Charles Baudelaire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Baudelaire

Charles-Pierre Baudelaire (født 9. april 1821 i Paris, død 31. august 1867 i Paris) var en fransk dikter, oversetter og kunstkritiker. Han omtales ofte som stamfar for den litterære modernismen, især symbolismen.[1]

Innhold

[rediger] Biografi

Charles Baudelaire ble født i Paris i 1821. Hans far døde da Baudelaire var seks år gammel, og moren giftet seg igjen med oberstløytnant Jacques Aupick. Aupick hadde en streng disiplin, og han kom på kant med Baudelaire både ved å skille ham fra moren og ved å forsøke å hindre ham i å utvikle en kunstnerisk karriere. Delvis takket være stefaren, delvis på grunn av egne mangler, levde Charles Baudelaire fattig i mesteparten av sitt liv.

Budelaires første publiserte verk var «Salon de 1845», en brosjyre på 75 sider som tok for seg utstillingen ved samme navn. Han skapte et navn for seg som kunstkritiker med skarp tunge med sans for romantikken, især Eugene Delacroix. To år senere utga han novellen "La Fanfarlo", en novelle som er sterkt selvbiografisk. Tittelen spiller på en skuespillerinne, som sannsynligvis er ment som Jeanne Duval, Baudelaires elskerinne.

På 1850-tallet ble Baudelaire kjent for sine oversettelser av Edgar Allan Poe til fransk, noe som var av avgjørende betydning for den amerikanske forfatterens popularitet i Europa. Imidlertid var det i 1857 at han fikk stor oppmerksomhet for hans «Les Fleurs du Mal» (Ondskapens blomster). Enda diktsamlingen ble beslaglagt øyeblikkelig og sensurert fordi den ble anklaget for å ha angrepet religion og sosial moral.[2] Diktsamlingen ble utgitt ni år senere uten de seks mest vågale diktene.[3]

Baudelaires diktning var ofte fra den fremmedgjortes perspektiv, den tok opp narkotika, lesbisk kjærlighet og desperasjon blant andre temaer, samtlige av hvilke var tabu i Baudelaires samtid. På grunn av livsførsel og forfatterskap regnes Baudelaire blant de dekadente lyrikerne. Baudelaire hadde stor betydning for de symbolistiske litterære strømningene som oppstod primært i Paris etter Baudelaires død. Han fremstod som et ideal og den primære inspirasjonskilden for diktere og forfattere som Paul Verlaine, Arthur Rimbaud, Joris-Karl Huysmans, Jean Richepin og Maurice Rollinat.

I tillegg til «Les Fleurs du Mal», var også flere av hans andre dikt, blant annet hans prosadikt viktige for samtidig og senere litteratur. Flere ledende diktere og forfattere har omtalt ham som en svært vesentlig forfatter og som en av 1800-tallets viktigste diktere. Hans innflytelse over moderne litteratur kan neppe overdrives, og han fremstår fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere.

[rediger] Verker

  • Salon de 1845, 1845
  • Salon de 1846, 1846
  • La Fanfarlo, 1847
  • Les fleurs du mal, 1857 - i norsk oversettelse: '«Det vondes blomar»
  • Les paradis artificiels, 1860 (på norsk De kunstige paradiser)
  • Réflexions sur Quelques-uns de mes Contemporains, 1861
  • Le Peintre de la Vie Moderne, 1863
  • Curiosités Esthétiques, 1868
  • L'art romantique, 1868
  • Le Spleen de Paris/Petits Poémes en Prose, 1869
  • Oeuvres Posthumes et Correspondance Générale, 1887-1907
  • Fusées, 1897
  • Mon Coeur Mis à Nu, 1897
  • Oeuvres Complètes, 1922-53 (19 vols.)
  • Mirror of Art, 1955
  • The Essence of Laughter, 1956
  • Curiosités Esthétiques, 1962
  • The Painter of Modern Life and Other Essays, 1964
  • Baudelaire as a Literary Critic, 1964
  • Arts in Paris 1845-1862, 1965
  • Selected Writings on Art and Artist, 1972
  • Selected Letters of Charles Baudelaire, 1986
  • Critique d'art; Critique musicale, 1992

[rediger] Norske oversettelser og gjendiktninger

  • Kunsten og det moderne liv ; innledning og oversettelse ved Arne Kjell Haugen. Oslo: Solum Forlag ( Solums smale serie 2) ISBN 82-560-1270-6
  • Det vondes blomar; gjendikting av Les Fleurs du Mal ved Haakon Dahlen. [Oslo] 2001: Bokvennen forlag ISBN 82-7488-117-6 ISBN 82-525-4502-5
  • Spleen og ideal ; gjendikting ved Haakon Dahlen og etterord ved Henning Hagerup (Gjendikting av Spleen et idéal, første del av diktsamlingen Les fleurs du mal, 1861-utgåva.) [Oslo] 1999: Bokvennen ( Klassikerserien moderne tider 35) ISBN 82-7488-094-3
  • Reisa og andre dikt ; gjendikting ved Haakon Dahlen av dei 4 siste delane av Les Fleurs du mal i 1861-utgåva. I en egen avdeling er tatt med de 6 forbudte diktene fra 1857-utgaven. Forordet. [Oslo] 1997: Bokvennen (Klassikerserien moderne tider 30). ISBN 82-7488-078-1
  • Fanfarlo (novelle); oversatt og med etterord av Henning Hagerup . [Oslo] : Bokvennen (Klassikerserien moderne tider 25). ISBN 82-7488-069-2
  • Pariserbilete ; gjendikting av Tableaux parisiens, andre del av diktsamlinga Les fleurs du mal, 1861-utg. ved Haakon Dahlen, etterord ved Arne Kjell Haugen. [Oslo] : 1966. Bokvennen (Klassikerserien moderne tider 19). Inneholder også Walter Benjamin: Bemerkninger til Baudelaires Tableaux parisiens (Notes sur les Tableaux parisiens) ISBN 82-7488-061-7.
  • Prosadikt; gjendikting av Petits poèmes en prose, forord og kommentarer ved Tore Stubberud. Rakkestad c1993: Valdisholm (Valdisholm pocket 2). ISBN 82-7412-041-8

[rediger] Online tekster

[rediger] På fransk

[rediger] På engelsk

[rediger] Se også

[rediger] Noter

  1. ^ Prosopopeia nr. 1 1995
  2. ^ baudelaire.cz - en stor tsjekkisk- og engelskspråklig nettside
  3. ^ Store norske leksikon

[rediger] Eksterne lenker

litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Charles_Baudelaire&oldid=9729630»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk