Første versjon ble eksempelvis lansert den 20. oktober 2004 og ble da tildelt versjonsnummeret 4.10. Dersom en fremtidig versjon blir forsinket, vil versjonsnummeret bli endret tilsvarende den endrede utgivelsesdatoen. Ubuntu 10.10 «Maverick Meerkat» ble utgitt den 10. oktober 2010 (10-10-10). Datoen ble valgt for å få til en «perfekt» tallrekke.[30] Dette var en leken henvisning til den skjønnlitterære bokserien «Haikerens guide til galaksen», i binært tallsystem er 101010 det samme som 42 som ifølge bokserien er «svaret på spørsmålet om livet, universet og alt».[31] Noe lignende gjelder distribusjonen OpenSUSE, som i 2015 valgte «Leap 42.x» som ny versjonsnummerering.

Det er blitt utgitt seks versjoner med langtidsstøtte, hvorav to er gjeldende: Ubuntu 14.04 «Trusty Tahr» (støttes frem til april 2019) og Ubuntu 16.04 «Xenial Xerus» (støttes frem til april 2021). Den siste versjonen av Ubuntu er 17.04 «Zesty Zapus», som ble lansert 13. april 2017.

Farge Mening
Rød Gammel versjon; ikke støttet lenger
Gul Gammel versjon; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende versjon
Blå Fremtidig versjon
Lilla Versjon med langtidsstøtte
Versjon Utgivelsesdato Kodenavn Støttet inntil Bemerkninger
4.10 20. oktober 2004[32] Warty Warthog 30. april 2006 Første versjon, støtte for 32-biter x86, 64-biter x86-64 og PowerPC. ShipIt.
5.04 8. april 2005[33] Hoary Hedgehog 31. oktober 2006 Inkluderte update-manager/upgrade-notifier, Kickstart-kompatibilitet og forbedret bærbarstøtte.
5.10 13. oktober 2005[34][35] Breezy Badger 13. april, 2007 Grafisk progresjonsbar under oppstarten (USplash), OEM installasjonsstøtte, Launchpad feilsporing, GCC 4.0
6.06
LTS
1. juni 2006[36] Dapper Drake 14. juli 2009 (skrivebord) Live CD og installasjonsprogrammet Ubiquity på én plate. Første LTS-versjon. Skulle i utgangspunktet bli lansert i april som 6.04, men ble utsatt i to måneder. Dette er den eneste versjonen som har vært forsinket.
1. juni 2011 (tjenere)
6.10 26. oktober 2006[37][38] Edgy Eft 25. april 2008 Automatiserte problemrapporter, Upstart
7.04 19. april 2007[39] Feisty Fawn 19. oktober 2008 Migrasjonsassistent, KVM, Enkel installasjon av ufrie drivere og kodeker, Skrivebordseffekter, WPA støtte, offisiell PowerPC-støtte ble droppet.
7.10 18. oktober 2007[40][41] Gutsy Gibbon 18. april 2009 Automatisk printer-installasjon, ny grafisk skjermkonfigurasjon, X faller tilbake på universaldriveren for skjermkort, vesa, ved feilkonfigurasjon slik at det alltid er mulig å bruke grafiske konfigurasjonsverktøy. Skrivebordseffektene er påslått som standard. Håndtering av ufrie drivere støtter nå firmware-installasjon for enheter som kan bruke frie drivere, men krever ufri firmware.
8.04
LTS
24. april 2008 Hardy Heron 12. mai 2011 (skrivebord) Andre LTS-versjon. Først versjon av Ubuntu som brukte PulseAudio.
9. mai 2013 (tjenere)
8.10 30. oktober 2008 Intrepid Ibex 30. april 2010 Forbedret fleksibilitet for internettilkobling. Innførte en gjestekonto.
9.04 23. april 2009 Jaunty Jackalope 23. oktober 2010 Raskere oppstartstid.
9.10 29. oktober 2009 Karmic Koala 30. april 2011 Raskere oppstartstid. Nytt design på oppstart. Noen endringer i designet generelt. Cloud Computing med 2 GB fri plass lansert under navnet Ubuntu One. Empathy erstattet Pidgin som lynmeldingsklient.
10.04 LTS 29. april 2010 Lucid Lynx 9. mai 2013 (skrivebord) Tredje LTS-versjon. Nytt design, det velkjente brune temaet blir byttet ut med et lilla. Ubuntu One Music Store introdusert. GIMP har blitt fjernet fra installasjons-CD-en for å spare plass. Programmet kan fortsatt lastes ned fra pakkebrønnene.
30.april 2015 (tjenere)
10.10 10. oktober 2010 Maverick Meerkat 10. april 2012 Fortsatt raskere oppstartstid. Ubuntus Software Center har blitt kraftig utbedret og har fått ansvaret for installasjon av ny programvare. I tillegg har fotoprogramvaren F-Spot blitt byttet ut med Shotwell. Standardfonten har blitt byttet ut med en egenutviklet Ubuntu-font.
11.04 28. april 2011 Natty Narwhal 28. oktober 2012 Det klassiske GNOME skrivebordet blir byttet ut med Unity som standard skrivebord. Det klassiske skrivebordet blir fortsatt brukt når Compiz ikke kan brukes. Musikkspilleren Rhythmbox blir byttet ut med Banshee. Kontorpakken OpenOffice.org blir også byttet ut med LibreOffice. Overgangen til GNOME 3 har startet, men GNOME Shell er ikke tilgjengelig da det ble lansert bare to uker før Ubuntu skulle lanseres.
11.10 13. oktober 2011 Oneiric Ocelot 9. mai 2013 Overgangen til GNOME 3 fortsetter. GNOME Shell er nå tilgjengelig i arkivene. Unity 2D overtar for det gamle GNOME Panel 2-baserte skrivebordet. GNOME Panel 3 er tilgjengelig fra arkivene og er oppgradert til GNOME 3.
12.04 LTS 26. april 2012 Precise Pangolin 26. april 2017 Fjerde LTS-versjon. Overgangen til GNOME 3 fortsetter, men er fremdeles ikke fullført. Har støtte for HUD, "heads-up display". Banshee byttes ut med Rhythmbox. Felles lengde på "lang-tids-støtte" for skrivebord og tjenere. Kubuntu ikke lenger offisielt støttet. Større likhet mellom Unity (Compiz) og Unity 2D (Metacity).
12.10 18. oktober 2012 Quantal Quetzal 16. mai 2014 Støtte for GNOME 3.6, Linuxkjerne 3.5 og Python 3. Oppdatering av skrivebordsmiljøet Unity til versjon 6 som introduserer funksjonen "forhåndsvis". Ikke lenger plass på CD-plate (overstiger 700MB).[42]
13.04 25. april 2013 Raring Ringtail 27. januar 2014 Oppdatert utgave av skrivebordsmiljøet Unity, til versjon 7 som i hovedsak medfører mindre krav til ressurser og minne. Linuxkjernen oppdateres til 3.8, mens GNOME fremdeles er på versjon 3.6. Reduksjon av supporttiden fra 18 til 9 måneder.
13.10 17. oktober 2013 Saucy Salamander 17. juli 2014 Videre optimalisering for bærbare datamaskiner og mobiltelefoner. Vindussystemet X blir erstattet av XMir. Linuxkjernen oppdateres til 3.11, og GNOME oppdateres til versjon 3.8.
14.04 LTS 17. april 2014 Trusty Tahr April 2019 Femte LTS-versjon. Linuxkjernen oppdateres til 3.13, og GNOME oppdateres til 3.10.
14.10 23. oktober 2014 Utopic Unicorn 23. juli 2015 Oppstart gjort raskere gjennom init-systemet. systemd kan etterinnstalleres. MATE kan installeres som en opsjon til GNOME. GNOME oppdateres til 3.12.
15.04 23. april 2015 Vivid Vervet 4. februar 2016 systemd blir standard ved init. Linuxkjernen oppdateres til 3.19, og GNOME oppdateres til 3.14
15.10 22. oktober 2015 Wily Werewolf 28. juli 2016 Linuxkjernen oppdateres til 4.2, og GNOME oppdateres til 3.16.
16.04 LTS 21. april 2016 Xenial Xerus April 2021 Sjette LTS-versjon. Linuxkjernen oppdateres til 4.4, og GNOME oppdateres til 3.18
16.10 13. oktober 2016 Yakkety Yak 20. juli 2017 Linuxkjernen oppdateres til versjon 4.8, og GNOME oppdateres til versjon 3.20
17.04 13. april 2017 Zesty Zapus Januar 2018 Linuxkjernen oppdateres til versjon 4.10, og GNOME oppdateres til 3.24
17.10 Oktober 2017 Artful Aardvark Juli 2018
18.04 April 2018 April 2023

