Montpellier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Montpellier

Flagg

Våpen

LandFrankrikes flagg Frankrike
RegionOccitanie
DepartementHérault
ArrondissementMontpellier
StatusKommune
Postnummer34000
Retningsnummer467
Areal56,88 km²[1]
Befolkning302 454[2] (2021)
Bef.tetthet5 317,41 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

118
7
Høyde o.h.27 meter
Nettsidemontpellier.fr
Politikk
MaireHélène Mandroux-Colas (2008–2014)
Kart
Montpellier
43°36′39″N 3°52′38″Ø

Montpellier er hovedstad (fransk: préfecture) i det franske departementet Hérault, som ligger i regionen Occitanie. Byen ble grunnlagt i 985 e.Kr. og er en kontrastfylt universitetsby med gammel og ny arkitektur om hverandre. Den er den åttende største byen i Frankrike og den tredje største middelhavsbyen, etter Marseille og Nice.

Geografiske forhold[rediger | rediger kilde]

Montpellier ligger omtrent ti kilometer fra kysten av Middelhavet. Byen ligger mellom to elver, Lez (le Lez), som forsyner byen med vann, og Mosson (la Mosson). Landskapet består av mange høyder, som også kan ha gitt sitt navn til byen. De største nabobyene er i vestlig retning Toulouse (ca. 244 km), mot øst Nîmes (ca. 55 km) og Marseille (ca. 170 km), og mot nord Lyon (ca. 302 km) og Paris (ca. 760 km). Det nærmeste fjellet er Le Mont Aigoual som ligger 75 km fra Montpellier.

Klima[rediger | rediger kilde]

  • Gjennomsnittstemperatur: 15,2 °C (Frankrike: 12,2 °C)
  • Antall soltimer per dag: 7 timer og 22 minutter (Frankrike: 4 timer og 46 minutter)
  • Antall soldager i året: 300

Historie[rediger | rediger kilde]

I år 985 dukket navnet Montpellier opp i et dokument. Fra 1204 til 1349 lå byen under Aragóns krone. Etter dette ble den en del av kongeriket Frankrike.

Produksjon og salg av vin på 1800-tallet akselererte byens vekst, hvor det ble konstruert bygninger i haussmansk stil. Men vinen var ikke nok til å holde byen i vekst, og fra begynnelsen av 1900-tallet og 50 år videre stagnerte den som en liten provinsby uten særlig omfang.

Men med 60-årene kom store bedrifter som skulle transformere Montpellier til en europeisk teknopol.

Kirker og katedraler[rediger | rediger kilde]

Saint Anne-kirken

Katedral Saint Pierre ble opprinnelig bygget som en kirke i gotisk stil, ved siden av klosteret Saint-Benoît. Det var først i 1536 at kirken ble en katedral. (Klosteret ble omgjort til det kjente medisinfakultetet etter den franske revolusjonen.)

Église Sainte Anne ligger midt i écusson og har huset et galleri for samtidskunst, le carré Sainte Anne, siden 1991.

Église Saint Roch ble bygget til ære for Saint Roch, pilegrimenes skytshelgen, og er en etappe på pilegrimsruta mot katedralen Santiago de Compostela, nordvest i Spania.

Toponymi/etymologi[rediger | rediger kilde]

Ingen vet med sikkerhet hva navnet Montpellier betyr. Dette har ledet til mange forskjellige teorier, men etter den mest anerkjente hypotesen betyr stedsnavnet «pastellblåhøyden» («mont» betyr høyde eller ås, og «pellier» er et gammelt ord for pastellblå). Bykjernen Écusson, som har eksistert siden middelalderen, ligger på en høyde hvor den korsblomstrede planten Isatis tinctoria (vaid) vokste før byen ble til. Denne planten trives i høyereliggende strøk og ble før i tiden brukt for å lage blått fargestoff.

