Algeriekrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Algeriekrigen
Konflikt: Kolonikrigene
Algeriekrigen
Dato 19541962
Sted Algerie
Resultat
Våpenhvile;
  • Forhandlinger mellom franske myndigheter og FLN.
  • Folkeavstemninger om Algeries uavhengighet.
  • Den fjerde franske republikk erstattes av den femte.
  • Algerie blir uavhengig.
  • Mange pieds-noirs og harkis flykter til Frankrike eller blir massakrert.
Parter
1954-60:
Flag of Algeria (1958-1962).svg FLN[1]
Flag of Algeria (1958-1962).svg MNA
Flag of Parti communiste algérien.gif PCA
1960-2:
Flag of Algeria (1958-1962).svg FLN
Frankrike Frankrike[2]
1954-60:
Frankrike Frankrike
1960-2:
Oas logo public.svg OAS
Frankrike FAF[3]
Styrker
FLN: ~30 000 Den franske hær: ~460 000
Tap
~300-1 000 000+
algirere, hvorav de aller fleste sivile
~25-30 000 soldater,
~4-6000 sivile
~30-90 000 harkis[4]
Algeriekrigen
Barrikader satt opp under frigjøringskrigen

Algeriekrigen (arabisk: ثورة التحرير الجزائرية DIN: Ṯawrah at-Taḥrīr al-Ǧazāʾiriyyah eller حرب الجزائر; Ḥarb al-Ǧazāʾir; fransk: Guerre d'Algérie), også kalt for Folkemordet i Algerie[5][6] og Frigjøringskrigen i Algerie, startet med et opprør 1. november 1954 ledet av uavhengighetsbevegelsen FLN som hadde som mål at Algerie skulle bli uavhengig av Frankrike. Krigen regnes som den blodigste av frigjøringskrigene i Afrika, og kan ha krevd så mye som 1,5 millioner menneskeliv.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Algerie var fra 1830 til 1848 en fransk koloni og deretter en del av Frankrike til 1962. Den franske erobringen av Algerie begynte i 1830 og var fullført i 1837. Fra 1848 ble betraktet Frankrike den nye kolonien Fransk Algerie som en integrert del av riket.

I 1945 utviklet feiringen av freden etter andre verdenskrig seg til et opprør som fikk en blodig ende. En offisiell fransk rapport etter hendelsene sier at 45 000 algirere og 108 europeere ble drept[7].

Etter dette opprøret ble det fra fransk side innført noen politiske reformer, slik som at uavhengighetsbevegelsen fikk lov til å stille til valg.

Kafékrigen[rediger | rediger kilde]

Ikke lenge etter starten på opprøret oppstod MNA, et parti som ble en rival til FLN. Begge kjempet for uavhengighet, men de kjempet også mot hverandre. FLN og MNA kjempet mot hverandre i det man har kalt en «kafékrig». Den ble omtalt slik fordi partene bombet og snikmyrdet hverandre, og det skjedde ofte på kafeer. «Kafékrigen» foregikk i Frankrike, og denne delen av krigen krevde 5000 ofre. Gradvis fikk FLN overtaket og ble det ledende partiet i frigjøringskrigen.

Fransk intervensjon[rediger | rediger kilde]

Å beholde Algerie som en fransk provins ble en prestisjesak for Frankrike. Landet hadde på det meste en halv million soldater i Algerie, mens frigjøringshæren bestod av ca. 40 000 soldater. Frankrike hadde nettopp opplevd pinlige nederlag i form av å miste sine sørasiatiske kolonier.

I 1957 satte de franske soldatene opp et elektrisk gjerde og la ut 900 000 landminer langs grensen til Tunisia og Marokko. Det gjorde at FLN fikk begrenset med forsyninger fra utlandet. I tillegg ble mellom 1 og 2 millioner algeriere tvangsflyttet fra sine hjem for å hindre rekruttering til frigjøringshæren. Resultatet av disse handlingene var at krigens ofre ofte var sivile. Opp mot 1,5 millioner algeriere ble drept av franske styrker i løpet av denne perioden[5][8].

Fredsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

Frankrike greide å få overtaket, men fikk kritikk fra det internasjonale samfunnet. NATO mislikte også at franskmenn deltok i en upopulær krig. Samtidig økte FLN sin oppslutning i Algerie. I 1958 ble Charles de Gaulle president i Frankrike, og han prøvde å få slutt på krigen. De Gaulle laget i 1959 en plan for avslutning av krigen, samtidig som Algerie og Frankrike skulle opprettholde et godt samarbeid. Franskmenn i Algerie mislikte de Gaulles politikk og i 1961 prøvde de ved hjelp av generaler å gjøre kupp i Algerie. Kuppet ble mislykket og våpenhvileforhandlinger startet opp i Sveits i april 1961. Forhandlingene var vanskelige, men i mars 1962 greide man å få til en våpenhvile mellom FLN og Frankrike. I juli ble det holdt folkeavstemning, og algeriere stemte for Algeries uavhengighet.

Tapstall og ettervirkninger av krigen[rediger | rediger kilde]

Det er usikkert hvor mange som døde i krigen. I den direkte krigen mellom Frankrike og FLN ble 25 000 franske soldater og 150 000 av FLN's soldater drept. Franske myndigheter har estimert totalt antall drepte algirere til 350 000[9] mens algirere har estimert at 1,5 million algirere ble drept. I tillegg måtte to millioner algeriere flykte til Marokko, Tunisia eller til det algeriske innlandet hvor mange tusen døde av sult og sykdommer. I tillegg drepte FLN store mengder franskvennlige muslimer.[9]

Algeries myndigheter har karakterisert kolonitiden som et folkemord[10][11], og har krevd fransk erkjennelse av disse hendelsene som folkemord, mens Frankrike benekter at dette var et folkemord[12].

FLN vant valget i september 1962. I 1963 ble FLN eneste tillatte parti. Algerie greide gjennom denne ettpartistaten å holde seg stabilt. Men da Algerie begynte å innføre demokrati på slutten av 1980-tallet oppstod det problemer. Valget i 1991 ble avlyst, og det ble borgerkrig i Algerie fra 1991 til 2002. Algerie har store oljeressurser, men til tross for dette har landet en stor utenlandsgjeld og høy arbeidsledighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Også i krig med MNA.
  2. ^ Kamper mellom Frankrike og NLF fortsatte selv etter de Gaulles politiske omlegging.
  3. ^ Front Algérie Française og Organisation de l'armée secrète var fransk-algirske ekstremistiske terroristorganisasjoner som motsatte seg algirsk uavhengighet.
  4. ^ Alle tall er forenklede. Harkiene var algirske muslimer som kjempet for den franske hæren, og som FLN etter krigen satte i gang omfattende hevnaksjoner mot.
  5. ^ a b Alistair Horne, A Savage War of Peace (1977), utgitt av forlaget New York Review Books Classics
  6. ^ http://www.aljazeerah.info/Opinion%20editorials/2006%20Opinion%20Editorials/October/15%20o/The%20French%20Definition%20Of%20a%20'Genocide',%20PART%20TWO%20Algerian%20Genocides%20By%20Ali%20Al-Hail.htm
  7. ^ leksikon.org
  8. ^ Jan Soykok (13. mai 2005). «Algeria Asks France to Recognize Algerian Genocide». The Turkish Weekly. 
  9. ^ a b Wars of the World: Armed Conflict Events Data
  10. ^ https://archive.is/20130705190145/www.dailytimes.com.pk/default.asp?page=2006%5C05%5C09%5Cstory_9-5-2006_pg4_11
  11. ^ http://www.scotsman.com/news/international/algerian-leader-calls-colonisation-genocide-1-1114391
  12. ^ Jan Soykok (13. mai 2005). «Algeria Asks France to Recognize Algerian Genocide». The Turkish Weekly. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]