Stortingsvalget 1909

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stortingsvalget 1909
2. oktober 1909 - 26. mai 1910
123 mandater på valg, 62 trengs for flertall
Valgdeltakelse 62,86% av 779 847 stemmeberettigede
  Gunnar Knudsen Fredrik Stang Alfred Eriksen
Forgrunnsfigur Gunnar Knudsen Fredrik Stang Alfred Eriksen
Parti V H A
Stemmer
40,5%
33,6%
26,6%
Mandater
 45
Red Arrow Down.svg27 
 41
Green Arrow Up Darker.svg29 
 11
  Johan Castberg Wollert Konow
Forgrunnsfigur Johan Castberg Wollert Konow
Parti Arbeiderdemokratene Frisindede Venstre
Stemmer
5,3%
Mandater
 2
Red Arrow Down.svg2 
 24
Sittende regjering Knudsen I
Ny regjering Konow

‹ 1906 Norge 1912 ›

Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61. ordentlige Storting.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Første valgomgang ble gjennomført i perioden 2. oktober til 25. oktober 1909. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg i perioden 18. oktober 1909 til 11. november 1909. Kandidaten som oppnådde flest stemmer ble da valgt. 48 representanter ble oppnevnt ved første valg: 30 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. I de øvrige 75 kretsene ble det holdt omvalg. Valgene i Ytre Fosen, Oddernes, Søndre Nordmøre og Namdalen ble forkastet. Nytt valg ble avholdt i perioden 20. februar til 23. februar 1910. Valget i Østfinmarken ble forkastet med nytt valg 10. april 1910. To av valgene til varamann ble forkastet. Det seneste nyvalget ble holdt 26. mai 1910 i Ryfylke. Det 59. ordentlige storting ble konstituert 11. januar 1910.

Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år. Kvinner hadde stemmerett for første gang, begrenset til de som var:

  • norske borgere
  • har fylt 25 år
  • har vært bosatt i landet i fem år og oppholder seg der
  • har betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr i kjøpsteder og 300 kr på landet, eller lever i helt eller delvis formuesfelleskap med ektefelle som har betalt skatt.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Valgets store vinner var Høyre, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre.

Gunnar Knudsens første regjering (ren Venstreregjering) var utnevnt året før, og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høyre og Frisinnede Venstre.

Resultat[1][2][rediger | rediger kilde]

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1906 Mandat Endring i forhold til 1906
Høyre og Frisinnede Venstre 41,4 +8,7 64 +29
Arbeiderpartiet 21,5 +5,6 11 0
Venstre 30,7 -14,7 46 -27
Arbeiderdemokratene 3,6 -1,2 2 -2
Andre 2,8 +1,6 0 0
Total 100 0 123 0

Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt etter en vurdering av deres standpunkter.[3][4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]