Mexico by

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mexico by
Ciudad de México

Flagg

Våpen

Kart over Mexico by Ciudad de México

LandMexicos flagg Mexico
DelstatDistrito Federal
Grunnlagt1521 (Julian)
Oppkalt etterTenochtitlan
TidssoneUTC –6
Postnummer01000–16999
Retningsnummer55
Areal
 – Totalt
 – Metropol

1 485 km²
7 854 km²
Befolkning
 – Totalt
 – Metropol

9 209 944 (2020)
20 137 152
Bef.tetthet6 201,98 innb./km²
SpråkTilapa Otomi, Tilantongo Mixtec, Copala Triqui, Yucuañe Mixtec Rediger på Wikidata
Høyde o.h.2 250 meter
Nettsidewww.df.gob.mx
Politikk
BorgermesterMarcelo Ebrard (SRE)
Posisjonskart
Mexico by ligger i Mexico
Mexico by
Mexico by
Ciudad de México
Mexico by (Mexico)
Kart
Mexico by
19°25′10″N 99°08′44″V

Mexico by (spansk: Ciudad de México, tidligere México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i Mexicodalen sentralt i landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler av Det føderale distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstaten México. Mexico by er en av verdens største byer,[1] med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet,[2] også omtalt som Zona Metropolitana del Valle de México (ZMVM).

Byen ble grunnlagt under navnet Tenochtitlan av aztekerne i 1325, på det som da var en øy i Texcocosjøen. Den var hovedstaden deres fram til 1521, da den ble angrepet og lagt i ruiner av de spanske conquistadorene under ledelse av Hernán Cortés. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet Ny-Spania. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i 1821, fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På 1900-tallet opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte de olympiske sommerleker i 1968. I 1985 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av Nord-Amerikas viktigste økonomiske sentre,[3] og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.[4][5]

Navn og navnebruk[rediger | rediger kilde]

Bare ett av de mange palasser i palassenes by: Bellas Artes

Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica», uttalt mesjíka. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttalt mékjikå) til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele landet.

Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for forvekslinger brukes «Distrito Federal», forkortet DF (uttalt De Effe), eller det mer offisielt klingende «Ciudad de México», «Mexico by». Veiskilt i Mexico viser til «México DF» eller bare «México». Når man ønsker å presisere at man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana». Norskspråklige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico City».

Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», «Palassenes by». Uformelt kalles byen også «Anáhuac». Innbyggerne kalles capitalinos (hovedstadsboere), eller mer uformelt chilangos eller defeños.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200 meter over havet. Byen omgis av flere vulkaner som rager opp til 5500 meter over havet, høyest er Popocatépetl i sør. Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten i byen.

Texcocosjøen, fra 1847 (diagram av Bruff/Disturnell)

Opprinnelig lå byen på øyer ute i Texcocosjøen, men sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, i Xochimilco, finner man rester av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på husene.

Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder. Det er en rekke nasjonalparker i Det føderale distriktet, også midt i urbaniserte områder.

Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.

Klima[rediger | rediger kilde]

På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima. Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30 grader celsius. Resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt lavere vinterstid, litt høyere sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på 10–12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida, men det kommer kraftige kortvarige byger.

Årsmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grader celsius. Årsmiddelnedbøren er 894 millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på 194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige skurer.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling i Det føderale distriktet
År Innbyggere
1750 131 000
1790 137 000
1800 168 000
1810 180 000
1830 205 000
1840 170 000
1850 205 000
1858 242 000
1867 250 000
1877 300 000
1882 329 500
1889 329 800
20. oktober 1895 474 860

År Innbyggere
28. oktober 1900 541 516
27. oktober 1910 720 753
30. november 1920 906 063
15. mai 1930 1 229 576
6. mars 1940 1 757 530
6. juni 1950 3 050 442
8. juni 1960 4 870 876
28. januar 1970 6 874 165
4. juni 1980 8 831 079
12. mars 1990 8 235 744
5. november 1995 8 489 007
14. februar 2000 8 591 309
1. januar 2005 8 657 045
Kart over Mexico bys storbyområde, som strekker seg ut i delstatene México og Hidalgo.
Boligblokker i Santa Fe

Selve sentrum av byen tilhører administrativt Mexicos føderale distrikt (D.F.), men byens forsteder omfatter en rekke kommuner i den omkringliggende delstaten México og én kommune i delstaten Hidalgo. Det bor 8,9 millioner mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av verdens største byer, på over 20 millioner.

Den sterke veksten er en relativt ny utvikling. I Mexico by vises tydelig utviklingen av urbanisering i de siste årene. I 1950 hadde byen 3,1 millioner innbyggere. I 1970 var det allerede 6,9 millioner mennesker, og vekstraten i byområdet var om lag én million mennesker i året.

