Romersk tempel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herkules og Portunus-templet på Forum Boarium i Roma.

Romerske templer (latin: templum) var viktige bygningskomplekser i alle romerske byer. De var rammer for religiøse handlinger i den romerske statskult, men rommet ofte og verdslige institusjoner som offentlige kontorer og lignende. Selve den hellige bygningen med statuen for den guden tempelet var innviet til ble kalt aedes, mens området eller bygningen viet til religiøse handlinger ble kalt templum. En rekke templer er de best bevarte bygningene fra Romerriket.

Utformning[rediger | rediger kilde]

Aedes var tradisjonelt rektangulært og var plasert på en liten forhøyning (podium) hvor en trapp på forsiden førte opp til inngangen. I sin mest opprinnelige og enkle form inneholdt tempelet ét rom (cella), de største templene hadde flere rom. En søylerekke på forsiden støttet taket som var forlenget så det dannet et halvtak over inngangen. Inngangen skulle helst vende mod vest, (Vitruvius iv.5) og foran den var et alter plassert. Der fant ofringene til guden sted.[1]

Utformningen av romerske templer var en variasjon over den mellomitaliske formen, som især er kjent fra etruskiske funn. Da kontakten til den greske kulturen ble sterkere ble mange nye greske bygningselementer tilføyet: søylerekken ble for eksempel på noen templer ført hele veien rundt bygningen eller det ble tilføyet et pronaos ved inngangen eller tempelbygningen ble rund.[2]

Funksjoner og betydning[rediger | rediger kilde]

Templer ble oppført av hensyn til statskulten: de gudene som ble oppfattet som Romerrikets patroner skulle ha et hus, og de ritualene som var nødvendige for statens velvære skulle utføres på innviede, hellige steder. Før et tempel kunne kunne huse religiøse handlinger skulle det være innviet, noe som skulle gjøres av medlemmer av pontifikalkollegiet.

Et tempel var en forbindelse til den guddommelige sfære. Det gav ekstra styrke til byggherrens donasjon og ytterligere prestisje da templene var viktige for det sosiale livet i byen; de fungerte som peilemerker og var ramme for mange sosiale aktiviteter og hadde derfor en prominent plass i romernes bevissthet.

Propaganda[rediger | rediger kilde]

Tegning av Pantheon i Roma fra 1908.

Størstedelen av Romsa templer var finansiert av private sponsorer som dermed kunne øke sin prestisje. Templer var offentlige bygninger, og oppføring og vedlikehold av dem var til det felles beste og hadde stor sosial betydning da templer var nødvendige for å oppnå gudenes velvilje. Alle bygninger hadde derfor også stor propagandamessig betydning,[3]

Den guden tempelet var viet til gav en kraftig politisk understrekning. Navnet antydet hvilke gjerninger byggherren ville gjøre folk oppmerksom på at han sto for, og samtidig fortalte templet at det var godkjent av gudene.[4] Byggherren fikk navnet sitt på templet og fikk en sterkere forbindelse til det guddommelige, da han ved å utføre en tjeneste for guden ble gudens klient og derfor under guddommelig beskyttelse.[5]

Spesielt templene i forbindelse med Forum, den fineste plassen i Roma, var preget av propaganda. For eksempel viste

Eksempler på romerske templer[rediger | rediger kilde]

Restene av Mars Ultor-templet på Agustus’ forum i Roma.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leonhard Schmitz
  2. ^ Ward-Perkins, 1981, pp. 9-11
  3. ^ Hannestad, 1986, pp. 9-14
  4. ^ Anderson, 1997. pp. 245
  5. ^ Darwall-Smith, 1996. pp. 65-66

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Roman temples – bilder, video eller lyd

Litteratur[rediger | rediger kilde]