Det britiske parlamentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Parlamentsbygningen sett fra London Eye

Koordinater: 51°29′2,3100″N 0°36′15,757″V Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier. Det består av tre komponenter: den britiske monarken, Overhuset og Underhuset. Kun den sistnevnte komponenten er demokratisk valgt, men er da også den langt viktigste hva angår politisk makt i moderne tid. Overhuset og Underhuset holder møter i hvert sitt kammer i Palace of Westminster i London.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Parlamentet består av tre komponenter som forutsettes å være adskilt fra hverandre; ingen kan være medlem av mer enn én komponent. Overhusets medlemmer er utestengt fra valg til Underhuset, og etter sedvane stemmer ikke monarken.

Den britiske monarken[rediger | rediger kilde]

Parlamentet samlet under Edvard III, ca. 1327

Den britiske monarken utgjør en av bestanddelene i Parlamentet. Det er monarken gjennom Parlamentet (Queen-in-Parliament eller King-in-Parliament) som er kilden til all lovgivende myndighet i Storbritannia. I praksis utgjør imidlertid monarken idag kun en seremoniell del av Parlamentet.

Overhuset[rediger | rediger kilde]

Overhuset (House of Lords) består for det meste av utnevnte, ikke-valgte medlemmer. Medlemmene deles i to kategorier: Lords Spiritual (de øverste geistlige lederne i Den engelske kirke) og Lords Temporal (medlemmer av adelsstanden). Dette gjenspeiles i Overhusets formelle tittel: The Right Honourable The Lords Spiritual and Temporal in Parliament Assembled. De to medlemskategoriene regnes som separate stender, men de møter, debatterer og stemmer sammen. Det er per 2. juli 2012 i alt 816 medlemmer i Overhuset, hvorav 26 er geistlige og 92 har arvelige adelstitler.[1]

Underhuset[rediger | rediger kilde]

I Underhuset (House of Commons) er den siste standen representert. Den formelle tittelen er The Honourable The Commons in Parliament Assembled. Underhuset har 650 medlemmer demokratisk valgt i enmannsdistrikter. Lederen for Underhuset kalles Speaker of the House. Dette stammer fra den tiden da han talte Underhusets sak foran kongen. Parlamentsmedlemmene henvender seg til Speaker of The House før de får tillatelse til å begynne en tale. Medlemmene spør Speakeren om tillatelse til å tale ved å bruke formen "Mr. Speaker".

Historie[rediger | rediger kilde]

Storbritannias politikk er basert på konstitusjonelt monarki med parlamentarisk styresett.

Opprinnelsen til parlamentet kommer fra angelsakserne. De angelsaksiske kongene hadde, liksom de norske, et råd kalt Witenagemot. Under Henrik IIIs styre opptrer begrepet parlament for første gang i offisielle dokumenter, fortsatt av uformell karakter som en fellesbetegnelse på rådgiverne. I 1265 gjorde Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester opprør mot Henrik III, og arrangerte det første allmene parlamentsvalget uten kongens tillatelse. Fra 1295 ble ordningen med det engelske parlament gjort offisiell og permanent. Tilsvarende råd var opprettet i Skottland (første kjente møte 1235) og Irland (1264).

I middelalderen samlet parlamentet seg der det falt seg, men da Henry VIII hadde brutt med paven på 1500-tallet, foreslo han at parlamentet kunne få overta slottskapellet hans, St Stephen-kapellet, i Westminster-palasset ved Themsen. Selv var han flyttet til Whitehall-palasset litt lenger oppe i gaten. Parlamentet tok i bruk koret i St Stephen-kapellet, Speakeren tok plass der alteret hadde stått, mens de medlemmene som oppførte seg pent etter kongens mening, satt til høyre i koret, mens de i opposisjon tok plass til venstre. Skikken med de to røde strekene langs midtgangen stammer fra middelalderen, og det skal også i dag være akkurat to sverdlengder mellom dem. Under debatt er det ikke lov å gå over streken, bokstavelig talt.[2]

Unionstraktaten mellom England og Skottland i 1707 førte til vedtak av unionslover i begge parlamentene. Unionslovene oppløste parlamentene og erstattet dem med et nytt parlament for kongedømmet Storbritannia, med sete i det engelske parlaments lokaler.

Det forente kongedømmet ble opprettet i 1801 ved sammenslåingen av kongedømmet Storbritannia og kongedømmet Irland med en tilsvarende sammenslåing av parlamentene.

Utover 1900-tallet skjedde det en maktforskyvning fra Overhuset til Underhuset.

Ordningen er blitt etterlignet jorden rundt som en arv fra den britiske kolonitiden. Stater som følger den britiske ordningen sies ofte å operere i samsvar med Westminster-modellen.

Valgsystemet[rediger | rediger kilde]

Systemet som brukes for å velge parlamentsmedlemmer er flertallsvalg i enkeltmannskretser, også kalt first past the post. Konseptet med systemet er at den kandidaten som mottar størst antall stemmer i en valgkrets blir parlamentsmedlem. På den ene siden medvirker dette systemet til å forhindre regjeringer som ikke har noe egentlig flertall i Parlamentet (koalisjonsregjeringer). Kritikere av systemet mener derimot at det er meget urettferdig mot de mindre partiene, da det er lettere for de store partiene å gjøre seg gjeldende.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lords by party and type of peerage, Det britiske parlamentet, informasjon oppdatert pr. 2. juli 2012 (oppdateres månedlig). Besøkt 1. september 2012.
  2. ^ Richard Herrmann: Med skjebnen i hånden, forlaget Cappelen, Oslo 1992, ISBN 82-02-13834-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]