Frankrikes departementer

Et departement (fransk: département) er en administrativ enhet (collectivité territoriale) i Frankrike omtrent tilsvarende et norsk fylke. Frankrike er inndelt i 101 departementer. Et departement ledes av en folkevalgt forsamling (conseil général). En prefekt representerer sentralstaten i hvert departement. Denne rollen kan sammenlignes med fylkesmannens rolle i norske fylker. Departementene er gruppert i 27 regioner hvorav fem er oversjøiske regioner. Departementene er oppdelt i 342 arrondissement, 4 055 kantoner og 36 700 kommuner.

Kart og liste over departementene

Nr	Departement	Våpen	Folketall (2009)	Areal km²	Hovedstad
01	Ain		588 853	5 762	Bourg-en-Bresse
02	Aisne		539 870	7 369	Laon
03	Allier		343 046	7 340	Moulins
04	Alpes-de-Haute-Provence		159 450	6 925	Digne
05	Hautes-Alpes		135 836	5 549	Gap
06	Alpes-Maritimes		1 079 100	4 299	Nice
07	Ardèche		313 578	5 529	Privas
08	Ardennes		283 296	5 229	Charleville-Mézières
09	Ariège		151 117	4 890	Foix
10	Aube		303 298	6 004	Troyes
11	Aude		353 980	6 139	Carcassonne
12	Aveyron		277 048	8 735	Rodez
13	Bouches-du-Rhône		1 967 299	5 087	Marseille
14	Calvados		680 908	5 548	Caen
15	Cantal		148 380	5 726	Aurillac
16	Charente		351 563	5 956	Angoulême
17	Charente-Maritime		616 607	6 864	La Rochelle
18	Cher		311 022	7 235	Bourges
19	Corrèze		243 352	5 857	Tulle
2A	Corse-du-Sud		141 330	4 014	Ajaccio
2B	Haute-Corse		164 344	4 666	Bastia
21	Côte-d'Or		524 144	8 763	Dijon
22	Côtes-d'Armor		587 519	6 878	Saint-Brieuc
23	Creuse		123 584	5 565	Guéret
24	Dordogne		412 082	9 060	Périgueux
25	Doubs		525 276	5 234	Besançon
26	Drôme		482 984	6 530	Valence
27	Eure		582 822	6 040	Évreux
28	Eure-et-Loir		425 502	5 880	Chartres
29	Finistère		893 914	6 733	Quimper
30	Gard		701 883	5 853	Nîmes
31	Haute-Garonne		1 230 820	6 309	Toulouse
32	Gers		187 181	6 257	Auch
33	Gironde		1 434 661	10 000	Bordeaux
34	Hérault		1 031 974	6 101	Montpellier
35	Ille-et-Vilaine		977 449	6 775	Rennes
36	Indre		232 268	6 791	Châteauroux
37	Indre-et-Loire		588 420	6 127	Tours
38	Isère		1 197 038	7 431	Grenoble
39	Jura		261 277	4 999	Lons-le-Saunier
40	Landes		379 341	9 243	Mont-de-Marsan
41	Loir-et-Cher		327 868	6 343	Blois
42	Loire		746 115	4 781	Saint-Etienne
43	Haute-Loire		223 122	4 977	Le Puy-en-Velay
44	Loire-Atlantique		1 266 358	6 815	Nantes
45	Loiret		653 510	6 775	Orléans
46	Lot		173 562	5 217	Cahors
47	Lot-et-Garonne		329 697	5 361	Agen
48	Lozère		77 163	5 167	Mende
49	Maine-et-Loire		780 082	7 166	Angers
50	Manche		497 762	5 938	Saint-Lô
51	Marne		566 145	8 162	Châlons-en-Champagne
52	Haute-Marne		185 214	6 211	Chaumont
53	Mayenne		305 147	5 175	Laval
54	Meurthe-et-Moselle		731 019	5 246	Nancy
55	Meuse		194 003	6 211	Bar-le-Duc
56	Morbihan		716 182	6 823	Vannes
57	Moselle		1 044 898	6 216	Metz
58	Nièvre		220 199	6 817	Nevers
59	Nord		2 571 940	5 743	Lille
60	Oise		801 512	5 887	Beauvais
61	Orne		292 210	6 103	Alençon
62	Pas-de-Calais		1 461 257	6 671	Arras
63	Puy-de-Dôme		629 416	7 970	Clermont-Ferrand
64	Pyrénées-Atlantiques		650 356	7 645	Pau
65	Hautes-Pyrénées		229 670	4 464	Tarbes
66	Pyrénées-Orientales		445 890	4 116	Perpignan
67	Bas-Rhin		1 094 439	4 755	Strasbourg
68	Haut-Rhin		748 614	3 525	Colmar
69	Rhône		1 708 671	3 249	Lyon
70	Haute-Saône		239 194	5 360	Vesoul
71	Saône-et-Loire		554 720	8 575	Mâcon
72	Sarthe		561 050	6 206	Le Mans
73	Savoie		411 007	6 028	Chambéry
74	Haute-Savoie		725 794	4 388	Annecy
75	Paris		2 234 105	105	Paris
76	Seine-Maritime		1 250 120	6 278	Rouen
77	Seine-et-Marne		1 313 414	5 915	Melun
78	Yvelines		1 407 560	2 284	Versailles
79	Deux-Sèvres		366 339	5 999	Niort
80	Somme		569 775	6 170	Amiens
81	Tarn		374 018	5 758	Albi
82	Tarn-et-Garonne		239 291	3 718	Montauban
83	Var		1 007 303	5 973	Toulon
84	Vaucluse		540 065	3 567	Avignon
85	Vendée		626 411	6 720	La Roche-sur-Yon
86	Vienne		426 066	6 990	Poitiers
87	Haute-Vienne		374 849	5 520	Limoges
88	Vosges		380 192	5 874	Épinal
89	Yonne		343 377	7 427	Auxerre
90	Territoire de Belfort		142 461	609	Belfort
91	Essonne		1 208 004	1 804	Évry
92	Hauts-de-Seine		1 561 745	176	Nanterre
93	Seine-Saint-Denis		1 515 983	236	Bobigny
94	Val-de-Marne		1 318 537	245	Créteil
95	Val-d'Oise		1 168 892	1 246	Pontoise
971	Guadeloupe 1		401 554	1 628	Basse-Terre
972	Martinique 1		396 404	1 128	Fort-de-France
973	Guyane 1		224 469	86 504	Cayenne
974	La Réunion 1		816 364	2 517	Saint-Denis
976	Mayotte1		186 452	374	Mamoudzou
De følgende er ikke departementer (se note under)
975	Saint-Pierre og Miquelon2		6 082	242	Saint Pierre
977	Saint-Barthélemy2		8 902	21	Gustavia
978	Saint-Martin2		36 824	53	Marigot
986	Wallis og Futuna 2		13 484	274	Mata-Utu
987	Fransk Polynesia2		259 596	4 167	Papeete
988	Ny-Kaledonia3		245 580	18 576	Nouméa