Installasjon[rediger | rediger kilde]

Fra og med versjon 6.06 Dapper Drake kan man velge mellom tre forskjellige installasjons-CD-er. Hver av disse finnes for tre forskjellige arkitekturer; PC (Intel x86), Mac (PowerPC), og 64-bit PC (AMD64) på hver sin CD. De fleste behøver kun førstnevnte, og det er denne man skal velge dersom man er i tvil. Selv om man har en AMD64 prosessor eller annen x86-64-bits prosessor anbefales det vanligvis fortsatt at man velger x86 versjonen.

Å installere er like enkelt som å brenne den installasjons-CD-en man vil ha på en CD, og deretter starte maskinen på nytt med den ferdige CD-platen i CD-stasjonen. Under selve installasjonen følger man anvisningene på skjermen.

Man kan istedenfor å laste ned CD-er fra nettet få trykte CD-plater tilsendt i posten gratis. Man bestiller CD-platene fra ShipIt.[43] Ubuntu oppfordrer til måtehold, da det koster mye å lage CD-ene og sende dem.[44]

Fra og med Ubuntu 10.10 kan man hake av for å installere støtte for flash, mp3 og andre proprietære standarder under installasjonsprosessen.

«Desktop»[rediger | rediger kilde]

«Desktop»-varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er en Live CD som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu på harddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg, partisjonering og automatisk fil-kopiering.

Desktop-varianten krever minst 192 MB RAM. Den passer ikke til oppgradering av tidligere installasjoner.

«Alternate»[rediger | rediger kilde]

«Alternate» er ikke en Live CD, slik som «Desktop». Den har ikke X-vindusbasert installasjon, men har et tekstbasert grafisk brukergrensesnitt, Debian Install. Den er ment for de med spesielle krav til installasjonsprosessen:

  • Installasjon på OEM-systemer for produsenter som ønsker å selge maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu.
  • Oppgradere fra tidligere installasjoner uten tilgang til Internett.
  • LVM og/eller myk-RAID partisjonering
  • Installere GRUB til et annet sted enn Master Boot Record
  • Installere Ubuntu på systemer med mindre enn 192 MB RAM

Standardinstallasjon[rediger | rediger kilde]

Programmer → Legg til fjern...

Standard programvare[rediger | rediger kilde]

Kontor Unity LibreOffice Evolution Evince
Internett Mozilla Firefox Empathy Gwibber
Multimedia Totem Banshee PiTiVi
Grafikk Shotwell

Etterinstallasjon av ufri programvare[rediger | rediger kilde]

Siden Ubuntu skal være en fri distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikke Flash eller Sun Microsystems sin Java med, og det mangler også støtte for MP3 og DVD. Fra og med Ubuntu 10.10 er dette imidlertid enkelt å installere ved å hake av når man får spørsmål om dette under installasjonsprosessen.

