Hans Gude

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Gude
Hans Fredrik Gude
Hans Gude OB.F03398b.jpg
Hans Gude ca. 1875
Født 13. mars 1825
Christiania
Død 17. august 1903 (78 år)
Berlin
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Barn Nils Gude, Ove Gude
Nasjonalitet Norge Norge
Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna
Utmerkelser St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen
Felt Maleri
Periode Nasjonalromantikk
Kjente verk «Brudeferd i Hardanger» (1848)

Hans Fredrik Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere. «Høifjæld» fra 1857 regnes som hans hovedverk. Kjent er også Brudeferd i Hardanger fra 1848, som han utførte i samarbeide med Adolph Tidemand. Han var far til maleren Nils Gude og diplomaten Ove Gude.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Han var noe av et vidunderbarn, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe allerede i 1837, deretter gikk han på Tegneskolen. «Møtet med Flintoes kunst ble et vendepunkt for Gude», skriver Messel, og siterer Gude: «Det var første Gang, jeg saa noget Saadant, og Henrykkelsen var ogsaa stor, hos Fader endog saa stor, at han besluttede sig til at spørge Flintoe, om han vilde undervise mig.»[1][2] Gude var ifølge Messel 12 år gammel da han så Flintoes kosmoramautstilling i Øvre Slottsgate i februar 1837. Som 16-åring kom han i 1841 til Düsseldorf . Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved kunstakademiet. Welhaven var Gudes første mentor og oppfordret foreldrene til å sende gutten til Düsseldorf der han gikk i lære hos den kjente kunstneren Andreas Achenbach.[3]

Virke[rediger | rediger kilde]

Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, deretter Wales (1862) og Karlsruhe (1864), og i de siste 20 årene Berlin. Til Norge kom han bare på besøk.[3]

Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Han mottok også den svenske Nordstjerneordenen.[4]

Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.

Hans landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Han hadde stor betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere. Den tyske studiekameraten August Leu var med Gude på reise til Norge og Leu ble sterkt inspirert av den norske naturen. Gude møtte Tidemand på reise på Vestlandet, trolig Lysefjorden eller Gudvangen.[3] Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.

Verk[rediger | rediger kilde]

Hans kanskje mest kjente maleri er «Brudeferd i Hardanger», som han malte sammen med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Maleriet ble til på bestilling til det store tablået («tableaux vivants») i 1849 på Christiania Theater, hvor et stort mannskor urframførte en sang av Halfdan Kjerulf og Andreas Munch over samme tema.[trenger referanse] Ifølge Dag og Tid ble maleriet laget først og deretter fremvist (kanskje som en slags markedsføring) på teaterscenen med musikk av Ole Bull og dikt av Welhaven.[3] Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året (1849) på grunn av de revolusjonære begivenhetene i Sentral-Europa.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Kunsthistoriker Nicolai Strøm-Olsen mener Gude er den norske kunstneren som har hatt størst betydning for andre kunstnere. Strøm-Olsen mener samtidig at Munch og J.C. Dahl kunstnerisk er viktigere enn Gude.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet. s. 68.
  2. ^ Hans Gude. Af Hans Gudes liv og værker : kunstnerens livserindringer. Utgitt og med en biografisk indledning af Lorentz Dietrichson. 1899
  3. ^ a b c d e Dag og Tid, 4. desember 2015.
  4. ^ Den nordiska konstutställningen 1866

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]