Merknader:

1. Oversjøiske departementer (fransk: Département d'outre-mer eller DOM) er gjenværende tidlgere franske kolonier i andre verdensdeler som i dag har status som både fransk departement og fransk region, og som utgjør deler av både Frankrike og EU.
2. En del andre områder har status som oversjøiske samfunn (fransk: Collectivité d'outre-mer eller COM) i den franske republikk. Av disse er kun Saint-Barthélemy og Saint-Martin medlem av EU.
3. Ny-Kaledonia har en unik status som Collectivité sui generis som innebærer en større grad av selvstyre, og er ikke medlem av EU.
4. Frankrike har også herredømme over et antall mindre øyer i Indiahavet og i Stillehavet (Se De franske sørterritorier og Clipperton), og et kravområde i Antarktis (Adélie Land). Disse har status som oversjøiske territorier (fransk: Territoire d'outre-mer eller TOM).

Historikk

Departementene oppsto som forvaltningsenhet ved vedtak i den grunnlovgivende forsamlingen 9. desember 1789. Forsamlinga vedtok en helt ny forvaltningsorganisasjon, der landet ble delt i 83 departementer, som skulle ledes av en valgt generalkonsul. På det lokale nivået ble kommunen ny administrativ enhet.

Departementer nedlagt etter 1790

• Rhone-et-Loire (fra 1793 delt opp i nåværende Rhone og Loire)
• Meurthe (fra 1871 del av Meurthe-et-Moselle og Moselle)
• Seine (fra 1968 delt opp i nåværende Paris, Hauts-de-Seine, Seine-Saint-Denis og Val-de-Marne)
• Seine-et-Oise (fra 1968 delt opp i nåværende Essonne, Hauts-de-Seine, Yvelines og Val-d'Oise)
• Corse (fra 1976 delt opp i nåværende Haute-Corse og Corse-du-Sud)

Departementer opprettet etter 1790

• 1793: Rhone
• 1793: Loire
• 1793: Vaucluse
• 1808: Tarn-et-Garonne
• 1860: Alpes-Maritimes
• 1860: Haute-Savoie
• 1860: Savoie
• 1871: Meurthe-et-Moselle
• 1922: Territoire de Belfort
• 1946: Guadeloupe
• 1946: Guyane
• 1946: Martinique
• 1946: Réunion
• 1968: Paris
• 1968: Seine-Saint-Denis
• 1968: Val-de-Marne
• 1968: Essonne
• 1968: Hauts-de-Seine
• 1968: Yvelines
• 1968: Val-d'Oise
• 1976: Corse-du-Sud
• 1976: Haute-Corse
• 1976: Saint-Pierre og Miquelon (ikke lenger departement fra 1985)
• 2011: Mayotte

Napoléon Bonapartes departementer i annekterte områder (1792–1815) og departementer opprettet i Algerie (1848–1962) er utelatt, da disse områdene ikke er franske i dag og heller ikke var det i 1790.