Pakkeklassifisering og kundestøtte[rediger | rediger kilde]

Synaptic pakkehåndtering i Ubuntu 6.10

Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kalt komponenter,[45] for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.

Pakker blir plassert i komponenter som følger:

Fri programvare ufri programvare
støttet Main Restricted
ikke støttet Universe Multiverse

«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav,[46] som grovt sett svarer til Debians retningslinjer for fri programvare. (Main gir ikke noen advarsel, men den kan inneholde binær firmware og utvalgte skrifttyper som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).

Ufri programvare er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrie enhetsdrivere, som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærform grafikkort drivere støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn for Main, siden utviklerne ikke har tilgang til kildekoden.

Det er intensjonen at Main og Restricted skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres i Universe og Multiverse.

Utover de offisielle pakkekildene er Ubuntu Backports[47] et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.

Ubuntu-løftet[rediger | rediger kilde]

  • Ubuntu vil alltid være gratis, inkludert «enterprise» utgaver og sikkerhetsoppdateringer.[48]
  • Ubuntu kommer med full kommersiell kundestøtte fra Canonical og hundrevis av bedrifter rundt hele verden.[48]
  • Ubuntu inkluderer de aller beste oversettelsene og handicap-hjelpemidlene som fri programvare-nettverket har å tilby.[48]
  • Ubuntu CD-plater inneholder kun fri programvare.[48]

Canonical oppfordrer brukerne til å bruke programvare med fri kildekode, forbedre den og sende den videre.

Skrivebordseffekter[rediger | rediger kilde]

Ubuntu Feisty med Compiz

Opp til Ubuntu 10.10 kom Ubuntu med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System→Administrasjon→Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System→Innstillinger→Skrivebordseffekter.

Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtereren Metacity med Compiz som gjør bruk av OpenGL for å vise skrivebordet. Det finnes også andre OpenGL-baserte vindushåndterere, som Beryl og Compiz-Fusion som kan installeres gjennom pakkesystemet.

Dell[rediger | rediger kilde]

I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner.[49] Dells Ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norske Internett-sider.[50]

Varianter[rediger | rediger kilde]

Navn Skrivebordsmiljø Utvikler Bemerkninger Minimum maskinvarekrav
Ubuntu Unity Canonical Ltd Den offisielle varianten som benytter metapakkene: ubuntu-minimal[51], ubuntu-standard[52], ubuntu-sounds[53] og ubuntu-desktop.[54][55] 256MB RAM, 3GB Harddisk[56]
Kubuntu KDE Canonical Ltd Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard og kubuntu-desktop[57] 256MB RAM, 3GB Harddisk[56]
Xubuntu Xfce Canonical Ltd Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard og xubuntu-desktop[58] Kjøre: 128MB RAM, 1.5GB Harddisk[59]
Live CD: 192MB RAM[59]
Alternativ Installasjon: 64MB RAM[59]
Edubuntu GNOME Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant for barn, som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard, edubuntu-desktop[60] og edubuntu-menus[61] Tynnklientmodus: 150MB RAM pr bruker, en kraftig flerkjerne-CPU og stor harddisk.
Arbeidsstasjon: Som vanlig Ubuntu, 256MB RAM og 3GB harddisk.[62]
Ubuntu-Server CLI-basert Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant som kun benytter metapakkene: ubuntu-minimal og ubuntu-standard. 64MB RAM, 500MB Harddisk[63]
Ubuntu Studio Xfce Brukerne Brukernettverkutviklet variant av Ubuntu. Benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard fra Main og ubuntustudio-audio[64], ubuntustudio-audio-plugins[65], ubuntustudio-graphics[66], ubuntustudio-video[67] fra Universe og ubuntustudio-desktop[68] fra Ubuntustudio-CD-en. Kortfilmene Elephants Dream og Big Buck Bunny ble laget utelukkende med programvare som følger med UbuntuStudio. Minimum: 512MB RAM, 3GB Harddisk, Moderne CPU og GPU.
Anbefalt: 4GB+ RAM og raskest mulig flerkjerneprosessor med raskest mulig nVidia® grafikkort og størst mulig RAID-oppsett.
Gobuntu GNOME Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant som er under utvikling og vil bestå helt og holdent kun av fri programvare og fri firmware. 256MB RAM, 3GB Harddisk[63]
gNewSense GNOME Free Software Foundation/GNU Vanlig Ubuntu, men inneholder kun frie komponenter, programvare, drivere og firmware. 256MB RAM, 3GB Harddisk[63]
Ubuntu Christian Edition GNOME Brukerne Ubuntuvariant som kommer forhåndsinstallert med sword og en rekke bibler og ordbøker, hvis mål er å bringe Linux til kristne. 256MB RAM, 3GB Harddisk[63]
Ubuntu GNOME GNOME Ubuntu GNOME team Offisiell Ubuntu variant som kommer med GNOME Skrivebordsmiljø og fri firmware. 1,5GB RAM, 7GB Harddisk

Alle variantene er i tillegg basert på Linux.

Popularitet[rediger | rediger kilde]

  • Ett år etter at Warty Warthog ble sluppet hadde Ubuntu rukket å bli markedsleder innen komplette distribusjoner av fri programvare.[16]
  • Ubuntusiden på Distrowatch.org[69] har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.[70]
  • Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen ved LinuxWorld konferansen i London i 2005.[71]
  • Ubuntu har blitt anbefalt i Internett- og trykkede publikasjoner.[72][73]
  • Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år 2006.[74]

Uformelle statistikker[rediger | rediger kilde]

  • I dagene før og etter Ubuntu 7.04 Feisty Fawn ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.[75]
  • I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere på google etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com.[76]


Galleri[rediger | rediger kilde]

Videogalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ubuntu 16.10 (Yakkety Yak)» (engelsk). 
  2. ^ «"Ubuntu ARM Status"». Besøkt 15. juni 2010. 
  3. ^ PowerPC er ikke lenger offisielt støttet siden 7.04.[1] Uoffisiell 7.04 for PowerPC finnes her Arkivert 24 juni 2007 hos Wayback Machine..
  4. ^ PlayStation 3 : installasjonsinstrukser.
  5. ^ UltraSPARC og UltraSPARC T1 plattformene støttes offisielt kun av tjenerversjonen.
  6. ^ «Ubuntu's African Roots» (engelsk). Easy Ubuntu Linux. Arkivert fra originalen 2016-04-07. Besøkt 6. juni 2006. 
  7. ^ a b c d Ryan Paul: Hands-on with Ubuntu’s new Unity netbook shell, ARS Technica, 5. oktober 2010
  8. ^ About Ubuntu GNOME, ubuntugnome.org, besøkt 17. april 2017
  9. ^ Michael Larabel: Should Ubuntu Have Gone With KDE Instead Of GNOME?, phoronix, 10. april 2017
  10. ^ Michael Larabel: Ubuntu GNOME Will No Longer Be A Separate Flavor, phoronix, 13. april 2017
  11. ^ «Edubuntu - Frequently asked questions» (engelsk). Canonical Ltd. Arkivert fra originalen 2010-04-18. Besøkt 15. juli 2006. 
  12. ^ a b ««Debian is the rock upon which Ubuntu is built»» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 25. mai 2006. 
  13. ^ «Ubuntu/Philosophy» (engelsk). Canonical Ltd. 25. april 2006. Besøkt 23. juli 2007. 
  14. ^ «Mark Shuttleworth om binærkompatibilitet» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 25. april 2006. 
  15. ^ Sean Michael Kerner (8. april 2005). «internetnews.com Sarge vs. The Hoary Hedgehog?» (engelsk). Besøkt 25. april 2006. 
  16. ^ a b c d e Benj. Mako Hill (8. juli 2005). «Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 21. april 2007. 
  17. ^ «Ubuntu Customers» (engelsk). Dell. Besøkt 26. mai 2007. 
  18. ^ «Ubuntu Unity is dead: Desktop will switch back to GNOME next year». arstechnica.com. 5. april 2017. 
