Ernest Hemingway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Emblem-scales.svgObjektivitet: Omfattende bruk av falske argumenter av typen "mange mener at". Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1954
Hemingway poserer for et omslagsfoto tatt av Lloyd Arnold for Klokkene ringer for deg, i Sun Valley Lodge, Idaho, 1939

Ernest Hemingway, døpt Ernest Miller Hemingway, (født 21. juli 1899 i Oak Park (Illinois), død 2. juli 1961 i Ketchum (Idaho)) var en amerikansk forfatter, som skrev med utgangspunkt fra sine utstrakte erfaringer fra Den første verdenskrig, Den spanske borgerkrigen, og Den andre verdenskrig.

Hemingway var like mye kjent som eventyrer, krigskorrespondent og krigshelt, storviltjeger, storfisker, kvinnejeger (med fire ekteskap) og dranker, som forfatter. Likevel inspirerte han unge forfattere verden over med sin «isfjellteknikk»; den knappe, konsise minimalismen og og tilsynelatende nøytrale prosaen med utstrakt bruk av underliggende meninger. Hans fortellinger hadde betydelig innflytelse på utviklingen av skjønnlitteraturen på 1900-tallet og han fikk Nobelprisen i litteratur i 1954. I egne og mange andres øyne har han vært forbigått ved tidligere anledninger.

Innhold

[rediger] Hemingways forfatterskap

Hemingways litterære karakterer er ofte sterke mannlige individualister, ofte fortolket som projeksjoner av hans egen personlighet, som må makte eller uttrykke «verdighet under press». Mange av bøkene hans, som Og solen går sin gang (1926), Farvel til våpnene (1929), og Den gamle mannen og havet (1952) er nå ansett som klassikere verden over, og som en ‘kanon’ i den amerikanske litteraturen. Enkelte mener likevel at det er i novellene at han når sitt litterære høydepunkt.

Det ble sagt om Hemingway at han levde ut sine bøker. Mye av handlingen og omgivelsene i Hemingways tekster er basert på hans eget liv og egen livsstil. Alkoholforbruket er én ting som går igjen i flere av hans romaner og noveller. Hans forfatterskap inkluderer ofte krig, storviltjakt, sportsfiske og kunstnerliv, som var sentrale elementer i hans eget liv. Øyer i Havstrømmen handler om livet til en tilbaketrukket maler, Thomas Hudson, i og etter den andre verdenskrig. Tyrefekting, som blir beskrevet i Og solen går sin gang, forelsket Hemingway seg i første gang han kom til Pamplona i Nord-Spania, der han fikk oppleve den årlige San Fermín-festivalen.

Hemingway tilhørte den kretsen av kunstnerne som på 1920-tallet oppholdt seg i frivillig eksil i Paris, en krets Gertrude Stein karakteriserte som «Den tapte generasjon». Livet i Paris beskriver Hemingway i boken En varig fest som kommer ut i 1964, tre år etter hans død. I Paris traff han blant andre Francis Scott Fitzgerald, Ezra Pound, Pablo Picasso, James Joyce og Gertrude Stein, som han omtaler som sin litterære mentor. I denne boken beskriver han også hvordan han vandret rundt fra kafé til kafé i Paris og skrev, fattig, men lykkelig.

[rediger] Biografi

Ernest ble født i Illinois som nest eldst i en søskeflokk på seks. Familien bodde i en forstad til Chicago. Moren, som var pietistisk, kledde ham i jenteklær og ønsket at sønnen skulle spille cello og lese religion. Den protestantiske faren satte hardt arbeid og bønn høyt. Han ønsket at Ernest skulle bli et «ekte mannfolk» og introduserte han for friluftsliv, fiske og storviltjakt. Som Ernest senere endte faren sitt liv for egen hånd.

Etter artium begynte Hemingway å arbeide i en avis. Da den første verdenskrig brøt ut tjenestegjorde han som ambulansesjåfør. Han ble i tjeneste hardt skadet ved fronten i Italia. Etter krigen vendte han tilbake til avisredaksjonen, denne gangen i en kanadisk avis. På begynnelsen av 1920-tallet dro han, fast bestemt på å bli forfatter, til Paris sammen med Hadley, sin første kone. Han gjorde imidlertid større suksess som journalist, et yrke som brakte han både til den spanske borgerkrigen og til Cuba. Han var involvert i to svært alvorlige flystyrter i Afrika, noe som medførte at han ble erklært død over hele verden i 1954.

Hemingway levde et turbulent og utadvendt liv, var gift fire ganger, hadde utallige kvinnehistorier og fikk stor medieoppmerksomhet. Hans siste leveår var preget av høyt alkoholforbruk og depresjoner. I 1960 ble han lagt inn på den private Mayo-klinikken, men det er uvisst hva slags behandling Papa Hemingway fikk der. Tidlig om morgenen den 2. juli 1961 drar Hemingway hjem til Ketchum, Idaho, går ned i kjelleren og finner en gammel engelsk Boss hagle. I gangen lader han begge løpene og skyter seg selv gjennom pannen.

[rediger] Verker

[rediger] Romaner

Skrivebordet Hemingway arbeidet ved på Key West

[rediger] The Torrents of Spring (1925)

[rediger] The Sun Also Rises (1926)

(Norsk overs. 1929: Og solen går sin gang). Filmatisert 1957.

[rediger] A Farewell to Arms (1929)

(Norsk overs. 1930: Farvel til våpnene). Filmatisert i 1932 og 1957. Boken handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg i Italia som ambulansesjåfør i den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike under første verdenskrig. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne. Han blir senere en av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten. Etter et opphold på et sykehus i Milano og friskmeldingen nærmer seg, bestemmer han seg å desertere samme med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende krigen og elendigheten ryggen for å dyrke sin felles kjærlighet. Skjebnen deres ville det annerledes.

[rediger] To Have and Have Not (1937)

(Norsk overs. 1938: Den ene mot de mange). Filmatisert 1945. Boken handler om Harry Morgan som tar oppdrag som smugler i farvannet mellom Key West og Cuba. Helst vil Morgan være hjemme hos sin kone og døtre, men han klarer ikke å forsørge dem uten smugleraktivitetene. Livet som smugler viser seg heller ikke å være særlig innbringende, og det går stadig nedover med Morgan. Etter en smuglertur med sprit oppstår det skuddveksling og Morgan mister den ene armen sin. Politiet beslaglegger båten hans, men han sier likevel ja til et nytt oppdrag.

[rediger] For Whom the Bell Tolls (1940)

(Norsk overs. 1946: Klokkene ringer for deg). Filmatisert 1943. Handlingen foregår under den spanske borgerkrigen hvor amerikaneren Robert Jordan har meldt seg som frivillig på regjeringsstyrkenes side. Han får i oppdrag å sprenge en bro, et strategisk viktig knutepunkt. Mens han venter på det riktige tidspunktet for regjeringsstyrkene lever han i skjul i fire dager sammen med geriljastyrkene og sivile i fjellene. Blant geriljasoldatene er den viljesterke og fryktløse revolusjonskvinnen Pilar, den farlige og upålitelige Pablo, veiviseren Anselmo og den vakre og uskyldige nittenårige Maria. Etterhvert som situasjonen tilspisser seg og troen på å overleve svinner hen, utvikler Jordan og Maria et sterkt kjærlighetsforhold. Jordan lykkes i å få sprengt broen, men blir hardt skadet og tvinger Maria til å forlate han for å redde seg selv.

[rediger] Across the River and Into the Trees (1950)

(Norsk overs. 1951: Over floden og inn i skogene). Handlingen utspiller seg i Venezia en vinter kort tid etter 2. verdenskrig. En amerikansk soldat forelsker seg i en vakker, ung italiensk grevinne.

[rediger] The Old Man and the Sea (1952)

(Norsk overs. 1952: Den gamle mannen og havet, filmatisert i 1958 med Spencer Tracy i hovedrollen). I sentrum for handlingen står den cubanske fiskeren Santiago. Han har lenge slitt med dårlig fiskelykke, men plutselig en dag gjør han sitt livs store fangst: en enorm sverdfisk som er to fot lengre enn båten hans. Santiago kjemper mot sverdfiske i tre døgn før han klarer å harpunere den og feste den til båten. Da han omsider seiler inn i havna i landsbyen hvor han bor, har haier spist av alt kjøttet på sverdfisken. Bare skjelettet er igjen.

[rediger] Adventures of a Young Man (1962)

[rediger] Islands in the Stream (1970)

(Norsk overs. 1971: Øyer i havstrømmen). Filmatisert 1977. Ny filmatisering planlegges i 2009 av Tommy Lee Jones.

Boken handler om livet til en tilbaketrukket maler, Thomas Hudson, i og etter 2. verdenskrig. Etter å ha tjenestegjort for U.S. Navy, trekker Hudson seg tilbake til Bahamas hvor han arbeider hardt og lever stille ved Golfstrømmen. Han er velstående og vellykket med tre unge sønner fra to havarerte eksteskap. Om sommeren kommer de tre guttene på ferie som preges av sportslige aktiviteter til lands og på sjøen. Som i mange av Hemingways bøker er idyllen bare tilsynelatende. Gjennom samtaler med sønnene kommer Hudsons nederlag og smertefulle fortid fram i lyset. Vendepunktet i boka kommer brått når de to yngste sønnene blir drept i en bilulykke ved Biarritz. Hudson drar til Cuba i hemmelig oppdrag for å spore opp tyske ubåter som jakter amerikanske oljetransporter til Europa. På Cuba får Hudson beskjeden om at hans eldste sønn er drept i krigen. I bokens siste del dør Hudson mens han jakter et tysk skip i Gulstrømmen.

[rediger] The Garden of Eden (1986)

(Norsk overs. 1987: Edens have)

[rediger] Novellesamlinger

Wikiquote Wikiquote: Ernest Hemingway – sitater


[rediger] Reportasje

[rediger] Hemingway og Norge

Det er Sigurd Hoel, hovedkonsulent i Gyldendal fra 1924 til sin død, som får æren for Hemingway ble så tidlig «oppdaget» av norske lesere. Sigurd Hoel og Harald Grieg ønsket å starte en moderne romanserie og dro i den forbindelse utenlands for å se etter utenlandsk litteratur som var aktuell for serien. Hoel var blant annet en stund i Paris våren 1926 hvor han helt uventet støtte på Hemingways navn. Hoel har beskrevet møtet i en artikkel i tidsskriftet Vinduet, og det var mens Hoel overnattet i atelieret til en amerikansk maler at Hoel kom over boken In our time - en novellesamling av Hemingway.

Hoel beskriver følelsen etter å ha lest boken slik: «Utpå kvelden reiste jeg meg, støl og lemster, men lykkelig. Jeg visste at jeg hadde hatt en av de opplevelsene som bare kommer ganske få ganger i livet. En ny mann, et nytt stoff, en ny stil. Et varsel om en ny tid i diktningen.»

Hoel og Grieg ble enige om at Og solen går sin gang, som Hemingway hadde skrevet etter In our time, skulle bli startbindet for den berømmelige Den gule serie, og som oversetter ble Gunnar Larsen valgt. En annen av Gyldendals diktere, Olaf Bull hadde møtt på Hemingway i person i Paris, i motsetning til Hoel, en høstkveld i 1926 [1].

Da Norge ble okkupert av tyskerne under den andre verdenskrig, var noe av det første tyskerne gjorde i Norge å beslaglegge alt materiale av Hemingway hos forlaget og i bokhandlene. Under krigen var det derfor ikke mulig å oppdrive bøker av Hemingway, og da Den gule serie startet opp igjen etter frigjøringen, ble dette markert ved at Hemingways Klokkene ringer for deg ble åpningsboken. Gyldendal i 1948 startet «den blå» novelleserien, var det også Hemingway som ble angivende med det store samlebindet Samlede noveller, som inneholdt både de gamle novellene fra Paris-årene og de nye samlinger som i mellomtiden var kommet. Denne ble også oversatt av Gunnar Larsen. I forbindelse med utgivelse av Hemingways Samlede romaner i 1951 dro Harald Grieg til Cuba for å treffe Hemingway. Skildringer fra dette møtet har vært trykt i En forleggers erindringer [2].

Hemingway var fascinert av Knut Hamsun og skal ha forsøkt å skrive som ham. Hemingway skal ha sagt «Hamsun lærte meg å skrive».

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Ernest Hemingway – bilder, video eller lyd

[rediger] Litteratur

  • Kort fortalt. Hemingways noveller i samling. (Oslo, 2004)

[rediger] Referanser

  1. ^ Ernest Hemingway av Carlos Baker, forordet til den norske utgaven, Gyldendal 1970
  2. ^ Ernest Hemingway av Carlos Baker, forordet til den norske utgaven, Gyldendal 1970


Forrige mottager:
 Winston Churchill 		 Nobelprisvinner i litteratur
 Neste mottager:
 Halldór Kiljan Laxness 
forfatterDenne forfatter- og Nobelprisrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Hemingway»