Kommuner i Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over kommuneinndelingen i Frankrike.

En kommune i Frankrike er den laveste administrative inndeling av landet. Det franske ordet commune oppstod på 1100-tallet, og kom av det middelalderlatinske ordet communia, som betyr en liten samling av folk som deler et fellesliv, som igjen kommer av latin, «ting en har til felles».

En fransk kommune er grovt sett tilsvarende en norsk kommune, men som regel mye mindre. En fransk kommune kan være en by med over 2 millioner innbyggere, som Paris, en landsby på 10 000 innbyggere eller en grend med bare 10 personer.

Antall kommuner[rediger | rediger kilde]

I 2004 var det 36 782 kommuner i Frankrike, 36 568 av dem i France métropolitaine, den europeiske delen av Frankrike, og 214 av dem oversjøiske. Dette er langt høyere enn i noe annet land i Europa. I tillegg er det ikke alle land som inndeler sine oversjøiske områder på samme måte, og hvert eneste landområde som hører til Frankrike hører også til en fransk kommune. De eneste unntakene er:

Areal[rediger | rediger kilde]

En fransk kommune har i snitt et areal på 14,77 km², men medianarealet er 10,73 km², som kanskje er mer representativt for en typisk fransk kommune. Medianarealet er mindre enn for de fleste andre europeiske land.

Folketall[rediger | rediger kilde]

Medianen av folketallet til franske kommuner var etter en folketelling i 1999 på 380 innbyggere. Igjen er dette et svært lavt tall og helt klart det laveste i Europa. Det er 20 982 kommuner i Frankrike med et folketall mindre enn 500, noe som er 57,4 % av alle kommunene. I disse kommunene bor det bare 4 628 000 innbyggere, eller 7,7 % av det totale folketallet i Frankrike. Med andre ord bor 7,7 % av innbyggerene i Frankrike i 57,4 % av kommunene, mens 92,3 % av innbyggerne er konsentrert i bare 42,6 % av de franske kommunene.

Rolle[rediger | rediger kilde]

Trass i enorme forskjeller når det gjelder folketall har hver kommune en maire (borgermester eller ordfører) og et kommunestyre (conseil municipal), som styrer fra kommunens mairie (rådhus), og uansett størrelse har alle samme myndighet (bortsett fra Paris der politiet styres av staten og ikke av ordføreren i Paris). Denne jevne fordelingen er noe som går tilbake til den franske revolusjon, som ville ha bort de enorme skillene som eksisterte i kongeriket Frankrike og de lokale særegenskapene.

Størrelsen får derimot noe å si når det gjelder avstemmingsregler i valg og hvordan valgkretsene blir inndelt.

Historie[rediger | rediger kilde]

De franske kommunene ble opprettet i begynnelsen av den franske revolusjon i 1789-1790.

Nåværende debatt[rediger | rediger kilde]

I mer enn 30 år har mange prøvd å få til en større sammenslåing av kommuner i Frankrike. Så langt har derimot den lokale konservatismen vært svært sterk og ingen forslag om sammenslåinger er kommet lenger enn til utvalgene i det franske parlament.

Mange mener at de store franske byene har for liten innflytelse på sine omgivelser sammenlignet med andre europeiske byer, siden grensene deres ble fastsatt for mer enn 200 år siden. Lyon er for eksempel en geografisk liten kommune med bare 465 300 innbyggere, mens storbyområdet (aire urbaine), altså de urbane områdene som ligger inntil kommunen Lyon, tilsammen har 1,7 millioner innbyggere, som er av de største i Europa. Selve Paris har kun 2,1 millioner innbyggere, men om en tar med de urbane områdene som ligger inntil Paris kommer en over 10 millioner mennesker. Storbyområdet rundt Roma har til for eksempel 3,5 millioner innbyggere, som er lite sammenlignet med Paris.

På den andre enden av skalaen finner man kommuner som sliter med utflytting, og som derfor har svært få innbyggere. Dette gjør at de strever med grunnleggende tjenester som rennende vann, innsamling av søppel eller vedlikehold av kommunale veier.

Det er derimot ikke lett å få til sammenslåinger. For det første vil dette føre til et redusert antall administrative stillinger, noe som ikke er populært hos de lokale politikerne. En annen sak er at innbyggere i en landsby er motvillige til å la seg styre av kommunestyrer i andre landsbyer, som kanskje ikke tar hensyn til deres lokale behov.

Forskjellige fakta[rediger | rediger kilde]

Innbyggertall[rediger | rediger kilde]

Største og minste kommuner[rediger | rediger kilde]

  • Den største kommunen i Den franske republikk er Maripasoula (3 710 innbyggere) i departementet Fransk Guyana: 18 360 km².
  • I den europeiske delen av Frankrike er den største kommunen Arles (50 513 innbyggere) nær Marseille. Området utgjør det meste av elvedeltaet til Rhône: 759 km².

Høyestliggende kommune[rediger | rediger kilde]

Den høyestliggende kommunen i Frankrike (og Europa) er Saint-Véran (267 innbyggere) i De franske Alper. Senteret av kommunen ligger mellom 1 990 og 2 040 meter over havet.

Kommuner lengst borte fra Paris[rediger | rediger kilde]

  • I den europeiske delen av Frankrike (om en ser bort fra Korsika) er det Coustouges (134 innbyggere) og Lamanère (44 innbyggere) ved den spanske grense som er lengst borte fra Paris. Begge ligger 721 km fra sentrum av hovedstaden.
Vegskilt som viser slutten av landsbyen Y i Somme i Frankrike

Kortest og lengst kommunenavn[rediger | rediger kilde]

  • Den franske kommunen med kortest navn er Y (86 innbyggere i 2006).

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]