Fredrikstad (valgkrets)
Fredrikstad var en egen valgkrets som kjøpstad ved valget til Eidsvoldsforsamlingen og ved de påfølgende stortingsvalgene fram til 1918. Valgene fram til 1903 foregikk i to omganger. Et valgting av alle stemmeberettigede valgte et antall valgmenn. Valgmennene valgte representant og vararepresentant i et valgmannsting. Disse var vanligvis selv valgmenn, og hadde ikke anledning til å stemme på seg selv.[1]
| Valgår | Representant |
|---|---|
| Riksforsamlingen | Byfoged Andreas Michael Heiberg |
Ved Stortingsvalget 1814 hadde byen bare to valgmenn. Kjøpmann P. R. Broch ble valgt, men valget ble underkjent av Stortinget.
I 1815 valgte Fredrikshald og Fredrikstad én representant sammen. Statsråd Carsten Tank ble valgt. Sorenskriver Carl Adolph Dahl var hans vara.
| Valgår | Representant | Valgmann- stemmer |
Andel | Vararepresentant |
|---|---|---|---|---|
| 1817 | Kaptein Hans Jacob Arnold Jensen | 2 | 100% | Kjøpmann David Faye |
| 1820 | Kjøpmann Andreas Martin Seip | 2 | 100% | Kjøpmann G. Bruun |
| 1823 | Overrettsprokurator Johan Ernst Mejdell | 2 | 100% | Sogneprest Johan Christian Tandberg |
| 1826 | Res kap. Hans Riddervold | 2 | 100% | Løytnant Just Johan Bing |
| 1829 | Res kap. Hans Riddervold | 1 | 50% | Prokurator Just Johan Bing |
| 1832 | sogneprest Hans Riddervold | 2 | 100% | Byfoged Just Johan Bing |
| 1835 | Byfoged Just Johan Bing | 2 | 100% | Sogneprest Johan Christian Tandberg |
| 1838 | Byfoged Just Johan Bing | 2 | 100% | Ingeniørkaptein Johan Frederik Schou |
Fra 1841 til 1850 valgte Fredrikstad og Sarpsborg én representant sammen.
Fra 1853 hadde Fredrikstad én egen representant. Fra 1882 ble partitilknytning en faktor ved valgene.
I perioden 1906-1918 ble valgene praktisert som flertallsvalg
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Avholdspartiet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 1. valgomgang | |||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |||
| 1906[2] | 477 | 22,0% | 954 | 44,4% | 925 | 42,6% | 1 174 | 54,7% | 354 | 16,3% | 414 | 19,1% |
| 1909[3] | 947 | 27,0% | 1 927(H og FV) | 55,0% | 629 | 18,0% | ||||||
| 1912[4] | 904 | 23,1% | 2 074(H og FV) | 53,0% | 931 | 23,8% | ||||||
| 1915[5] | 814 | 16,4% | 1 842 | 38,5% | 2 463(H og FV) | 49,5% | 2 933 | 61,2% | 1 689 | 34,0% | ||
| 1918[6] | 327 | 6,2% | 3 336(H og FV) | 62,7% | 1 653 | 31,1% | ||||||
| Valgår | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1906 | Disponent Zacharias Backer | Samlingspartiet | Kjøpmann August Anton Jensen | Venstre |
| 1909 | Høyesterettsadvokat Christian Lange Rolfsen | Høyre og Frisinnede Venstre | Banksjef Hans Peder Berg | Høyre og Frisinnede Venstre |
| 1912 | Borgermester Wilhelm Ernst Ramm | Høyre og Frisinnede Venstre | Banksjef Hans Peder Berg | Høyre og Frisinnede Venstre |
| 1915 | Borgermester Wilhelm Ernst Ramm | Høyre og Frisinnede Venstre | Direktør Wilhelm Blakstad | Høyre og Frisinnede Venstre |
| 1918 | Direktør Wilhelm Blakstad | Høyre og Frisinnede Venstre | Kjøpmann Fredrik Wilhelm Hoyer | Høyre og Frisinnede Venstre |
Fra 1921 til 1950 utgjorde Fredrikshald, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Drøbak én valgkrets som valgte fire representanter sammen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tallak Lindstøl (1914). «Stortinget og statsraadet 1814-1914».
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.