Charles Montesquieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Montesquieu)
Gå til: navigasjon, søk
Charles Montesquieu
Charles Montesquieu
Charles Montesquieu, portrett 1728
Født 18. januar 1689
Château de la Brède, La Brède, Aquitaine
Død 10. februar 1755 (66 år)
Paris
Yrke Forfatter, filosof og adel
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode Opplysningstiden,
1700-tallet
Sjanger Politisk filosofi

Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu (18. januar 168910. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof. Montesquieu, som var inspirert av den engelske filosof John Locke, er kjent som den som fremmet maktens tredeling. Han var en sosial kommentator og en politisk tenker som levde under opplysningstiden. Han gjorde mer enn noen annen forfatter for å fremme begrepet despotisme (tyranni, undertrykkelse) i det politiske vokabular,[1] og er delvis ansvarlig for populariseringen av begreper og betegnelser som føydalisme og det bysantinske rike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Château de la Brède

Charles Montesquieu ble født på Château de la Brède nordvest i Frankrike. Faren hans, Jacques de Secondat, var en soldat med adelige aner. Hans mor, Marie Françoise de Pesnel, døde da Charles var bare syv år gammel. Hun hadde arvet en stor pengesum som medførte at familien oppnådde baronrang i la Brède.

Charles-Louis de Secondat giftet seg med den protestantiske Jeanne de Lartigue etter endt studium ved Collège de Juilly. Som 26-åring fikk Charles en anseelig medgift gjennom giftemålet. Året etter arvet han en formue etter onkelens død, samt titlene Baron de Montesquieu og Prèsident à Mortier i Parlamentet i Bordeaux. På denne tiden hadde England erklært seg selv et konstitusjonelt monarki. Dette hendte etter Den ærerike revolusjon (1686–89) og etter Unionen i 1707, da sammenslåingen av Skottland og England dannet Storbritannia. Kong Ludvig XIV av Frankrike døde i 1715 og ble erstattet av den fem år gamle Ludvig XV. Disse nasjonale omveltningene hadde stor innvirkning på Montesquieu og blir nevnt flere ganger i hans verker.

I de britiske koloniene i Amerika ble Montesquieu høyt ansett som en forkjemper av britisk frihet, men ikke av amerikansk selvstendighet. Ifølge den politiske forskeren Donald Lutz ble Montesquieu sitert oftere av de amerikanske grunnleggerne enn noen annen kilde, utenom Bibelen. Verkene hans hadde fortsatt stor innflytelse på mange av de amerikanske grunnleggerne etter den amerikanske frigjøringen, spesielt James Madison fra Virginia, kjent som «Grunnlovens far». Montesquieus filosofi om at «regjeringsmakten bør fungere slik at ingen trenger å frykte hverandre» var en påminnelse for Madison og flere andre om at et tydelig definert og balansert skille mellom styresmaktene var nødvendig for å danne et fritt og stabilt grunnlag for den nye regjeringsmakten.

Montesquieu reiste rundt i Europa i flere år, blant annet i Østerrike og Ungarn, i tillegg til å forfatte flere verker om samfunnet og politikk. Han tilbrakte ett år i Italia og 18 måneder i England før han slo seg ned i Frankrike igjen. Han var plaget av dårlig syn og var blind da han i 1755 døde av høy feber. Han ble begravd i Èglise Saint-Sulpice i Paris.

Han gjorde seg i 1721 for første gang internasjonalt bemerket med en velskrevet satire over samtidens franske samfunn Lettres persanes. Han offentliggjorde i 1734 sitt første statsteoretiske arbeide Considérations sur les causes de la grandeur des Romains et de leur décadence. I det oppfølgende verket L'Esprit des Lois, Lovens ånd fra 1748, drøfter han ulike politiske systemer og analyserer lovverket som et sosialt fenomen. Han presenterer her det han i ettertid kanskje er mest kjent for, nemlig maktfordelingsprinsippet. På bakgrunn av sine studier av engelsk historie og filosofi hevdet Montesquieu å kunne finne belegg for å hevde at politisk makt må være delt mellom tre frittstående institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Dette verket, som også fremhever teorier rundt menneskerettigheter, har siden hatt betydelig innvirkning på vestlig politisk tenkning og konstitusjonell praksis. Montesquieus tanker ble en viktig inspirasjon i utformingen av grunnlovene til blant andre USA, Frankrike og Norge. Hans neste verk, Considérations sur les causes de la grandeur des Romains et de leur décadence (1734) blir av noen forskere betraktet som en overgang fra Lettres persanes til hans mesterverk. De l’Esprit des Lois ble publisert med anonym forfatter i 1748 og fikk raskt stor innflytelse. Verket møtte motstand fra både tilhengere og motstandere av regimet i Frankrike. I 1751 forbød den katolske kirken flere av Montesquieus verker, også l’Esprit, og inkluderte sistnevnte i indeksen over forbudte bøker. Verket mottok derimot mye ros fra resten av Europa, da spesielt fra Storbritannia.

Et gjennomgangstema hos Montesquieu er at man må kjenne de prinsipper som former menneskets atferd og samfunnets historie for å forme og forstå de lover som skal gjelde i et samfunn. Han hevder at lovene blir til i et samspill mellom den mer eller mindre universelle menneskelige natur og det stadig skiftende lokale sosiale og naturgitte miljø.

Politiske synspunkter[rediger | rediger kilde]

Montesquieu er anerkjent på lik linje med Herodotos og Tacitus, samt andre forgjengere til antropologien, som en av de første som utvidet bruken av de sammenlignende metodene i klassifisering av de politiske arenaene i samfunnet. Den franske politiske antropologen Georges Balandier anså Montesquieu som «skaperen av en vitenskapelig forretning som fungerte som sosial og kulturell antropologi». I følge sosialantropologen D. F. Pocock er Montesquieus On the Spirit of Laws «det første konkrete forsøk på å undersøke, klassifisere, sammenligne og studere variasjonene i samfunnet». Montesquieus politiske antropologi la grunnlaget for hans teorier om regjering. Hans dyptgripende interesse for politisk styring, frihet og pluralisme gjorde Montesquieu til en sentral representant for opplysningstiden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Essai sur le goût (1757)
  • La cause de la pesanteur des corps
  • La damnation éternelle des païens (1711)
  • Système des Idées (1716)
  • Considérations sur les causes de la grandeur des Romains et de leur décadence (1734)
  • De l'esprit des lois (1748)
  • La défense de « L'Esprit des lois » (1750)
  • Pensées suivies de Spicilège
  • Le flux et le reflux de la mer
  • Mémoires sur la fièvre intermittente
  • Mémoires sur l'écho
  • Les maladies des glandes rénales
  • La pesanteur des corps

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Le Temple de Gnide (1724), dikt
  • Histoire véritable d'Arsace et Isménie (1730), roman
  • Lettres persanes (1721) – norsk oversettelse 1998: Persiske brev, ISBN 82-03-17801-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Boesche, Roger (1990): «Fearing Monarchs and Merchants: Montesquieu's Two Theories of Despotism» i: The Western Political Quarterly 43 (4): 741–761. doi:10.1177/106591299004300405. JSTOR 448734. s. 1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]