Moskvas metro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moskvas metro
Basisdata
Transporttype Metro
Sted Moskva by
Åpnet 1935
Drift
Eier og operatør Moskovsky Metropoliten
Sporlengde 325,4 km
Antall linjer 12
Antall stasjoner 194
Antall passasjerer 6,8 mill. daglig

Metroen i Moskva (russisk:Моско́вский метрополите́н) er et metrosystem, som betjener Moskva og nabobyene Krasnogorsk og Reutov i Moskva oblast. Metroen ble åpnet i 1935 med en linje på 11 km og 13 stasjoner og var det første metrosystemet i Sovjetunionen. Metroen består av 194 stasjoner og 12 linjer, som har en samlet lengde på 325,4 km (2014). Det aller meste av metroen ligger under bakken, med den dypeste stasjonen, Park Pobedy beliggende 84 m under bakken. Moskvas metro er verdens tredje mest brukte metro, etter Tokyos tunnelbane og Seouls undergrunnsbane.

Under den annen verdenskrig ble undergrunnen brukt som bomberom, og senere utvidelser og opprustninger har også lagt vekt på dette bruksområdet. Metroen er derfor også regnet som en del av landets forsvarsverk, og det var derfor tidligere restriksjoner på å fotografere på stasjonene. Stasjonene, særlig fra før slutten av 1950-tallet, er ellers kjent for sin utsmykning, delvis med revolusjonære motiver, delvis med mer nasjonale motiver. Disse har overlevd Sovjetunionens fall, og står også som et minnemerke over Sovjetunionens idealer. I 1937 inspirerte de utformingen av Gants Hill undergrunnsstasjon i London.

Det er ikke faste rutetider for metroen i Moskva. I stedet går togene med faste intervaller på mellom 90 sekunder og 10 minutter, avhengig av strekning og tid på døgnet. Alle linjene har sin egen farge. På de gjennomgående linjene kan man høre hvor man er på vei, en mannsstemme annonserer stasjonene mot sentrum, og en kvinnestemme stasjonene fra sentrum. På linje 5 er det mannsstemme på tog som går med klokken, mens det er kvinnestemme på tog som går mot.

Kievskaja stasjon

I januar 2007 begynte metroen å selge kontaktløse kort for som billetter, disse avløste de tidligere magnetbillettene. Disse kan kjøpes for et bestemt antall reiser, og for et ubegrenset antall reiser for en bestemt periode. Pensjonister og handicappede kjører gratis med metroen, mens skoleelever og studenter har gode rabattordninger.

Sporbredden er på 1520 mm, det samme som russiske jernbaner. Med unntak av seks stasjoner som bare tar seks vogner, samt linjen L1 fra 2003 som benytter seg av annen type vognmateriale, er stasjonene bygget for tog med åtte vogner. Metroen i Moskva er forbildet blant annet for metronettverkene i St. Petersburg, Novosibirsk, Minsk, Kiev, Kharkiv, Budapest, Praha, Sofia og Warszawa.

Selv om det ikke er bekreftet av russiske myndigheter, mener blant andre Pentagon at det finnes et hemmelig metronettverk som går lenger under bakken, og som er beregnet på å kunne betjene de viktigste statsfunksjonene i en krigssituasjon. Blant annet antas den å binde sammen Kreml og FSBs hovedkvarter med flyplasser og andre strategisk viktige steder, samt en hemmelig by under jorda. Nettverket er antatt å ha blitt opprettet i kjølvannet av den annen verdenskrig. Det er imidlertid ikke ført bevis for at noe slikt nettverk eksisterer.

Nåværende nettverk[rediger | rediger kilde]

Network map
Linje Åpnet Stasjoner Lengde
(km)
Strekning
Sokolnitjeskaja-linjen Sokolnitjeskaja-linjen 1935 19 26,1 Ulitsa Podbelskogo ↔ Jugo-Zapadnaja
Zamoskvoretskaja-linjen Zamoskvoretskaja-linjen 1938 21 39,9 Retjnoj Vokzal ↔ Krasnogvardejskaja
Arbatsko-Pokrovskaja-linjen Arbatsko-Pokrovskaja-linjen 1938 22 45,1 Mitino ↔ Sjtjolkovskaja
Filjovskaja-linjen Filjovskaja-linjen 1935 13 14,9 Aleksadrovskij sad ↔ Kuntsevskaja
Koltsevaja-linjen Koltsevaja-linjen 1950 12 19,4 Kurskaja - Park Kultury - Kurskaja (sirkel-linje)
Kaluzjsko-Rizjskaja-linjen Kaluzjsko-Rizjskaja-linjen 1958 24 37,8 Medvedkovo ↔ Novojasenevskaja
Tagansko-Krasnopresnenskaja-linjen Tagansko-Krasnopresnenskaja-linjen 1966 21 40,5 Planernaja ↔ Vychino
Kalininskaja-linjen Kalininskaja-linjen 1979 10 19,7 Tretjakovskaja ↔ Novogireevo
Serpuchovsko-Timirjazevskaja-linjen Serpuchovsko-Timirjazevskaja-linjen 1983 25 41,5 Altufjevo ↔ Bulvar Dmitrija Donskogo
Ljublinsko-Dmitrovskaja-linjen Ljublinsko-Dmitrovskaja-linjen 1995 17 28,0 Marjina Rošča ↔ Marjino
Kachovskaja-linjen Kachovskaja-linjen 1984 3 3,4 Kachovskaja ↔ Kasjirskaja
Butovskaja-linjen Butovskaja-linjen 2003 7 10,0 Ulitsa Starokatjalovskaja ↔ Buninskaja Alleja

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]