Sommer-OL 1960
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Roma 1960 De 17. olympiske sommerleker |
|
| Vertsnasjon |  Italia |
| Deltagernasjoner | 84 |
| Utøvere | 5.338(4 727 menn og 611 kvinner) |
| Idretter | 17 |
| Øvelser | 150 |
| Åpningsseremoni | Torsdag 25. august |
| Avslutningsseremoni | Søndag 11. september |
| Offisielt åpnet av | Giovanni Gronchi |
| Ildtenner | Giancarlo Peris |
| Deltagernes ed | Adolfo Consolini |
| Dommernes ed | {{{dommernes ed}}} |
| Åpningstadion | Stadio Olimpico |
Sommer-OL 1960 ble avholdt i Roma i Italia. Fire år etter landets første OL i Cortina d'Ampezzo skulle nå Italia arrangere sitt første sommer-OL. Roma var egentlig tildelt lekene i 1908, men pga av et vulkanutbrudd fra Vesuvio i 1906 ble lekene tildelt London. I 1955 ble byen tildelt lekene etter å ha slått ut Lausanne, Detroit, Budapest, Brussel, Mexico by og Tokyo i konkurransen om å få arrangere lekene. Dette OL var det første med direktesendte sendinger til hele verden. Alle deltagerne, utenom de fra Sovjetunionen, ble velsignet av Paven på Petersplassen.
Innhold |
[rediger] Fakta om lekene
- Sovjetunionen ble beste nasjon med 43 gull og 104 medaljer totalt.
- Norge tok 1 gullmedalje. Det var Peder Lunde jr. som forsvarte de norske seilertradisjonene med å vinne gull i Flying Dutchman.
- Cassius Clay (Muhammed Ali) debuterte i OL og ble olympisk mester i boksing i klassen lett tungvekt.
- Sør-Afrika deltok for siste gang under apartheidregimet. Neste gang de deltok i et OL, var i 1992.
- Abebe Bikila fra Etiopia vant maraton barfot og ble med det den første svarte afrikanske olympiske mester.
- Svenske Gert Fredriksson vant sin sjette olympiske tittel i padling.
- Sovjetunionen vant 15 av 18 mulige medaljer i turn for kvinner.
- Den fremtidige kongen av Hellas, Prins Konstantin, vant gull i seiling.
- Det ble satt nye verdensrekorder i samtlige svømmeøvelser.
[rediger] Idrettsanlegg
- Olympiastadion (Stadio Olimpico) - åpning/avslutningseremoni, friidrett, rideøvelser
- Stadio Flaminio - fotballfinalen
- Svømmestadion - svømming, stuping og vannpolo
- Palazzo dello sport - basketball og boksing
- Olympisk Velodrom - sykling og landhockey
- Palazzetto dello Sport - basketball og vektløfting
- Stadio dei Marmi - landhockey
- Caracallabadet - turn
- Maxentiusbasilikaen - bryting
- Palazzo dei Congressi - fekting
- Umberto I skytefelt- skyting
- Piscina delle Rose - vannpolo
- Lago Albano, Castelgandolfo - roing og padling
- Piazza di Siena, Villa Borghese - riding
- Pratoni del Vivaro, Rocca di Papa - riding
- Napolibukta, Napoli - seiling
- Stadio comunale, Firenze - fotball, innledende
- Stadio comunale, Grosseto - fotball, innledende
- Stadio comunale, L'Aquila - fotball, innledende
- Stadio Ardenza, Livorno - fotball, innledende
- Stadio Adriatico, Pescara - fotball, innledende
- Stadio Fuorigrotta, Napoli - fotball, innledende
[rediger] Åpningsseremonien
De 17 olympiske sommerlekene sin åpningsseremoni ble holdt den 25. august kl 16.30 på den Olympiske Stadion. Utøverne møtte opp i deltakerlandsbyen hvor de marsjerte til Stadio dei Marmi, en strekning på 1,65km. Deretter marsjerte de inn på stadion nasjonvis med Hellas som første nasjon og de andre i kronologisk rekkefølge etter deres italienske navn. Det italienske teamet avsluttet paraden. Åpningstalen ble holdt av presidenten i organisasjonskomitéen, Andreotti, etterfulgt av presidenten i IOC, Avery Brundage, mens den italienske presidenten, Giovannia Gronchi erklærte lekene for åpnet. Deretter fulgte seremonielle hendelser som heising av det olympsiek flagget og fremføring av den olympiske hymne, og overrekkelse av Antwerpen-flagget fra borgermesteren i Melbourne til presidenten av IOC som igjen overrekket det til borgermestern av Roma. Friidrettsutøveren Giancarlo Peris fikk æren av å tenne den olympiske ilden, mens den olympiske ed holdt av Adolfo Consolini, friidrettsutøver.
[rediger] Deltagernasjoner
|
[rediger] Medaljevinnere
Se hver idrett:
[rediger] Medaljestatistikk
| De beste nasjonene |  |
||||
|---|---|---|---|---|---|
| Plass | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
| 1 |  Sovjetunionen |
43 | 29 | 31 | 104 |
| 2 |  USA |
34 | 21 | 16 | 71 |
| 3 | Italia |
13 | 10 | 13 | 36 |
| 4 |  Tyskland |
12 | 19 | 11 | 42 |
| 5 |  Australia |
8 | 8 | 6 | 22 |
| 6 |  Tyrkia |
7 | 2 | 0 | 9 |
| 7 |  Ungarn |
6 | 8 | 7 | 21 |
| 8 |  Japan |
4 | 7 | 7 | 18 |
| 9 |  Polen |
4 | 6 | 11 | 21 |
| 10 |  Tsjekkoslovakia |
3 | 2 | 3 | 8 |
| 21 |  Norge |
1 | 0 | 0 | 1 |
De olympiske sommerleker:
1896 | 1900 | 1904 | 1906 | 1908 | 1912 | (1916) | 1920 | 1924 | 1928 | 1932 | 1936 | (1940) | (1944) | 1948 | 1952 | 1956 | 1960 | 1964 | 1968 | 1972 | 1976 | 1980 | 1984 | 1988 | 1992 | 1996 | 2000 | 2004 | 2008 | 2012 | 2016
De olympiske vinterleker:
1924 | 1928 | 1932 | 1936 | (1940) | (1944) |1948 | 1952 | 1956 | 1960 | 1964 | 1968 | 1972 | 1976 | 1980 | 1984 | 1988 | 1992 | 1994 | 1998 | 2002 | 2006 | 2010 | 2014 | 2018