Ifølge andre teorier kommer navnet fra den strategiske posisjonen til høyden kalt Mont du verrouverrou» betyr lås eller bolt). Det originale navnet er Monspessulanus. Ut fra dette navnet kommer teoriene om mont pelé som betyr «den nakne høyden», på grunn av den sparsomme vegetasjonen, eller le mont de la colline som betyr «høyden av haugen».

Bydeler, plasser og parker[rediger | rediger kilde]

Gate i Écusson

Montpellier er som alle andre franske byer delt opp i kvarterer/bydeler. Det er 23 av dem, og de ligger i tre ringer rundt bysenteret Écusson. Lengst inn mot midten ligger Les Beaux Arts, La Pompignane, Antigone, Gares, Gambetta og Les Arceaux. Utenfor disse ligger Aiguelongue, Millénaire, Port Marianne, Prés d'Arènes, Croix d'Argent, Pas du Loup, La Chamberte, Les Cevennes og Hôpitaux Facultés. Helt i ytterkant av byen finner man Parc Agropolis, Odysseum, La Martelle, Celleneuve, Mosson, Hauts de Massane, Malbosc og Parc Euromédicine.

Écusson[rediger | rediger kilde]

Écusson er det historiske bysenteret i Montpellier. Det har eksistert siden middelalderen, og navnet har det fått etter formen på området sett fra lufta, og at byen før var omringet av en festning. ”Écusson” kommer nemlig av det gammelfranske ordet for femkant, og betyr våpenskjold. Den nevnte festningen er nesten helt borte; bare to av de 25 tårnene: la tour des pins og la tour de la Babotte, samt noen porter og andre små rester står igjen.

Antigone[rediger | rediger kilde]

Antigone er et kvarter i Montpellier bygget etter ønske fra den daværende ordføreren av Montpellier, Georges Frêche. Byggingen ble påbegynt i 1978, og avsluttet i 2000. De fleste av bygningene er bygget i neo-gresk stil og hovedarkitekten er spanske Ricardo Bofill.

Kjøpesenteret Polygone

Kvarteret befinner seg sørøst for Montpelliers middelaldersentrum Écusson, i området ”polygone” som i sin tid var militærbase. I dag er Polygone et kjøpesenter som markerer begynnelsen av kvarteret som strekker seg 900 meter, helt til elven le Lez. På den andre siden av elven finnes rådhuset for den tidligere regionen Languedoc-Roussillon som også er tegnet av Ricardo Bofill i samme stil som Antigone.

Området omfatter tre store bygninger; la Piscine Olympique (det olympiske svømmebasseng), la médiathèque centrale Émile Zola (bibliotek), og krysses av både trikkelinje nummer 1 og 2. Bygningene i Antigone er boliger (bl.a. trygdeboliger), butikker og diverse firmaer som lege, tannlege osv. Sett fra lufta har kvarteret form som en nøkkel, fulgt av et stort amfiteater, en halvsirkelformet bygning som tilsvarer Bofills båge ved MedborgarplatsenSödermalm i Stockholm.

Place de la Comédie[rediger | rediger kilde]

Place de la Comédie er den største og mest sentrale plassen i Montpellier, faktisk en av de største fotgjengerplassene i hele Europa. Plassen er lokalisert sørøst for middelalderbyens sentrum, Écusson. Esplanaden Charles de Gaulle er forlengelsen av plassen på nordsiden og strekker seg til Corum, en stor bygning som er konstruert av Claude Vasconi og som brukes til konferanser, opera med videre.

En tom Place de la Comédie, tidlig om morgenen.

Plassen nevnes først i 1755 og er oppkalt etter teateret som ligger der. På midten av 1900-tallet ble hovedjernbanestasjonen Gare Saint Roch bygget ca. 200 meter sør for Place de la Comédie, og det nå nedlagte lille toget Le Petit Train, som gikk til stranden (Palavas-les-Flots), hadde endeholdeplass på plassen, noe som gjorde Place de la Comédie til den mest sentrale plassen i byen.

Parc Peyrou, med Louis XIV. Château d'Eau i bakgrunnen

På plassen finnes fontenen Les Trois Grâces (de tre gratier) som forestiller Aglaé, Euphrosyne og Thalie. Den ble konstruert i 1790 av skulptøren Étienne d’Antoine. Originalen ble satt på Fabre-museet i 1989, men ble under oppussingsarbeidet flyttet til operaen Comédie som også befinner seg på plassen.

Utsikt over akvedukten

Le Parc du Peyrou[rediger | rediger kilde]

”Grunnlagt” i 1689 og ligger midt i hjertet av Montpelliers historiske sentrum. Foran inngangen til parken står en triumfbue, bygget på slutten av 1600-tallet på byens høyeste punkt til ære for Ludvig XIV. Midt i parken står en statue av ham, reist på 1700-tallet.

I den andre enden fra inngangen ligger et ”vannslott” (Château d’eau) (også fra det 18. århundre), og ut fra dette strekker det seg en lang akvedukt, akvedukt Saint Clément, gjennom kvarteret Les Arceaux (”buene”, etter buene i akvedukten).

Jardin des plantes[rediger | rediger kilde]

Denne ligger ikke langt fra medisinfakultetet og katedralen, på boulevard du Peyrou. Det er den eldste botaniske hagen i Frankrike, opprettet i 1593 etter lovbestemmelse fra Henrik IV, i forbindelse med medisinstudiet. Her fantes planter for bruk i medisiner og undervisning av leger og farmasøyter.

Zoo du Lunaret[rediger | rediger kilde]

Nord i Montpellier ligger dyrehagen Zoo du Lunaret. Parken har gratis inngang, og 52 forskjellige innhegninger langs til sammen 11 km med sti. Der finner man over 400 dyr av 90 forskjellige arter fra hele verden.

Utdanning i Montpellier[rediger | rediger kilde]

Montpellier er en studentby med tre store universiteter. Universitetet i Montpellier ble formelt grunnlagt av pave Nikolas IV i 1289, men dets historie strekker seg lenger tilbake i tid enn som så, uten at man vet eksakt når universitetet oppsto. Det regnes for å være et av de eldste universitetene i Frankrike. Blant dem som har studert ved universitetet er Nostradamus og François Rabelais. Montpellier er kjent for å ha særlig mange internasjonale studenter. Det totale studenttallet, rundt 70 000, utgjør ¼ av byens befolkning, og av disse er 10-12% utenlandske.

Medisinfakultetet[rediger | rediger kilde]

Medisinfakultetet (Faculté de Médecine) har eksistert siden 1220 og er det eldste medisinske fakultetet i verden som fremdeles eksisterer. I 1340 åpnet et anatomistudium som gjorde universitetet kjent over hele Europa. Dette var viktig for byen da det førte til at mange studenter fra hele Europa bosatte seg i Montpellier. I tilknytning til universitetet var det en botanisk hage med planter til medisinsk bruk og forskning. Denne hagen, Jardin de Plantes, eksisterer den dag i dag. Mange kjente leger og kirurger har sin utdanning fra dette universitetet, som også i dag er et svært anerkjent medisinfakultet.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Musée Fabre[rediger | rediger kilde]

Bygget i 1828 etter ønske fra den neoklassissistiske maleren François-Xavier Fabre. Museet var stengt på grunn av oppussing, utbygging og reorganisering fra 2003 til 2007. Arbeidene kostet 62,7 millioner euro. Det er 9200 kvadratmeter stort, over 3 etasjer, og regnes som et av de vakreste i Frankrike og resten av Europa. Museets samling består av nærmere 1800 malerier, 4000 tegninger, 1500 graveringer og flere hundre skulpturer. Etter gjenåpningen er utstillingskapasiteten på rundt 800 verker; 300 mer enn før.

