Metadata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
informasjonsteknologistubbDenne informasjonsteknologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Metadata ( fra gresk meta "om" og latin data "opplysninger" ) er data som tjener til å definere eller beskrive andre data.

I utsagnet «prisen er kr. 5,-» er «kr. 5,-» data, mens «prisen» er metadata, ettersom «prisen» beskriver hva slags data «kr. 5,-» er.

Metadata kan bygges i flere nivåer. En kan snakke om instansen av data («kr. 5,-») som nullte metanivå, mens beskrivelsen av instansen («prisen») er første metanivå. Beskrivelsen av hvordan en angir prisen, dvs. setningsoppbyggingen, kan en kalle andre metanivå osv.

Metainformajon er informasjon om informasjonen. denne informasjonen er informasjon som legges inn i HTML-koden. En type metainformasjon går på å legge ut nøkkelord om nettstedets innhold.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Tekniske metadata[rediger | rediger kilde]

Tekniske metadata (operasjonelle metadata) blir brukt til å beskrive strukturer i datasystemer, slik som tabeller, rader og indekser. Disse følger vanligvis regler som er proprietære for det enkelte system. Dette skaper ofte komplikasjoner innen dataintegrasjon. Egne systemer for metadata forvaltning, på tvers av systemer, finnes både som del av dataintegrasjonsløsninger og som selvstendige produkter.

Forretningsbegreper[rediger | rediger kilde]

Forretningsbegreper (Business terms) er en form for metadata som sier noe om hvilken type data dataelementene inneholder. I tillegg til å være definert ved navn og datatype, har forretningsbegreper et semantisk aspekt. Ta for eksempel begrepet SALDO. Dette er et tall på desimalform (så langt på linje med tekniske metadata). Så den semantiske biten: SALDO er definert som det beløpet som fremkommer som resultat etter at hele historikken av innskudd og uttrekk fra en konto er akkumulert opp.

Forretningsbegreper er sentrale i Metadata forvaltning. Det finnes egne verktøy, både selvstendige og innebygget i dataintegrasjonssystemer, for å definere og strukturere forretningsbegreper.

I naturlig språk[rediger | rediger kilde]

I naturlig språk forekommer data og metadata i et naturlig dynamisk samspill. Metadataene, som gjerne kan sees på som den kontekstoppbyggende delen av setninger, er som regel implisitt:

Jeg har 4 kasser med pils til festen.

Hvem: Jeg

Antall : 4

Hva: kasser

Med hva : pils

Til hva : festen

I datasystemer må disse metadatene oppgis eksplisitt.

I nær naturlige språk[rediger | rediger kilde]

Veiledende metadata blir brukt for at mennesker skal finne fram til spesifiserte gjenstander og er vanligvis uttrykt ved et sett av nøkkelord i et naturlig språk.

Et eksempel på metadata er XML Schema som beskriver varianter av XML-formatet. Et annet er Dublin Core.

Se også[rediger | rediger kilde]