Ludvig Filip av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig Filip
Konge av Frankrike
Ludvig Filip av Frankrike
Ludvig Filip malt av Franz Xaver Winterhalter
Navn: Louis-Philippe
Regjeringstid: 1830–1848
Født: 6. oktober 1773, Paris
Død: 26. august 1850 (76 år), Claremont
Begravet: Chapelle Royale de Dreux
Foreldre: Louis Philippe Joseph
og Louise Marie Adélaïde de Bourbon
Ektefelle‍(r): Maria Amalia
Barn: Ferdinand-Philippe
Louise-Marie
Marie
Louis Charles
Francisca
Clémentine
François
Charles
Henri av Orléans, hertug av Aumale
Antoine

Ludvig Filip (født 6. oktober 1773 i Paris, død 26. august 1850 i Claremont[1]) var konge av Frankrike under det såkalte julimonarkiet fra 1830 til 1848. Han ble Frankrikes siste konge. Napoleon III ble senere keiser og dermed landets siste monark.

Ludvig Filip ble født i Paris som sønn av Louis Philippe Joseph, hertug av Orléans. Som etterkommer av kong Ludvig XIII tilhørte han Huset Bourbon.

I løpet av de første fasene av den franske revolusjonen var Ludvig positivt innstilt til omveltningene, og tjenestegjorde i den franske hæren i 179293. Da faren gikk over på østerrikernes side i 1793 ble Ludvig Filip med, noe som førte til at han var i landflyktighet i tiden da Frankrike ble styrt av Napoléon Bonaparte. I løpet av denne perioden reiste Ludvig Filip innom Finnmark i 1795 og var ellers mye rundt i USA.

I 1809 giftet Ludvig Filip seg med prinsesse Marie Amalie, datter av kong Ferdinand I av De to Sicilier.[1] De fikk ti barn sammen.

Etter at Napoleon ble fjernet fra makten i Frankrike, kunne Ludvig Filip vende hjem. I Frankrike markerte han seg som liberal og støttet ofte opposisjonen mot kong Ludvig XVIII og kong Karl X.

Etter at julirevolusjonen i 1830 tvang Karl X til å gå av, ignorerte det franske Chambre des Députés Karls ønske angående sin etterfølger, og proklamerte heller Ludvig Filip som ny konge. Han tok imidlertid ikke den vanlige kongetittelen roi de France (konge av Frankrike), men heller roi des Français (franskmennenes konge).

Ludvig Filip fikk kallenavnet «borgerkongen», og unngikk den vanlige pompen og prakten tidligere franske konger hadde omgitt seg med. Dette gjorde at han ble populær blant middelklassen. Etterhvert som Ludvig Filip gikk i mer konservativ retning mistet han imidlertid noe av denne støtten, og ble mindre populær.

I 1848 ble det nok en gang revolusjon i Frankrike. I den såkalte februarrevolusjonen måtte kongen gå av, og han forlot straks landet, klok av skade etter hva som hendte med Ludvig XVI og Marie Antoinette. Forkledd og under psevdonymet «Mr. Smith» snek han seg til England den 24. februar.

Nasjonalforsamlingen hadde i utgangspunktet tenkt å utnevne Ludvig Filips sønnesønn Ludvig Filip til ny konge, men på grunn av press fra demonstranter unngikk man dette og valgte heller å gjøre Frankrike til republikk. Denne republikken, kalt den annen franske republikk, varte bare i fire år frem til Napoleon III ble keiser i 1852.

Ludvig Filip ble boende i England frem til sin død i 1850. Han ble begravet sammen med sin ektefelle Marie Amalie i familiegravstedet Chapelle Royale de Dreux i Dreux i Frankrike.

Tiden i Norge[rediger | rediger kilde]

Hans tid i landflyktighet innebar i 1795 at han reiste inkognito innom Norge fordekt som herr Müller. Med seg hadde han italieneren comte Gustave de Montjoye (kalte seg Froberg), tjeneren Baudoin og islendingen Holm som tolk. De var innom Moss, Kristiania, Gudbrandsdalen, Trondheim, Bodø, Alta, Nordkapp. De bodde lenge hos konsul Buck i Hammerfest og hos hans bror handelsmann Buck i Måsøy. Som takk sendte kongen en byste av seg selv, brakt med La Recherche-ekspedisjonen som han hadde utrustet 1838-40. Bysten var i over hundre år i Havøysund, der den ble delvis ødelagt under andre verdenskrig. Rester av denne bysten befinner seg i dag i Måsøy museum. Prinsens retur gikk via finske Muonio og Stockholm.[2]

Den norske maleren Peder Balke fikk i 1846 audiens hos Kong Ludvig Filip som kjøpte Vue de Drontheim og Vue du Cap Nord, begge ble hengt opp i Louvre. Videre bestilte kongen tretti verk, men grunnet revolusjonen var eks-kongen i 1849 ikke lenger interessert i at oppdraget skulle fullføres, og han døde i 1850.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Karl X 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Monarkiet avskaffet,
med tiden Napoleon III