Operaen Comédie

Operaen[rediger | rediger kilde]

Det første teateret Opéra Comédie i Montpellier stod ferdig i 1755, men brant ned i 1785. Det samme gjaldt for dets etterfølger som stod fra 1787 til 1881, før det ble totalskadd i brann. Bygningen som i dag står på Place de la Comédie stod ferdig i 1888. I 2001 ble Operaen i Montpellier også Opéra National.

Corum huser både et konferansesenter med 6000 kvadratmeter plass, og den andre operaen, Opéra Berlioz som har plass til 2010 personer. Bygningen er designet av Claude Vasconi, dekket av rosa marmor og åpnet i 1988.

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Festival International du Cinéma Méditerrannéen – kinofestival 10 dager i slutten av oktober/begynnelsen av november.

Festival Attitude – festival dedikert til hiphop-kulturen, med graffiti, dans og musikk. I midten av mai.

Festival des sports extrêmes FISE – femdagers festival med de beste utøverne innen wake board, ski, snow board, roller, skate og BMX.

Festival international Montpellier Danse – 15 dager med alle former for dans på forskjellige steder i Montpellier.

Montpellier Swing Festival – 4 dager i begynnelsen av februar. Konserter, helaftener og demonstrasjoner med swing, lindy-hop, boogie-woogie osv.

Festival de Radio France et Montpellier – ca. 2 uker midt i juli. Et hundretall konserter med all mulig forskjellig musikk.

Festival international de musique sacrée – i april. Musikk i forbindelse med de store religionene som har sine utspring rundt Middelhavet: kristendommen, jødedommen og islam.

Les Internationales de la Guitare – et par uker i oktober, med forskjellig gitarmusikk. Jazz, flamenco, klassisk gitar, tango, chanson francaise osv.

Printemps des Comédiens – teaterfestival i juni.

Saperlipopette, voila enfantillages! – i mai. Teater, musikk, danse, sirkus og gateartister – alt for barn.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Fotballklubben Montpellier Hérault Sport Club ble dannet i 1919 og spiller i Ligue 1, det øverste nivå i fransk fotball. Hjemmekampene spilles på Stade de la Mosson, som har plass til 32 939 tilskuere. Klubbens mest meritterte spiller er Laurent Blanc som spilte 251 kamper for klubben mellom 1983 og 1991.

Transport[rediger | rediger kilde]

Trikken[rediger | rediger kilde]

Linje 1

Montpellier fikk sin første trikkelinje (eller tramway) i slutten av 1897, og allerede i begynnelsen av 1898 var ytterligere fire linjer på plass. Men bilens utvikling og opprettelsen av rutebusser utkonkurrerte disse første trikkene som ble lagt ned 31. januar 1949.

I juli 2000 åpnet den første av de nye trikkelinjene, linje 1, som går mellom Mosson i nordvest og Oddysseum i sørøst. Linjen er 15,2 km lang og har 27 stasjoner, med en gjennomsnittsavstand på 560 meter mellom hver stasjon. Trikkene går fra klokken fem om morgenen til klokken ett om natten, og transporterer mer enn 100 000 reisende hver dag.

Linje 2

Linje 2 åpnet i desember 2006. Den strekker seg fra Jacou i nordøst til Saint Jean de Védas i sørvest. Linjen er 19 km lang og har 33 stasjoner.

Senere har man utvidet trikkesystemet til fire linjer, hvorav en går fra Juvignac i vest til kysten (Lattes og Pérols) i sørøst. Vognene på denne sies å være designet av moteskaperen Christian Lacroix.

Et sentralt knutepunkt for trikkene befinner seg like utenfor togstasjonen Gare Saint Roch.

Se også : Trikken i Montpellier

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Montpellier har per i dag (2007) seks vennskapsbyer fordelt over hele verden:

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Antall innbyggere i kommunen Montpellier

Referanse: INSEE
Referanse: INSEE

Referanse: INSEE[3]


Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]