Stortingsvalget 1918

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stortingsvalget 1918
21. oktober 1918 og 11. november 1918
126 mandater på valg, 64 trengs for flertall
Valgdeltakelse 59,72% av 1,2 millioner stemmeberettigede
  Gunnar Knudsen Jens Bratlie Kyrre Grepp
Forgrunnsfigur Gunnar Knudsen Jens Bratlie Kyrre Grepp
Parti V H A
Stemmer
29,3%
30%
30,9%
Mandater
 52
Red Arrow Down.svg22 
 49
Green Arrow Up Darker.svg28 
 18
Red Arrow Down.svg1 
  Wollert Konow Johan Castberg Carl Stousland
Forgrunnsfigur Wollert Konow Johan Castberg Carl Stousland
Parti Landmandsforbundet Arbeiderdemokratene Uavhengige
Stemmer
5,2%
3,3%
1,2%
Mandater
 3
Green Arrow Up Darker.svg1 
 3
Red Arrow Down.svg3 
 1
Red Arrow Down.svg2 
  Betzy Kjelsberg
Forgrunnsfigur Betzy Kjelsberg
Parti Den kvindelige vælgerforening
Stemmer
0,1%
Mandater
 0
Sittende regjering Otto Albert Blehrs andre regjering
Ny regjering Otto Albert Blehrs andre regjering

‹ 1915 Norge 1921 ›

Stortingsvalget 1918 ble avholdt i Norge 21. oktober 1918 som direkte valg til det 68., 69., og 70. ordentlige Storting. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg 11. november 1918.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Dette var det siste stortingsvalget i Norge som ble avholdt ved flertallsvalg i enmannskretser, fra og med valget i 1921 ble forholdstallsvalg innført.[1] I forhold til forrige valg ble antallet stortingsrepresentanter økt med tre til 126. Dette var også det første valget hvor Bondepartiet fikk representanter inn på Stortinget.

58 representanter ble oppnevnt ved første valg: 37 fra landkretsene og 21 fra kjøpstedene. To av disse ble forkastet (Vinger og Odalen) med omvalg 24. februar 1919. De øvrige 68 ble oppnevnt ved omvalget 11. november: 47 fra landkretsene og 21 fra kjøpstedene. Fem av omvalgene ble forkastet (Vestfinmarken, Nordre Gudbrandsdalen, Lister, Voss, Skien og Risør), med andre omvalg 24. februar 1919.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Statsminister Gunnar Knudsen og Gunnar Knudsens andre regjering, som er en av Norges lengstsittende, fortsatte etter valget.

Resultat[2][3][rediger | rediger kilde]

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1915 Mandat Endring i forhold til 1915
Høire og Frisinnede Venstre 30,4 +1,7 49 + 28
Socialdemokrater 31,6 -0,4 18 -1
Venstre 28,3 -5 52 - 22
Landmandsforbundet 4,7 +4,7 3 + 3
Arbeiderdemokrater 3,3 -0,9 3 -3
Andre1 1,7 -0,1 1 -2
Total 100 0 126 + 3

1En uavhengig representant ble valgt inn fra Skien

Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Partitilhørigheten er antatt, noen kandidater har skiftet parti mellom valgomgangene, noen partier har meldt sammenslutning.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]