Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker var et valgdistrikt for stortingsvalg. Det bestod av byene Hamar og Kongsvinger i Hedmark og Gjøvik og Lillehammer i Oppland. Valgdistriktet ble etablert før Stortingsvalget 1921, da man gikk over til forholdstallsvalg. Valgdistriktet ble avviklet før Stortingsvalget 1953, da man gikk over til fylkesvalgkretser.

Kjøpstedene dannet egne valgkretser ved stortingsvalgene fra 1814 til 1950.

Valgene fram til 1903 foregikk i to omganger. Et valgting av alle stemmeberettigede valgte et antall valgmenn. Valgmennene valgte representant og vararepresentant i et valgmannsting. Disse var vanligvis selv valgmenn, og hadde ikke anledning til å stemme på seg selv.[1]

Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter før stortingsvalget 1844, og valgte da fire representanter sammen med Kristiania.

Fra 1859 til 1903 var Kongsvinger innlemmet i valgkrets med Kristiania og Hønefoss som sammen valgte fire representanter.

Lillehammer og Hamar[rediger | rediger kilde]

Fra 1853 valgte Lillehammer og Hamar sammen én egen representant.

Valgår Representant Valgmannstemmer Vararepresentant
Antall Andel
1853 Rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer 2 100% Kjøpmann Peter Wilhelm Lorange, Lillehammer
1856 Rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer 3 100% Prokurator Peter Nicolai Zernichow Arentz, Hamar
1859 rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer 3 75% Bokhandler Hans Arveschoug Samuelsen, Hamar

Lillehammer, Hamar og Gjøvik[rediger | rediger kilde]

Fra 1862 inngikk Gjøvik i valgkrets med Lillehammer og Hamar, som sammen valgte én egen representant. Fra 1882 ble partitilknytning en faktor ved valgene.

Valgår Representant Parti Valgmannstemmer Vararepresentant
Antall Andel
1862 Amtmann Christian Jensen, Lillehammer 5 100% Kjøpmann F. Hvistendahl
1865 Amtmann Christian Jensen, Lillehammer 4 80% Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar
1868 Amtmann Christian Jensen, Lillehammer 3 75% Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar
1870 Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar 3 75% Foged Hans Sverre Sommerfeldt, Gjøvik
1873 Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar 5 100% Overlærer Karl Kristoffer Nicolai Nilsen, Lillehammer
1876 Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar 5 100% Seminarbestyrer Oluf Andreas Laurentius Saxe, Hamar
1879 Seminarbestyrer Oluf Andreas Laurentius Saxe, Hamar 6 85,7% Kjøpmann Thorstein Lunde, Lillehammer
1882 Seminarbestyrer Oluf Andreas Laurentius Saxe, Hamar Høyre 8 72,7% Byfoged Carl Christopher Nicolai Voss, Hamar
1885 Seminarbestyrer Oluf Andreas Laurentius Saxe, Hamar Høyre 11 91,7% Overrettssakfører Peder Nikolai Freiberg Hanssen, Lillehammer
1888 Seksjonsingeniør Peder Nilsen, Hamar Høyre 14 100% Kompanikirurg Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad, Lillehammer
1891 Advokat Gustav Heiberg, Hamar Venstre 11 84,6% Kjøpmann Thorstein Lunde, Lillehammer
1894 Stiftsamtmann Oscar Mørch, Hamar Høyre 14 66,7% Overrettssakfører Ingvar Lysgaard Schey, Lillehammer
1897 Statsminister Johannes Steen, Stavanger Venstre 23 100% Seksjonsingeniør Just Johan Bing Broch, Hamar
1900 Seksjonsingeniør Just Johan Bing Broch, Hamar Venstre 20 50% Redaktør Johan Filseth, Lillehammer
1903 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre 23 54,8% Kjøpmann Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar

Valgresultat 1906-1918[rediger | rediger kilde]

I perioden 1906-1918 var de fire byene for første gang omfattet av samme valgkrets. Valgene praktisert som flertallsvalg, og valgte én representant.

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Arbeiderdemokratene
1. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[2] 173(V)
132(V og T)
13,8% 1 067 48,1% 1 284 55,1% 719 32,4% 1 045 44,8% 125 5,6%
1909[3] 1 670(H og FV) 38,6% 2 550 56,1% 1 489 34,4% 1 986 43,7% 544 12,6%
626(H og FV) 14,5%
1912[4] 817(V og A) 17,0% 2 508(H og FV) 52,1% 1 489 30,9%
1915[5] 479 7,9% 3 249(H og FV) 53,6% 2 335 38,5%
1918
Hamar og Kongsvinger[6]
329(V og A) 11,0% 1 432(H og FV) 47,7% 1 722 54,3% 1 232 41,1% 1 443 45,5%
1918
Lillehammer og Gjøvik[7]
240(V og A) 7,0% 1 817(H og FV) 52,7% 1 381 40,1%

Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Kongsvinger[rediger | rediger kilde]

Valgår Representant Parti Vararepresentant
1906 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Samlingspartiet Kjøpmann og banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar
1909 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre og Frisinnede Venstre Kjøpmann og banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar
1912 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre og Frisinnede Venstre Adjunkt Hans Jenssen, Hamar
1915 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre og Frisinnede Venstre Disponent A. Braaten, Kongsvinger

Hamar og Kongsvinger[rediger | rediger kilde]

Valgår Representant Parti Vararepresentant
1918 Lærer og klokker Elias Trætteberg, Hamar Høyre og Frisinnede Venstre Overrettssakfører O. A. Herud, Kongsvinger

Lillehammer og Gjøvik[rediger | rediger kilde]

Valgår Representant Parti Vararepresentant
1918 Distriktslege Ellef Marcussen, Gjøvik Høyre og Frisinnede Venstre Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer

Representanter valgt ved forholdstallsvalg[rediger | rediger kilde]

1. representant 2. representant 3. representant
1921 Nils Erik Flakstad, H Fredrik Monsen, Ap Simen Fougner, FV
1924 Nils Erik Flakstad, H August Clifton, H Fredrik Monsen, NKP
1927 Fredrik Monsen, Ap Erling Bühring-Dehli, H Edvin Sevrin Endresen, Ap
1930 Erling Bühring-Dehli, H Fredrik Monsen, Ap Johan Alfred Svendsen, H
1933 Fredrik Monsen, Ap Johan Alfred Svendsen, H Niels Ødegaard, Ap
1936 Fredrik Monsen, Ap Sigbjørn Mustad, H Niels Ødegaard, Ap
1945 Fredrik Monsen, Ap Leif Bjorholt Burull, H Anders Hove, Ap
1949 Sigurd Pedersen, Ap Anders Hove, Ap Guttorm Granum, H

Referanser[rediger | rediger kilde]