Hammerfest, Vardø og Vadsø
Hammerfest, Vardø og Vadsø var en valgkrets ved stortingsvalgene 1879–1918.
Valgordningen[rediger | rediger kilde]
Fra Riksforsamlingen og det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpsteder egne valgkretser, til forskjell fra amtenes landvalgkretser, ved stortingsvalg.
Hammerfest fikk kjøpstadsrettigheter 1789, men hadde ikke tilstrekkelig mange valgmannsstemmer til å stemme som kjøpstad. Kravet var 50 stemmeberettigede. Dette kravet ble første gang møtt i 1850, da Hammerfest stemte sammen med Tromsø.
Vadsø ble innlemmet i samme kjøpstadsvalgkrets i 1856. Hammerfest og Vardø ble en egen valgkrets i 1859. Ved stortingsvalget 1862 dannet de fire byene én felles krets, utvidet med Bodø som femte kjøpstad ved stortingsvalget 1876 og videre.[a] Ved stortingsvalget 1921 ble det innført forholdstallsvalg, og byene inngikk da i en felles valgkrets for Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark.[2] Ved stortingsvalget i 1953 ble ordningen med egne kjøpstedskretser avsluttet, og Hammerfest, Vardø og Vadsø gikk inn i Finnmark fylke.
Liste over stortingsrepresentanter for Hammerfest, Vardø og Vadsø[rediger | rediger kilde]
Listen dekker alle som representerte kjøpstedene på Stortinget fra 1880 til 1921.
- Partier
| Representant | Stilling | Partitilhørighet | Periode(r) | Merknader | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Johan Blackstad (1832–1904) |
Amtmann | Høyre | 1880–1885 | ||
|
|
Karl Akre (1840–1912) |
Skolelærer i Vadsø | Venstre | 1886–1888 | ||
|
|
Jørgen Leganger Selmer (1849–1906) |
Byfoged i Hammerfest | Høyre | 1889–1891; 1895–1897 | ||
|
Nikolai Prebensen (1850–1938) |
Amtmann | Høyre | 1892–1894 | ||
|
|
Johan Julius August Johnsen (1851–1914) |
Sorenskriver | Høyre | 1898–1900 | ||
|
Adam Egede-Nissen (1868–1953) |
Postmester i Vardø | Venstre 1. periode, Socialistene senere | 1901–1912 | ||
|
Haakon Sæmingsen Grindalen Finstad (1860–1943) |
Bestyrer og overlærer i Hammerfest | Socialistene | 1913–1918 | ||
|
|
Karl Marenius Ivarsson (1867–1922) |
Bestyrer i Vardø | Venstre | 1919–1921 | ||
Valgresultater[rediger | rediger kilde]
Valgene før 1906 foregikk i to omganger. Først valgte et valgting et gitt antall valgmenn. Det påfølgende valgmannstinget valgte stortingsrepresentant og vararepresentant. Siden 1906 har det vært direkte valg til Stortinget, de første fem gangene i enkeltmannskretser.
| Valgår | Venstre | Høyre og Frisinnede Venstre | Socialistene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | ||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[3] | 420 | 40,2% | 623 | 59,7% | ||||||
| 1909[4] | 271 | 17,2% | 350 | 22,2% | 956 | 60,6% | ||||
| 1912[5] | 292 | 15,4% | 596 | 31,5% | 968 | 50,5% | ||||
| 1915[6] | 548 | 23,0% | 534 | 22,4% | 1 292 | 54,2% | ||||
| 1918[7] | 544 | 23,0% | 1 429 | 50,8% | 437 | 18,5% | 1 179 | 49,8% | 1 376 | 48,9% |
| 190 | 8,0% | |||||||||
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.