  19. ^ About Ubuntu GNOME, ubuntugnome.org, besøkt 17. april 2017
  20. ^ Michael Larabel: Should Ubuntu Have Gone With KDE Instead Of GNOME?, phoronix, 10. april 2017
  21. ^ Michael Larabel: Ubuntu GNOME Will No Longer Be A Separate Flavor, phoronix, 13. april 2017
  22. ^ Ubuntu Documentation: Ubuntu Server Guide, ubuntu.com, 21. april 2016
  23. ^ Richard Stallman (forwarded with comments by Chet Ramey) (February 10, 1988), GNU + BSD = ?, https://groups.google.com/forum/#!original/comp.unix.questions/iNjWwkyroR8/yedr9yDWSuQJ, besøkt March 22, 2011 
  24. ^ Hamilton, Naomi (May 30, 2008), «The A-Z of Programming Languages: BASH/Bourne-Again Shell», Computerworld: 2, http://www.computerworld.com.au/article/222764/a-z_programming_languages_bash_bourne-again_shell/?pp=2&fp=16&fpid=1, besøkt March 21, 2011 
  25. ^ a b «UpgradeNotes». Besøkt 1. april 2017. 
  26. ^ «Announcing release candidate for Ubuntu 6.06 LTS». Canonical. 25. mai 2006. Besøkt 1. april 2017. 
  27. ^ «Canonical announces five years of support for Ubuntu 12.04 LTS desktops». LWN.net. 21. oktober 2011. Besøkt 1. april 2017. 
  28. ^ «DevelopmentCodeNames». 17. oktober 2016. Besøkt 1. april 2017. 
  29. ^ «Common Questions : Ubuntu Releases and Version Numbers». 26. september 2016. Besøkt 1. april 2017. 
  30. ^ «Shooting for the Perfect 10.10 with Maverick Meerkat». Mark Shuttleworth. 2. april 2010. Besøkt 1. april 2017. 
  31. ^ «10.10.10». 11. mai 2010. Arkivert fra originalen 2016-08-23. Besøkt 1. april 2017. 
  32. ^ Mark Shuttleworth (20. oktober 2004). «Ubuntu 4.10 released» (engelsk). lwn.net. Besøkt 13. april 2007. 
  33. ^ «5.04 Release Notes» (engelsk). Canonical Ltd. 8. april 2005. Besøkt 14. april 2007. 
  34. ^ «Ubuntu 5.10 announcement» (engelsk). Besøkt 11. oktober 2006. 
  35. ^ Matt Zimmerman (12. oktober 2005). «Ubuntu 5.10 release notes» (engelsk). Besøkt 21. desember 2006. 
  36. ^ Malcolm Yates (1. juni 2006). «Ubuntu 6.06 LTS announcement» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 21. desember 2006. 
  37. ^ Matthew Nuzum (26. oktober 2006). «Ubuntu 6.10 announcement» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 26. oktober 2006. 
  38. ^ «Ubuntu 6.10 release notes» (engelsk). Canonical Ltd. 26. oktober 2006. Besøkt 21. desember 2006. 
  39. ^ «Ubuntu 7.04 announcement» (engelsk). ubuntu-wiki. 19. april 2007. Besøkt 6. februar 2007. 
  40. ^ IntuitiveNipple (19. juli 2007). «GutsyReleaseSchedule» (engelsk). ubuntu-wiki. Besøkt 23. juli 2007. 
  41. ^ Mark Shuttleworth (12. april 2007). «Introducing the Gutsy Gibbon» (engelsk). Besøkt 6. mai 2007. 
  42. ^ http://www.pcworld.com/businesscenter/article/257231/eight_new_features_in_ubuntu_linux_1210_quantal_quetzal_alpha_1.html