Historisk, og siden tiden før spanjolene kom, har Mexicodalen vært et av de tettest befolkede områdene i Mexico. Da Distrito Federal ble opprettet i 1824, ble Mexico bys urbane område utvidet omtrent til området som i dag utgjør bydelen Cuauhtémoc. På begynnelsen av det 20. århundre begynte overklassen å migrere til sør og vest, og snart ble de små byene Mixcoac og San Ángel innlemmet i det voksende byområdet. Ifølge folketellingen i 1921 var 54,78 % av byens befolkning regnet som mestizos (innfødt blandet med europeisk blod), 22,79 % var europeiske, og 18,74 % urbefolkning.[6] I 1921 hadde Mexico by mindre enn én million innbyggere.

Inntil 1990-tallet var Distrito Federal den mest folkerike føderale enheten i Mexico, men siden da har folketallet holdt seg stabilt på rundt 8,7 millioner. Byens vekst har strukket seg utover grensene til Det føderale distriktet til 59 kommuner i delstatn México og én i delstaten Hidalgo.[7] Med en befolkning på om lag 20,1 millioner innbyggere (2010)[2] er det et av de mest folkerike storbyområdene i verden. Likevel er den årlige veksttakten i stobyområdet i Mexico by mye lavere enn for andre store urbane tettbebyggelser i Mexico,[8] et fenomen som mest sannsynlig skyldes en desentraliseringspolitikk innført av miljøhensyn. Nettoinnflyttingen til Distrito Federal i perioden 1995 til 2000 var negativ.[9]

Urbefolkninger utgjør ca. 18,74 % av byens befolkning. Disse har innvandret til hovedstaden på jakt etter bedre økonomiske muligheter. Nahuatl, otomí, mixtekisk, zapotekisk og mazahua er de urspråkene som snakkes av flest i Mexico by.[10]

På den annen side er Mexico by hjem for store samfunn av innvandrere, særlig fra Nord-Amerika (USA og Canada), fra Sør-Amerika (hovedsakelig fra Argentina og Colombia, men også fra Brasil, Chile, Uruguay og Venezuela), fra Mellom-Amerika og Karibia (hovedsakelig fra Cuba, Guatemala, El Salvador, Haiti og Honduras), fra Europa (hovedsakelig fra Spania, Tyskland og Sveits, men også fra Tsjekkia, Frankrike, Italia, Irland, Nederland, Polen og Romania),[11][12] fra Midtøsten (hovedsakelig fra Egypt, Libanon og Syria)[13], og nylig fra Asia (hovedsakelig fra Kina og Sør-Korea).[14] Historisk, helt siden Ny-Spania-tiden, har mange filippinere slått seg ned i byen og blitt integrert i det meksikanske samfunnet. Selv om ingen offisielle tall har blitt rapportert, er anslagene for hver av disse samfunnene er ganske betydelige. Mexico by er hjem til den største bestanden av personer fra USA bosatt i utlandet. Gjeldende anslag er så høyt som at 600 000 amerikanere fra USA bor i Mexico by, mens det amerikanske Bureau of Consular Affairs i 1999 estimerte at over 440 000 mennesker fra landet bodde i Mexico bys storbyområde.[15][16]

De fleste (90,5 %) av beboerne i Mexico by er romersk-katolske, noe som er høyere enn den nasjonale prosentandelen, selv om den har vært synkende de siste tiårene.[17] Mange andre religioner og filosofier praktiseres også i byen: mange forskjellige typer protestantiske grupper, ulike typer jødiske samfunn, buddhistiske, muslimske og andre åndelige og filosofiske grupper, samt et økende antall ikke-religiøse.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kalt Mexicodalen, hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var Teotihuacán, som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er Tula, som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.

Tenochtitlan[rediger | rediger kilde]

Tenochtitlan sett fra markedet i Tlatelolco. Maleri av Diego Rivera.

Aztekerne la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya Aztlán. Da de så en ørn spise en slange på en øy i Texcocosjøen, så de det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin hovedstad Tenochtitlan her, noe som tidfestes til år 1325. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdet Mellom-Amerika.

Den byen som møtte de spanske erobrerne i 1519, kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekke pyramider, hvorav den største var viet til guden Huitzilopochtli. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer av siv, hvor de dyrket grønnsaker. Moloanlegg knyttet byen til forstederfastlandet rundt, og diker beskyttet byen mot oversvømmelser. Naboøya Tlatelolco fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til 200–300 000.

