Giljotin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En giljotin eller guillotin er en anordning som brukes for å utføre dødsstraff ved halshogging. Den består av en høy, stående ramme med et hengende skarpt blad (omkring 40 kg). Bladet heises til toppen av rammen med et tau og holdes der til offerets hode er plassert på et sikret bånd. Deretter løsnes tauet, slik at det tunge bladet faller (omkring 2,3 meter) og hogger hodet av. (Høyde og vekt er franske standarder.)
Giljotinen er en fransk oppfinnelse. Den ble brukt mye under Den franske revolusjon. Imidlertid eksisterte det noe lignende tidligere. Allerede på 1300-tallet ble en form for halshuggingsinstrumenter brukt i Storbritannia. I Italia og Sveits kjenner man noe tilsvarende fra renessansen. Giljotinen er oppkalt etter legen og politikeren Joseph-Ignace Guillotin. Han fikk gjennomført en forordning om at personer skulle henrettes på en mest mulig human måte. Men det var likevel ikke han som utviklet maskinen, slik mange tror.
Giljotinen var tidligere det vanlige henrettelsesapparatet i land som Frankrike, Belgia og Tyskland. Sverige brukte giljotinen for første og siste gang i 1910.
