Ludvig XVI av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig XVI
Konge av Frankrike
Ludvig XVI av Frankrike
Ludvig XVI i kroningsskrud
Fyrstehus: Huset Bourbon
Regjeringstid: 1774–1792
Forgjenger: Ludvig XV av Frankrike
Født: 23. august 1754, Slottet i Versailles
Død: 21. januar 1793 (38 år), Place de la Révolution
Begravet: 21. januar 1815 i Klosterkirken Saint-Denis
Foreldre: Ludvig Ferdinand
Maria Josepha Carolina av Sachsen
Ektefelle: Marie-Antoinette av Østerrike
Barn: Marie-Therese-Charlotte
Louis-Joseph-Xavier-Francois
Ludvig XVII
Marie Sophie Hélène Béatrice
Marie Antoinette med sine tre eldste barn, Marie-Thérèse, Louis-Charles og Louis-Joseph. Sophie Hélène Béatrice lå opprinnelig i krybben, men ble malt over etter sin død.

Ludvig XVI (fransk: Louis XVI) (født 23. august 1754, død 21. januar 1793) var Frankrikes konge fra 1774 til 1792. Han var den siste franske absolutistiske konge og ble til slutt offer for revolusjonen, da han med én stemmes overvekt ble dømt til døden og henrettet ved giljotinering den 21. januar 1793.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ved kroningen i 1774 var Ludvig populær blant folket. Men på denne tid var det nødvendig med store samfunnsreformer på grunn av den voksende uro i landet.[1] Ludvig hadde gode intensjoner, men den rådende situasjonen i landet krevde en bestemt og selvstendig regent.[2] Ludvig var derimot usikker og vankelmodig og helt uintressert av å regjere; det sies at han egentlig heller ville vie seg til låsesmedhåndverk og til jakthjort enn å være konge.[3]

I utenrikspolitikken, som var det område der Ludvig viet regjerendet en viss personlig interesse, lot han sig fremst styres av Charles Gravier de Vergennes, som klarte å gjenvinne en hel del av Frankrikes tapte internasjonale anseelse. På det økonomiske området gikk det derimot verre.

Ludvig var redd for adelen og deres makt og våget derfor ikke å støtte de reformvennlige ministrene.[4]

Populariteten han opprinnelig nøt tapte seg med Frankrikes stigende problemener i årene frem mot den franske revolusjon. Som den fremste representanten for statsmakten fikk Ludvig skylden for landets vanskeligheter og ble mistenkliggjort og latterliggjort av de revolusjonære kretsene. Ettertiden har imidlertid dømt ham annerledes. Historikerne er i dag enige om at Ludvig XVI som person var velmenende og genuint opptatt av sine undersåtters ve og vel. Med sitt lettpåvirkelige sinn var han imidlertid helt uskikket til den posisjon han var tvunget inn i som eneveldig monark. Hans politiske beslutninger var i stor grad styrt av maktkyniske personer ved hoffet og korrupte rådgivere.

I tur og orden falt Jacques Turgots, Jacques Neckers, Charles Alexandre de Calonne og Étienne Charles de Loménie de Briennes forsøk på å reformere statsfinansene på grunn av foffmewnnenes motstand.[5]

Selv etter at et møte av generalstendene ble tvunget frem, valgte Ludvig å søke støtte hos høyadelen og opptrådte tafatt og uforstående overfor opposisjnen, noe som bidro til den voldsomme omveltningen som skulle komme.[5] Da revolusjonen brøt løs i 1789 oppførte Ludvig seg nærmest handlingslammet. Da Bastillen ble stormet, befant Ludvig seg på jakt. Det påstås at da han fikk meddelelsen om situasjonen i Paris, så spurte han «Er det opprør?»" og fikk til svar Non Sire, c'est une révolution «Nei, Deres Majestet, det er revolusjon.»[6] Samme dag skrev han i sin dagbok Rien, «Intet», og det siktet til at han under jakten ikke hadde klart å skyte en eneste hare.[7]

Den kongelige familien ble tvunget til å forlate slottet i Versailles og bo på Tuileriepalasset i Paris.[8]

I 1791 gjorde den kongelige familien med den svenske Axel von Fersens hjelp et mislykket fluktforøök til byen Varennes nord i Frankrike. Der ble Ludvig, som var forkledt som lakei, gjenkjent av byens borgermester. Han ble arrestert og kongefamilien ble ført tilbake til Paris. Fluktforsøket kom til å ytterligere undergrave kongeparets stilling.[9]

Den 10. august 1792 ble Tuileriepalasset og kongeafamilien ble fengslet. Den 21. september samme år ble Ludvig avsatt. Med 683 stemmer av 721 ble Ludvig XVI (eller «borger Capet» som han ble kalt) den 15. januar 1793 kjent skyldig i landssvik av nasjonalkonventet. Dagen derpå ble han dømt til døden med 361 stemmer mot 360. Han opptrådte med stor verdighet under rettssaken som idømte ham dødsstraffen. De mest radikale revolusjonære, jakobinerne, ville fremfor alt bli kvitt kongen an innenrikspolitiske grunner. Men anklagen om landsforræderi berodde ikke bare på det. Virkelig graverende for kongen var hans kontakter med de landsflyktige franske adelsmenn, som fra blant annet Koblenz planla angrep på fedrelandet i kontrarevolusjonær hensik.t[10] Herved kom kungen til å fremstå som alliert med den ytre hovedfienden, Østerrike, som jo i tillegg vat den hardt kritiserte dronnimgens hjemland.[11]

Ludvig XVI ble giljotinert den 21. januar 1793[12]Place de la Révolution, næværende Place de la Concorde, i Paris.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av dauphinen Ludvig Ferdinand og kronprinsesse Maria Josepha Carolina av Sachsen. Hans far, eneste sønn av kong Ludvig XV, døde ung og kom aldri på tronen.

Ludvig XVI var gift med Marie-Antoinette av Østerrike. Med henne fikk han fire barn:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergström: Alla tiders historia, s. 149-150, Gleerup 2003
  2. ^ McKay: "A History of World Societies", s. 551, New York 2007
  3. ^ J. Haslip: Marie Antoinette, s. 53,55, Stockholm 1991
  4. ^ McKay: "A History of World Societies", s. 665, New York 2007
  5. ^ a b Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 714. 
  6. ^ J. Haslip: Marie Antoinette, s. 219 Stockholm 1991
  7. ^ A. Fraser: Marie-Antoinette, s. 41, Borgå 2003
  8. ^ J. Haslip: Marie Antoinette, s.242-249, Stockholm 1991
  9. ^ A. Fraser: Marie-Antoinette, s. 304-327, Borgå 2003
  10. ^ A. Fraser: Marie-Antoinette, s. 336-382, Borgå 2003
  11. ^ Bergström: Alla tiders historia, s. 150-152, Gleerup 2003
  12. ^ Bergström Alla tiders historia, s. 152, Gleerup 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Louis XVI of France – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Ludvig XV 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Monarkiet avskaffet; med tiden Napoleon I