Den spanske erobringen[rediger | rediger kilde]

Hernán Cortés

Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen Moctezuma å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene under Hernán Cortés, samt mange tusen allierte krigere fra Tlaxcala og Golfkysten, tilbragte vinteren 1519–20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles La noche triste, den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i Tlaxcala. Samtidig ble Tenochtitlan herjet av kopper, en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.

Tenochtitlans fall[rediger | rediger kilde]

Rester fra gamle Tenochtitlan

I april 1521 ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100 000 stammekrigere fra Tlaxcala, Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først 13. august 1521 opphørte kampene, og kanskje 40 000 mennesker ble massakrert i bydelen Tlatelolco, forsvarernes siste skanse.

Hovedstad i Ny-Spania[rediger | rediger kilde]

Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for Visekongedømmet Ny-Spania, og sammen med Lima i Peru den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre USA, Mellom-Amerika, øyene i Karibia og Filippinene ble styrt fra Mexico by. Universitetet UNAM stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme Catedral Metropolitana fra 1573. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.

Frigjøringskrig[rediger | rediger kilde]

Opprøret mot spanjolene i 1810 startet i delstaten Guanajuato. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av Agustín de Iturbide. På dette tidspunktet hadde byen 160 000 innbyggere, og var den største i Amerika.

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Monumentet El Ángel de la Independencia i Paseo de la Reforma er et viktig symbol på landets selvstendighet.

De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Under keiser Maximilian og diktatoren Porfirio Díaz fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den enorme avenyen Paseo de la Reforma og kulturpalasset Bellas Artes. Den meksikanske revolusjonen fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.

Byen har i det 20. århundre hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk.

Mexico by var vertsby for de 19. olympiske sommerleker i oktober 1968. Lekene ble imidlertid skjemmet av massakeren på protesterende studenter i Tlatelolco den 2. oktober, få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av et jordskjelv som målte 8,5 på Richters skala.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Centro histórico[rediger | rediger kilde]

Katedralen med Zócalo, Mexico bys torg, i forgrunnen

Sentralt i Mexico by er Plaza de la Constitución. Ved dette torget ligger byens gamle katedral, ruiner fra den gamle Tenochtitlan og Palacio Nacional. Rundt ligger Centro histórico, det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus i kolonistil. Det historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste. Mot vest ligger Alameda Central, et åpent parkområde med palasset Bellas Artes, hovedbygningen for scenekunst i Mexico. Ved hjørnet av parken står også Torre Latinoamericana, en skyskraper som har vært et landemerke for byen i over 50 år.

Reforma[rediger | rediger kilde]

Byens sentrale gate er Paseo de la Reforma. Denne 12 kilometer lange bulevarden ble opprinnelig anlagt av keiser Maximilian1860-tallet. Langs bulevarden ligger flere berømte monumenter, av disse er El Ángel de la Independencia det mest kjente. «Uavhengighetsengelen», ble reist i 1910 for å feire hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert av Siegessäule i Berlin. Sør for Reforma finner man strøket Zona Rosa, byens underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer (Calle Oslo er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.

Chapultepec[rediger | rediger kilde]

Paseo de la Reforma sett fra Castillo de Chapultepec. Til venstre er Mexicos høyeste bygning, Torre Mayor.

Den berømte høyden Chapultepec, «Gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km² store parken med samme navn, med Chapultepec-slottet midt i, hvor man har god utsikt over Paseo de la Reforma. Chapultepec var et viktig sted allerede i aztekertiden, og har siden hatt en sentral rolle i landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og en zoologisk hage.

Det nasjonale antropologiske museet, Museo Nacional de Antropología, har en bred presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter for totonakerfolket vise frem «voladores»-seremonien.

Coyoacán og UNAM[rediger | rediger kilde]

Området Coyoacán i sør, som tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparet Diego Rivera og Frida Kahlo, og huset der Lev Trotskij ble myrdet i 1941. I sør ligger også universitetsområdet til UNAM, med monumentale veggmalerier fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre, og olympiastadion fra 1968 som nå fungerer som hjemmebane for fotballaget Pumas de la UNAM.

Tlatelolco[rediger | rediger kilde]

Like nord for sentrum ligger området Tlatelolco. Ved Plaza de las Tres Culturas, «De tre kulturers plass», ligger ruinene av en aztekisk bosetning, den aller siste i byen som ble nedkjempet av spanjolene. Plassens to andre kulturer representeres av en 1600-tallskirke og utenriksdepertamentets moderne kontorbygninger. På plassen fant Tlatelolcomassakdren sted i 1968. I Tlatelolco står også den kjente bygninga Torre Insignia.

