Hopp til innhold

Intel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Intel
Offisielt navnIntel Corporation
Org.formDelaware-selskap
BransjeHalvlederindustri, elektroindustri
Etablert18. juli 1968
Datterselskap
11 oppføringer
Intel Ireland
Intel Capital
Wind River Systems
Havok
McAfee
Virtutech
Intel (Germany)
Intel (India)
Intel Israel
Mobileye
Intel Architecture Labs
Eierandel i
6 oppføringer
Pentium III
McAfee
Wind River Systems
Vuzix
Movidius
Pentium
HovedkontorSanta Clara (USA)[1]
LandUSA
Produkt(er)
Grunnlegger(e)Robert Noyce, Gordon Moore, Andrew Grove
Adm.dir.Bob Swan (21. juni 2018)
Antall ansatte 121 100[3] (2021)
Salgsinntekter2 334 000 000 USD (2022)[4]
Omsetning63 054 000 000 USD (2022)[4]
Resultat8 014 000 000 USD (2022)[4]
Markedsverdi183 400 000 000 USD (18. februar 2022)[5]
Nettsted Offisielt nettsted (mul)
Kart
Intel
37°23′17″N 121°57′50″V
Intel-standen på GSMA Barcelona 2008.

Intel (NASDAQINTC) er et amerikansk selskap som produserer mikroprosessorer. Firmaet ble grunnlagt 18. juli 1968 av fysiker Robert Noyce, og kjemikerne Gordon Moore og Andrew Grove. Selskapet var verdens største innen halvlederteknologi frem til det ble forbigått av Samsung i 2017,[6] og står bak x86-arkitekturen som benyttes i de fleste PC-er.

Intel ble grunnlagt i Mountain View i California i USA av Robert Noyce og Gordon Moore, to av «de svikefulle åtte» som forlot Shockley Semiconductor Laboratory i 1957. «De svikefulle åtte» grunnla Fairchild Semiconductor i 1957, der Grove ble ansatt i 1963. De tre forlot Fairchild Semiconductors da de følte seg bedratt av sine eiere.[7] En annen ansatt hos Fairchild, Jerry Sanders grunnla AMD i 1969,[8] og en tenåring i nærmiljøet som Noyce veiledet, Steve Jobs, grunnla i 1976 Apple.

Intel er et sammentrukket ord av de engelske ordene integrated og electronics.[9]

Intels første produkter var skiftregistre og RAM-brikker og i 1970-årene ble de ledende på SRAM- og DRAM-type minnebrikker. Intel laget sin første kommersielle microchip Intel 4004 i 1971 og deretter Intel 8008 og i 1974 Intel 8080. I 1979 kom x86-arkitekturen med Intel 8086 som IBM tok i bruk. I 1980-årene overtok japanske produsenter minnemarkedet, men økt popularitet for IBMs «personlige datamaskin» overbeviste Moore om at fremtiden lå i mikroprosessorer. Da Intel 386 kom, valgte Intel å ikke lisensiere designet til andre produsenter, og AMD, som Intel fram til da hadde samarbeidet med, saksøkte dem, og Intel måtte i 1991 betale erstatning.[10] Markedet vokste raskt i 1980-årene og Intel vokste raskt. Intel 486 kom i 1989, mens neste generasjon x86, som kom i 1993 ble kalt Pentium. Moore overlot direktørjobben til Grove i 1987.[11]

Etter 2000 sprakk dot com-boblen, og etterspørselen falt noe, blant annet fordi AMD hadde blitt en reell konkurrent.[trenger referanse] Selskapets direktør fra 1998 til 2005, Craig Barret, hadde forsøkt å spre risikoen ved å satse på andre markeder en mikroprosessorer, uten videre suksess.[11]

I 2005 overtok Paul Otellini, som i 2006 endret navnestretegi for Intels prosessorer, droppet Pentium-navnet og kalte prosessorene Celeron, Core i3, Core i5 og Core i7.

I 2010 startet en strategi med oppkjøp, og selskaper som McAfee, Infineon Technologies og, etter hvert, ble Altera kjøpt.

Brian Krzanich overtok som daglig leder i mai 2013, etter at Otellini pensjonerte seg.

I 2016 reduserte selskapet antall ansatte med 12 000 etter å ikke ha lykkes like godt på mobilmarkedet som på PC-markedet.[12]

Produkter og markedshistorie

[rediger | rediger kilde]

Intels tidligste produkter inkluderte forskjellige typer minne, som DRAM, SRAM og ROM, men tidlig i 1980-årene kom Intel under trykk fra produsenter i Japan, som kunne lage minne av samme kvalitet som Intel for en lavere pris. Dermed skiftet Intel fokuset sitt til mikroprosessorer. Dette kulminerte etterhvert i at Intel 8086-prosessoren ble produsert og ble starten på Intels mest suksessfulle prosessorlinje.

Intels mest brukte prosessor i forbrukermarkedet er «Intel Core»-serien. Denne serien består av Core i3, Core i5 og Core i7.

Det er også produsert en Core i9 som er langt mindre vanlig, da den er langt dyrerer enn andre prosessoren i «Intel Core»-serien. Disse benytter også en annen «socket», som vil si at de bare er kompatibel med et fåtall hovedkort.[13]

«Intel Core»-prosessorene er i tillegg nummerert med generasjons-nummer, serienummer, og en bokstav som forteller noe om egenskapene til prosessoren.

Eksempel: Intel Core i7-6700K. Her forteller «i7» hvilken under-serie prosessoren tilhører. «6» forteller oss at prosessoren er fra sjette prosessor-generasjon. «700» er serienummer. «K» forteller at prosessoren kan bli overklokket. En «U» ville indikert at prosessoren er laget for strømsparing (typisk brukt i laptop), mens en «G» hadde indikert innebygd grafikk egenskaper.[14]

For hver generasjon intel lanserer døper de også arkitekturen prosessorene benytter for et unikt navn. Dette navnet er likt på i3, i5 og i7 of hver generasjon. Det vil si at en i3 og en i7 vil ha samme navn på arkitekturen så lenge de tilhører samme generasjon.

Sjette (6) generasjon i «Intel Core»-serien heter Skylake. Syvende (7) generasjon heter Kabylake. Åttende (8) generasjon heter Coffeelake.[trenger referanse]

Per 20. september 2018 er åttende generasjonen den nyeste tilgjengelig på markedet, men en niende generasjon er bekreftet av intel, uten at en lanserings-dato er satt. Trolig kommer denne på markedet tidlig 2019.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]