  43. ^ «Requesting CDs from ShipIt» (engelsk). Arkivert fra originalen 2006-08-24. Besøkt 23. juli 2007. 
  44. ^ «Måtehold på gratis CD-er» (engelsk). Besøkt 15. oktober 2010. 
  45. ^ The Ubuntu Story. «Components» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 16. mars 2006. 
  46. ^ The Ubuntu Story. «Licensing» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 29. juni 2006. 
  47. ^ «UbuntuBackports» (engelsk). ubuntuforums.org. Arkivert fra originalen 2016-03-19. Besøkt 16. mars 2006. 
  48. ^ a b c d «Ubuntu Home Page» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007. 
  49. ^ «Ubuntu on Dell» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007. 
  50. ^ www.dell.no/ubuntu
  51. ^ Metapakken: ubuntu-minimal
  52. ^ Metapakken: ubuntu-standard
  53. ^ Metapakken: ubuntu-sounds
  54. ^ Metapakken: ubuntu-desktop
  55. ^ MarkRamm (4. november 2005). «DapperStandardBase» (engelsk). ubuntu-wiki. Besøkt 11. juli 2007. 
  56. ^ a b «Ubuntu maskinvarekrav» (engelsk). Canonical Ltd. 1. juni 2006. Besøkt 23. juli 2007. 
  57. ^ Metapakken: kubuntu-desktop
  58. ^ Metapakken: xubuntu-desktop
  59. ^ a b c «Get Xubuntu» (engelsk). Canonical Ltd. Arkivert fra originalen 2010-02-22. 
  60. ^ Metapakken: edubuntu-desktop
  61. ^ Metapakken: edubuntu-menus
  62. ^ «Edubuntu GettingStarted» (engelsk). Canonical Ltd. Arkivert fra originalen 2010-07-05. Besøkt 23. juli 2007. 
  63. ^ a b c d «Ubuntu 6.06 LTS/Downloading and Installing» (engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007. 
  64. ^ Metapakken: ubuntustudio-audio
  65. ^ Metapakken: ubuntustudio-audio-plugins
  66. ^ Metapakken: ubuntustudio-graphics
  67. ^ Metapakken: ubuntustudio-video
  68. ^ Metapakken: ubuntustudio-desktop
  69. ^ Distrowatchs hjemmeside
  70. ^ «DistroWatch: Linux Distribution Popularity» (engelsk). DistroWatch. Besøkt 27. mai 2006. 
  71. ^ «LinuxWorld Expo UK 2005» (PDF) (engelsk). Linux-Magazine. Besøkt 9. mai 2006. 
  72. ^ «Ubuntu - A New Approach to Desktop Linux» (engelsk). ReviewLinux.com. Arkivert fra originalen 2006-05-10. Besøkt 9. september 2006. 
  73. ^ Tom Adelstein (19. april 2005). «Linux in Government: Linux Desktop Reviews, Part 6 - Ubuntu» (engelsk). LinuxJournal. Besøkt 9. mai 2006. 
  74. ^ Falguni Bhuta (29. desember 2006). «Linux: Ubuntu Founder On Desktop Innovation» (engelsk). RedHerring. Arkivert fra originalen 2007-02-19. Besøkt 23. juli 2007.  krever registrering
  75. ^ «Robster» (21. april 2007). «Ubuntuservers victim of Feisty poplarity» (engelsk). spreadubuntu.co.uk. Arkivert fra originalen 2009-02-08. Besøkt 23. juli 2007. 
  76. ^ ««Ubuntu is more interesting than boobs!»» (engelsk). Caffeine overdose. 17. august 2006. Arkivert fra originalen 2008-09-20. Besøkt 23. juli 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]