Fronden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjærmyssel ved Bastillens murer

Fronden var en periode med borgerkrigslignende uroligheter i Frankrike mellom 1648 og 1653, i tiden under kardinal Mazarins regentskap da Ludvig XIV var umyndig. Ordet fronde betyr «slynge», og henspiller på de våpen den parisiske pøbelen knuste motstandernes vinduer med.

Konflikten foregikk i to omganger: Parlementsfronden (1648–49) var en reaksjon på skattepolitikken og byråkratiet som hadde blitt etablert under kardinalene Richelieu og Mazarin. Oppstanden hadde sitt utspring hos parlementet (en type domstol) i Paris, men hadde også støtte blant byens befolkning. Det ble reist barrikader i Paris, og kongefamilien måtte flykte fra byen. Etter freden i Westfalen vendte fyrst Condé tilbake med sin hær og beleiret Paris. Konflikten endte etter lite blodsutgytelse med freden i Rueil i mars 1649.

Fyrstefronden (1649–53) ble ledet av misfornøyde adelsmenn og prinser, som Gaston av Orléans (kongens onkel), den ovennevnte fyrsten av Condé, Henri de Turenne og flere andre. Opprørerne hadde støtte fra Spania, men innbyrdes motsetninger gjorde alliansen mellom fyrstene ustabil, og Mazarin seiret endelig i 1653.