Périgueux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Périgueux
Périgueux
Rådhuset i Périgueux

Våpen

Land Frankrike Frankrike
Region Aquitaine
Departement Dordogne
Status Kommune
Areal 9,82 km²
Befolkning 29 080 (2008)
Bef.tetthet 2 961,3 innb./km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

189
75
Høyde 101 moh

Périgueux er en kommune i departementet Dordogne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Périgueux er hovedstad i departementet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Périgueux' historie begynner med grunnleggelsen av den gallisk-romerske byen Vesunna. Fra denne tid er misjonæren, helgenet og biskopen Fronto (Front de Périgueux) som kristnet Périgord på 100-tallet. Stedet var omgitt av en bymur og det hadde blant annet et amfiteater. De fleste av Vesunnas bygninger ble revet på 200-tallet men enkelte rester finnes forsatt.

Omkring år 900 ble det bygd en kirke på en høyde utenfor Vesunna ved elven Isle til den hellige Frontos ære. Rundt kirken oppstod en bosetning, Puy-Saint-Front, som vokste i betydning, ikke minst ettersom denne bosetning lå langs pilegrimsveien, Jakobsleden, til apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela.

På 1100-tallet begynte den store Saint Front-katedralen å reise seg i Puy-Saint-Front. Ved samme tid fikk byen en bymur med 28 tårn. År 1240 ble Vesunna og Puy-Saint-Front sammenslått til Périgueux som samtidig ble hovedstad i grevskapet Périgord. Det gamle Vesunna ble en bydel som kom til å bli kalt La Cité og middelalderens Puy-Saint-Front kom til å bli kalt Le Bourg. Dette ble en blomstringstid for byen, ikke minst ved båttrafikken på Isle og handelen med Bordeaux. Under hundreårskrigen ble Périgueux militært viktig, ikke minst ettersom grensen mellom engelsk og franskt territorium gikk 50 kilometer sør for byen, ved elven Dordogne. På 1400-tallet fikk byen nye bysmurer.

En andre blomstringsperiod kom i samband med at handelen over Atlanterhavet ble utviklet etter oppdagelsen av Amerika i 1492. Bordeaux var atter blitt fransk, og fikk en særstilling i handelen med blant annet slaver mellom Europa, Afrika og Amerika. Périgueux fikk prektige hus i renessansestil, som fortsatte preger byens eldre deler.

Deretter fulgte en periode med stagnasjon og nedgang. Religionskrigen ledet til att mange forlot Périgord, og under Ludvig XIVs regjeringstid mistet den regionale adelen sin politiske betydning. Dette bidro til regionens minskende økonomiske og militære betydning.

Mot slutten av 1700-tallet ble departementet Dordogne opprettet. En økonomisk oppgang inntraff under 1800-tallets andre halvdel da Périgueux ble knyttet til jernbanenettet. På denne tid rev man bymurene, og de ble erstattet av en boulevard mellom den gamle bykjernen og de bydeler som ble bygd ved jernbanestasjonen. Den romanske Saint Front-katedralen gjennomgikk en svært omfattende restaurering. Arkitekten Paul Abadie anla blant annat kupler på katedralen for å forsterke dens bysantinske karakter. Senere ble Saint Front-katedralen inspirasjon for byggingen av kirken Sacré-Cœur i Paris.

Ved århundreskiftet 1900 ble regionen rammet av vinlusen og en krise for jordbruksproduksjonen i Périgord.

Under 1900-tallet falt befolkningen. På 1970-tallet ble Périgueux' bykjerne kulturminnesmerke og en omfattende sanering ble påbegynt. I dag er Périgueux en av Frankrikes best bevarte byer og Saint Front-katedralen en del av Unescos verdensarv, Jakobsleden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Périgueux – bilder, video eller lyd