Lagtinget (Færøyene)

Lagtinget
Lagtingshuset i Tórshavn er en trebygning fra 1856.
System:		Ettkammersystem
Lagtingsformann:		Jógvan á Lakjuni (FF)
Ant. representanter:		33
Partier:		Sambandsflokkurin (8) Fólkaflokkurin (8) Tjóðveldi (6) Javnaðarflokkurin (6) Framsókn (2) Miðflokkurin (2) Sjálvstýrisflokkurin (1)
Møtested:		Lagtingshuset
Nettside:		www.logting.fo

For det norske lagtinget, se Lagtinget. Se også Ålands lagting.

Lagtinget (færøysk: Løgtingið [ˈlœktɪŋge], eller Føroya løgting, fra norrønt: lǫgþing, «lovting») er parlamentet på Færøyene, og er et av de eldste parlamenter i verden. Tradisjonen kan spores tusen år tilbake i tid, i likhet med Alltinget på Island, og Tynwald på Man. Det nåværende Lagtingshuset (Løgtingshúsið), som er et trehus fra 1856, ligger sentralt i Tórshavns sentrum ved siden av Lagtingets moderne kontorbygning. Frem til 1557 ble tinget holdt utendørs på Tinganes to ganger årlig. Ingen av lovene var nedskrevne, så disse måtte huskes av løgsøgumaðurin, som ledet tinget. Møtene ledes i dag av lagtingsformannen.

Siden Hjemmestyreloven av 31. mars 1948 trådde i kraft, har færøyingene valgt sitt eget parlament, og dermed også regjering. Lagtinget har 33 medlemmer fra seks partier, alle direktevalgt i én valgkrets. Alle over 18 år har stemmerett. Riksombudsmannen representerer Danmark på Færøyene og deltar i Lagtingets møter uten stemmerett.

Oppgaver

Lagtinget arbeider etter de formelle reglene som er nedfelt i Hjemmestyreloven og Lagtingets forretningsorden. Saker legges frem for Lagtinget på fem forskjellige måter:

1. Forslag til lagtingslov
2. Forslag til rikslovgivning
3. Forslag til beslutningsforslag
4. Redegjørelser, skriftlige, muntlige eller uforberedte spørsmål
5. Mistillit til statsministeren eller et regjeringsmedlem

Andre behandlingsformer finnes ikke. Kun statsministeren, et regjeringsmedlem eller et lagtingsmedlem kan stille forslag i Lagtinget. Selv om en borger eller forening henvender seg skriftlig til Lagtinget om enhver type sak, så tas en slik henvendelse kun opp til behandling om et lagtingsmedlem tar opp saken i på en av de overnevnte måtene.

Protokollene fra lagtingsmøtene og noen andre arkiver fra 1852 til dags dato blir oppbevart ved Færøyenes nasjonalarkiv (Føroya Landsskjalasavn). Også protokollene fra 1615 til 1816 blir oppbevart ved nasjonalarkivet. Dette er samlet sett den viktigste kilden til Færøyenes historie, og Lagtinget er et parlament med en særdeles veldokumentert historie, med arkiver som dekker perioden fra 1298 til i dag. Det er bare et fåtall parlamenter i Europa med arkiver som er bevart i samme grad, og hvor protokollene er sammenhengende i både tid og innhold.

Arbeidsordning

Forslag til lagtingslover behandles på fire forskjellige lagtingsmøter. Utover dette behandles også forslag i lagtingskomiteene og av statsministeren. Et forslag til lagtingslov er fremmet når lagtingsformannen i møte i har meddelt dette fra Lagtingets talerstol. Et eksemplar av forslaget gis til hvert enkelt lagtingsmedlem senest samme dag. På fremmelsesmøtet debatteres ikke forslaget, og det kan heller ikke sendes til behandling i en komité.

Forslagsbehandling

Første behandling må tidligst finne sted andre hverdag etter fremmelsen. Ved første behandling drøftes forslaget i sin helhet. Endringsforslag kan settes ut på høring og debatteres.

Etter første behandling sendes forslaget vanligvis til behandling i en relevant lagtingskomité. Det er lagtingsformannen som avgjør om et forslag skal sendes til komitébehandling, samt i hvilken komité det skal behandles. Komiteen utarbeider et forslag til Lagtinget, og både flertallet og mindretallet i komiteen kan fremlegge endringsforslag. Vanligvis får forslag kun komitébehandling mellom første og andre behandling, men Lagtinget kan imidlertid også under andre behandling sende forslaget til ny komitébehandling. I komitéarbeidet blir forslaget gått gjennom nøye, og for å belyse forslaget ytterligere blir opplysninger skaffet fra offentlige institusjoner og private. I mange tilfeller blir også regjeringsmedlemmer og andre innkalt til samråd i komiteen.

Andre behandling må tidligst finne sted tredje hverdag etter at første behandling er avsluttet, men først to dager etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Alle lagtingsmedlemmer kan fremme skriftlige endringsforslag før den andre behandlingen starter i lagtingssalen. Den samlede komiteen, og flertallet og mindretallet i komiteen, kan etter at andre behandling er påbegynt, men før den avsluttes, fremme endringsforslag. Andre behandling avsluttes med avstemning. Forkastes forslaget er behandlingen av forslaget avsluttet.

