Pariseroperaen
Pariseroperaen er er den viktigste operainstitusjonen i Paris. Det offisielle franske navnet er for øyeblikket Opéra national de Paris, men navnet har skiftet gjennom tidene: Louis XIV grunnla i 1669 Académie d'Opéra som kort etter ble Académie royale de Musique («det kongelige musikkakademi»), som var en del av Académie Royale («det kongelige akademi»).
Innhold |
Historie [rediger]
På slutten av 1600-tallet var l'Opéra og Comédie-Française (for drama) det franske kongehoffs offisielle teater. Men mens Comédie-Française ble subsidiert av kongen, måtte operaeierne delvis måtte leie ut sine kongelige privilegier for å dekke kostnader. På slutten av 1700-tallet ble Opéra-Comique opprettet som en borgerlig motkultur mot hoffoperaen. På 1800-tallet vendte adelen seg fra operaen, og som en motvekt mot den stadig mer populære Opéra-Comique, ble Grand opéra utviklet som et like borgerlig støttepunkt for operaen. Den selvstendige kunstformen ballett utviklet seg fra de danseinnslagene som var så viktige i den franske operaen. L'Opéra består fram til i dag som en «nasjonal» institusjon.
Spillesteder [rediger]
Dagens situasjon [rediger]
I dag bruker Opéra National de Paris to operabygninger:
- Palais Garnier, som åpnet i 1875, er etter 1989 blitt brukt til Ballet de l'Opéra de Paris' ballettoppføringer og klassiske operaer. Den hører til de arkitektoniske severdighetene i Paris.
- Det nye Opéra Bastille på Place de la Bastille ble innviet 13. Juli 1989, kvelden før 200-årsdagen for stormingen av Bastillen. Denne bygningen brukes til oppføring av operaer.
Fra 1671 [rediger]
En rekke forskjellig spillesteder har vært brukt siden institusjonen ble grunnlagt i 1669.
| Varighet | Bygning | Gate |
|---|---|---|
| 19. mars 1671 – 30. mars 1672 | Jeu de Paume de la Bouteille | Rue des Fossées-de-Nesles (dagens rue Jacques-Callot) |
| 15. november 1672 – 1673 | Jeu de Paume du Bel-Air | Rue des Fossées-de-Nesles (dagens rue de Médicis) |
| 16. juni 1673 – 6. april 1763 | Salle du Palais-Royal | Rue Saint-Honoré (mellom rue de Valois og rue des Bons-Enfants). Ødelagt av brann 6. april 1673. |
| 24. januar 1764 – 23. januar 1770 | Salle des Tuileries | I Palais des Tuileries mellom Pavillon de l'Horloge og Pavillon de Marsan. Ødelagt av brann i mai 1871. |
| 26. januar 1770 – juni 1781 | Salle du Palais-Royal | Rue Saint-Honoré (på samme sted som det nedbrente teateret sto fram til april 1673, ødelagt av brann i juni 1781) |
| 14. august 1781 – oktober 1781 | Salle des Menus-Plaisirs (det opprinnelige Salle de la Foire Saint-Laurent) | Rue Bergère, revet i 1910 |
| 27. oktober 1781 – august 1794 | Salle de la Porte Saint-Martin | Boulevard Saint-Martin (samme sted som det senere Théâtre de la Porte Saint-Martin), ødelagt av brann i mai 1871 |
| 7. august 1794 – februar 1820 | Salle Montansier | Rue de la Loi (dagens square Louvois), revet i 1820-1821 |
| 19. april 1820 – 11. mai 1821 | Salle Favart (Théâtre Italien) | Rue Favart / place Boïeldieu (på samme sted som dagens 3. Salle Favart står, stedet til Opéra-Comique); ødelagt av brann 13./14. januar 1838. |
| 15. mai 1821 – 15. juni 1821 | Salle Louvois | rue de Louvois |
| 16. august 1821 – 27. oktober 1873 | Salle Le Peletier | Rue Le Peletier, ødelagt av brann 27./28. oktober 1873 |
| 19. januar 1874 – 30. desember 1874 | Salle Ventadour (Opéra Italien) | der Banque de France nå står |
| siden 5. januar 1875 | Opéra Garnier | Place l'Opéra |
| siden 13. juli 1989 | Opéra Bastille | Place de la Bastille |
Viktige uroppføringer [rediger]
- 1774 Iphigenie in Aulis av Christoph Willibald Gluck
- 1779 Iphigenie auf Tauris av Christoph Willibald Gluck
- 1828 La Muette de Portici av Daniel-François-Esprit Auber
- 1831 Robert le diable av Giacomo Meyerbeer
- 1835 La juive av Jacques Fromental Halévy
- 1836 Les Huguenots (Hugenottene) av Giacomo Meyerbeer
- 1838 Benvenuto Cellini av Hector Berlioz
- 1840 La Favorite av Gaetano Donizetti
- 1841 Giselle, ballett av Adolphe Adam koreografert av Jean Coralli og Jules Perrot
- 1847 Jérusalem første Grand opéra av Giuseppe Verdi
- 1849 Le prophète av Giacomo Meyerbeer
- 1855 Les vêpres siciliennes av Giuseppe Verdi (i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris 1855)
- 1860 Le Papillon, Ballett av Jacques Offenbach
- 1861 Tannhäuser (parisisk verdjon) av Richard Wagner
- 1865 L'Africaine av Giacomo Meyerbeer
- 1867 Don Carlos av Giuseppe Verdi
- 1884 Manon av Jules Massenet
- 1885 Le Cid av Jules Massenet
- 1902 Pelléas et Mélisande av Claude Debussy
- 1910 L'Oiseau de feu, (Ildfuglen) Sergej Djagilev, Igor Stravinskij
- 1911 Die spanische Stunde av Maurice Ravel
- 1927 Le pauvre Matelot av Darius Milhaud
- 1947 Les Mamelles de Tiresias av Francis Poulenc
- 1979 Lulu av Alban Berg (Friedrich Cerhas fullstendige versjon)
- 1983 Saint François d'Assise av Olivier Messiaen
Betydelige sjefsdirigenter [rediger]
- Sir Georg Solti (1973–1974)
- Myung-Whun Chung (1989–1994)
- James Conlon (1995–2004)
- Fra 2004 til 2009 var det ikke sjefsdirigent ved operaen
- Philippe Jordan (fra sesongen 2009/10)
Litteratur [rediger]
- Charlton, David, editor (2003). The Cambridge Companion to Grand Opera. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 9780521641180.
- Pitou, Spire (1983). The Paris Opéra: an encyclopedia of operas, ballets, composers, and performers (3 bind). Westport, Connecticut: Greenwod Press. ISBN 9780686460367.
- Sadie, Stanley, editor; John Tyrell; executive editor (2001). The new Grove dictionary of music and musicians, 2nd edition. London: Macmillan. ISBN 9781561592395.
- Wild, Nicole (1989). Dictionnaire des théâtres parisiens au XIXe siècle: les théâtres et la musique. Paris: Aux Amateurs de livres. ISBN 9782905053800.
