Brevik og Holmestrand

Brevik og Holmestrand var en valgkrets ved stortingsvalgene 1909 - 1918.

Valgordningen

Fra Riksforsamlingen og det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpsteder egne valgkretser, til forskjell fra amtenes landvalgkretser, ved stortingsvalg. Brevik fikk kjøpstadsrettigheter i 1845, men hadde for få stemmeberettigede til å bli en egen bykrets, og måtte velge sammen med Porsgrunn, som var nærmeste kjøpstad.^[a] Brevik ble en egen kjøpstadskrets i 1851. Holmestrand fikk kjøpstadsrettigheter i 1852, valgte sammen med Tønsberg i 1854, og var egen kjøpstadskrets fra 1857.

I 1907 ble Grunnloven revidert, og Brevik og Holmestrand ble én krets, og denne valgte én representant. Ved stortingsvalget i 1921 ble kjøpstadskretsen slått sammen etter fylkesinndelingen, slik at Brevik inngikk i kretsen for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker, mens Holmestrand inngikk i kretsen for kjøpstedene i Vestfold fylke.^[2] Ved stortingsvalget i 1953 ble ordningen med egne kjøpstedskretser avsluttet, og Brevik og Holmestrand gikk inn i henholdsvis Telemark og Vestfold fylker.

Valgkrets	Periode	Antall repr.
Tønsberg og Holmestrand	1854	1
Brevik	1851 - 1909	1
Porsgrunn og Brevik	1848	1
Holmestrand	1857 - 1909	1
Brevik og Holmestrand	1909 - 1921	1

Liste over stortingsrepresentanter fra Brevik

Listen dekker alle som representerte kjøpstedene Brevik og Holmestrand på Stortinget fra 1848 til 1921. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer eller avdøde representanter.

1848–1882

Navn	Stilling	Periode
Parnemann, Jakob Conrad ChristopherJakob Conrad Christopher Parnemann	Kontorist	1851–1853
Basberg, Johan PederJohan Peder Basberg	Tollkasserer	1854-1856
Evensen, Anders ChristianAnders Christian Evensen	Skips-, vare-, og vekselmegler	1857-1861, 1865-67
Albretsen, Henrik CarstenHenrik Carsten Albretsen	kjøpmann	1862-1864
Wiborg, Thomas JohannesThomas Johannes Wiborg	Kjøpmann og sparebankdirektør	1868-1873
Bergesen, OleOle Bergesen	Sogneprest	1874-1879
Helland, Mads OlsenMads Olsen Helland	trelasthandler og skipsreder	1880-1882

1883–1920

Navn	Stilling	Parti	Periode	Merknader
Smitt, LiviusLivius Smitt	byfoged	Høyre	1883-1890	Døde 1890
Sohlberg, Tollef Tollef Sohlberg	Trelasthandler	Høyre	1890-1891	Suppleant for Smitt
Arneberg, Ulrik Fredrik ChristianUlrik Fredrik Christian Arneberg	Fhv. statsråd	Høyre	1892-1894
Hauge, Hans NilsenHans Nilsen Hauge	Sogneprest	Høyre	1895-1900
Backer, PaulPaul Backer	Lege	Høyre	1901-1906
Ruberg, OttoOtto Ruberg	Handelsborger	Venstre	1907-1909	Varamann for Rikard Olsen 1910-1915

Liste over stortingsrepresentanter fra Holmestrand

1854–1882

Navn	Stilling	Periode
Nielsen, WilhelmWilhelm Nielsen	Underrettsprokurator/byfoged	1857-1864
Weidemann, David ChristopherDavid Christopher Weidemann	Lege	1865-1867
Hansen, Nils Christian IhlenNils Christian Ihlen Hansen	Postmester	1868-1882

1883–1920

Navn	Stilling	Parti	Periode
Hansen, Nils Christian IhlenNils Christian Ihlen Hansen	Postmester	Høyre	1883-1885
Schweigaard, Christian HomannChristian Homann Schweigaard	Høyesterettsadvokat	Høyre	1886-1897
Birch, Hans Jørgen PetterHans Jørgen Petter Birch	Lege	Høyre	1898-1900
Graarud, Gunnar Magnus KjølstadGunnar Magnus Kjølstad Graarud	Lege	Høyre	1901-1906
Olsen, RikardRikard Olsen	Malermester	Venstre	1907-1918
Wang, EinarEinar Wang	Kjøpmann	Høyre	1919-1921

Valgresultater

Valgene før 1906 foregikk i to omganger. Først valgte et valgting et gitt antall valgmenn. Det påfølgende valgmannstinget valgte stortingsrepresentant og vara. Siden 1906 har det vært direkte valg til Stortinget, de første fem gangene i enkeltmannskretser.

1906

Krets	Venstre				Samlingspartiet
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
Brevik^[3]	163	50,0%	196	53,8%	153	46,9%	168	46,2%
Holmestrand					204	56,0%
Holmestrand					160 (Saml og A)	44,0%

Valgår	Venstre				Frisinnede Venstre og Høyre				Socialistene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1909^[4]	415	34,0%	745	57,0%	331 134	27,1% 11,0%	558	42,7%
1909^[4]	341	27,9%			331 134	27,1% 11,0%	558	42,7%
1912^[5]	621	53,2%			546	46,8%
1915^[6]	374	23,7%	867	53,1%	373 343	45,3%	763	46,7%	203	12,8%
1915^[6]	285	18,0%			373 343	45,3%	763	46,7%	203	12,8%
1918^[7]	187 148	22,7%	317 148	22,1%	501	33,9%	862	60,0%	308	20,8%	255	17,8%
1918^[7]	187 148	22,7%	317 148	22,1%	332	22,5%			308	20,8%	255	17,8%

Referanser

↑ Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»^[1]

↑ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28.
↑ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72.
↑ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
↑ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
↑ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
↑ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
↑ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

Autoritetsdata

[2] Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»^[1]

[1] Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28.

[Haffner-3] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72.

[4] «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[5] «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[6] «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[7] «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[8] «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[a]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[1]