Guadalupe[rediger | rediger kilde]

Vår Frue av Guadalupe, i basilikaen Santuário de la Nuestra Señora de Guadalupe

Nord i byen ligger Guadalupe, det viktigste valfartsstedet i Amerika. Her viste jomfru Maria seg i 1531, og i dag regnes den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen for Filippinene. Hennes katolske minnedag er den 12. desember.

Xochimilco[rediger | rediger kilde]

Kanalene i Xochimilco

I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelen Xochimilco. Her er deler av Texcocosjøen ennå bevart, og her kan man se kanaler mellom såkalte chinampas, hager som flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter, trajineras, for å dra på kanaltur.

Teotihuacán[rediger | rediger kilde]

Nordøst for kjempebyen, i delstaten México, ligger ruinene av oldtidsbyen Teotihuacán, som blomstret ca. 100–600 e.Kr., og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet står på UNESCOs verdensarvliste.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Se også: Fotball i Mexico by, Ishockey i Mexico by

Mexico by har vært vertsby for flere store idrettsarrangementer. Byen arrangerte de olympiske leker i 1968 og mange av kampene under VM i fotball i 1970 og 1986. Den arrangerte dessuten panamerikanske leker i 1955 og 1975, sentralamerikanske og karibiske leker i 1926, 1954 og 1990, og Universiaden i 1979.

Estadio Azteca

I Mexico by ligger flere av landets største og viktigste idrettsarenaer. Blant disse er Estadio Azteca, Estadio Olímpico Universitario og Estadio Azul. På Estadio Azteca er det spilt to VM-finaler i fotball, og er et av verdens største. Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca, som ligger øst i byen, ble bygd til OL i 1968 og er Latin-Amerikas største idrettskompleks. Her ligger det flere idrettsarenaer, som Autódromo Hermanos Rodríguez, Foro Sol og Palacio de los Deportes. På Autódromo Hermanos Rodríguez arrangeres det årlige Formel 1- og NASCAR-løp. Byen har tre lag i den meksikanske fotballigaen: América, Pumas og Cruz Azul. Mexico by har flere ishaller av internasjonal standard hvor det blir spilt ishockey, blant annet Pista San Jerónimo og Pista Lomas Verdes. Byen har arrangert flere ishockey-VM. Det beste laget gjennom tidene i den meksikanske baseballigaen, Diablos Rojos del México, er også fra Mexico by, og spiller hjemmekampene sine på Foro Sol.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Mexicos børs, Bolsa Mexicana de Valores, som ligger langs Paseo de la Reforma.

Mexico by er et av de viktigste økonomiske senterne i Amerika. Det føderale distriktet produserer 21,8 % av landets bruttonasjonalprodukt.[18] Ifølge en studie utført av PricewaterhouseCoopers har byen et bruttonasjonalprodukt på 390 milliarder USD, noe som gjør den til verdens åttende rikeste by, og den rikeste i Latin-Amerika.[4] Den har en av verdens raskest voksende økonomier, og i 2019 var den dobbelt så høy som i 2008.[19]

Mexico by er den byen i landet som genererer mest penger både innen industrisektoren (15,8 % av hele landet) og sørvissektoren (25,3 %). På grunn av det begrensa arealet er inntektene fra landbruket i Det føderale distriktet lavest av alle landets føderale enheter.[18]

Transport[rediger | rediger kilde]

Metropolen er etter forholdene overraskende lett å ta seg fram i. Et av verdens største t-banesystemer, metroen, forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker også ut i forstedene. Det er et av de reneste og billigste metrosystemene i verden. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús», små busser som går i faste ruter. Den internasjonale flyplassen, Benito Juárez, ligger i den østlige delen av byområdet, og kan nås med t-bane.

Utenlandske turister bør unngå å vinke inn uregistrerte taxier fra gaten, da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios» fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.

Metrobús langs Avenida de los Insurgentes

I juni 2005 ble den såkalte «metrobús» innført. Disse bussene har fått en reservert fil langs Avenida de los Insurgentes, slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi passasjerene kortere reisetid. I desember 2008 åpnet man en andre metrobúslinje langs Eje 4 Sur, som krysser den første linja ved stasjonen Nuevo León, og i februar 2011 åpnet linje tre langs Eje 1 Poniente.

Mexico by er forbundet til resten av landet med seks bompengefinansierte motorveier, som leder til Querétaro, Pachuca, Cuernavaca, Puebla, Toluca og Texcoco. Det er også mindre veier til de samme byene hvor man ikke betaler bompenger.

