Hans Gude

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Gude
Hans Fredrik Gude
Hans Gude, by Julius Amatus Roeting.jpg
Født13. mars 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død17. aug. 1903[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler,[6] universitetslærer
Utdannet ved Kunstakademie DüsseldorfRediger på Wikidata
Ektefelle Betsy Gude (18501903)[7]Rediger på Wikidata
Barn Nils Gude, Ove Gude, Erik Anker Gude, Agnes Charlotte GudeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsternaRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen, 3. klasse av Den røde ørns ordenRediger på Wikidata
FeltMaleri
PeriodeNasjonalromantikk
Kjente verk«Brudeferd i Hardanger» (Med Adolph Tidemand, 1848)
BeskyttereUniversität der Künste Berlin

Hans Fredrik Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. «Høifjæld» fra 1857 regnes som hans hovedverk. Kjent er også «Brudeferd i Hardanger» fra 1848, som han utførte i samarbeide med Tidemand.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans Gude giftet seg med Betsy Juliane Charlotte Anker fra Storhamar. Hun var sønnedatter av jernverkseieren, godseieren, embetsmannen og politikeren Carsten Tank Anker. Den rike korrespondansen mellom Hans Gude og Betsy Anker har blitt utgitt av deres barnebarn Caren Lessing, og har blant annet gitt innsikt i Gudes opplevelser under hans malerekspedisjoner.[8]

Slektstre

I tillegg til sine egne barn tok Hans og Betsy Gude også til seg Anna Christine Nielsen (1855-1914) som pleiedatter; hun var datter av Betsys bror Carsten Anker (1817-1898). Anna giftet seg i 1873 med Hans Gudes elev Otto Sinding (1844-1909).[11]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Hans Gude var noe av et vidunderbarn, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe allerede i 1837, for deretter å gå på Tegneskolen i Christiania. «Møtet med Flintoes kunst ble et vendepunkt for Gude,» skriver Messel, og siterer Gude: «Det var første Gang, jeg saa noget Saadant, og Henrykkelsen var ogsaa stor, hos Fader endog saa stor, at han besluttede sig til at spørge Flintoe, om han vilde undervise mig.»[12][13] Gude var ifølge Messel tolv år gammel da han så Flintoes kosmoramautstilling i Øvre Slottsgate i februar 1837. Welhaven var Gudes første mentor og oppfordret foreldrene til å sende gutten til Düsseldorf. Bare 16 år gammel kom han dit i 1841.[14] Her fikk han først privatundervisning av Andreas Achenbach i ett år, før han ble tatt opp ved kunstakademiet i klassen for landskapsmaleri ledet av Johann Wilhelm Schirmer.

Virke[rediger | rediger kilde]

Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, der han i 1854 overtok professoratet i landskapsmaleri etter sin lærer Schirmer. I 1861 sluttet han som professor i Düsseldorf, og dro året etter til Wales, der han bodde i den lille landsbyen Betws-y-Coed til 1864. Schirmer hadde forlatt Düsseldorf for å lede den nyopprettede kunstskolen i Karlsruhe (nå Staatliche Akademie der Bildenden Künste Karlsruhe), og da han døde i 1863, overtok Gude på nytt sin gamle lærers stilling. Han sto i denne til 1870, men underviste ved det samme akademiet som professor i landskapsmaleri-klassen fra 1874 til 1880. Deretter ledet han mesterklassen i landskapsmaleri ved Berliner Akademie frem til 1901. Til Norge kom han bare på besøk.[14]

Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. Han ble blant annet utnevnt til medlem av senatet i Akademie der Künste i Berlin, 1901, og medlem av lignende akademier i Wien, Amsterdam, Rotterdam, Stockholm og København. I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Han mottok også den svenske Nordstjerneordenen.[15]

Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.

Hans landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Han hadde stor betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere. Den tyske studiekameraten August Leu var med Gude på reise til Norge og Leu ble sterkt inspirert av den norske naturen. Gude møtte Tidemand på reise på Vestlandet, trolig Lysefjorden eller Gudvangen.[14] Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.

