Édouard Manet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861
Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris.

Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var den mest markante kunstneren i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes som en av den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Manet ble født i Paris i en velstående familie. Manets far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre i marinen. Faren ga da etter slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier der han var fra 1849 til 1856.[1] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Nana, 1877

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Velázquez, Frans Hals og Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Han ble en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig plantet over til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk (og mangel på det). I tillegg var modellene gjenkjennbare. «Nana» derimot viste en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en heller ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.

Forhold til impresjonistene[rediger | rediger kilde]

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen, en retning som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.[2]

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» (Un bar aux Folies-Bergère) fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manet oss sin urbane side, i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.

Museer[rediger | rediger kilde]

Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet de følgende:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SnLs artikkel
  2. ^ John Russel Taylor: Impressionism (s. 14) (gjenopptrykk 1989) Galley Press ISBN 0 86136 185 7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Édouard Manet – bilder, video eller lyd
kunstDenne kunst-, person- og Frankrikerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.