Byen har fire hovedbussterminaler. De befinner seg nord (Terminal Central de Autobuses del Norte), sør (Terminal Central de Autobuses del Sur), øst (Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente) og vest (Terminal Central de Autobuses del Poniente) i byen, og betjener bussruter til og fra hver sin himmelretning.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noe ordfører, byråd eller bystyre i byen, da den har blitt styrt direkte av presidenten.

Dette systemet ble omgjort på 1980-tallet, på grunn av økende misnøye med manglende lokaldemokrati. Det politiske systemet ble reformert, og byen fikk endelig sin egen ordfører.

Dagens ordfører er den venstreorienterte Marcelo Ebrard. Ordførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i byens styre er landets president Felipe Calderón.

Storbyproblemer[rediger | rediger kilde]

Mexico by i 2013.

Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er fattigdom, trafikk og forurensing.

På grunn av de høye fjellene rundt byen er det lite vind, og dermed blåser ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august, i regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetall å kjøre på bestemte ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å stille strengere krav til motorene og bensinen. Forurensingen ligger i dag på nivå med de fleste andre storbyer.[20]

Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i 1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. I 2003 ble over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt, noe som gjorde Mexico by til den byen i verden med nest flest kidnappinger. En større politistyrke og et mer effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og nivået kan nå sammenlignes med det i storbyer i USA. Med enkle forholdsregler kan likevel turister føle seg nokså trygge, ettersom de fleste kidnappingsofre tilhører landets middel- og overklasse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forente Nasjoner. 2009. «World Urbanization Prospects: The 2009 Revision» Arkivert 2011-10-08, hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Instituto Nacional de Estadística y Geografía. 2011. «Censo de Población y Vivienda 2010 – Estados Unidos Mexicanos – Resultados Preliminares» Arkivert 5. mai 2012 hos Wayback Machine., s. 30.
  3. ^ «The World According to GaWC 2010». Globalization and World Cities (GaWC) Study Group and Network. Loughborough University. Besøkt 20. oktober 2011. 
  4. ^ a b PricewaterhouseCoopers. 2009. «Emerging market city economies set to rise rapidly in global GDP rankings says PricewaterhouseCoopers LLP"» Arkivert 31. mai 2013 hos Wayback Machine., s. 22.
  5. ^ City Mayors. «The 150 richest cities in the world by GDP in 2005»
  6. ^ «The Hispanic Experience – Indigenous Identity in Mexico». Houstonculture.org. Arkivert fra originalen 4. august 2009. Besøkt 17. april 2011. 
  7. ^ Consejo Nacional de Población, México; Delimitación de las zonas metropolitanas de México 2005. Retrieved September 27, 2008. Arkivert 6. desember 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ Síntesis de Resultados del Conteo 2005 INEGI
  9. ^ «Tasa de emigración, inmigración y migración neta de las entidades federativas». Inegi.gob.mx. Arkivert fra originalen 10. mai 2013. Besøkt 17. april 2010. 
  10. ^ Población de 5 y más años hablante de lengua indígena por principales lenguas, 2005 Arkivert 22. juli 2011 hos Wayback Machine. INEGI
  11. ^ «Asociaciones de Inmigrantes Extranjeros en la Ciudad de México. Una Mirada a Fines del Siglo XX» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. juli 2009. Besøkt 17. april 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 4. juli 2009. Besøkt 4. april 2012. 
  12. ^ «Los extranjeros en México, la inmigración y el gobierno ¿Tolerancia o intolerancia religiosa?» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2009. Besøkt 17. april 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2009. Besøkt 4. april 2012. 
  13. ^ «Los árabes de México. Asimilación y herencia cultural» (PDF) (spansk). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2009. Besøkt 17. april 2010. 
  14. ^ «Conmemoran 100 años de inmigración coreana». Esmas.com. Arkivert fra originalen 22. januar 2010. Besøkt 17. april 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. januar 2010. Besøkt 4. april 2012. 
  15. ^ Carl Franz and Lorena Havens. «How Many Americans Live in Mexico?». Peoplesguide.com. Besøkt 17. april 2010. 
  16. ^ «Private American Citizens Residing Abroad». Overseasdigest.com. Arkivert fra originalen 26. mars 2010. Besøkt 17. april 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mars 2010. Besøkt 4. april 2012. 
  17. ^ Volumen y porcentaje de la población de 5 y más años católica por entidad federativa, 2000 Arkivert 25. april 2012 hos Wayback Machine. INEGI
  18. ^ a b «Producto interno bruto por entidad federativa. Participación sectorial por entidad federativa.» (spansk). Arkivert fra originalen 14. juli 2007. 
  19. ^ Furness, Charlie (2008). «Boomtown». Geographical. 80 (4): 36–45. 0016741X. 
  20. ^ World Pollution

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]