Verk[rediger | rediger kilde]

Hans kanskje mest kjente maleri er «Brudeferd i Hardanger», som han malte sammen med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Maleriet ble til på bestilling til det store tablået (tableaux vivants) i 1849 på Christiania Theater, hvor mannskoret Den norske Studentersangforening (DnS stiftet 1845) urframførte en sang av Halfdan Kjerulf og Andreas Munch over samme tema.[trenger referanse] Ifølge Dag og Tid ble maleriet laget først og deretter fremvist (kanskje som en slags markedsføring) på teaterscenen med musikk av Ole Bull og dikt av Welhaven.[14] Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året (1849) på grunn av de revolusjonære begivenhetene i Sentral-Europa.[trenger referanse]

I 2021 ble maleriet «Fjordlandskap ved Balestrand» (olje på lerret, 102x127 cm) kjøpt av Nasjonalmuseet for 4,1 millioner kroner under en kunstauksjon. Bildet har vært i privat eie i Oslo siden 1930 og ikke vært offentlig siden 1930-tallet (trolig ikke utstilt siden 1848). Maleriet er i svært god stand.[16][17] Gude malte bildet da han var 23 år gammel. Kunsthistoriker Frode Haverkamp vurderte bildet før auksjonen. Haverkamp uttalte at maleriet er utført med stor ferdighet i penselstrøk, skygger, farger og komposisjon. Bildet fremstiller et norsk landskap om sommeren med en fjordarm, fjell og en isbre. Sentralt i bildet er laftede bygninger mellom kampesteiner og noen personer i dagligdagse aktiviteter. Gudes bilder er ikke en nøyaktig gjengivelse av landskapet: Han satte sammen fra ulike steder og gjorde for eksempel fjellene litt brattere og isbreen litt mektigere.[18]

  • 1855 - «Plass i skogen»
  • 1848 – «Brudeferd i Hardanger», malt sammen med Adolph Tidemand
  • 1848 - «Fjordlandskap fra Balestrand» (opprinnelig «Norwegische Landschaft»)[16]
  • 1857 – «Høifjæld»
  • 1860 – «Hvile ved bekken»
  • 1862 – «Brenninger»
  • 1872 – «Innseilingen til Christianiafjorden»

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Gude-familiens gravsted på Vår Frelsers gravlund, Oslo. Hans Gude var den første som ble gravlagt i æreslunden. Sønnene Nils og Ove er også gravlagt der.

Kunsthistoriker Nicolai Strøm-Olsen mener Gude er den norske kunstneren som har hatt størst betydning for andre kunstnere. Strøm-Olsen mener samtidig at Munch og J.C. Dahl kunstnerisk er viktigere enn Gude.[14]

Hans Gude er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Hans Fredrik Gude», Benezit-ID B00080270[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Hans Fredrik Gude», RKD kunstner-ID 34438[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 59860, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 24795[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://cs.isabart.org/person/59860; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 59860.
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Hans Fredrik Gude, Norsk biografisk leksikon ID Hans_Gude, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gude, Hans (1825-1903); Gude, Betsy (1830-1912) (1924). Hans og Betsy Gudes brevveksling. Del 1. Forlovelsestiden. Kristiania: Dybwad. 
  9. ^ Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 80. 
  10. ^ https://nkl.snl.no/Betsy_Schirmer
  11. ^ Ljøgodt, Knut (28. september 2014). «Otto Sinding». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 14. september 2017. 
  12. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet. s. 68.
  13. ^ Hans Gude. Af Hans Gudes liv og værker : kunstnerens livserindringer. Utgitt og med en biografisk indledning af Lorentz Dietrichson. 1899
  14. ^ a b c d e Dag og Tid, 4. desember 2015.
  15. ^ Den nordiska konstutställningen 1866
  16. ^ a b Slåen, Åshild (23. april 2021). «Nasjonalmuseet er den hemmelege kjøparen av rekord-måleri». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 8. mai 2021. 
  17. ^ «Gude, Hans Fredrik - Fjordlandskap fra Balestrand, 1848 / Vinterens høydepunkter / Klassisk auksjon / Blomqvist - Blomqvist Kunsthandel». www.blomqvist.no. Besøkt 8. mai 2021. «Dette imponerende maleriet av Gude har antagelig ikke vært vist offentlig siden 1848, og det er litt av en sensasjon når det nå kommer frem i lyset igjen. Det ble malt samme år og over samme lest som "Brudeferd i Hardanger" og må ansees som et høydepunkt i Gudes kunstnerskap.» 
  18. ^ Dag og Tid, 30. april 2021, s.17 https://www.dagogtid.no/kultur/norwegische-landschaft-6.3.21155.b0563f2610

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]