IBM

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
International Business Machines Corporation
International Business Machines Corporation
Organisasjonsform Aksjeselskap
Etablert 16. juni 1911
Hovedkontor New York
Adm. dir. Ginni Rometty
Antall ansatte 431 212 (2013)
Omsetning Green Arrow Up Darker.svg $ 103,6 mrd. dollar (2008)
Resultat Green Arrow Up Darker.svg $ 12,3 mrd. dollar (2008)
Nettside ibm.com
Oppfinnelsen av IBM: Harddisk, DRAM, magnetkort og UPC barkode.
IBM 5150 med tastatur og grønn monokrom skjerm. Kjører MS-DOS 5.0

International Business Machines (forkortelse: IBM) er en amerikansk teknologibedrift med hovedkontor i Armonk, New York, USA og har aktiviteter i over 170 land.

Selskapet ble grunnlagt i 1911 som Computing-Tabulating-Recording Company (CTR) og ble omdøpt til "International Business Machines" in 1924. Dette gjør IBM til en av verdens eldste teknologibedrifter, bare NCR Corporation er eldre.

IBM produserer og markedsfører program- og maskinvare, og tilbyr internet-hosting, og konsulenttjenester på alt fra stormaskiner til nanoteknologi. IBM er også en betydelig forskningsorganisasjon som har rekorden for mest patenter oppfunnet av en bedrift (pr 2016) for 23. år på rad.[1] Oppfinnelser fra IBM inkluderer bl.a: Minibanken, disketter, harddisker, magnetkort, relasjonsdatabase, SQL programmeringsspråk, UPC barcode, og dynamic random-access memory (DRAM).

IBM har kontinuerlig skiftet ut sin produkt/tjeneste-portefølje ved å forlate masse-markeder med lave marginer og heller fokusere på høyverdi og mer profitable markeder. Eksempler på dette inkluderer å fisjonere ut skriver-produsenten Lexmark i 1991 og ved å selge PC- (ThinkPad) og x86-baserte server- divisjonen til Lenovo (i 2005 og 2014 respektivt), samt å kjøpe opp firmaer som PwC Consulting (i 2002), SPSS (i 2009), og The Weather Company (i 2016).

På grunn av størrelsen og den blå logoen er firmaet også kjent som Big Blue (Store Blå). Selskapet er en av verdens største arbeidsgivere med (pr 2016) nesten 380,000 ansatte. Omtalt som "IBMere" har IBM ansatte blitt tildelt fem Nobelpriser, seks Turing Award, ti National Medals of Technology og fem National Medals of Science.

Historie[rediger | rediger kilde]

IBMs historie begynte flere tiår før utviklingen av datamaskinen – før den tid produserte man hullkortmaskiner. Opprinnelig het virksomheten Computing Tabulating Recording Corporation (CTR), som ble opprettet som et aksjeselskap 15. juni 1911 i Binghamton, New York. Denne virksomheten var en fusjon mellom Tabulating Machine Corporation, Computing Scale Corporation og International Time Recording Company. Direktøren for Tabulating Machine Corporation var den gang Herman Hollerith. Thomas J. Watson Sr., som grunnla IBM, ble direktør for CTR i 1914 og administrerende direktør i 1915. 14. februar 1924 endret CTR navn til International Business Machines Corporation (IBM).

Virksomhetene som ble fusjonert under CTR-navnet, fremstilte et bredt utvalg produkter, blant annet tidsstyringssystemer, vekter, automatiske kjøttskjærere og, viktigst av alt for utviklingen av datamaskinen, hullkortutstyr. Etter hvert fokuserte CTR utelukkende på hullkortutstyr, og innstilte sine øvrige aktiviteter.

1980-tallet og PC-standarder[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av PS/2 PCer

Selv om IBM ikke oppfant PC-en, ble deres arkitektur - som er blitt kopiert fra deres opprinnelige 1981-design - industristandarden innen dataverden. Dette omtales som komponentbasert arkitektur, hvor man gjerne er avhengig av komponenter laget av tredjeparter. Microsoft og Intel ble monopol-leverandører av henholdsvis operativsystemer og prosessorer, to av nøkkelkomponentene i disse datamaskinene.

IBM Personal System/2 eller PS/2 ble lansert i april 1987 og var IBMs tredje generasjon av personlige datamaskiner. Innenfor IBMs produktrekke erstattet den offisielt IBM PC, XT, AT og PC Convertible. PS/2 ble skapt av IBM i et forsøk å å gjenoppnå kontrollen over markedet for personlige datamaskiner ved å introdusere en avansert, men likevel proprietær arkitektur. IBMs betydelige markedsandeler gjorde produktet til en salgssuksess.

Mange av nyvinningene til PS/2 gikk over til å bli standarder i markedet generelt. Av disse kan nevnes:

Omstillingen på 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vært ledende i årtier, snublet IBM inn i 1990-tallet. Kvalitetsforskjellen overfor konkurrentenes produkter ble redusert, og selskapets høyere priser lot seg vanskelig forsvare. Fra 1991 til 1993 registrerte IBM tap på US$ 16 milliarder. Aksjemarkedet presset selskapet til å kvitte seg med undervirksomheter, og børsverdien raste nedover.[2] 19. januar 1993 offentliggjorde IBM et underskudd på 4,97 milliarder dollar i 1992, noe som den gangen var det største underskuddet i noen amerikansk bedrift noensinne

Den 1. april samme år ble Louis V. Gerstner, Jr. administrerende direktør i IBM. Han solgte hovedkontoret i New York, og gjennomførte en kritisk studie av hele organisasjonen. Konklusjonen var at IBM var for ukritisk til hva som ble utviklet og solgt, og kulturen var for innadskuende.[3] Gerstner endret fokus radikalt ved å sette kundene og deres behov i fokus. Gerstner endret IBM totalt fra å være en produktfokusert bedrift, til å bli kunde- og løsningsorientert. Mot slutten av 1990-tallet begynte IBM igjen å levere gode resultater.

Gerstner innførte også bonusordninger som baserte seg på det helhetlig resultatet av organisasjonen. Tidligere hadde ordningene kun tatt utgangspunkt i hvordan den enkelte avdeling gjorde det, helt uavhengig av total resultat. På den måten ble kulturen under Gerstner mer samlet om et helhetlig IBM. Kulturen i IBM ble nå basert på å levere det kunden vil ha.

På 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

IBM Thinkpad R51.

IBM har forskning og utviklingsavdelinger over hele verden og forskningssentre i Austin, Beijing, Delhi, Cambridge (Massachusetts), Haifa, New York, San Jose (California), Tokyo og Zürich. IBM har over 545 000 aksjonærer (pr. april 2010).

Bedriften produserte i nesten alle markedssegmentene innen program- og maskinvare, og var pr 2005 i tillegg verdens desidert største leverandør av IT-tjenester (dette utgjorde over 50 % av inntektene). IBM var også verdens tredje største PC-leverandør da de i desember 2004 solgte denne del av virksomheten til det kinesiske selskapet Lenovo.

Oppkjøp f.o.m 1995[rediger | rediger kilde]

IBM Norge[rediger | rediger kilde]

De første IBM hullkortmaskinene ankom Norge i 1931.[4] I 1935 etableres AS Hollerith som er forgjengeren til dagens IBM Norge.[4] Administrerende direktør i IBM Norge er Arne L. Norheim.

Diverse fakta[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barinka, Alex (13. januar 2016). «IBM Tops US Patent List, Again». Bloomberg. 
  2. ^ Nirmalya Kumar, Marketing as Strategy, Harvard Business School Press, 2004, side 56-57.
  3. ^ Nirmalya Kumar, Marketing as Strategy, Harvard Business School Press, 2004, side 557.
  4. ^ a b Frode Haugen (2010). «IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge». Common Sense (01/10 årgang 28), s. 18. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]