Hengebro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brooklyn Bridge i New York er en av USAs eldste hengebroer.

Hengebro eller hengebru er en bro som er opphengt i kjettinger eller kabler som er utspent mellom høye pilarer eller tårn på hver side. Lengden måles i spenn mellom pilarene.

Prinsipp med hengebro[rediger | rediger kilde]

Prinsippskisse av en hengebro

Bildet viser et oppriss av en typisk hengebro. Før dekket kommer på plass, spennes kablene kun etter sin egenvekt. Deretter monteres vertikale kabler direkte fra hovedkabelen og ned på dekket. Kablene utsettes for strekk og holdes tilbake i forankringene. Slike kabelanordinger har kun en primær last-bære funksjon for brodekket.

Den store spenningen i hovedkabelen krever at det er god innfestning til grunnen på begge sider. Oftest er kablene forankret direkte til fjell på begge sider, eller til en annen massiv konstruksjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

«Enkel» hengebro over Taroko Gorge i Taiwan

Hengebroer er en type bro som har vært bygd helt fra begynnelsen av vår tidsregning. Det er da snakk om enkle gangbroer over juv og elver, basert på en eldgammel inka-taubro. Dette er en enkel bro som er spent fast i begge ender, hvor selve brobanen henger ned som en bue på midten. Frem mot vår tidsalder, med krav til å kjøre tyngre kjøretøyer og jernbane over broene, ble denne brotypen forandret betraktelig. Det ble blant annet bygd store tårn hvor kablene ble tredd igjennom og mot et solid feste på begge sider av broen. Brobanen ble siden hengt opp i vertikale stag som ble koblet til kablene. De aller første av disse «moderne» hengebroene var Menai- og Canvoy-broene i Nord-Wales, åpnet i 1826. Siden kom Hammersmith bro i 1827 i London. Hengebrokabelen forankres ved begge endene av broen, da all belastning av broen vil forplante seg som strekk av hovedkablene. Kablene føres videre ned mot dekkenivå og ender i fast forankring på begge sider av brobanen. Et unntak er Royal Albert bro 1859, hvor ankeret erstattes med en bue mellom tårnene.

Panoramabilde av Royal Albert Bridge og Tamar Bridge

.

Fordeler med hengebroer fremfor andre broer[rediger | rediger kilde]

  • Hovedspennet kan bygges lenger enn broer bygd etter «fritt frambygg»-metoden i og med at hovedkablene bærer selve brobanen under byggingen. Når en skal krysse brede elver og innsjøer og vil spare forskaling av mellomliggende tårn og pilarer, har denne brotypen en klar fordel.
  • Den kan bygges høyt over vannflaten, slik at større skip kan passere under broen. Hengebroer er mer fleksible under sterke vindkrefter og jordskjelvrystelser enn andre broer som må bygges mer solide og tyngre.
  • I og med at den kan bygges av lettere materialer, er den ofte billigere å produsere enn andre brotyper.

Ulemper med hengebroer[rediger | rediger kilde]

  • Broens manglende stivhet kan føre til at broen må stenges for trafikk under sterke vindforhold. Et eksempel på dette er Sotrabrua, som ligger ganske vindutsatt til.
  • Ved å være fleksibel under store konsentrerte belastninger er denne brotypen generelt dårlig egnet for jernbaner. Dette fordi jernbaneanlegg generelt har lav toleranse overfor bevegelser i selve dekket.
  • I sterk vind kan tårnene få en stor vridningsmomentkraft ned mot grunnen, noe som igjen krever kostbar fundamentering, spesielt med løsmasser i grunnen.

Konstruksjonen[rediger | rediger kilde]

Kraftoverføringene i en hengebro er strekk i hovedkablene og trykk mot tårnene. Siden pilarene stort sett tar opp vertikale trykkrefter, kan de, da de får god støtte fra hovedkablene, være ganske slanke – som f.eks. i Severn bridge, i nærheten av Bristol i England.

«Severn Bridge»

Kabeldetaljer[rediger | rediger kilde]


Noen hengebroer[rediger | rediger kilde]

I Norge[rediger | rediger kilde]