Consell General

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Consell General holder til i moderne lokaler i Andorra la Vella

Consell General er Andorras parlament, det vil si landets folkevalgte, lovgivende forsamling. Den kalles også Consell General de les Valls. Parlamentet har lovgivende og bevilgende myndighet, utøver kontroll over regjeringens virksomhet og utpeker etter allmenne valg Andorras statsminister etter prinsippet om parlamentarisme. Consell General har 28 representanter.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Casa de la Vall i Andorra la Vella, det tradisjonelle møtestedet for Consell General inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011

Consell General ble opprettet i 1866. Den besto av 24 representanter. Det erstattet Consell de la Terra, som ble etablert i 1419 og som besto av representanter valgt av familieoverhodene. Også Consell General var opprinnelig valgt av overhodene i hver husholdning, men i 1933 ble dette endret slik at alle voksne menn fikk stemmerett. Kvinner fikk stemmerett i 1970.[1]

Consell General ivaretok en rekke oppgaver av lovgivende, utøvede og dømmende karakter. I 1982 ble det innført en regjering som utgikk fra Consell General, men først da Andorras grunnlov ble vedtatt i 1993 ble prinsippene om maktfordeling mellom statsmaktene ordentlig institusjonalisert.[2]

Consell General har holdt til i den gamle Casa de la Vall i hovedstaden Andorra la Vella. Denne bygningen ble opprinnelig reist i 1580. I 2011 ble en ny, moderne parlamentsbygning tatt i bruk.[3]

Sammensetning og valgmåte[rediger | rediger kilde]

Ifølge grunnloven skal Consell General bestå av minimum 28 og maksimum 42 representanter.[4] Et parlamentsmedlem kalles conseller general (flertall: consellers generals).

Fra 1878 til 1997 var Andorra inndelt i sju valgkretser tilsvarende kommunene (prestegjeldene), der hver valgkrets sendte fire representanter til nasjonalforsamlingen. Fordi antallet stemmeberettigede varierte svært mellom valgkretsene, ble dette endret, og det ble innført en ordning med én felles valgkrets for hele landet, der halvparten av representantene velges, mens den resterende halvparten velges med et likt antall fra kommunene.[4]

Parlamentet har i dag 28 representanter. Representantene velges i frie valg med universell stemmerett. Halvparten av de 28 representantene velges ved forholdstallsvalg der hele landet er én valgkrets. De andre 14 velges fra kommunene (prestegjeldene), da slik at hver kommune har to representanter hver.[5] Listen med flest stemmer vinner begge mandater. Ingen kan stille på både rikslisten og en kommuneliste. Velgerne avgir to stemmer og har dermed mulighet for såkalt «split-ticket voting», det vil si de kan avgi stemme på ulike partier.

Valgperioden er fire år.[6] Det er mulig med nyvalg før en valgperiode er utløpt.

Parlamentarisme[rediger | rediger kilde]

Regjeringsmakten avhenger av flertall i Consell General i tråd med prinsippet om parlamentarisme. Parlamentet utpeker en statsminister (cap de govern) for de to samfyrstene, som formelt godkjenner vedkommende. Statsministeren utpeker deretter de øvrige regjeringsmedlemmene. En regjering kan felles ved at et mistillitsforslag får flertall i parlamentet eller ved at regjeringen taper et kabinettspørsmål. Et mistillitsforslag trenger støtte fra en femdel av representantene for å settes på dagsorden.[7]

Sesjoner og organisering[rediger | rediger kilde]

Forsamlingen har ett kammer. Consell General kan møtes til ordinære eller ekstraordinære sesjoner. Konstituerende sesjoner holdes femten dager etter at valgresultatet er kunngjort. Vanligvis er det to ordinære sesjoner årlig: Mars til juni, samt september til desember. [8]

Sesjonene og parlamentets arbeid ledes av et presidentskap bestående av en president, kalt síndic general, en visepresident, kalt subsíndic, samt to sekretærer. Presidentskapet velges av representantene for en periode tilsvarende valgperioden.[9]

Et minimum på fire representanter kreves for å danne en parlamentarisk gruppe. Representantene kan velge om de vil tilhøre en parlamentsgruppe eller om de vil sitte som uavhengige. I praksis skjer gruppedannelsen med utgangspunkt i partiene eller valgkoalisjonene. Hver gruppe utpeker en parlamentarisk leder. De parlamentariske lederne og presidentskapet møtes for å samordne arbeidet i nasjonalforsamlingen. [10]

Parlamentet velger en stående komité som fungerer i periodene der Consell General ikke er samlet. Denne består av parlamentspresidenten, tre representanter innvalgt fra den nasjonale valgkretsen og tre medlemmer innvalgt fra kommunekretsene.[11]

Videre har Consell General åtte fagkomiteer på minimum fem representanter. Parlamentsgruppene (partiene) fordeler sine representanter på fagkomiteene etter styrke. Det er fagkomiteer for innenrikssaker, utenrikssaker, næringslivssaker, finans- og budsjettsaker, plansaker, helse- og miljøsaker, sosiale saker, samt saker knyttet til utdanning, forskning, kultur og idrett.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Armengol Vila, Lídia: Approach to the history of Andorra, Perpignan: Institut 'd'Estudis Andorrans, 1989, s. 71.
  2. ^ Broto, Eulogi: «Andorra» i Gerhard Robbers (red.): Encyclopedia of world constitutions, Volume 1 Afghanistan to France, New York: Facts On File, 2007, s. 19–24.
  3. ^ «Casa de la Vall», Ministeri de Cultura.
  4. ^ a b Paragraf 52, Constitution of the Principality of Andorra, Consell General (engelsk).
  5. ^ Principality of Andorra. Early Parliamentary Elections 3 April 2011, OSCE/ODIHR Needs Assessment Mission Report, 21-23 March 2011, Warszawa: OSSE, 21011, s. 4.
  6. ^ Paragraf 51, Constitution of the Principality of Andorra, Consell General (engelsk).
  7. ^ Paragraf 69 og 70, Constitution of the Principality of Andorra, Consell General (engelsk).
  8. ^ Forretningsorden, paragraf 50. Regulation of Parliament (engelsk).
  9. ^ Forretningsorden, kapittel 3. Regulation of Parliament (engelsk).
  10. ^ Forretningsorden, kapittel 4. Regulation of Parliament (engelsk).
  11. ^ Forretningsorden, kapittel 6. Regulation of Parliament (engelsk).
  12. ^ Forretningsorden, kapittel 7. Regulation of Parliament (engelsk).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]