Hopp til innhold

Stortingsvalget 1909

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stortingsvalget 1909
2. oktober 1909 - 26. mai 1910
123 mandater på valg, 62 trengs for flertall
Valgdeltakelse 62,86 % av 779 847 stemmeberettigede
  Gunnar Knudsen Fredrik Stang Alfred Eriksen
Forgrunnsfigur Gunnar Knudsen Fredrik Stang Alfred Eriksen
Parti V H Ap
Stemmer
40,5 %
33,6 %
26,6 %
Mandater
 45
27 
 41
29 
 11
  Johan Castberg Wollert Konow
Forgrunnsfigur Johan Castberg Wollert Konow
Parti Arbeiderdemokratene FV
Stemmer
5,3 %
Mandater
 2
2 
 24
Sittende regjering Knudsen I
Ny regjering Konow

‹ 1906 Norges flagg 1912 ›

Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61. ordentlige Storting.

Valgordning

[rediger | rediger kilde]

Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Første valgomgang ble gjennomført i perioden 2. oktober til 25. oktober 1909. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg i perioden 18. oktober 1909 til 11. november 1909. Kandidaten som oppnådde flest stemmer ble da valgt. 48 representanter ble oppnevnt ved første valg: 30 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. I de øvrige 75 kretsene ble det holdt omvalg. Valgene i Ytre Fosen, Oddernes, Søndre Nordmør og Namdalen ble forkastet. Nytt valg ble avholdt i perioden 20. februar til 23. februar 1910. Valget i Østfinmarken ble forkastet med nytt valg 10. april 1910. To av valgene til varamann ble forkastet. Det seneste nyvalget ble holdt 26. mai 1910 i Ryfylke. Det 59. ordentlige storting ble konstituert 11. januar 1910.

Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år. Kvinner hadde stemmerett for første gang, begrenset til dem som:

  • var norske borgere
  • hadde fylt 25 år
  • hadde vært bosatt i landet i fem år og oppholdt seg der
  • hadde betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr i kjøpsteder og 300 kr på landet, eller levde i helt eller delvis formuesfellesskap med ektefelle som hadde betalt skatt.
Storthingets Venstregruppe Storthingets Venstregruppe
Storthingets Venstregruppe
Storthingets Høiregruppe

Valgets store vinner var Høyre, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre.

Gunnar Knudsens første regjering (ren Venstreregjering) var utnevnt året før, og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høyre og Frisinnede Venstre.

PartiStemmer%Mandater+/–
Høyre175 38841.4941+5
Frisinnede Venstre23Nytt
Venstre128 36730.3746–27
Arbeiderpartiet91 26821.5911+1
Arbeiderdemokratene15 5503.682–2
Avholdspartiet5 0761.200
Det norske Kirkepartiet3 7480.890
Uavh. Venstre2 2670.540
Other parties9420.220
Wild votes780.02
Totalt422 684100.001230
Gyldige stemmer422 68498.30
Ugyldige/blanke stemmer7 2941.70
Totalt antall stemmer429 978100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse760 27756.56
Kilde: Nohlen & Stöver

[1][2] ==

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1906 Mandat Endring i forhold til 1906
Høyre og Frisinnede Venstre 41,4 +8,7 64 +29
Arbeiderpartiet 21,5 +5,6 11 +1
Venstre 30,7 -14,7 46 -27
Arbeiderdemokratene 3,6 -1,2 2 -2
Andre 2,8 +1,6 0 0
Total 100 0 123 0

Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt etter en vurdering av deres standpunkter.[3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata