Hopp til innhold

Nicolas Sarkozy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolas Sarkozy
FødtNicolas Paul Stéphane Sarközy de Nagy-Bocsa
28. jan. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Paris[5]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, statsmann, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Université Paris-Nanterre
Universitetet i Paris, Sorbonne
Sciences Po
Lycée Chaptal
École Jeannine Manuel
Institution Saint-Nicolas de Buzenval
EktefelleCarla Bruni (2008–)[6]
Cécilia Attias (19962007)
Marie-Dominique Culioli (19821996)
FarPaul Sarkozy
MorAndrée Mallah
SøskenGuillaume Sarkozy
François Sarkozy
Olivier Sarkozy (familierelasjon: halvbror på fars side)
Caroline Sarkozy (familierelasjon: halvsøster på fars side)
BarnJean Sarkozy (mor: Marie-Dominique Culioli)
Giulia Sarkozy (mor: Carla Bruni)[7]
Pierre Sarkozy (mor: Marie-Dominique Culioli)
Louis Sarkozy (mor: Cécilia Attias)
PartiUnion pour un mouvement populaire (20022015)[8]
Union des démocrates pour la République (19741976)
Rassemblement pour la République (19762002)
Les Républicains (2015–)
NasjonalitetFrankrike
Utmerkelser
24 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
Storkorsridder av Order of the Bath
Kommandør av Kroneordenen
Æresordenen
Æreslegionens stormester
Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[9]
Prix de l'appel du 18 Juin (2014)
1. klasse av Jaroslav den vises orden
Collar of the Order of the Golden Fleece (2011)[10]
Ridder av Æreslegionen
Frankrikes nasjonale fortjenstorden
Den hellige Carls orden
Order of the Bath
Leopoldsordenen
Det gyldne skinns orden
Karl IIIs orden
Mubarak den stores orden
Order of the 7th November 1987
Storkjede av Sydkorsordenen (2009)[11]
Sankt Georgs seiersorden
Uavhengighetskjedet
Den gylne ørns orden
Stara Planina-ordenen
Frankrikes president
16. mai 2007–15. mai 2012
ForgjengerJacques Chirac
EtterfølgerFrançois Hollande
Frankrikes innenriksminister
2. juni 2005–26. mars 2007
ForgjengerDominique de Villepin
EtterfølgerFrançois Baroin
7. mai 2002–30. mars 2004
ForgjengerDaniel Vaillant
EtterfølgerDominique de Villepin
Frankrikes finansminister
31. mars 2004–29. november 2004
ForgjengerFrancis Mer
EtterfølgerHervé Gaymard
Frankrikes budsjettminister
30. mars 1993–11. mai 1995
ForgjengerMichel Charasse
EtterfølgerFrançois d'Aubert
Signatur
Nicolas Sarkozys signatur
Våpenskjold
Nicolas Sarkozys våpenskjold

Nicolas Paul Stéphane Sarközy de Nagybócsa, kjent som Nicolas Sarkozy (IPA: [ni.kɔ.la saʁ.kɔ.zi]), (født 28. januar 1955 i Paris) er en fransk konservativ politiker som var Frankrikes president 2007–2012.

Fra lokalpolitiker til minister

[rediger | rediger kilde]

Sarkozys politiske karriere begynte da han var 23 år, da han ble medlem av bystyret i Neuilly-sur-Seine. Sarkozy var fra 1983 til 2002 ordfører i Neuilly-sur-Seine, en av de rikeste kommunene i Frankrike. Han var minister under styret til François Mitterrand i hans siste periode som president, 1993–1995.

Sarkozy var leder for Unionen for en folkebevegelse (UMP). Da Jacques Chirac satt som president var Sarkozy innenriksminister i regjeringen hans, deretter ble han utnevnt til minister for økonomi i Jean-Pierre Raffarins siste regjering mellom mars 2004 og mai 2005. Sarkozy ble utnevnt til innenriksminister igjen i Dominique de Villepins regjering, som satt ved makten i Frankrike i perioden 2005-2007.

Som president

[rediger | rediger kilde]

Sarkozy var landets president fra 16. mai 2007. Han oppga å ville revitalisere den franske økonomien, lovet å gjenopplive arbeidsmoralen, fremme mer initiativ og bekjempe intoleranse blant befolkningen. I utenrikspolitikken ville han styrke handelsbåndene med Storbritannia og han gikk inn for et mye tettere samarbeid med USA, på det politiske plan.

Tap til Hollande

[rediger | rediger kilde]

I presidentvalget i 2012 fikk Sarkozy nest flest stemmer (27,18 %)[12] i valgets første runde og møtte François Hollande fra Parti socialiste til den avgjørende valgomgangen 6. mai 2012, hvor Sarkozy tapte til François Hollande med 3,2 % eller 1 139 983 stemmer.[13] Med dette trakk Sarkozy seg tilbake fra det politiske liv.[14]

Mistanker om ulovligheter

[rediger | rediger kilde]

I mars 2018 ble Nicolas Sarkozy satt i varetekt av det franske politiet og avhørt på grunn av mistanker om at han og hans parti før valget i 2007 kan ha mottatt ulovlige, skjulte økonomiske bidrag fra Libyas daværende leder Muammar Gaddafi.[15]

Sarkozy ble 1. mars 2021 dømt til tre års fengsel, hvorav to år betinget, for korrupsjon. Han hadde sammen med sin advokat, forsøkt å bestikke en dommer.[16]

Sarkozy ble 30. sept. 2021 dømt for ulovlig valgkampfinansiering.[17]

Familiebakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Sarkozy er sønn av Pál István Ernő Sarkozy de Nagy-Bócsa, en ungarsk aristokrat, og hans kone Andrée Jeanne «Dadu» Mallah (født Paris, 12. oktober 1925), som er av fransk-katolsk og gresk-jødisk opprinnelse. De ble gift den 8. februar 1950 og skilte lag etter 9 år, i 1959. Selv om Sarkozys familie opprinnelig var protestantisk, så tilhørte Sarkozys mor, Katalin Tóth de Csáford, en katolsk adelsfamilie.

Hans far ble født 5. mai 1928 i Budapest inn en familie som tilhørte den ungarske adelen. Hans fars stamfar ble en del av adelen i Ungarn, 10. september 1628 for sin rolle i bekjempelsen av hæren til Det osmanske riket. Familien hadde ca. 705 dekar med jord i det 18. århundre, og i tillegg eide familien et lite slott i landsbyen Alattyán, i nærheten av Szolnok, som ligger 92 km øst for den ungarske hovedstaden Budapest.

Da den sovjetiske Røde armé rykket inn i Ungarn i 1944, flyktet familien til Sarkozy fra landet og de kom seg inn i Tyskland. De kom tilbake til hjemlandet igjen året etter, men alt de eide var blitt beslaglagt. Sarkozy flyktet først til Østerrike og deretter videre til Tyskland, samtidig som hans mor rapporterte til myndighetene om at sønnen hadde druknet i Balatonsjøen. Til slutt kom han til Baden-Baden, nær den franske grensen, der hovedkvarteret til den franske hæren i Tyskland var stasjonert, og der møtte han en flere rekrutterer for den franske fremmedlegionen.

Han registrerte seg til den franske fremmedlegionen for en periode på fem år, og ble sendt for militær opplæring til Sidi Bel Abbes, i den franske Fremmedlegionens hovedkvarter. Han vendte tilbake til det sivile liv og flyttet til Marseille i 1948. Han søkte også om å få et fransk statsborgerskap (ettersom han var blitt regnet som statsløs person frem til da). Det var på denne tiden at han møtte sin fremtidige kone, Andrée Mallah.

Andrée Mallah, som var en juss-student, var datter av Benedikt Mallah, en urologisk kirurg. Benedict Mallah var født i 1890, inn i det sefardiske jødiske samfunnet i Thessaloniki, som på denne tiden var en del av Det ottomanske riket. Selv om Benedict Mallah hadde konvertert til katolisismen, måtte han og hans familie likevel flykte fra Paris og søke tilflukt på en liten gård i Corrèze under den andre verdenskrig for å unngå å bli arrestert og overlevert til de tyske nazistene. Under Holocaust ble mange av deres slektninger som fremdeles opphold seg i Thessaloniki, deportert til utryddelsesleirer. I alt ble minst 57 familiemedlemmer drept av nazistene under krigen.

Paul Sarkozy og Andrée Mallah slo seg etter krigen ned i Paris, og fikk tre sønner: Guillaume, født i 1951, som er entreprenør innen tekstil-industrien, Nicolas, født i 1955, og yngstesønnen François, født i 1957 (ansatt i et konsulentselskap innenfor helsevesenet). I 1959 forlot Paul Sarkozy sin kone og deres tre barn. Han giftet seg senere på nytt tre ganger og fikk to barn i disse ekteskapene. Hans tredje kone, Christine de Ganay, var gift med USAs ambassadør Frank G. Wisner.

Sarkozy giftet seg med sin første kone, Marie-Dominique Culioli, 23. september 1982; hennes far var en farmasøyt fra Vico (en landsby nord for Ajaccio, Korsika). De hadde to sønner, Pierre (født i 1985), nå[når?] hiphop-produsent, og Jean (født i 1986) nå[når?] regional rådgiver i byen Neuilly-sur-Seine, Frankrike. De skilte seg etter å ha vært separert i mange år.

Som ordfører i byen Neuilly-sur-Seine, møtte Sarkozy den tidligere modellen og samfunnskontakten Cécilia Ciganer-Albeniz (oldebarn av komponisten Isaac Albeniz), da han forrettet i bryllupet hennes, som var med TV-verten Jacques Martin. I 1988 forlot hun sin ektemann til fordel for Sarkozy. Sarkozy giftet seg med henne i oktober 1996. De fikk en sønn, Louis, født den 23. april 1997.

Sarkozy og Cecilia skilte lag den 15. oktober 2007, kort tid etter han ble valgt som president. Hun var hans andre kone. Mindre enn en måned etter skilsmissen fra Cécilia, møtte Sarkozy den italiensk-fødte sangeren og modellen Carla Bruni i et middagsselskap, og snart begynte han et forhold med henne. De giftet seg 2. februar 2008 i Elyséepalasset i Paris.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=nicolas;n=sarkozy+de+nagy+bocsa, oppført som Nicolas Sarközy de Nagy-Bocsa[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID sarkozy[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The New York Times, «Sarkozy one of France's most polarizing postwar leaders», utgitt 6. mai 2007[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.parismatch.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.gala.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-2011-18623[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ g1.globo.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Résultats 1er tour, Ministère de l’Intérieur, de l’Outre-Mer, des Collectivités Territoriales et de l'Immigration.
  13. ^ «Results of the French Presidential Election».  – French Ministry of the Interior. Hollande gathered 18,000,668 votes, while Sarkozy obtained 16,860,685 votes.
  14. ^ Allen, Peter (7. mai 2012). «'I love life too much to be bitter': Sarkozy confirms he will quit politics for good and says he wants people to 'leave me alone'». Daily Mail. 
  15. ^ Joan Tilouine og Simon Piel (20. mars 2018). «Financement libyen de la campagne de 2007 : Nicolas Sarkozy en garde à vue» (på engelsk). Le Monde. Besøkt 20. mars 2018. 
  16. ^ Mjaaland, Ola (1. mars 2021). «Sarkozy dømt til fengsel – funnet skyldig i korrupsjon». NRK. Besøkt 1. mars 2021. 
  17. ^ Strømme, Simen Hunding (30. september 2021). «Nicolas Sarkozy dømt i fransk rett». NRK. Besøkt 30. september 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Frankrikes innenriksminister
20022004
Etterfølger
Forgjenger  Frankrikes innenriksminister
20052007
Etterfølger
Forgjenger  Frankrikes finansminister
2004
Etterfølger