Oireachtas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oireachtas logo.svg
Leinster House hvor Irlands parlament holder sine møter

Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Republikken Irland. Parlamentet er lokalisert i Leinster House i Dublin.

Det består av presidenten og to kamre: underhuset Dáil Éireann og overhuset eller senatet Seanad Éireann. Dáil velges direkte av befolkningen, og har desidert mest makt av de to kamrene.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Dail Éireann velges direkte med proporsjonal representasjon av de stemmeberettigede innbyggerne i Republikken Irland. Kravet for å ha stemmerett er at man er fast bosatt i landet, er irsk eller britisk statsborger og er minst atten år gammel. Underhuset kan når som helst oppløses av Taoiseach (statsministeren), som da må utskrive nyvalg.

Seanad velges ikke direkte, men er sammensatt av medlemmer som er utpekt på forskjellige måter.

  • 49 velges av lokalråd og parlamentarikere
  • 11 utpekes av Taoiseach
  • 6 velges av to universiteter

Presidenten velges direkte hvert syvende år, i maksimalt to omganger. Ved flere tilfeller har det vært enighet mellom de store politiske partiene om hvem som bør bli president, og når det ikke stilles motkandidat utføres det ikke noen avstemning.

Rolle[rediger | rediger kilde]

For at at lovforslag skal bli en lov må det vedtas av Dáil og de aller fleste tilfeller også av Seanad. Dersom overhuset nekter å godkjenne en lov kan Dáil overstyre dette. Senatet har i praksis ikke vetorett, bare mulighet til å sende forslaget tilbake med en anbefaling om å ikke vedta det. Forslag om grunnlovsendringer må også godkjennes gjennom bindende folkeavstemning før de leveres over til presidenten.

Presidenten er i langt de fleste tilfeller tvunget til å signere de lover som har blitt vedtatt av begge kamre. Den eneste mulighet han eller hun har er å sende en lov over til Supreme Court for vurdering av om den er i tråd med grunnloven.

På grunn av begrensningene i både overhusets og presidentens makt er det i realiteten Dáil som står øverst av de tre delene av parlamentet.

Myndighet[rediger | rediger kilde]

Oireachtas har eksklusiv myndighet til å:

  • Vedta lover
  • Utforme og godkjenne statsbudsjettet
  • Opprette lavere lovgivende enheter
  • Foreslå endringer til grunnloven (må foreslås i Dáil, og er avhengige av folkeavstemning)
  • Opprette eller legge ned militære styrker
  • Innarbeide internasjonale avtaler i irsk lovgivning
  • Vedta lover med ekstra-territoriell virkning
  • Innføre unntakstilstand og under slik tilstand vedta nødvendige lover

Begrensninger[rediger | rediger kilde]

  • Vedtatte lover er ugyldige dersom de strider mot grunnloven
  • Ved konflikt med EU-lovgivning har EU-lovene forrang
  • Handlinger kan ikke kriminaliseres med tilbakevirkende kraft
  • Dødsstraff kan ikke innføres, ikke engang under unntakstilstand
  • Lover vedtatt av Oireachtas er kun gyldige i Republikken Irland, ikke i Nord-Irland

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet oreachtas kommer fra det irske navnet MacOireachtaig. Personer med dette navnet skal ha vært kongelige rådgivere i middelalderen. I moderne tid ble navnet først brukt av Oireachtas i Den irske fristaten fra 1922 til 1937, og deretter av det nåværende parlamentet.

Det første parlament i Irland var Irlands parlament, som eksisterte inntil 1801 da landet ble innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Det styrte hele øya, men var i varierende grad underlagt først det engelske parlamentet og senere det britiske parlamentet. Det bestod av kongen av Irland, House of Lords og House of Commons. Parlamentet oppløste seg selv ved et det i 1800 vedtok Act of Union 1800. Det britiske parlamentet ble dermed lovgivende forsamling for Irland.

Den neste irske lovgivende forsamling var det første Dáil, som ble opprettet i 1919. Dette var fra britisk ståsted en ulovlig forsamling.

I 1920 opprettet britene Sør-Irlands parlament. Dette ble boikottet av langt de fleste som ble valgt inn, og ble formelt oppløst i 1922 da det Oireachtas ble opprettet under Den irske fristatens grunnlov.

Fristatens Oireachtas bestod offisielt av kongen og to kamre, med samme navn som de moderne kamrene. I 1935 ble senatet avskaffet, og det var dermed bare ett kammer de neste to årene. I 1937 ble det nåværende Oireachtas opprettet gjennom en folkeavstemning om Republikkens Irland grunnlov.

Siden 1990 har debatter i Oireachtas blitt sendt på fjernsyn, og siden 1993 vises også komitédebattene.