Den gregorianske kalenderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pave Gregor(ius) XIII.

Den gregorianske kalenderen er den internasjonalt mest brukte kalenderen.[1] Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr.

I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i 1700 ved at man sløyfet datoene mellom søndag 18. februar og mandag 1. mars.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den nye kalenderen skulle korrigere det faktum at den julianske kalenderen var 0,00778935 døgn lengre enn det tropiske året, som årstidene følger, eller 11 minutter og 13 sekunder. Et tropisk år varer 365,24221065 døgn (epoke J2000.0) i gjennomsnitt. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på nesten 10 døgn ((1582-325)×0,00778935) fra 325. Man ville endre kalenderen slik at vårjevndøgn alltid faller på eller nær 21. mars slik konsilet i Nikea forutsatte i 325. Ved innføringen av den nye kalender­beregningen korrigerte man forskjellen mellom gregoriansk og juliansk kalender ved at døgnet etter torsdag 4. oktober 1582 ble fredag 15. oktober 1582. Den gregorianske kalenderen startet altså etter at man hadde hoppet over de ti døgnene fra og med 5. til og med 14. oktober 1582.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den gregorianske kalenderen har 365 døgn i ett år, pluss skuddår hvert fjerde år, bortsett fra år som er delelige med 100; år som er delelige med 400 er likevel skuddår. Det vil si at år 1996 var skuddår, 2000 var skuddår, 2004 var skuddår, mens 1900 var ikke skuddår og 2100 blir heller ikke skuddår. Dette gir en gjennomsnittlig årslengde på (365 + 141100 + 1400) døgn = 36597400 døgn = 365,2425 døgn. Så det gregorianske året er 25 sekunder lengre enn det tropiske; i løpet av 3456 år blir dette til ett døgn (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere).

Den gregorianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 400 år (dvs. 146 097 døgn = 20 871 uker). Dermed kommer skuddagene på samme måte og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 400 års mellomrom. Legg forøvrig merke til at dette ikke gjelder for påsken i den gregorianske kalenderen, den gjentar seg med 5 700 000 års mellomrom (eksakt).

Hvor mange døgn en gregoriansk dato ligger «foran» den tilsvarende julianske kan beregnes ved

((X div 100) − (X div 400) − 2) døgn
hvor X er et årstall og div betyr heltallsdivisjon (dvs. at resten ved divisjonene ikke taes med).

Et negativt tall betyr at den julianske datoen ligger «foran» den tilsvarende gregorianske (dvs. før år 200; så dette har aldri hendt i virkeligheten).

En dato i den gregorianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen.
Eksempel: 1. mars 1700 var en mandag i den gregorianske kalenderen da denne ble innført i Norge og Danmark. På det tidspunktet lå den gregorianske kalenderen 11 døgn «foran» den julianske. Ved å telle 11 døgn bakover, kommer man til 19. februar 1700 som i den julianske kalenderen også var en mandag. (1700 var et skuddår i den julianske kalenderen, men ikke i den gregorianske.)

Ansatser og utvikling[rediger | rediger kilde]

Paven Gregor XIIIs bulle om innføringen av den nye kalenderen nevner uttrykkelig den søritalienske legen og kronologen Aloysius Lilius som opphavsmann. Hans opplegg var imidlertid blitt lett modifisert av den tyske jesuittpresten og astronomen Christophorus Clavius, som hadde nyttiggjort seg observasjoner fra Vatikanets stjerneobservatorium, som var blitt innrettet nettopp med tanke på revisjonen av kalenderen.

Den katolske kirke hadde imidlertid lenge vært misfornøyd med hvordan den julianske kalenderen spriket stadig mer i forhold til det astronomiske året. På 1400-tallet ivret den tyske kardinalen Nikolaus av Cusa for utviklingen av et nytt system. Kardinal Marco Vigerio fremla et konkret opplegg for kalenderreform for det femte Laterankonsil i 1512. Konsilet godtok riktignok ikke hans forslag til kalenderreform, men han forsket videre på saken. Dette var lenge før Aloysius Lilius tok opp de samme tankene.

Innføring[rediger | rediger kilde]

Romerkirken innførte endringene i 1582, og lot torsdag 4. oktober umiddelbart bli etterfulgt av fredag 15. oktober 1582.

Norsk kalender for første halvår 2008, med månefaser, formørkelser og solverv.

Norden[rediger | rediger kilde]

I Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med søndag 18. februar 1700. Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til mandag 1. mars, som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.

Island og Færøyene ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag 16. november ble etterfulgt av søndag 28. november.

Sverige (og dermed Finland) forsøkte en gradvis overgang. Man sløyfet skuddårsdagen i år 1700 og planla å utelate skuddårsdagen i de neste førti år. Men utelatelsen av skuddårsdagen i 1704 og 1708 ble aldri gjennomført (den store nordiske krig gjorde at man hadde annet å tenke på), og i 1711 besluttet kong Karl XII at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. Det gjorde man ved å la februar 1712 ha tretti dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars. Likevel brukte Sverige de gamle julianske reglene for å fastslå påsken frem til 1844. Se mer under Svensk kalender.

I Norden ble år 2000 det første hundreåret som var skuddår etter at den gregorianske kalenderen ble innført.

Tider for innføring[rediger | rediger kilde]

«Gammel stil»/«ny stil»[rediger | rediger kilde]

Overgangen fra den gamle til den nye kalenderen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det er derfor nødvendig å angi hvilken kalender som brukes i historiske tidsangivelser. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen ofte betegnet som "gammel stil", forkortet g.s. eller gs, og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen som "ny stil", forkortet n.s. eller ns. I Sverige kunne datoer i henhold til den julianske kalenderen bli betegnet som en dato i «den gamla stilen», og datoer i henhold til den gregorianske kalenderen som en dato i «den nya stilen». Dette så man gjerne i eldre almanakker.[2][3] De tilsvarende latinske uttrykkene er «stili veteris» (forkortet st.v.) og «stili novi» (forkortet st.n.). På fransk brukes også «ancien style» (forkortet a.s.) og «nouveau style» (forkortet n.s.), og på tysk «alten Stils» (forkortet a.St.) og «neuen Stils» (forkortet n.St.). På engelsk ble tilsvarende «Old Style» (forkortet O.S.) og «New Style» (forkortet N.S.) benyttet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Normalår
Påskeformelen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Introduction to Calendars. United States Naval Observatory.
  2. ^ Axelsson, Mattias (26. juni 2013). «den gamla stilen | Högtider och traditioner». hogtider.wordpress.com (svensk). Besøkt 11. april 2017. «Under flera år efter reformen 1753 hade svenska almanackor parallella datum som visade både ”den gamla stilen” (datum enligt juliansk kalender) och ”den nya stilen” (datum enligt den gregorianska kalendern. Skrivet av Mattias Axelsson (2013-06-26) Källa: Lodén, Lars Olof (1968) Tid – en bok om tideräkning och kalenderväsen Bonnier: Stockholm» 
  3. ^ «Nationalencyklopedin - www.ne.se». www.ne.se (svensk). Besøkt 11. april 2017. «"gamla stilen", i Sverige alternativ benämning på den julianska kalendern.» 


<< < august 2017 > >>
Uke Ma Ti On To Fr
(31) 31 01 02 03 04 05 06
(32) 07 08 09 10 11 12 13
(33) 14 15 16 17 18 19 20
(34) 21 22 23 24 25 26 27
(35) 28 29 30 31 01 02 03