Hardangerbunad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kvinner i brudedrakter fra Hardanger.
Brudedrakter fra Hardanger.

Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra de bygdene i Hardanger, med ulike lokale varianter. Bunaden omfatter områdene Kvam, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Jondal, Ullensvang og Odda.

Hardanger er et av områdene i Norge som har hatt sterke folkedrakttradisjoner, og med nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra området løftet frem som nasjonalt symbol, og Hardangerbunaden har også kallenavnet «Nasjonalen»[1]. Hardangerbunaden ble i perioder brukt av kvinner fra hele landet for å vise støtte til unionsoppløsningen fra Sverige.[2]

Kvinnebunad[rediger | rediger kilde]

Kvinnebunadene har sort stakk, og finnes i festvarianter med rødt eller grønt liv og hvitt forkle, eller sort liv og sort forkle.[3] Bunaden har også bringeklut i eksempelvis perlebroderi, broderi, vevnad eller smøyg, avhengig av opphavssted og lokale variasjoner. Beltet på bunaden er som regel i samme teknikk som bringekluten.

De hvite forklærne til Hardangerbunaden med innfelt broderi er i teknikken vi kjenner som Hardangersøm, og er som regel i lin eller bomull. De fargede forklærne er eksempelvis i bomull,ull, lin eller silke, med mønster avhengig av lokal tradisjon.

Det er to hovedtyper skjorter; en eldre type skjorte med rynker, og yngre slett skjortevariant. Skjortene er brodert, enten med hvitsøm eller sort smøygbroderi.

På hodet blir det tradisjonelt brukt skaut av gifte kvinner, og vippe hos jenter og ugifte kvinner.

Både det skautet som er vanligst i dag, sørfjordskautet, og bringeklut brodert på perlenett er prosjekter i Norges Husflidslags landsomfattende dugnad «Rødlista»

Mannsbunad[rediger | rediger kilde]

Mannsbunadene er i mindre grad enn kvinnebunadene en del av en ubrutt drakttradisjon, og er dermed basert på klesstilen på midten av 1800-tallet. Bunaden har enten sorte knebukser eller langbukser, sort jakke, og rød, grønn, blå eller sort vest.

Skjortene er som regel hvite i bomull eller lin, med eller uten søm på krage og håndlinning.

Til variantene med knebukse brukes det som regel hvite stømper i mønsterstrikk med mangefargete strømpebånd. I Kvam brukes det derimot strømper i sort og hvitt, strikket i rosemønster (kalt rosestrikk).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dette er Norges første bunad». Dagbladet. 16. mai 2012. 
  2. ^ Hol Haugen, Bjørn Sverre (2006). Norsk bunadleksikon. N.W. Damm & Søn. ISBN 8249607570. 
  3. ^ Ugland, Thorbjørg Hjelmen (1996). Eit knippe av Noregs bunader. Oslo: Heimen husflid. s. 36. ISBN 8276830870. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]