Tredje behandling kan finne sted tredje hverdag etter at andre behandling er avsluttet, eller etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Fire lagtingsmedlemmer kan i fellesskap fremme endringsforslag, og såfremt forslaget er sendt til komitébehandling etter andre eller tredje behandling, så kan et flertall eller mindretall i komiteen fremme skriftlige endringsforslag. Endringsforslag kan fremmes før behandlingen starter. Under behandlingen tar man først opp innkomne endringsforslag, og det stemmes først over disse. Når dette er avsluttet, finner den endelige behandlingen sted ved at Lagtinget enten vedtar eller forkaster forslaget.

Medlemmer

Utdypende artikler: Valg på Færøyene og Liste over politiske partier på Færøyene

Lagtingsmedlemmer i 1916

Lagtingsmedlemmer i 1936

En representant i Lagtinget omtales som et medlem (limur), og disse blir valgt for en fireårsperiode, med mindre statsministeren utskriver valg tidligere enn fire år siden siste valg. For at statsministeren skal kunne gjøre dette, må Lagtinget først ha vedtatt å oppløse seg selv. De lagtingsmedlemmer som blir plukket ut av statsministeren til å være regjeringsmedlemmer erstattes av et varamedlem i lagtingssalen.

Tidligere var Færøyene delt inn i valgkretser basert på øyene, men siden lagtingsvalget 2008 har Færøyene vært én valgkrets, slik at alle partiene stiller samme liste over hele landet. Før det nye systemet trådde i kraft kunne antallet lagtingsmedlemmer variere fra 27 til 32. De 7 valgkretsene hadde totalt 27 mandater, og opp til 5 utjevningsmandater.

Lagtingets sammensetning har endret seg endel gjennom tidene, fra å være en embedsmannsdominert forsamling hovedsakelig bestående av middelaldrende og eldre kjøpmenn og sysselmenn, til å bestå av begge kjønn, med variende alder, og med mer variert yrkesbakgrunn. Selv om kvinner fikk stemmerett i 1917, ble ikke Lagtingets to første kvinner, Jona Henriksen og Karin Kjølbro, valgt inn på eget mandat før i 1978. Gjennom hele 1980-årene var Kjølbro alene som kvinne, men siden 1990-årene har tallet steget gradvis. Lagtingets yngste fast innvalgte representant var Jákup í Jákupsstovu (23 år i 1946), Jákup Sverri Kass var den yngste fast møtende representanten (21 år i 1998, vararepresentant for Helena Dam á Neystabø), mens den yngste som har møtt på Lagtinget noensinne, er Jørgen Niclasen (20 år i 1989).

Det høyeste antallet partiet representert på én gang var åtte fra 1994 til 1998.

Nåværende fordeling

Utdypende artikler: Lagtingsvalget på Færøyene 2011 og Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2011–2015

Parti		Mandater	Parlamentarisk leder	Orientering
	Fólkaflokkurin	8	Jacob Vestergaard	Konservatisme, fullt selvstyre
	Framsókn	2	Poul Michelsen	Liberalisme, fullt selvstyre
	Javnaðarflokkurin	6	Aksel V. Johannesen	Sosialdemokrati, indre selvstyre
	Miðflokkurin	2	Jenis av Rana	Kristendemokrati, indre selvstyre
	Sambandsflokkurin	8		Borgerlig, samhørighet
	Sjálvstýrisflokkurin	1	Jógvan Skorheim	Sosialliberalisme, fullt selvstyre
	Tjóðveldi	6	Høgni Hoydal	Sosialisme, fullt selvstyre

Komiteer

Komité	Medlemmer	Formann	Parti	Nestformann	Parti
Finanskomiteen	7	Bárður Nielsen	SB	Kristina Háfoss	T
Justiskomiteen	7	Elsebeth M. Gunnleygsdóttur	FF	Kristin Michelsen	JF
Kontrollkomiteen	3	Sirið Stenberg	T	Joen Magnus Rasmussen	FF
Kulturkomiteen	7	Bjarni Djurholm	FF	Gunvør Balle	T
Næringskomiteen	7	Alfred Olsen	SB	Bjørt Samuelsen	T
Utenrikskomiteen	7	Jacob Vestergaard	FF	Høgni Hoydal	T
Velferdskomiteen	7	Rósa Samuelsen	SB	Rigmor Dam	JF

Formannskap

Se også: Liste over Færøyenes lagtingsformenn

Lagtingets formannskap (formansskapurin) planlegger og leder det daglige arbeidet på Lagtinget. Når Lagtinget ikke er samlet, treffer formannen de forføyninger vedkommende Lagtingets indre anliggender som måtte vise seg påkrevet. Lagtingsformannens hovedoppgave er å lede lagtingsmøtene. Lagtingsformann siden 2011 er Jógvan á Lakjuni (FF), med Alfred Olsen (SB), Gerhard Lognberg (JF) og Páll á Reynatúgvu (T) som henholdsvis 1., 2. og 3. nestformann. Nielsen var også lagtingsformann i 1989 og perioden 1987–1988.

Historie

Lagtingssalen omkring 1900

Se også

• Færøyenes regjering
• Liste over Færøyenes statsministre
• Liste over Færøyenes lagmenn

Eksterne lenker

Commons: Løgting – bilder, video eller lyd

• Offisiell nettside (færøysk)
• PDF-brosjyre om Lagtinget (dansk)
• Færøernes lagting – 150 år på stamps.fo (dansk)